leticia

Bachelor i økonomi og administrasjon, så bygger du på 2 års master i ledelse oppå det. Kanskje du i tillegg kunne involvere deg politisk. Da får du erfaring i å snakke for deg.

Det må jeg nesten få litt mer dokumentasjon på. Tør ikke menn å kreve mer samvær, feks, eller vil de ikke ha mer samvær? Vil ungene helst være hos mor, eller påvirker mor dem slik at de sier de vil være mer hos mor. Jeg tenker at man får forskjellig svar alt etter hvem man spør.

Helt enig. Det trenger man ikke være. Men det kan være lett å bli overkjørt hvis den andre fremstår med holdningen "dette forstår du ikke lille deg"

Jeg tenker at ordet ydmykhet, som så mange andre ord kan ha flere meninger / betydninger, og ikke kun en. Men hvis det handler om respekt så syns jeg dette ordet er mer passende enn å bruke ordet ydmyk.

Jeg lekte med begge deler jeg, i tillegg så likte jeg å snekre, hadde "guttesykkel", og "guttemoped". Man blir ikke det ene eller det andre ut fra hva man leker med. Men man må få lov å ha de interessene man selv vil, uten at noen skal si at dette er en gutteting eller jenteting...

Men det er derfor jeg sier uten påvirkning. Mitt utgangspunkt hvis vi hadde gått fra hverandre (barna er voksne nå) ville vært 50 /50 for jeg mener at barna har like godt av å holde kontakten med far som med meg, selv om det selvfølgelig ville vært sårt / ensomt den tiden de hadde vært hos han. Men det viktigste for meg er at de hadde hatt det bra. Jeg syns det er helt horribelt med anklager ene og andre veien, spesielt hvis man drar inn barnevern uten grunnlag osv.

Å signere for lån gjøres vel nå i hovedsak digitalt. Dermed er det fullt mulig å gjøre dette over nett. Så hvis man har stolt helt og fullt på ektefellen / samboeren og i tillegg gitt hen adgang til bankid, så er det fullt mulig å opprette forbrukslån og kredittkort i den andres navn dessverre. Svindel er det, men det finnes dessverre tilfeller hvor dette har skjedd. Nei, kanskje ikke det. Man altfor mange gjør det likevel. Jeg syns det er en veldig dårlig ide at en person blir hjemme så lenge med barna uten å ha en jobb å gå til selv, men det har jeg gjort veldig tydelig tidligere i tråden, så trenger kanskje ikke å gjenta meg selv på det.

Klart det tar på. Noen ganger kjøper man "katta i sekken" dessverre. Men det er forskjell på det og regelrett svindel.

En sak i Tingretten koster deg sannsynligvis mer enn det bilen var verdt i utgangspunktet. Jeg har egentlig ikke så mye annet å si enn at jeg føler meg deg og håper at du får medhold i forliksrådet når saken kommer opp der. Hvis det er snakk om en svindelsak så kan du anmelde. Men spørsmålet da blir om det kan bevises at han har svindlet deg. Jeg hadde nok ventet på en avgjørelse i forliksrådet var jeg deg. Bare sørg for å ha så mye dokumentasjon som mulig når saken skal avgjøres, da er det lettere at saken går din vei. Det er alltid den som mener at de har et krav mot motparten som har bevisbyrden.

Veldig sant. Men man må nesten få lov til å ha en forretningside ut fra et umettet marked som man ser det er mulighet å tjene penger på.

Utlandet er stort da, og for egen del så er jeg kun opptatt av at man skal behandle damene pent uansett hvor de kommer fra. Så for den andelen av menn som reiser utenlands med kun den hensikt å få seg en dame som skal være underdanig, avhengig av hans penger osv, det unner jeg ingen damer uansett hvor paret måtte velge å bosette seg. Men vi har da også mange menn som tilfeldig finner seg en dame som er utenlandsk, som behandler henne som likeverdig, og for de forholdene der, som er bygd på kjærlighet og ikke på makt / underdanighet, ser jeg på som like naturlige som de forhold man har her til lands.

