Fordi
1) i 1905 mente man det politisk og diplomatisk var en enorm fordel, som gjorde det lettere å knytte seg tettere til mektige land som Storbritannia, man fryktet at Norge ville bli isolert og sårbart som republikk.
2) de to fremste republikanerne, Bjørnstjerne Bjørnson og Fridtjof Nansen, gikk all in for monarki. Av nevnte grunn.
Den siste kongen som ble salvet til konge og derfor altså var konge av Guds nåde, var Haakon. Olav og Harald ble kronet men ikke salvet, de følte det var mer passende i et konstitusjonelt monarki. Så de er ikke konger av Guds nåde siden de ikke er salvet (Haakon var selvfølgelig heller ikke det, i praksis, men det er en symbolsk greie).