leticia

Men denne påstanden var vel tatt ut fra at du ikke ser det som problematisk at flesteparten av minstepensjonistene er kvinner pga samfunnsstrukturer som nevnt. Jeg snakker om både jobber som snekker, og også jobber innen privat næringsliv ja. Jeg syns betegnelsen mannejobber blir veldig feil å bruke da, mer riktig å si mannsdominert. Så lenge det er noen andre (staten)som betaler lønna di når du er borte så bør det være lik rettighet til å ta den permisjonen ja. Ingen som tvinger noen til mindre tid med barna, forskjellen er bare at da må man finansiere dette selv hvis man har dette som ønske. En arbeidskontrakt er en avtale mellom bedriften og hver enkelt person, og man kan ha forskjellig lønn i samme stilling. Men i det offentlige så fins det regler for dette på en helt annen måte enn i det private. https://www.nrk.no/trondelag/forskjell-i-lonn-mellom-kvinner-og-menn_-mye-ulik-lonn-for-likt-arbeid_-viser-ny-forskning-1.16199902 Ja, man kan da altså velge 100 % lønn i permisjon med færre uker enn hvis man velger 80 % lønn med flere uker. Ja dette er ikke bare en delgrunn men en ganske stor grunn. Man forventer at kvinner blir mer borte. Og det kan man faktisk brenne seg på hvis man ender opp med å ansette en mann som bidrar likt på hjemmebane som det kvinnen gjør. Jeg følger ikke denne tankegangen med at karrierekvinnen ikke eksisterer etter fødselen. Hvis et par med felles barn har akkurat lik utdanning, lik ansiennitet, står likt på alle punkter, så blir kvinnen møtt på en annen måte enn mannen. Og dette er veldig feil. Dette handler om arbeidsgivers fordommer, holdninger osv, ikke så mye om biologi.

Hvorfor syns du at det er greit at kvinner skal ha det mer ukomfortabelt enn menn? Det mannen betaler i barnebidrag er ofte ikke i nærheten av å dekke sin andel av hva det koster å ha barn. Og hvis man faktisk tok sin del av ansvaret så hadde man endt opp med en 50 /50 samværsordning. Hvis inntektene var mer likt fordelt så hadde man heller ikke endt opp med å betale masse i barnebidrag. Selvfølgelig har jeg belegg for å påstå dette. Kjenner både kvinner som har prøvd seg i mannsdominerte yrker og blitt mobbet ut av jobben fordi de var kvinne, og også kvinner som ikke har fått jobb etter endt utdanning fordi de tilfeldigvis hadde flere barn. Har også selv gått til sak og fått erstatning i forbindelse med graviditet hos en arbeidsgiver. Det burde ikke være vanskelig å ta for seg saker hos diskrimineringsnemnda, da får man et bilde av dette. Ja, da kan jeg svare igjen. Jeg kjenner kvinner med høy utdannelse i mannsdominerte yrker som ikke fikk seg jobb etter utdanning fordi de hadde barn. Det endte med omskolering til kvinnedominert yrke hvor det plutselig ikke gjorde noe om man hadde barn, selv om man jobbet både dagvakter, kveldsvakter og nattevakter. Forteller mye om normer og holdninger som enda er gjeldende i privat næringsliv. Igjen, jeg sier ikke at det kun er menn som har disse holdningene, også kvinner besitter dem. Dette er vist i denne eller en annen tråd, at man ikke tar valg som voksne mennesker, men at få fedre tar mer permisjon enn den såkalte fedrekvoten. Man velger altså ut fra en rettighet, og om denne rettigheten var lik for kvinner og menn så hadde man sett en endring på dette punktet. Akkurat som man ser at andelen uker menn tar ut endres når fedrekvoten endres. At den som tjener mest blir lenge hjemme har ikke så mye å si hvis man går hjemme med 100 % lønn i ukene sine. Om man er vant med å ha mye overtid, andre tillegg så kan det såklart utgjøre en forskjell. Og hvis lønningene var mer like så hadde dette heller ikke vært et tema å tenke på. Ja de kan, men så sant den ene tjener så mye mer enn den andre så blir man indirekte presset til at den ene, som regel kvinnen, går ned i deltidsstillling, mens mannen beholder sin. Jeg er ikke for tvang på noen måte, selv om du prøver å fremstille det slik. Jeg er for at begge skal ha lik rettighet (og mulighet). Jeg mener at man fint skal greie å jobbe 100 % begge 2, selv om man har barn. Slik det er med arbeidsgiversiden så ser man annerledes på en kvinne med barn enn en mann med barn, fordi man forventer at kvinnen kommer til å bli mye borte fra jobb pga barna. De samme tankene har man ikke om mannen som har akkurat de samme barna.

