Handler ikke om tro. Handler om vitenskap.
Atlantis er hverken tro eller vitenskap, det er en fabel Plato kom opp med, som andre begynte å tro på. Akkurat som atter andre lagde en religion av skriveriene hans. En religion som bl.a. var en inspirasjon for mange tidlige kristne tenkere og i enda sterkere grad gnostikerne. Men altså. Noe han fant på. Å tro på Atlantis er som å tro Ringenes Herre er et historisk dokument.
Hvordan pyramidene ble bygget har ingenting med tro å gjøre. Vi vet hvordan de ble bygget, vi vet dette pga. historisk og arkeologisk forskning og graving (i overført og bokstavelig betydning).
Når det gjelder Bibelen er deler av den historisk korrekt, andre deler sannsynligvis korrekt og noen deler ren mytologi, sistnevte ofte sterkt inspirert av eller i alle fall svært likt eldre myter fra Midt-Østen, i andre tilfeller skrevet ned minst tusen år etter at det skal ha funnet sted. Jeg sier ikke dette for å mobbe kristendommen. Jeg er selv kristen. Men ikke en bokstavtro fundamentalist. Bokstavtro fundamentalisme er primitivt. Betyr ikke at de delene av Bibelen er uten verdi, langt ifra. Uansett om Josva, Saul, David og Salomo levde eller ikke har fortellingene om dem en verdi. Akkurat slik Illiaden har en verdi selv om den slett ikke er noe historisk dokument, og beskriver et samfunn tre hundre år og ekstreme omveltninger etter begivenhetene.
Tilbake til saken:
Dette er ikke tro vs tro.
Dette er tro vs vitenskap.
Jeg er historiker (og har også studert arkeologi og religion). Historie er en av de tingene jeg liker minst at folk kødder med. Jeg liker ikke at folk hetser kristendommen og jødedommen heller. Men historie er på et annet nivå. Man forstår hverken nåtiden eller seg selv uten å forstå fortiden. Og hvis hvilken som helst tulling (ikke deg, altså) kan kødde med historien, hvordan skal da folk forstå nåtiden, eller seg selv?