leticia

Nei, hvorfor skulle dette være Tinder sin feil? De fleste som er der søker vel ikke et forhold heller, men en sexpartner. Nei, man at du ikke ser en annen mulighet betyr ikke at muligheten ikke er der. Kanskje det rett og slett er at de det gjelder ikke er vel vitende om uønskede resultater. Det er dessverre altfor mange kvinner som ikke er opptatt av økonomi i ekteskapet / forholdet, og ikke tenker over at de valg de tar i dag vil ha konsekvenser for de resten av livet. Foreslår at du går inn på DNB sin side og ser på #hun investerer. Ja, i "hans" hode så kan han det. Jeg aner ikke hva andre menn tenker om "sånne" menn, jeg har aldri hørt en mann snakke negativt om sånne typer menn. Og folk som har et sånt labert menneskesyn er vel typisk samme typen menn som man finner i tråder og kommentarfelt hvor "feminisme" er den store fienden.

Mitt forslag er at begge skal ha like stor selvstendig rett til å være like mye hjemme med barna. Slik er det ikke i dag nei. Det jeg har problemer med er ikke at kvinner velger å være hjemme, men at andre kvinner som ikke velger å være hjemme blir diskriminert i arbeidslivet fordi mange arbeidsgivere (både mannlige og kvinnelige) har en forventning, holdning om at kvinner skal være mer hjemme med barna enn det menn er. Nei, jeg er ikke enig i dagens system. Jeg vil gi begge en selvstendig rett til x antall uker. Hvis samfunnet hadde sett helt annerledes ut, altså at man var vant med at kvinner og menn hadde like stor rett til å være hjemme, og at det ikke fantes holdninger som opprettholder diskriminering i arbeidslivet så kan man ikke vite om kvinner ville gått like mye hjemme som i dag. Men som du sier vi får bare være uenig i mekanismene som ligger bak.

Vi har allerede en form for løsning på dette hvis barnet er under 7 år. En av foreldrene får da omsorgspoeng for å gå hjemme. Men dette er en standard sats, som kun vil lønne seg for de som har hatt lav inntekt i utgangspunktet. Kanskje disse omsorgspoengene burde fulgt den inntekten man hadde før, men at alle fikk en minimumssats uavhengig av inntekt. Men dette avhjelper uansett ikke at man blir diskriminert ved ansettelse og graviditet, samt at man blir hengende etter lønnsmessig hos bedriften man jobber i. Jeg er enig med deg i at det ikke er arbeidsgiver som skal ta støyten for private valg man gjør. Uenig i betraktningen at det at man får like stor rett til å være hjemme skal anses som tvang.

