Jepp.
Et av de bedre eksemplene på eldre inkludering og representasjon jeg kommer på i farten, er Franklin i Peanuts (Knøttene). Schultz fant ham opp i 1968. Han er en snill og hyggelig gutt helt uten psykiske problemer (han er litt bekymret for faren som kjemper i Vietnam da) og fungerer som en «straight man» som ser de andre karakterene med en fornuftig, normal persons øyne. Han er også kompis med Charlie/Baltus og den eneste karakteren som aldri sier noe slemt til Baltus, han reagerer ikke spesielt på nevntes evinnelige depresjon og angst men bare tar det på strak arm. Det er for øvrig strengt tatt det at han er helt fri for psykiske problemer, mer enn hudfargen som gjør ham til en minoritet 😅
Til tross for at mangelen på psykiske problemer gjør ham litt mindre morsom (unntatt som kommentator da) var han veldig populær blant afroamerikanske barn. 😊
Det var fortsatt uvanlig med afroamerikansk representasjon i amerikanske avisserier på den tiden.