Bøkene litteratursnobber liker er minst like fulle av klisjeer, dessverre - og det går dobbelt for filmene de liker! 😉
Problemet deres er vel snarere at de ikke gidder sette seg inn i sjangerlitteratur, bare kommer med arrogante og uvitende visvas unnskyldninger for ikke å sette seg inn i det og så vralter videre til neste DYPE OG VIKTIGE roman om neste DEPRIMERTE GUTT/JENTE AV ØVRE MIDDELKLASSE BAKGRUNN SOM ØNSKER Å FINNE SEG SELV OG BLI KUNSTNER, MEN TAR LIVET AV SEG I STEDEN.
Men Tolkien og Martin er ikke de beste på karakterbeskrivelser kanskje. De er bra men de er ikke best vil jeg si, selv om Tolkien har et nydelig poetisk språk og en veldig dyp forståelse av sagn og folklore og mytologi, og Martin lager veldig morsomme karakterer og plott. Men det blir jo selvsagt subjektivt å bestemme hva som er «best». Mange mener Fritz Leiber kanskje var aller best, hovedpersonene hans er fantastisk morsomme og han kombinerte spenning og humor med fabelaktig dialog. Mange mener bøkene hans bør regnes som skjønnlitteratur, ja på tross av at de handler om kårdesvingere i en temmelig absurd fantasiverden.
Men det er mange, mange store fantasyforfattere der ute, de beste for det meste forlengst døde dessverre 😞 og av disse, er det et par av mine favoritter som aldri ble spesielt kjent 😞
Når det gjelder SF har mye klassisk SF dessverre en variant av samme svakhet som mye klassisk politisk litteratur, nemlig at noe annet (i dette tilfelle teknologi istedenfor politikk) går foran karakterer, dialog, plott…😒 men særlig «soft» SF og post-apoc er gjerne både mer lettlest og mye bedre skrevet.