Vi bor i en velferdsstat der staten betaler folk penger for å gå hjemme i et helt år. Når det da kommer opp et forslag om å utvide retten til permisjon for begge foreldre, og da spesielt for å styrke fars rettigheter. Da kaller altså du dette for tvang. Sier ganske mye om hvor bortskjemte man har blitt her i landet. Som jeg viste deg i eksempelet mitt så er ikke det noen form for tvang. Man kan fint gå hjemme med barna hvis man vil, man kan bare ikke forvente at noen andre enn deg selv skal ta den økonomiske kostnaden. Kvinner som har oppegående mannfolk hjemme må selvfølgelig ikke gå ned i stilling. Kvinner som ikke har oppegående mannfolk hjemme gjør det gjerne fordi alt ekstrabelastningen de får, spesielt hvis de får barn i 30 -40 årene så ender de fort opp med å både måtte ta ansvar for egne barn, mann, alt i hjemmet, samt pleie egne (eller mannens foreldre). Det kan bli for mye å ta ansvar for hvis man i tillegg har en full stilling. Her sier du jo indirekte selv det jeg sier om samfunnsstrukturer, holdninger osv. At man ser det som en risiko å ansette barnløse kvinner. (Men man ser det også som en risiko å ansette kvinner som allerede har fått barn, fordi man forventer at de blir mer hjemme enn det far blir). Dette er holdninger som går veldig ut over kvinner som ikke gjør disse valgene. (altså blir mer hjemme enn det far gjør). Derfor mitt forslag om at hvis permisjonen var likedelt så hadde man etter hvert fått endret noe av holdningene om at kvinner skal gå mer hjemme. Jeg ser absolutt ikke kvinner som tafatte selv om du prøver å pålegge meg noe slikt. Det er ikke alltid noen andre nei. Sist jeg sjekket så er vi alle en del av samfunnet og dens strukturer, også kvinner. Bl.a. så kritiserer jeg at kvinner ofte krever permisjonen som er til felles fordeling. Men du kommer ikke bort fra at vi har hatt flere tusen år hvor menn har hatt kontroll på og makt over økonomi og til dels også over kvinner, og kvinner har vært nødt til å kjempe fram rettigheter. Og religion har faktisk hatt en stor finger med i spillet her. Enda er det et problem for noen f.eks med kvinnelige prester. Jeg ønsker at kvinner blir mer informerte om at de valgene de tar i dag vil få økonomiske konsekvenser for dem etter hvert. De tjener fremdeles mindre enn menn, blir diskriminert ved ansettelse og graviditet og ender oftere opp både som uføre og minstepensjonister. Hvor mange kvinnelige statsoverhoder har vi i verden? Ikke mange. Hvis man skal ha innvirkning på verden så må man i mye større grad være der beslutningene tas. Og kanskje hadde verden sett annerledes ut hvis det var kvinner som satt med øverste makten i hvert enkelt land. Kvinner har innvirkning på verden på mange måter, men det er fremdeles holdninger som nevnt som gjør at man blir nedvurdert. Et eksempel her kan være en mann på en datingapp som søker etter en jomfru, for han vil jo ikke ha en h*re. Men selv så kan han ligge rundt så mye han vil.

Kanskje du heller skulle sett til Danmark. De er vel strengere på innvandring enn det Norge er. Problemene Sverige opplever er ikke pga åpne grenser innad i EU, men pga at de har tatt imot mange flere innvandrere enn Danmark fra land utenfor EU. Hvordan landbruket er organisert i Norge er vel en god grunn til hvorfor man heller burde se til EU sitt landbruk. Det er for mange hobbybønder i Norge. Tar et eksempel på norsk landbruks føring av regnskap som jeg har hørt fra andre. Når de skal søke subsidier ut fra antall dyr så har de mange dyr. Når de skal betale skatt så var visst mange av dyrene på mystisk vis forsvunnet... (Kanskje de rett og slett ikke hadde så mange dyr som de sa da de skulle søke subsidier) Bare et eksempel, og ingen påstand om hvor vanlig dette er. Men ja, det norske landbruket burde se til EU hvordan landbruket organiseres der. Ikke noe galt med å være hobbybonde altså, men da må man nesten forvente at man ikke har en inntekt man kan leve på. De færreste som driver med en hobby kan leve av inntekten fra hobbyen sin.

Det kommer litt an på. Hvis man som meg har fått barn tidlig, altså 5 stykker innen en alder av 27, (kombinert med høyere utdanning på samme tid) så frister det lite med å ha andre sine barn i huset når man anser seg ferdig med den perioden av livet. Noen menn, selv om det er deres barn så legger de det ansvaret over på kvinnen de bor sammen med uansett. Men i dette tilfellet var det vel snakk om kvinner som ikke vil ha barn i det hele tatt. Jeg tror faktisk av en eller annen grunn at det er enklere for en barnløs mann å bli sammen med en kvinne med barn enn det er for en barnløs kvinne å bli sammen med en mann med barn. Kvinner vil i større grad enn menn gjerne ha egne barn enn å oppdra andres. Ja det skulle man tro. Men det kan rett og slett være tanken med å selv gå gravid (som Neffi over her er inne på) som kan være avskrekkende for noen.

Propagandaen til NEI til EU er det vel (nesten) ingen som biter på Du får nesten komme med noen nøytrale kilder hvis du skal bli tatt seriøst. .