Merkelig at du ikke ser hva jeg peker på. Det burde være ganske tydelig. Det er samfunnsstrukturer som gjør at det fremdeles er ulønnsomt å være kvinne økonomisk, spesielt når man har fått barn. Ingen som nekter kvinner å ta utdanning som elektriker eller rørlegger nei. Men man blir gjerne møtt annerledes blant kollegaer og arbeidsgivere hvis man er kvinne i mannsdominerte yrker som gjør at mange kvinner ikke orker å stå i dette, eller kanskje t.o.m aldri kommer seg ut i jobb etter endt utdanning. På meg så virker det som om du ikke er villig til, eller har forståelse for hvordan normer og holdninger styrer våre valg i samfunnet, og selv om vi har valgt, så vil disse normene og holdningene likevel begrense oss, og at disse normene og holdningene, i økonomisk sammenheng går mye ut over kvinner. Men klart, det kan være vanskelig å sette seg inn i en situasjon når man ikke er i nærheten av å selv kjenne den på kroppen. Og nei, jeg skylder ikke alt på menn, som i at de tvinger damene til noe, men så lenge det er mer akseptert i samfunnet at en mann gjør karriere etter han har fått barn enn at en kvinne gjør det, så er det ikke rart at familien innretter seg slik at det satses mest på mannen. Det er her mitt poeng kommer fram, at kvinnen ofrer seg for "familien" når hun egentlig kun ofrer seg for mannen og hans karriere. Svaret på dette er ganske godt beskrevet over. Menn kan ikke føde, men menn kan være like mye hjemme med barnet som det kvinnen kan. Jeg ser ingen grunn til at en mann ikke skal ha like stor rettighet til å være hjemme i permisjon som det en kvinne kan. Vi ser at en tredeling av permisjonen som vi har nå fører til at kvinnen i hovedsak tar 2 /3 og mannen 1/3. (fordi han møter press både fra arbeidsgiver og kvinnen). Derfor burde retten til permisjon være todelt (med unntak av et tillegg på 9 uker til damen, 3 uker før fødsel og 6 uker etter). Kanskje vi da hadde sett at lønnsgapet hadde tettet seg noe mer. Ingen skal tvinges til noe som helst, man kunne likevel tatt ulønnet permisjon om man ønsket, men rettigheten bør være lik for menn og kvinner. (Dvs en reell rettighet, og ikke bare sånn, ja de kan fordele en tredel mellom seg. All erfaring viser at denne tredelen er det kvinnen som stikker av med, så en lik rettighet mener jeg er det beste). Spot on! Og det er faktisk bedre (hvis det er vanskelig å opprette en 100 % stilling for begge foreldre under småbarnsperioden) at begge foreldre går noe ned i stilling, f.eks at begge går ned til 75 % fremfor at kun den ene går ned til 50 %. Nå gikk denne diskusjonen litt utover valgene man tar på Tinder da, men kvinner bør virkelig være kresne for hvilke menn de velger å dele livet med når det er de som oftest ender opp med å ta den økonomiske byrden i et ekteskap / samboerskap hvor det er barn involvert.