Takk for at du tok deg tid til dette. Men jeg syns det blir litt feil at vi skal sammenligne oss med USA som har et helt annet system enn oss når det kommer til velferd. Statistikken går kanskje i samme retning her hjemme uansett. Men det hadde vært interessant å finne ut om det var andre variabler enn det rent "Gutter som vokser opp i hjem uten en far" som kan være gjeldende. F.eks om det er like ille om man har en far man bor hjemme med som er "mentalt avkoblet", om man har en far som er i konflikt med mor, hvor det å betale minst mulig i barnebidrag er viktigere enn å få et godt forhold til eget barn. Sånne ting. Men det er kanskje ikke noen som har gått så detaljert inn i problemstillingen? Men om noe, så forteller statistikken at fedre er viktige for gutters utvikling. Så kan man tolke denne statistikken som man vil. Er det pga mor er utilstrekkelig for å kunne oppdra gutter som er problemet her, eller er det rett og slett at menn ikke stiller nok opp for eget avkom som er problemet?

Har du statistikk på dette? Det hadde vært interessant lesning om det er noe i det. Og om det utgjør en forskjell om forholdet mellom foreldrene er konfliktfylt eller ikke i disse delte hjemmene.

Tusen takk skal du ha. Selv så tenker jeg ikke slik på det. Jeg kjemper bare for det som egentlig burde være en selvfølge i samfunnet. Frihet og likhet.

Er det et meg problem når ydmykhet og underdanighet er beskrevet på denne måten? Ydmykhet (av norrønt auðmjúkr i betydningen jeg/noen «som lett blir myk») betegner en persons egenskap, ved at vedkommende personlig viser beskjedenhet, saktmodighet og underdanighet i forholdet til omverdenen .https://no.wikipedia.org/wiki/Ydmykhet

Ja, jeg er enig i at det er fordommer begge veier. Og at det er like mye kvinner som står i veien for positiv endring som det er menn. Akkurat når det gjelder barnefordeling så må man ta med i betraktning at man ønsker å gjøre det beste for barna, og at det er barna som har rett på samvær, ikke foreldrene som har den retten. Og de eneste to tilfellene der jeg vet at en mann har fått omsorgen så var moren ufør (30 år siden), og rusmisbruker (nåtid). Jeg mener at 2 normale foreldre, som vil det beste for barna sine, hører på barna hvilken ordning de ønsker, uten å påvirke dem på noen måte, og at saken holdes utenfor rettssystemet. For meg så er utgangspunktet at denne fordelingen skal være 50 /50 hvis ikke det er årsaker som vanskeliggjør dette, f.eks foreldrenes egne ønsker om mindre samvær, rus, vold, psyke, sykdom, og sist men ikke minst barnas eget ønske om fordeling. Men... og dette er vel hovedpoenget mitt. At hvis vi får bort fordommer på det ene området (arbeidslivet) så vil fordommene mot fordeling i hjemmet også gradvis forsvinne. Og motsatt, hvis man starter i hjemmet med en fordeling som lik permisjon, like sykedager, lik arbeidsmengde i hjemmet osv, så vil fordommene om hvordan arbeidslivet skal organiseres også gradvis forsvinne.

Nettopp. Stort sett så går det i, hu var fin, søt, hyggelig, flink osv. Aldri referert med et tall. Ditt inntrykk stemmer nok ganske godt. En slik holdning "kvinner sikter for høyt, slik at menn forblir single" forteller også ganske mye holdningene til den personen som kommer med slike uttalelser. Da setter man sin egen verdi over den man liksom eventuelt skal være glad i. Ja, det burde ikke være så vanskelig egentlig. Kommunikasjon og evnen til å lytte kan løse det meste hvis man er usikker.

Det er vel sånn cirka 50 % av alle ekteskap som går i oppløsning. Sikkert enda oftere når man er samboere, fordi det er mye enklere å dra fra hverandre da. Å opprette en konto som sparing, ikke bare i tilfelle et brudd, men særlig pga at den ene personen skal unngå å leve kun på minstepensjon når hen kommer i den alderen. Man må faktisk ta høyde for at personen man stolte på ikke er så ærlig som man trodde. Det ser man f.eks ved utroskap og ved dårlige økonomiske avgjørelser, f.eks at man har tatt opp gjeld den andre ikke vet om. En kontrakt med at man bør dele alt 50 /50 vil jo også inkludere gjeld man i utgangspunktet ikke visste om. Joda, det finnes økonomiske ordninger, som sosialhjelp bostøtte o.l. dersom man skulle komme dårlig ut av en skilsmisse / brudd. Men det er jo nettopp dette som bør unngås, og derfor bør man ikke overlate styringen av økonomien til kun den ene personen i forholdet.