Vel, nasjonalistene har ikke bare lua i hånda, men langt tredd nedover ørene og øynene Bare tanken på at Norge skulle bli isolert fra resten av EU, mens vi kun er 40 % selvforsynt burde skremme til og med den mest ihuga nasjonalist.

Slike menn er forhåpentligvis i mindretall. Avvisning er aldri kjekt, men alle passer ikke med alle. Min erfaring er at kvinner søker mer personlighet enn ytre faktorer, selv om også vi liker en kjekkas å se på. Men det er ofte ikke han vi ender opp å stifte familie med. Da søker vi trygghet og en som stiller opp, også på hjemmebane. Men klart, man kan være så heldig å få en kjekkas som besitter disse evnene, en som har "full pakke".

Ja, du har helt rett i at det ikke alltid er en oppegående mann med i bildet, og i slike tilfeller må man nesten finne en løsning, en unntaksregel (men som likevel ikke kan utnyttes i tilfeller der mor overkjører far). Egentlig skulle jeg ønske at det var slik det var når vi fikk barn, at mor og far kunne ta så stor del av permisjonen som de ønsket uten at man skulle bli sett rart på av den grunn. Min mann har tatt hele permisjonen for 2 av ungene, og tok faktisk 20 % ulønnet også med første (da han ikke hadde selvstendig opptjeningsrett). Men pga samfunnsstrukturer, forventninger, (man ser det på f.eks uttaket av fedrekvote, samt fordeling av fellesperioden) så vil ikke en slik løsning føre til at man tar fullstendig selvstendige valg. Det er ikke noe galt at en av foreldre går hjemme med barna, jfr hva du skrev om barnehage, men det er noe galt i at dette alltid skal være mor, bare fordi hun har lavest inntekt. Det bidrar til at man fortsatt kan holde lønninger til kvinner nede, fortsette å lønne lavt i kvinnedominerte yrker, og fortsette å diskriminere ved ansettelse og graviditet. Kvinner må være litt mer bevisste og tenke på egen fremtid også, for barna flytter etterhvert ut, man blir kanskje skilt, og det er ikke rett at man skal ha lav lønn og minstepensjon bare fordi man er kvinne og har "ofret" seg til beste for mann og barn, men dessverre ikke levnet seg selv en tanke før det er for sent...

71000 minus 44 500 = du betaler 26.500 i skatt. 26500 / 71000 = 0,3732. ganger det med 100, du betaler 37.32 % i skatt.

Hvis man ikke støtter klimatiltak så bør man ganske enkelt stemme på partier som ikke er så opptatt av klima, eller? FRP er vel et godt alternativ for de som ikke bryr seg om klima...

Jeg var 1 år for ung til å stemme forrige gang, og har nå barnebarn, så tiden er overmoden til å stemme over saken på ny. Et rungende JA fra meg til EU hvertfall.

Jeg kaller det en rettighet fordi det er en rettighet. At du føler noe som tvang, får så være. Da har du lite begrep om hva tvang vil si. Med mitt forslag så vil både fedre og mødrekvoten øke fra 15 uker til 23 uker (hvis man går for løsningen om å velge 100 % uttak, og ikke 80 %) hvis man deler på 2 i stedet for 3. Med andre ord så vil begge få en økt rettighet. Enda er det endel fedre som ikke tar ut noe fedrekvote. Disse er et godt eksempel på at dette er en rettighet og ikke tvang. Fordi om man har en rettighet så er man altså ikke tvunget til å benytte seg av den. Jeg greier å uttale meg om mine egne meninger uten at du trenger å tillegge meg meninger etter egne tolkninger, takk. Jeg sier ikke at kvinner gjør ting mot sin vilje, men at mange tar sine valg ut fra hva samfunnet forventer / hva de tror samfunnet forventer. Hvorfor skal man trenge å "bevise" noe som er fakta. Men okay, her. Denne artikkelen belyser ting som jeg har nevnt tidligere i tråden. https://sykepleien.no/2022/12/danmark-mange-sykepleiere-jobber-mindre-etter-forste-barn --- men.... nå begynner dette å handle om noe helt annet enn at "Tinder er skadelig for menn". Jeg tenker ikke at en app er skadelig for menn, men at noen menn har en oppførsel / innstilling som gjør at de ødelegger litt for seg selv. Det er ikke bare å logge seg på, og forvente at kvinner skal komme stormende mot dem, akkurat som om de har krav på en kvinne. Man må gjøre en innsats selv.

