leticia

Det er enkelt å svare på. Det er fordi at jenter blir sett på som svake fra samfunnets side (men det gjør visst ikke noe at det innimellom finnes en og annen sterk jente), og gutter skal være "sterke og tøffe", og skal ikke vise svakhet på noen måte. "Store gutter gråter ikke"" osv...

Barn i den alderen er vel mest inne i "jentelus og guttelus - stadiet" kanskje? Jeg husker tilbake at jeg lekte med jenter i friminuttene når de hadde lek jeg ville bli med på, guttene når de hadde lek jeg ville bli med på, og så blandet vi oss også i leken. Du kan godt tenke at foreldrene ikke aktivt tvinger dem inn i en rolle fordi foreldrene er redd for at ungene skal skille seg ut og bli mobbet. Og akkurat det er nok mer samfunnsbetinget. Men man må ikke glemme at når man snakker om samfunnet så er det alle oss, også foreldrene er en del av samfunnet.

Ja det har jeg vært innom tidligere (i denne eller en annen tråd). At 90 % av partnerdrapene begås av menn mot kvinner...

Eller at kvinner ikke tør å gå fra mannen fordi de er redd for at nettopp dette kommer til å skje...

Ja, det er sant. Ikke alle som lærer av tidligere erfaringer.

Etter hva jeg har blitt fortalt av menn så er jeg ikke som andre kvinner generelt 😂 Jeg forstår virkelig ikke hvordan folk kan holde på slik. Sikkert fordi det er så langt unna min natur at det er utenfor min fatteevne.

Man begynner på Tinder, smeller noen på tjukka, og ender opp med bitter krangel om barnefordeling

Altså, dette er bagateller... Men hva som kan gjøres? Nei, man kan f.eks ha separat "matøkonomi" hvis man skal flytte sammen. Eller man kan rett og slett kjøpe nok mat til alle, mat kan tross alt fryses, så det er bedre å kjøpe for mye enn for lite (og irritere seg over andres spisevaner). Ungdommene kan evt få de stykkene som det ikke er skorpe på da? Men jeg syns det er litt rart med hjemmeboende ungdommer på 18 og 20 år. (Kanskje jeg som er litt rar der, men jeg flyttet selv da jeg var 16, og mine har også flyttet tidlig for å utdanne seg). Er det ikke snart på tide at de flytter for seg selv, evt betaler for seg selv? Husk, det er lettere å endre seg selv enn å forsøke å endre andre, så jeg hadde begynt med hva du kan gjøre for å gjøre livet lettere for deg. Å prøve å blande deg inn i "oppdragelse" til damas barn som allerede er voksne er en lost case.

Takk - det hadde vært fint 🎅

Jeg har ikke noe imot folk som setter opp lys tidlig (om de da ikke lyslegger hele soverommet mitt da). Skulle bare ønske vi hadde fått litt mer snø enn regn. Men skal en tur innom Alpene i januar, så der er det sikkert nok av snø.

Me har kun 5 dager snø i året sånn i snitt

Ja, enig at det må tas tak i. For de som blir mest skadelidende her er barna.

Nei, selvfølgelig gjør du ikke en dårligere jobb hvis du blir hjemme. Helt ærlig, sånne foreldremøter hvor "perfekte mødre - gjengen" skulle sitte og diskutere helt uinteressante ting opp og ned i mente syns jeg var vannvittig kjedelig. Sendte gjerne mannen på sånt jeg. Og det er ikke absolutt nødvendig å dra på foreldremøter hver gang heller. Man får jo referat. Jeg tror du legger for mye vekt på hva deltakelsen på et foreldremøte vil ha å si for å vurdere hvem som skal få omsorgen for barna. Men jeg tar med i betraktning at du muligens har opplevd noe sårt i forbindelse med dette selv, så jeg skal ikke være helt kategorisk på det. Hvorfor skulle ikke det bli akseptert at man slapper av på dagtid? Akseptert av hvem? Kan man ikke få styre sin egen hverdag for å bli friskest mulig fortest mulig? Ja, det tror jeg at foreldre flest gjør. Men det er likevel nok av eksempler, særlig i konfliktsituasjoner hvor de ikke greier å sette barnas behov foran sine egne. Samværssabotasje i alle former fra begge kjønn er jeg veldig motstander av. Så helt enig med deg der.

Det kan det hende du har rett. Men jeg tror at manipulasjonen går vel så mye andre veien. Også dette pga "hevn", for å prøve å å betale mindre i barnebidrag. Det er damene som oftest har lyst til å forlate mannen, så da kan man kanskje tenke seg til at motivet for "hevn" gjerne ligger mer hos den som blir forlatt, fremfor den som har valgt å gå.

Dette syns jeg ble et litt søkt eksempel. Jeg vet om flere som lider av utmattelse pga kronisk sykdom, og som trenger å slappe av i perioder. (Jeg snakker om ordentlig fatigue her). Men de kanaliserer likevel all energien de har på barna sine. I tillegg, hvis man har problemer med å delta utenfor hjemmet på ting så er det fullt mulig å fortelle skole, barnehage, fritidsaktiviteter barna går på om hvorfor. Det har disse som jeg nevner gjort. F.eks så trenger disse å sove på dagtid mens barna er på skolen for å kunne fungere noen timer når ungene kommer hjem. Så man kan fint ha omsorg for barn selv om man sliter med utmattelse, men det er faktisk mer krevende, og man burde tenke på barnas beste oppi det her og ikke på seg selv. Så kanskje det hadde vært best om den friske forelderen hadde fått hovedansvaret for barna.

