leticia

@herzeleid - nå er det bare å sitte å vente på formuen som er på vei til deg

Ja sånn har det vært hos oss også, men vi har pleid å reise både i vinterferie, påskeferie og sommerferie sammen med barna. Vi er glad i å reise og å gi barna våre kjekke opplevelser for å si det sånn Jeg syns det kan være godt å få litt avbrekk også. Men jeg merker stor forskjell på hvor lenge reisen uten han blir. Slik som denne jeg skal ha nå snart, den kommer til å bli på en måned, det kan bli i lengste laget uten han. Noe annet er det hvis man snakker om en helg eller langhelg, da blir det ikke like mye tid til å savne partneren sin Det er vel egentlig ganske åpenbart at de ikke gjør, da de ikke sitter med erfaringen / planleggingen som må til for at man skal forstå at dette går helt greit i de aller fleste tilfeller

Kanskje de jentene som swiper til høyre på deg egentlig kun er ute etter sex, og da er det jo midt i blinken med en som ikke kan gjøre dem gravid Ellers så er det nok sånn at altfor mange kvinner tror at de kan endre en mann. Dermed går de gjerne på en smell der. Den eneste man kan endre er egentlig seg selv

Jeg var usikker, og hadde mye press på meg for å ta abort, men jeg valgte å beholde ja. Abort er ikke noe alle tar lett på, så selv om man i utgangspunktet ikke vil ha barn så kan man komme til konklusjonen at man ønske å beholde likevel. Jeg respekterer ditt valg, og det må være ganske deilig å slippe å tenke på at man eventuelt skulle gjøre noen gravid. Syns egentlig bare det er rart at du faktisk fikk tatt dette valget så tidlig. Var det ikke noen motstand å møte hos din lege?

Hvis det er dette du hører så kanskje et høreapparat kunne vært tingen? Fra spøk til alvor. Nei, ikke de som tenker likt som meg, men folk som ikke utgjør unntakene som de du har beskrevet til nå, inkludert personen som har 90 timers arbeidsuke.

Nei alle har ikke denne muligheten. Men dere reiser kanskje sammen med barna da, men skulle gjerne ønsket å reise bort alene, bare dere 2? Barna våre er voksne nå, og vi reiser gjerne både alene hver for oss, (Jeg reiser f.eks alene om under 2 uker), sammen oss 2 eller sammen med noen eller alle av barna og barnebarna Men poenget mitt er jo som du også selv sier, at man får til det meste med barn også, at barn ikke begrenser like mye som noen av de barnløse i tråden tenker at de gjør

De eksemplene du angir er jo typisk tilfeller hvor man ikke bør ha barn selv om man kan få. At man kan få betyr ikke at man får lov å beholde dem. Jeg tenker at når vi går inn i en diskusjon som denne, så snakker man om vanlige folk, med normale evner. Ikke typisk situasjoner som er unntak, og som ofte fører til at man ikke får beholde barna uansett. Det er dessverre ikke alle som klarer å regne ut om det passer med barn for dem eller ikke. Hadde de greid det så hadde kanskje ikke barnevernet hatt like mye å gjøre.

Jeg var av samme oppfatning som deg en gang. At barn ikke var noe jeg ville ha. Men etter første graviditet så endret det seg kan man trygt si. Jepp, jeg syns det er gøy å tilbringe tid samme med mine barn. Betingelsesløs kjærlighet fungerer gjerne på den måten, at man ønsker å tilbringe tid med dem. Og ikke bare blir mine aktiviteter deres, men deres blir også mine

Ja du har sikkert rett. Jeg vil ihvertfall ikke si at å spille dataspill og "loke rundt på nettet" er mye å henge fingrene i, og vil absolutt heller kalle dette for å "tvinne tommeltotter"... - altså i den forstand at man bedriver disse aktivitetene fordi man kjeder seg i hverdagen, fordi man faktisk ikke har så mye å ta seg til. At man ikke ønsker å ha barn fordi man ikke er villig til å ofre egentid ser jeg på som helt greit, man er regissør i eget liv (håper jeg). Jeg ser som deg mange som er fullt opptatt med jobb, verv, fritidsaktiviteter og som har tid til barn i tillegg. (inkludert meg selv og mannen). Det er vel kanskje bare det at man ikke prioriterer alenetid utover dette til seg selv, evt bare 1 time eller 2 etter ungene har lagt seg for kvelden. . Som sagt, for de av oss som vet både hvordan livet har vært før barn, og hvordan livet har blitt etter barn, så har vi et bedre grunnlag for å vurdere det positive og negative med begge deler