Det er ikke så enkelt at det kun er et produkt av 2 ting. Menn dør i snitt tidligere ja, f.eks pga av egen risikoatferd. Nå er menn i ferd med å ta igjen kvinner (i snitt levealder) og forskjellen er bare på cirka 3 år. Det forklarer ikke hvorfor enslige kvinner er minstepensjonister. Endel av årsaken er at de som er pensjonister i dag hadde et annet levesett, det er riktig. Det blir likevel spennende å se framover om kvinnelige minstepensjonister vil reduseres, for det er framdeles slik at kvinner tjener mindre enn menn, oftere jobber deltid, oftere tar ulønnet permisjon i forbindelse med fødsel, oftere jobber i offentlig virksomhet, og selv når man undersøker kvinner og mann i samme stilling, så er det framdeles litt lavere lønn for kvinnene. Man blir ikke nødvendigvis kun minstepensjonist hvis man ikke har jobbet i det hele tatt, men også hvis man har hatt lav lønn, jobbet deltid. Selv om det ikke er så vanlig lenger at familier lever på kun en lønn, så er det framdeles veldig vanlig at situasjonen med at kvinner er den tapende part er gjeldende hos oss, som jeg har nevnt tidligere. Artikkelen under er riktignok 10 år gammel, men den setter søkelys på problemet. Altså at det er kvinnen som skal "ofres" til "familiens beste", som egentlig kun betyr at hun ofrer seg for mannen og mannens karriere. "Fødselspermisjonen forklarer bare litt Av metodiske årsaker har forskerne undersøkt hvordan det å få barn nummer tre påvirker arbeidstid og årslønn. I gjennomsnitt faller årslønnen hos kvinner som får sitt tredje barn med mellom 15 og 20 prosent. Samtidig reduseres antallet som jobber full tid med 13 prosentpoeng. - Det er ikke kostnadsfritt å få barn, og det er kvinnen som tar kostnaden, sier Cools." https://www.dn.no/samfunn/sa-mye-taper-hun-pa-a-fa-barn/1-1-1091632

Ja, og motsatt. Hvis ektemannen tar dårlige valg, f.eks ved at han har kjøpt aksjer som synker i verdi Men som samboere så blir det noe helt annet, jeg har tidligere nevnt at vi har totalt atskilt økonomi, og mine reiser går ikke ut over han økonomisk, som hans reiser heller ikke går ut over meg.

Religion er noe man kan drive på med på privaten, og ikke på jobb.

Er det relevant for deg å vite om jeg er gift? Regner med du vil fram til at hvis man er gift så er teknisk sett alle penger felles så sant man har opptjent dem i ekteskapet? Jeg er samboer hvis det ga deg en bedre forklaring om hvorfor jeg skriver som jeg skriver.

Vet du hva, for en gangs skyld så er jeg helt enig med deg, og spesielt det som er uthevet.

Problemet er nok mindre enn det var tidligere. Men fremdeles så er over 80 % av alle minstepensjonister kvinner. Disse tallene forteller ganske mye. Dette er såklart et ikke- problem og ingen "krise" for den personen som ikke opplever problemet på kroppen. Ja, jeg er enig i at det må 2 personer til for å få en situasjon mellom to mennesker. Likevel så vil det fremdeles være situasjoner hvor en blir hjemme bare fordi den andre krever det, selv om det oftere er en situasjon de begge ønsker. Og det er her jeg mener at det må mer informasjon ut til kvinnene, siden det oftest er de som skal "gjøre det beste for familien". For ofte så ender dette bare opp med at hun gjør det beste for mann / samboer, og blir tapende selv. Barna får en hjemmeværende / delvis hjemmeværende mor som muligens er litt mer tilstedeværende, men ikke nødvendigvis, kommer alt an på hvordan hun disponerer dagene sine.

Egentlig enig i dette. Men hvis den ene krever at den andre skal være hjemme med barna / kun jobbe deltid for å ta vare på hus, barn og ektefelle, og samtidig styrer alle økonomiske avgjørelser fordi de mener at de er bedre rustet til dette fordi de er et bestemt kjønn, så er det vanskelig den dagen man må stå for alt selv på sin halve lønn. Man kan såklart forsøke å øke opp sin stilling, selge huset og kjøpe noe billigere osv, men man havner i en krise pga bruddet eller dødsfallet, og da er det ikke like enkelt å være klartenkt, spesielt om man ikke har noe som helst peiling på det økonomiske. Man må tenke litt lenger og ikke overlate for mye til den andre mener jeg. Samarbeid er viktig. Men det er ikke samarbeid hvis den ene har makt over den andre, f.eks, økonomisk. Da blir det mer som sjef / ansatt - forhold. Derfor trenger man likestilling.

Den vil gå litt mer opp - tipper 0,25 til 0,50. Så vil den bli liggende en stund på toppnivået, for så å gå nedover igjen. Sånn har det alltid vært, den går opp og ned. Det vi kan si at det nivået den har vært på nå før den begynte å stige, det er ikke naturlig. Rentenivået slik det er i dag er mye mer "normalt". Hvis du skal inngå lån nå så hadde ikke jeg gått for fast rente. Fast rente lønner seg sjeldent (men hvis man inngikk en langvarig fastrenteavtale da styringsrenta lå på 0, så har man gjort en god deal). Velg flytende rente nå, følg med i markedet, og når du aner at renta er på bunn rett før den igjen forventes å begynne å stige, så inngår du en fastrenteavtale hvis du sliter med å takle rentesvingningene.

