Vel altså når jeg tenker på de bedre fantasybøkene jeg har lest som tar opp dette..
I Karl Edward Wagners fortellinger om den udødelige skurken Kane gjør Kane mye av det han gjør for å fylle de ulidelige århundrene med mening. Han fremstår som en tragisk skikkelse. Ja, også når han nesten lykkes med å erobre verden (han lykkes aldri. Men visstnok klarer han på et tidspunkt å myrde Gud, det er da noe 😅).
I Bakkers «Second Apocalypse» serie er det med et udødelig, alvelignende folk. De blir sinnssyke fordi hjernen ikke har kapasitet til å ivareta all informasjonen. Så de blir på en måte demente. Men egentlig er det enda verre. Så må det legges til at alle de udødelige er menn. De som gjorde dem udødelige, lurte dem nemlig. Vidundermedisinen som gjorde mennene udødelige drepte alle kvinnene. Og nei det er ikke det verste gjengen som ga dem medisinen gjorde…mørk serie. Mye mørkere enn den jeg nevnte ovenfor.