Det jeg mener med det er at vi (mennesker) deler folk inn i grupper hele tiden (og ikke bare på grunnlag av kjønn altså) selv om man er individer. At man bør søke å unngå det er jeg enig med deg i, men det er ikke alltid like lett å få til. Her treffer du nok ganske godt på det uthevede. Ellers så syns jeg det blir veldig rart å dele inn på den måten som du gjør når du sier mann-mann likeverd og mann -kvinne likeverd. Ja, du har kanskje rett i at det kan være et "minefelt", særlig hvis man ikke kjenner den personen man kommuniserer med fra før av. Det var vel ikke så mye "valg" for 30 - 40 år siden, det var ikke så vanlig å skille seg, fordi man faktisk ikke hadde råd til det som kvinne, særlig hvis man ikke hadde noen jobb eller ny mann å gå til. Jeg sier ikke at det automatisk er nedverdigende å være hjemme med hus og barn som kvinne. Men kunne du selv tenke deg å bare gå hjemme og sulle mens dama di stod for alt av inntekter? Kunne du tenke deg å ikke blitt kompensert for det på noen måte at du tok alt det ulønnede ansvaret hjemme? At all økonomiske risiko gikk på deg? At hun styrte hele økonomien selv om hun vanstyrte den slik at dere mistet huset? Ville du ikke hatt noe som helst kontroll på dette? Det er mitt ønske for alle norske kvinner. At de tar kontroll over egen liv og egen økonomi, følger litt mer med hva som skjer i parets økonomi for å sikre seg selv bedre. Både i nåtid og fremtid. Jeg oppfostret 5, samme med min mann for 20 -. 30 år siden. Og vi har vært like mye hjemme, fordelt arbeidsoppgaver hjemme, samt dratt inn inntekter til familien begge 2. Enig i betraktningen din om at det er forbundet med undertrykkelse av kvinnen fordi kvinnen MÅTTE være hjemme før. Jeg vet ikke hvor langt tilbake du tenker at kvinnen "måtte" være hjemme før, men min bestemor jobbet da fra 1960 - årene. Men kanskje hun, som meg, var en av de som blir ansett som en "sterk kvinne". (jeg var den første kvinnen i familien, eller nei, første personen i familien som tok høyere utdannelse). Og da ikke innenfor et kvinnedominert yrke. Fordi jeg syns du legger for mye vekt på biologien i det. Noe vil nok stemme, men ikke alt passer på alle. Jeg er f.eks i et forhold, men du anser ikke meg som så veldig underdanig gjør du vel?

Du bruker ord som skrullinger og feministpiss fordi du går tom for argumenter. Jeg kan ikke se dette på noen annen måte som at du har en veldig dårlig holdning til damer man ikke kan styre. Du sier at menn tjener mer enn kvinner fordi de jobber mer enn kvinner, og det er riktig. Men også når man kun ser på timelønn så er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. https://www.samfunnsforskning.no/core/aktuelt/nyheter/fortsatt-store-lonnsforskjeller-mellom-kvinner-og-.htmlKvinners timelønn tilsvarer 89 prosent av menns, viser nye tall i CORE-indikatoren om kjønn og lønn. Nei, det er ikke ulovlig å gi noen mindre i lønn enn noen andre. I offentlig sektor er det litt annerledes for der er det faste satser etter ansiennitet. At man velger å gi menn mer i lønn enn kvinner på noen arbeidsplasser kan kanskje tenkes å være fordi man anser at menn er viktigere enn kvinner. Jeg er enig med deg i at det er en logikkbrist der, man burde faktisk ansette flere folk man kan lønne lavere. Men kanskje tankegangen som ligger under er at kvinner i større grad vil bli mer borte enn en mann pga fødselspermisjoner og sykedager med barn. Til siste avsnitt. Hvis menn har problemer med dating, som da faktisk består av 2 forskjellige kjønn for at man kan date så sant man ikke er dater en av samme kjønn da, så handler tråden akkurat like mye om kvinner som om menn.