Men når man snakker om fruktbarhet, så bør man også ta med andre faktorer enn at folk velger karriere foran barn. (og ifølge deg at smarttelefonen har skyld). F.eks så er sædkvaliteten til norske menn drastisk synkende, og man finner sikkert tilsvarende årsaker hos damer også, at de har mer vansker med å bli gravide enn før. https://www.dn.no/d2/helse/forskning/livsstil/sex/norske-menns-sadkvalitet-er-blant-verdens-darligste/7-1-x_tytimjpo

Det er ikke noe galt med å spandere hvis man ønsker. Det kan da vi også gjøre ene eller andre veien. Jeg er enig i at det er greit å kunne utfylle hverandre. Men ikke hvis dette betyr at den ene får økonomisk makt over den andre. Altså at de lever i et typisk gammeldags forhold der hun er hjemmeværende og han sitter med alle pengene, og økonomiske avgjørelser. Ja, dette ser jeg på som et problem, at den ene har mye bedre oversikt / kontroll over økonomien f.eks ved å ha all kontakt med banken. Nå er jeg utdannet økonom selv da, så jeg er kanskje mer opptatt av dette enn mange kvinner er. Da ungene var små så var det jeg som hadde best kontroll på økonomien. I den perioden så hadde vi en felles konto som vi satte inn penger på et bestemt beløp hvor alle fellesutgiftene gikk fra, det var jeg som hadde kontakt med bank, forsikringsselskap, strømselskap osv. Fordi det interesserte meg mer enn han. Dette tenker jeg at damer må bli flinkere til å ikke overlate til mannen. Det er altfor mange damer som har for lite peiling på dette, og det kan bli vanskelig for dem ved et brudd eller dødsfall å få oversikten over egen økonomi. F.eks "har jeg råd til å beholde huset"...

Da tenker jeg at du har vært borti kvinner som ikke egentlig vil være likestilte, og så danner du deg meninger om andre kvinner som sier at de vil være likestilte ut fra dette. Nei, du trenger ikke å bli med selv om hun har lyst til å reise mye. Som sagt, jeg reiser gjerne alene, faktisk så skal jeg være alene en måned i vinter i sør europa, og bruker kun mine penger på dette. Ikke gir det innhugg i familieøkonomien heller, siden vi har totalt atskilt økonomi. Men alle barna våre er voksne og har flyttet ut nå. Men, må legge til, når man har barn sammen, og man reiser på ferie med barna sammen da er det greit at man reiser sammen og betaler etter evne. Jeg syns det er riktig at den som tjener mest bidrar mest økonomisk til familien hvis man har felles barn. (For oss, i denne perioden førte det i hovedsak til en skjevdeling med 55 % mot 45 %. Det kan liksågodt være kvinnen som tjener bedre enn mannen. Som du kanskje har skjønt til nå, så er jeg for full likestilling, både i arbeidsliv og på privaten. Det betyr ikke at man nødvendigvis skal gjøre like mye av alt til enhver tid, men at det føles like naturlig ut at mannen går hjemme med barna og rengjør huset som det kvinnen gjør, og at det er like naturlig at hun gjør karriere i privat næringsliv som det han gjør. Det er heller ikke noe "mas" hjemme om likestilling fra min side, det trenger man ikke når man faktisk er likestilt

Kanskje dette handler like mye om at kvinner får så mange matcher at de ikke trenger å skrive først? Jeg vet ikke hvordan det er. Det er bare du som sitter med din opplevelse, kvinnene har kanskje en annen følelse, evt har skrevet først til noen andre.

Hvorfor i all verden skulle du måtte betale for kvinnens reising? Jeg reiser gjerne alene på ferie uten at mannen betaler ei eneste krone av turen. Hvorfor skulle han?