Mindre skatt og barnetrygd er ikke i nærheten av å dekke opp det det vil koste med barn per år. Om det er riktig, som du sier at mange ansatte får lønnstillegg når man har foreldreansvar i Tyskland, kommer helt an på om man ser verdien i at det fødes nye barn eller ikke i et samfunn. Noen må ta den kostnaden, En ting er det økonomiske, men også belastningen det er på kroppen med å gå gravid x antall ganger tar på. Mange kvinner som sliter med fødselsskader for alltid, og noen kvinner er så uheldige at de ikke kommer fra fødselen med livet i behold. (Dette problemet er større i u-land enn i-land av naturlige årsaker, men det skjer også her). https://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/hvor-mange-kvinner-dor-i-svangerskap

Dette var ikke omsorg for barn, men psykisk utviklingshemmede og eldre. Men greit at omsorg for barn kan telle med, når man ikke har relevant utdanning eller erfaring innen jobben man skal utføre, slik at man slipper å starte på laveste lønna.

Svært lite (annet enn menn og kvinners holdninger til hverandre.). Takk for påminnelsen. Kanskje på tide å få tråden på riktig spor igjen

Ok, da er vi grunnleggende uenige i hvor stor rolle biologien har som årsak for hvorfor man blir diskriminert i henholdsvis arbeidsliv og i hjemmet. Jeg mener at det i hovedsak er normer, tillærte roller, holdninger og kan sikkert spytte inn en dose religion også (som hvertfall er er et kvinnediskriminerende opplegg. ) At mine utsagn ikke passer hvordan din tankegang er må du nesten stå for selv. Men ja, det er sikkert både kvinner og menn som egentlig er hjemme med barn "mot sin vilje", fordi permisjonen er bundet opp til at f.eks kvinnene er nødt til å ta de første 6 uker, mammakvoten, pappakvoten. Men man tilpasser seg. Som sagt, så lenge det er staten som betaler, må man nesten innfinne seg med det regelverket som er, selv om man aller helst skulle hatt en fordeling der den andre var mer hjemme enn deg selv. Mitt forslag er at staten gir den samme rettighet til både mor og far slik at ingen trenger å føle seg presset til å ta mer eller mindre permisjon enn den andre. Er ukene låste, så er det slik det er. Ingen intern diskusjon hjemme på kammerset. Ferdig. Såvidt jeg vet så er det ingen yrkesgrupper som kun består av det ene kjønnet. Så dette har med interesser å gjøre. Og så vidt jeg vet så er det større sjanse for å finne en kvinne i en mannsdominert utdanning enn det er menn å finne i en kvinnedominert utdanning. Igjen, jeg liker ikke uttrykket du bruker, mannejobb. Er det en jobb flest menn gjør så heter det mannsdominert. Det du sier her, jeg har ikke ord for hvor provoserende det er. Det er jo nettopp det jeg påpeker. At det er noen andre som stopper dem enn dem selv. Normer, holdninger, fordommer osv. Det nytter svært lite å jobbe i en 50 timers jobb hvis man aldri får den jobben fordi man blir verdsatt etter hva man har mellom beina fremfor det man har i hodet. Evt (kun hvis man er kvinne) etter antall barn man har hjemme. Jeg sitter med opplevelsen at det ikke er de som har de krevende eller belastende stillingene som velger denne løsningen som kvinne, men kvinner i yrker med lav lønn. Da merker ikke familien inntektsbortfallet i like stor grad som hvis kvinnen går ned i stilling. Men som nevnt x antall ganger før, den som blir tapende er kvinnen selv.