Vi snakker ikke om hvordan ting var for 30 - 40 år siden, men hvordan vi lever i dag. De færreste norske kvinner er fornøyd med å bare være en husmor i dag. Ja, å ta vare på hus og barn kan være en stor jobb. En så stor jobb at det faktisk bør deles på begge foreldre. At det blir assosiert med mannens undertrykkelse av kvinnen er kanskje ikke så rart, for hvis man er husmor på fulltid så er man avhengig av en mann som deler de inntektene han tjener på en rettferdig måte med henne. Nå vet ikke jeg hvor gammel du er da, men hvis du snakket med norske damer for 30 - 40 år siden så sier det meg at du ihvertfall må være over 60? Og kanskje er oppvokst med en helt annen levemåte enn det de unge i dag opplever.

Ja, da hadde jeg tenkt at det har du fullstendig rett i (at det finnes typer kvinner). Selv så hadde jeg nok for endel menn havnet inn i "j...a feministboksen. Andre kvinner som er beskrevet her av menn i tråden er typiske golddiggers, kvinner som kun er opptatt av utseende, kravstore kvinner, kvinner som kun er ute etter alfamenn osv osv... Min vurdering av typer menn er nå tross alt bare delt i 2, så det er 50 /50 sjanse at man havner i "riktig kategori" etter hvordan man ser det. Jeg tenker du er på villspor når du beskriver hva menn og kvinner tenner på. Hvis en mann hjelper å bære kofferten til bilen uoppfordret, jeg kan ikke svare for alle andre damer, men jeg er da ikke så veik at jeg ikke kan bære den kofferten sjøl, så jeg hadde blitt mer fornærmet enn glad. Hvis kvinnene på jobben din automatisk regner med at du skal bære, så bør du føle deg mer brukt enn verdsatt. Ditt siste avsnitt, hvor du drar inn at menn kan bli forvirret over skillelinjene og av den grunn dras mot menn som Andrew Tate, der kan du ha et poeng. Men ordentlige menn forstår skillelinjene såpass godt at å høre på denne personen og attpåtil ha han som et forbilde, da handler det om noe helt annet enn å bare være litt forvirret.

Likevel så vet man at det foregår menneskehandel. Siste nyhetssak nå var vel at man la ut babyer til salgs på facebook på Philippinene... https://www.vg.no/nyheter/i/P4lgKJ/filippinske-adopsjonsmyndigheter-vi-kan-ikke-doemme-dem Jeg er enig i det meste i hva du skriver i innlegget hvor jeg har hentet dette utdraget fra. Men denne kommentaren ødelegger egentlig det meste fine du sier i innlegget ditt. Ihvertfall hvis man ikke har blitt enig om å kompensere den som tar seg av hjemmeoppgaver økonomisk fordi den "ofrer seg" til beste for familien. Og selv om du i samme avsnittet sier at man aldri skal finne seg i underkuelse, så er det jo nettopp det dette er hvis kun den ene skal ta seg av inntekter og man ikke har sikret den andre økonomisk. Hvis man setter av penger til den parten som ikke har egne inntekter som et visst beløp hver måned til sparing til denne i tilfelle et eventuelt brudd og sparing til dennes pensjon, så stiller saken seg helt annerledes. Men man finner vel knapt en norsk dame som vil finne seg i å ikke utvikle seg selv med utdanning og jobb / karriere i disse tider. Ei heller en mann som vil finne seg i dette hvis det er han som eventuelt skulle ha vært hjemme.

Den typen som ikke har noe problem med å se en kvinne som et objekt / eiendel. Joda, det finnes typer menn. Jeg skiller dem på om de har respekt for en dame eller ikke. Om de ser dem som likeverdig eller ikke. Om man forelsker seg i en som bedriver dette som yrke da er man passe naiv hvis man ønsker et monogamt forhold. Er det en forelskelse der så trenger man ikke å betale for å oppnå sexen med den prostituerte. Hvis du mener at jeg får det til å høre sånn ut så har du enten misforstått meg, eller så har jeg uttalt meg dårlig. Jeg mener ikke at det er kun det man gjør fordi om man lettere kan.

Nei, du er ikke en taper eller skadet vare selv om du er jomfru. Det er aldri for seint, så lenge det er liv er det håp. Og nei, sexdriften reduseres ikke fordi du har nådd 30. Du trenger da heller ikke å informere andre folk om at du er jomfru vel?