Har du virkelig opplevd at noen har skrevet i profilen at de er feminister? Eller motsatt, at de ønsker å slave rundt for en mann (tradisjonelle kjønnsrolller). Jeg trodde at man skrev i profilen sin om man var interessert i et forhold, tilfeldig sex, bondage, leter etter en å ha trekant med osv. Ønsker man et forhold og ikke de andre tingene så skriver man gjerne om jobbsituasjon og interesser også slik at man får et bedre vurderingsgrunnlag for om man kan passe sammen. Men for all del, hadde man skrevet at man ønsket tradisjonelle kjønnsroller så hadde det vært enda flere menn som hadde blitt sveipet til venstre enn i dag.

Men det er jo sånn overalt, at man blir forkastet over ting man ikke kan gjøre noe med. Det er ikke sånn at alle kan passe sammen med alle. Man foretrekker noe over noe annet. Jeg foretrekker å være sammen med en mann som er 10- 15 cm høyere enn meg, men ville ikke ha avvist noen bare fordi de ikke var så høye. Jeg har også vært sammen med menn som har vært like høye / lavere enn meg. Men det er sikkert en god grunn for at menn generelt er høyere enn damer da. Nei, jeg har fremdeles ikke denne tanken. Men jeg tenker at menn tror at for kvinner så er størrelse på ...... viktig. Det er den altså ikke. Jeg opplever at menn er mer opptatt av dette enn kvinner er. Jeg liker ikke å bruke generaliseringer som "alle". Men ja, en av grunnene til at man nok lykkes bedre i utlandet er at man blir ansett til å være rikere. Det trenger såklart ikke å være eneste grunnen. Mange norske jenter går også etter menn som er rikere enn dem selv. Tross alt så tjener fremdeles menn i snitt mer enn det kvinner gjør, også i Norge. Jeg håper du finner kjærligheten, det er ikke så viktig hvor hun er fra, bare dere passer godt sammen.

Hva dette betyr for deg vet jeg ikke siden jeg ikke sitter med informasjon om din leiekontrakt. Noen har f.eks mulighet til å si opp etter så og så mange måneder, altså at de må bo der et visst antall måneder før de kan si opp. Det at depositumet står i ditt navn i bank gjør saken vanskeligere (du kan dermed ikke bo opp depositumet som foreslått i forrige innlegg fra meg). Det du bør gjøre er å gå i dialog med utleier, og være ærlig om hvordan den økonomiske tilstanden er for din del. Det vil jo også være i utleiers interesse å få inn penger og ny leietaker som kan betale for seg. Hør om du kan få flytte ut tidligere og bruke depositumet som husleie i oppsigelsesperioden mot at utleier tar en kikk over leiligheten og ser om det er noen skader der som de trenger å bruke depositumet til. Man kommer gjerne lenger med kommunikasjon enn ved å bare slutte å betale husleie...

Jeg syns det høres mistenkelig ut det at hen åpner snapper så fort du reiser deg, men ikke med deg til stede. Det du bør tenke over, hva er endring i oppførsel og hva er som det alltid har vært. Heller ikke jeg liker at mannen ser skjermen når jeg holder på med PC og telefon / snapchat. Det er ikke fordi jeg har noe å skjule, for det har jeg ikke. Men jeg liker å ha en privat sfære rundt meg. Hvis jeg er interessert i å dele noe av dette med han så viser jeg selv han snapper som dukker opp på min telefon, og som også han deler med meg hvis han får snapper han vil dele med meg. Du bør ikke gå videre med tanken om å gå inn på hans mobil og pc uten hans viten. Jeg ser på det som et stort tillitsbrudd, som jeg forstår at du også gjør, og har du kommet så langt så er det bedre å avslutte forholdet tvert. Jeg forstår den dårlige magefølelsen din, det kan være noe i det hvis oppførselen har endret seg, altså at han ikke var sånn før. Men det er kanskje din egen følelse som er mest viktig her, at du føler denne avvisningen går ut over psyken din, da bør du tenke nøye over om dette er et forhold du egentlig ønsker å være i. Klem ❤️