Flere menn som deg, takk ❤️ Men man bør fint klare å jobbe 100 % begge 2 hvis man har en fornuftig ansvarsfordeling i hjemmet. Ja, det er riktig at menn på gruppenivå er større risikotakere, også når det gjelder økonomi. Derfor er det viktig at kvinner tar mer ansvar på det økonomiske plan og får oversikt hvis man er gift, slik at man ikke havner i en gjeldsfelle fordi mannen har tatt økonomisk risiko både på egen og dine vegne.

Det er riktig at jeg snakker om noe man kan gjøre noe med, men som man ikke vil gjøre noe med. Lovverket kan endres. Normer og holdninger tar lengre tid å endre. Egentlig er det vannvittig synd at man er nødt til å få på plass et lovverk, og at dette lovverket må være gjeldende i utrolig mange år før holdningene og normene endres. F.eks så kom likestillingsloven i 1978, og enda så favoriseres menn i arbeidslivet og kvinner på hjemmebane. (f.eks i barnefordelingssaker). Jeg tenker at du legger for mye vekt på biologi oppi dette her. Ja kvinner føder, men alt annet kan deles etter barna er født. Derfor bør vi få på plass et regelverk som gir fedre like store rettigheter som mødre når det gjelder permisjon. (Bortsett fra de ukene mor trenger til å komme seg, de må hun få utenom likhetskvoten). Og det at du sier at biologi ikke kan gjøres noe med, da hadde man ikke hatt mulighet for kjønnsskifteoperasjon hvis det du sier er helt riktig Jeg har aldri sagt at kvinner skal få betaling for å ikke være på jobb (bortsett fra den permisjonen de får, som jeg mener burde være kortere enn den de fleste tar idag, fordi jeg ønsker en todeling av permisjonen, ikke en tredeling som i dag. Disse tankene om at kvinner skal få betaling for å ikke være på jobb, her må du blande meg med en annen bruker, for jeg har ikke vært i nærheten av å fremsette slike påstander. Vel, i min verden så er det ikke noe som heter "mannejobber" og "kvinnejobber". Og det er ikke riktig at man skal slite med å få noen som helst jobber ut fra hva man har mellom beina. Og 50 ukers arbeidsuke bør ikke være et større problem for en kvinne å gjøre enn det det er for en mann. I praksis så vil mine nye regler føre til at kvinner og menn er like mye borte fra jobben, og dermed trenger ikke arbeidsgiver å tenke at han skal la være å ansette en kvinne fordi hun er kvinne, og dermed vil også lønnsforskjellene bli mindre, altså kvinner vil tjene mer, og dermed få mer pensjonsopptjening. Skulle man velge noe annet, slik som du antyder, altså at man vil være hjemme med barn uten lønn, så må man nesten forvente at man ikke får pensjonsopptjening som om man var på jobb. Man får uansett, hvis barna er under 7 år, en viss pensjonsopptjening likevel, i form av omsorgspoeng. Klart jeg har. Men å endre syn på hva som er viktig i livet er ikke det samme som å gå ned i stilling og være mer hjemme med barna. Det er tross alt penger som sikrer barna en trygghet for et sted å bo og mat på bordet. Denne tryggheten er det viktig at begge foreldre kan sørge for, på samme måte som tryggheten for omsorg er det viktig at begge foreldre kan sørge for.

Nå tar jeg utgangspunkt i at man søker stilling fra scratch jeg da, og at man ikke har relevant utdanning. Da vil man bli plassert på et høyere lønnstrinn enn "man ellers ville fått". Fordi man har hatt omsorg for barn. Og vil dermed starte med en høyere lønn enn en som under de samme forutsetningene ikke har barn. Men igjen, jeg snakker om det tilfellet jeg selv har opplevd, og vet ikke om dette er standard i alle kommuner. Jeg er enig med deg i siste avsnitt. Man får dessverre ikke noen fordeler av å ha gått hjemme med barn i en vanlig stilling. De fleste (hvertfall kvinner) blir tapere på lønnsmarkedet av å få barn.