Bostøtte på 800 er ikke all verden nei. Men jeg vet om folk som får flere tusen kroner i bostøtte. Det kommer an på hvor mye inntekt man får inn selv utenom bostøtten hvor mye man har rett på. Det skal være en bostøtte, ikke en betaling av hele husleien. Hvor mye stønader man har krav på utenom kommer an på hvilken situasjon man er i. Alenemødre har det faktisk ganske bra med de stønader de kan få utenom inntekten sin. (Jeg høres kanskje kynisk ut, men jo mindre man har inn jo forsiktigere må man være med det som går ut). Er det lurt at man skal betale over 12.000 i en kommunal bolig hvis man har mulighet til å få tak i en bolig til 8000 på privatmarkedet f.eks). Man må tenke økonomisk, og det er det ikke alle som greier. Joda, jeg vet også at noen ikke får seg bolig i privatmarkedet og dermed ender opp med kommunal bolig i stedet for. Hvis man er uføretrygdet f.eks, må man da bo i en større by, eller kan man få seg billigere bolig på bygda eller i en småby? Trenger man å kjøpe snus og alkohol til eget bruk hvis det går ut over klær, mat og fritidsaktiviteter for barna? Yrkesskaden var med andre ord ikke godkjent av NAV, og da stiller man ikke så veldig sterkt. Jeg husker ikke helt eksakte tall her nå, men selv om man har blitt skadet i yrket så er det ca kun 1 av 5 med yrkessykdom som får godkjent yrkesskade, og 7 av 10 (det er dette tallet jeg er usikker på) som har blitt yrkesskadet som får yrkesskaden godkjent av NAV. Så flott at du gjør dette. Jeg vokste også opp med en mor som aldri hadde penger til noen ting, blant annet fordi hun brukte opp alle pengene med en gang, så da var det ikke noe igjen de siste 2 - 3 ukene av måneden. Hun ble også ufør etterhvert.

Fikk hun ikke økonomisk erstatning for yrkesskaden fra arbeidssted pga yrkesskaden? Ble ikke denne yrkesskaden godkjent av NAV slik at hun får månedlig menerstatning fra NAV? Trist å høre om din mor, men jeg ser ikke helt relevansen til det jeg skrev, om at avisen som omtalte hun dama som lette etter mat i kontainerne ikke har vært helt ærlige om hvor mye inntekt som kommer inn hver måned for denne dama. Det er mange som snur på kronene, men ofte (men ikke alltid) så kan det også handle om feil prioriteringer i hverdagen.

Danskene er veldig strenge ja, og Norge burde mye oftere se til Danmark enn til Sverige når det gjelder politiske vurderinger.

Som enslig forsørger med 1 barn så er barnetrygden på 3 826 per måned, hvis man ikke mottar småbarnstillegg. Bidragsforskudd ved oppgitt inntekt er på enten 1880 eller 2350 avhengig av om barnet er under eller over 11 år. Inntektene til denne dama er minst ca 6000 kroner høyere enn oppgitt i artikkelen, kanskje hun får bostøtte i tillegg. Så altså så har hun ca 8000 kroner å leve for etter husleia er betalt, ikke ca 2200 kroner.. Saken hadde sett litt annerledes ut, og muligens ikke gitt like stor sympati og klikk hvis man hadde oppgitt hva hun faktisk får. Med 8000 kroner etter husleien er betalt så er det slett ikke sikkert at det skulle være nødvendig å lete etter mat i søppeldunkene, men jeg forstår likevel at hun føler seg nødt til det. Som du sier, så kan hun jo ha andre utgifter også, som ikke er tatt med i beregningen. Mener bare at det er uredelig av avisen å ikke være ærlige med de faktiske tallene.