Det var ikke jeg som dra inn alenemødre i utgangspunktet. Enig i hva du skriver i andre avsnitt

Jeg tenkte mest på at man som dame ikke ønsker å sende ungene til en ruset og / eller psykisk ustabil far. Men fra farens side så kan han godt gå rundt og fortelle om den "fæle" mora som nekter han samvær med barnet sitt... Som sagt, man får forskjellig svar alt etter hvem man spør

Mine røde i prioritert rekkefølge er: 1. Religion (er han religiøs så er det no no uansett) 2. Økonomisk styring (han må forstå forskjellen på pluss og minus her) 😅 3. Han må ha ikke ha et dårlig kvinnesyn (han mener altså at vi er likeverdige, og tar like lang permisjon med barna som meg, følger dem opp like mye, gjør like mye som meg i hjemmet, og godtar at jeg jobber like mye eller mer enn han utenfor hjemmet). 4. Han må ikke være lite intelligent. (Noe jeg anser han som hvis han ikke består punkt 1,2 og 3).

Som kvinner heller ikke er tjenere og underdanige menn. Hvis man har datet mange så trenger ikke dette bety at man har hatt sex med mange. En kvinnes fortid er ikke mer interessant enn en manns fortid, og en manns fremtid er heller ikke mer interessant enn en kvinnes framtid. Jeg tror fremdeles du blander sex og dating her. Man trenger som nevnt ikke ha sex bare fordi man er på en date. Men jeg er enig med deg i at man bør være selektiv om hvem man velger å date. Og damer på Tinder er faktisk selektive, så det blir litt dobbeltmoralistisk å si at man bør være selektiv, samtidig som det klages på at man er det, fordi da er man "skadelige for menn"...

Det kan faktisk slå ut andre veien også. Hvis man finner ut at moren lyver om dette så kan hun være den som blir sittende uten omsorg / med lite omsorg. Man bør være ytterst forsiktig med å prøve seg på noe sånt. Jeg forstår frykten fedrene måtte ha i slike situasjoner. Og dette er en av grunnene til at jeg syns man bør ha 50 /50 som utgangpunkt. Jo mer delaktig man har vært i barnas daglige liv jo større sjanse er det for at ved et brudd så vil barna si fra hvis de vil være hos far og ikke la seg styre av mor. Så de fedre som ikke vil la mor gå ut i arbeidslivet, at de selv vil være økonomisk hovedforsørger, og at mor tar ansvaret hjemme, biter seg litt i rassen med å ønske en sånn fordeling hvis de også ønsker å ha barna like mye som mor ved et eventuelt brudd.

Ja, jeg har sett dette hjemme hos oss også. At selv om guttene var sterkest knyttet til meg da de var mindre, så har de vendt mer og mer mot far fra de ble tenåringer. Ikke at de ikke trenger meg også enda, de trenger meg bare på en annen måte enn det de trenger far til. At man trenger begge tviler jeg ikke på, men man må ha en far som er mentalt tilstede for dem. For det mener jeg seriøst, en far som ikke er mentalt tilstedeværende for dem når de bor i samme hus, tror jeg er mer skadelig enn å ikke ha en far rundt seg under oppveksten. (Og noen vokser jo også opp uten mor, så det vil være samme greia der).

Ja, jeg forstod hva du tenkte på. Men som jeg sier så kommer det helt an på hvem du spør. Jeg har også vært ute i det virkelige liv. Jeg har da fått med meg menn som vil kreve samvær selv om de egentlig ikke vil være sammen med ungen sin, men at de krever samværet fordi de vil "straffe" mor. Menn som har kommet med psykologiske trusler mot barn fordi barnet ønsket å være mer hos mor, og kvinner som har gjort alt de kan for å hindre samvær med menn som er psykisk ustabile og sliter med rus. Jeg sier på ingen måte at det du beskriver ikke skjer, og at det ikke er utbredt. Jeg sier bare at en sak har flere sider, og man får forskjellig svar alt etter hvem man snakker med.

Og hvis man faktisk skal ta påstanden om narsissisme hos damer seriøst, så er det vel bare å minne på at narsissistisk personlighetsforstyrrelse ikke er så veldig vanlig i befolkningen (0,6 %) og at det er flere menn enn kvinner som har denne psykiske lidelsen. I Norge er forekomsten omtrent 0,6 prosent, og den opptrer hyppigst hos menn. https://sml.snl.no/narsissistisk_personlighetsforstyrrelse

Hva har likes på Tinder med prinsesser å gjøre? Og ja, damer forstår at veldig mange på Tinder kun vil tømme og rømme. 99% menn som kun er ute etter sex er kanskje et litt for høyt tall da, og bare et tall du slenger ut uten å ha grunnlag for det. Forstår menn at mange damer er på Tinder kun for å booste selvtilliten sin med å få likes, og være luremus?

Hehe, da jeg vokste opp så gjorde vi såkalte "farlige" aktiviteter som å klatre i trær og hoppe fra tak også. Jeg har aldri latt meg begrense av hva andre mener jeg er ment til å gjøre. Ei heller har jeg brydd meg om at noen evt har en trang til å stemple meg som noe. Men ja, kan nok fort bli kalt for en guttejente. Jeg spilte fotball også jeg med guttene i friminuttene på skolen. Hjemme hos oss har vi hatt gutter som leker med dukker og biler og jenter som leker med biler og dukker. So what. De er personer, ikke tvunget inn i en rolle noen andre mener de skal ha bare pga utseende mellom beina.