Hvis man f.eks søker seg jobb innen helse / omsorg så vil år man har hatt omsorg for egne barn telle med som ansiennitet når man søker stillinger, slik at man får høyere lønn enn man ellers ville fått. Kan hende det er litt forskjellig fra sted til sted, men sånn fungerte det hvertfall for meg da jeg søkte helgejobb innen helse og omsorg.

Men denne påstanden var vel tatt ut fra at du ikke ser det som problematisk at flesteparten av minstepensjonistene er kvinner pga samfunnsstrukturer som nevnt. Jeg snakker om både jobber som snekker, og også jobber innen privat næringsliv ja. Jeg syns betegnelsen mannejobber blir veldig feil å bruke da, mer riktig å si mannsdominert. Så lenge det er noen andre (staten)som betaler lønna di når du er borte så bør det være lik rettighet til å ta den permisjonen ja. Ingen som tvinger noen til mindre tid med barna, forskjellen er bare at da må man finansiere dette selv hvis man har dette som ønske. En arbeidskontrakt er en avtale mellom bedriften og hver enkelt person, og man kan ha forskjellig lønn i samme stilling. Men i det offentlige så fins det regler for dette på en helt annen måte enn i det private. https://www.nrk.no/trondelag/forskjell-i-lonn-mellom-kvinner-og-menn_-mye-ulik-lonn-for-likt-arbeid_-viser-ny-forskning-1.16199902 Ja, man kan da altså velge 100 % lønn i permisjon med færre uker enn hvis man velger 80 % lønn med flere uker. Ja dette er ikke bare en delgrunn men en ganske stor grunn. Man forventer at kvinner blir mer borte. Og det kan man faktisk brenne seg på hvis man ender opp med å ansette en mann som bidrar likt på hjemmebane som det kvinnen gjør. Jeg følger ikke denne tankegangen med at karrierekvinnen ikke eksisterer etter fødselen. Hvis et par med felles barn har akkurat lik utdanning, lik ansiennitet, står likt på alle punkter, så blir kvinnen møtt på en annen måte enn mannen. Og dette er veldig feil. Dette handler om arbeidsgivers fordommer, holdninger osv, ikke så mye om biologi.

Hvorfor syns du at det er greit at kvinner skal ha det mer ukomfortabelt enn menn? Det mannen betaler i barnebidrag er ofte ikke i nærheten av å dekke sin andel av hva det koster å ha barn. Og hvis man faktisk tok sin del av ansvaret så hadde man endt opp med en 50 /50 samværsordning. Hvis inntektene var mer likt fordelt så hadde man heller ikke endt opp med å betale masse i barnebidrag. Selvfølgelig har jeg belegg for å påstå dette. Kjenner både kvinner som har prøvd seg i mannsdominerte yrker og blitt mobbet ut av jobben fordi de var kvinne, og også kvinner som ikke har fått jobb etter endt utdanning fordi de tilfeldigvis hadde flere barn. Har også selv gått til sak og fått erstatning i forbindelse med graviditet hos en arbeidsgiver. Det burde ikke være vanskelig å ta for seg saker hos diskrimineringsnemnda, da får man et bilde av dette. Ja, da kan jeg svare igjen. Jeg kjenner kvinner med høy utdannelse i mannsdominerte yrker som ikke fikk seg jobb etter utdanning fordi de hadde barn. Det endte med omskolering til kvinnedominert yrke hvor det plutselig ikke gjorde noe om man hadde barn, selv om man jobbet både dagvakter, kveldsvakter og nattevakter. Forteller mye om normer og holdninger som enda er gjeldende i privat næringsliv. Igjen, jeg sier ikke at det kun er menn som har disse holdningene, også kvinner besitter dem. Dette er vist i denne eller en annen tråd, at man ikke tar valg som voksne mennesker, men at få fedre tar mer permisjon enn den såkalte fedrekvoten. Man velger altså ut fra en rettighet, og om denne rettigheten var lik for kvinner og menn så hadde man sett en endring på dette punktet. Akkurat som man ser at andelen uker menn tar ut endres når fedrekvoten endres. At den som tjener mest blir lenge hjemme har ikke så mye å si hvis man går hjemme med 100 % lønn i ukene sine. Om man er vant med å ha mye overtid, andre tillegg så kan det såklart utgjøre en forskjell. Og hvis lønningene var mer like så hadde dette heller ikke vært et tema å tenke på. Ja de kan, men så sant den ene tjener så mye mer enn den andre så blir man indirekte presset til at den ene, som regel kvinnen, går ned i deltidsstillling, mens mannen beholder sin. Jeg er ikke for tvang på noen måte, selv om du prøver å fremstille det slik. Jeg er for at begge skal ha lik rettighet (og mulighet). Jeg mener at man fint skal greie å jobbe 100 % begge 2, selv om man har barn. Slik det er med arbeidsgiversiden så ser man annerledes på en kvinne med barn enn en mann med barn, fordi man forventer at kvinnen kommer til å bli mye borte fra jobb pga barna. De samme tankene har man ikke om mannen som har akkurat de samme barna.