Vet du, det har jeg faktisk ikke helt oversikten over. Men jeg var en av de som faktisk var "på" markedet hele tiden, og inngikk strømavtaler jevnlig med fastpris slik at det lønte seg for meg (altså at jeg betalte mindre for strømmen enn det den kostet). Fram til det ikke var mulig å inngå slike avtaler lenger. I de verste vintermånedene her jeg bor nå ( i fjor) så betalte vi 2200 inkludert alt, og på forrige sted jeg bodde (siden jeg har flyttet i løpet av de siste 3 årene) så var jeg aldri over 1000 kroner totalt på de verste månedene. Nå bor vi i enebolig på 120 kvadrat pluss kjeller og loft, der jeg bodde tidligere så bodde jeg i leilighet på 60 kvadrat. Jeg følger også med på strømprisen time for time og bruker mest når det er billigst å bruke. Og ja, vi bor i det dyreste området bare så det er avklart. Jeg ser ikke på disse summene som avskrekkende. Uten strømstøtte hadde prisen ligget høyere så klart, men da hadde også forbruket blitt enda mer tilpasset time for time for min del enn det jeg gjør nå. Jeg er av en oppfatning av at man må ta litt mer ansvar for eget liv, og ikke bare forvente at regjering skal komme til unnsetning hver gang det skjer noe utenom det vanlige. For summene vi så i fjor, de var faktisk uvanlige, og kommer ikke til å ligge på samme nivå denne vinteren.

Jeg tenker at du henger deg for mye opp i høyde her. Det er sant at kvinner generelt foretrekker menn som er høyere enn seg. Men samtidig så foretrekker menn generelt lave kvinner. De skal visst bli sett på som å være mer fruktbare enn kvinner som er høyere. Den "normale" høydeforskjellen er vel 15 cm. Så hvis du er f.eks 1,75 så kan du fint være "høy nok" for ei på 1,60. Jeg har aldri vært borti tanken på at stor høyde = stor...... https://forskning.no/samliv/hvem-sa-at-storrelsen-ikke-er-viktig/1082360 Hvis du framdeles snakker om apper som Tinder her, så er det vel begrenset hva man kan gjøre i den ene eller andre retningen enn å legge ut bilder og skrive litt om seg selv. At folk som sliter på Tinder i Norge er mer enn nok for mange i utlandet tenker jeg handler om helt andre ting enn tinderprofilen. Men hvor man kommer fra. Jeg har selv vært i utlandet og snakket med folk (ikke så langt av gårde som du drar da), men den gjengse oppfatningen er at alle nordmenn er rike. Og hvis man selv kommer fra en bakgrunn der fattigdom er et problem så klart er det fristende med en som kan få deg bort fra dette.

Klart det er mulig. Men du kan ikke forvente at utleier godtar, spesielt ikke hvis det er forhold ved leiligheten som gjør at de ønsker å få dekket skader / uvanlig slitasje med depositumet. Men jeg hadde spurt uansett når du først er i den situasjonen. Forresten, er dette et depositum som står på en depositumskonto i ditt navn i banken, eller har utleier dette på en privat konto i utleiers navn? Hvis det siste er tilfellet, så kan du fullt lovlig "bo opp" depositumet ved å ikke betale leie de 3 siste måneder (hvis depositumet er på 3 måneders leie). Dette siden et slikt depositum er ulovlig, og regnes som forskudd på leie, dvs at du egentlig allerede har betalt leie for disse siste 3 månedene.

Du vet at du ikke trenger å sitte og vente på at mannen skal begynne å skrive? Du kan også ta initiativ. Du bør kanskje utvide søkeområdet ditt litt. Hvis du bare sitter i en liten by og venter at noe skal skje, det funker svært dårlig. Mange skriver ikke, og slutter å skrive fordi de har funnet noen de heller vil skrive med /treffe. Det betyr ikke at det er noe galt med deg, det betyr bare at noen andre var mer interessante for dem. Noen er også på Tinder bare for positiv oppmerksomhet (at noen har likt deg), du kan ikke forvente at disse skal begynne å skrive. Ønsker deg lykke til med å finne kjærligheten

Tinder skiller seg ikke så veldig mye ut fra hvordan det er ellers heller. De menn som jeg ville valgt vekk på Tinder ville jeg også ha valgt vekk om jeg hadde møtt dem face to face. Det finnes alltid noen bedre i virkeligheten også. Jeg tror du legger for mye i hvordan andre menn på Tinder er. Og samtidig henger deg opp i at damer vil ha sånn og sånn...Du må fokusere mer på deg selv og hvordan du kan lykkes. Hvis man tar utgangspunkt i at man uansett ikke når opp fordi sånn og sånn, så er det hele mislykket, og da kan man like så godt logge av fra appen.