Merkelig at du ikke ser hva jeg peker på. Det burde være ganske tydelig. Det er samfunnsstrukturer som gjør at det fremdeles er ulønnsomt å være kvinne økonomisk, spesielt når man har fått barn. Ingen som nekter kvinner å ta utdanning som elektriker eller rørlegger nei. Men man blir gjerne møtt annerledes blant kollegaer og arbeidsgivere hvis man er kvinne i mannsdominerte yrker som gjør at mange kvinner ikke orker å stå i dette, eller kanskje t.o.m aldri kommer seg ut i jobb etter endt utdanning. På meg så virker det som om du ikke er villig til, eller har forståelse for hvordan normer og holdninger styrer våre valg i samfunnet, og selv om vi har valgt, så vil disse normene og holdningene likevel begrense oss, og at disse normene og holdningene, i økonomisk sammenheng går mye ut over kvinner. Men klart, det kan være vanskelig å sette seg inn i en situasjon når man ikke er i nærheten av å selv kjenne den på kroppen. Og nei, jeg skylder ikke alt på menn, som i at de tvinger damene til noe, men så lenge det er mer akseptert i samfunnet at en mann gjør karriere etter han har fått barn enn at en kvinne gjør det, så er det ikke rart at familien innretter seg slik at det satses mest på mannen. Det er her mitt poeng kommer fram, at kvinnen ofrer seg for "familien" når hun egentlig kun ofrer seg for mannen og hans karriere. Svaret på dette er ganske godt beskrevet over. Menn kan ikke føde, men menn kan være like mye hjemme med barnet som det kvinnen kan. Jeg ser ingen grunn til at en mann ikke skal ha like stor rettighet til å være hjemme i permisjon som det en kvinne kan. Vi ser at en tredeling av permisjonen som vi har nå fører til at kvinnen i hovedsak tar 2 /3 og mannen 1/3. (fordi han møter press både fra arbeidsgiver og kvinnen). Derfor burde retten til permisjon være todelt (med unntak av et tillegg på 9 uker til damen, 3 uker før fødsel og 6 uker etter). Kanskje vi da hadde sett at lønnsgapet hadde tettet seg noe mer. Ingen skal tvinges til noe som helst, man kunne likevel tatt ulønnet permisjon om man ønsket, men rettigheten bør være lik for menn og kvinner. (Dvs en reell rettighet, og ikke bare sånn, ja de kan fordele en tredel mellom seg. All erfaring viser at denne tredelen er det kvinnen som stikker av med, så en lik rettighet mener jeg er det beste). Spot on! Og det er faktisk bedre (hvis det er vanskelig å opprette en 100 % stilling for begge foreldre under småbarnsperioden) at begge foreldre går noe ned i stilling, f.eks at begge går ned til 75 % fremfor at kun den ene går ned til 50 %. Nå gikk denne diskusjonen litt utover valgene man tar på Tinder da, men kvinner bør virkelig være kresne for hvilke menn de velger å dele livet med når det er de som oftest ender opp med å ta den økonomiske byrden i et ekteskap / samboerskap hvor det er barn involvert.