Dropper nok de levende lysene, men får finne noe å kose meg med

Skikkelig snøstorm her ute nå 😬 Det kan bli en vindfull natt ❄️🌪️

Det er vel kanskje andre årsaker til at det trekker ut i tid. Som f.eks at man må vente i behandlingskø, forskjellige arbeidsutprøvinger for å vurdere arbeids og inntektsevnen. Hvis man selv har så lite inntekt at man går på AAP eller minsteufør så vil man ha krav på bidragsforskudd fra NAV hvis den som skal betale bidraget ikke har penger. Selv om man må søke bostøtte på ny hver måned vil man fremdeles få det hvis man har krav på det. Det kan godt hende du har rett at det er mange som heller plukker mat ut av kontainere og hos frelsesarmeen for å slippe å møte opp hos NAV (selv om man nå faktisk slipper å møte opp, søknad sendes vel digitalt). Men det er sikkert de som også gjør begge deler. Uvaner kan man bli kvitt, men medisiner som er nødvendige er det verre med. Jeg syns bare det blir feil at avisen ikke tar med hele inntekten hennes for å dramatisere saken til noe verre enn den egentlig er, selv om den helt sikkert likevel er ille nok.

Som nevnt. Det jeg reagerer på er din ordbruk om at folk som får barn sitter og "tvinner tommeltotter", altså om jeg forstår deg rett, at de ikke har noe å bedrive tiden med og derfor så må de få seg barn for å ha noe å bedrive tiden med. Men for de "som har for mye å henge fingrene i" som du sier så passer ikke barn. Jeg tenker at man fint kan ha mye å henge fingrene i, og likevel få barn. Det jeg argumenterer for er at jeg ikke har måttet legge vekk noen interesser fordi jeg fikk barn. Men man får kanskje andre interesser som barna er opptatt av i tillegg. Man tilpasser seg og får livet til å gå rundt. Akkurat som de som ikke får barn gjør.

Okay, jeg ser du har fått noen gode råd over her, som du bør tenke på Du blir nedprioritert. Men det kan hende det er dattera og ikke eksen som er den "store stygge ulven" her. Det kan være svært sårt for en tenåring hvis det skal komme en ny dame inn i livet til pappa og "erstatte" mamma.

Ja selvfølgelig så tar barn masse tid og koster masse penger. Tid og penger man ønsker å bruke på barna. Når man reiser så reiser man med barna (hvis man ikke får seg en frihelg e.l. når barna er hos besteforeldre f.eks). Jeg syns bare ikke barn begrenser så mye som enkelte her skal ha det til.

At ikke du hadde fått tiden til å strekke til betyr ikke at alle andre ikke ville greid å kombinere. Joda, jeg skjønner hvordan spill fungerer. Men det du sier er altså da at fremgang i spillet er viktigere enn å ta deg av barnet (eller hunden) når den trenger det. Da syns jeg det er like greit at du ikke har barn. Ja, noen av oss har mange hobbyer og greier å kombinere disse hobbyene med ansvar for barn. Men om man ikke klarer dette så er det like greit at man lar være å få barn tenker jeg. Og den 2 åringen som kryper rundt hadde du vel ikke tenkt å være alenefar for eller?

Nei nå har ikke jeg ført noen statistikk på det, men har nok brukt mye mer tid på dem enn det du har. Deres tid er vår tid, og deres aktiviteter er våre aktiviteter, og etterhvert våre aktiviteter ble deres aktiviteter. Vi må nok også endel opp i pris fra de 9000 dine. Man har tid til det man vil ha tid til tenker jeg. Folk har forskjellig energinivå og innstilling. Men som du sier så går det endel penger man kunne ha brukt på andre ting

Eksempelet ditt om toppturshelg blir så ekstremt og spesielt at det blir lite relevant. Man har 2 foreldre, og da kan den ene dra ut på aktivitet mens den andre er hjemme, evt så kan man ta barna / barnet med seg. Det er (som regel ) ikke vanskelig i det hele tatt. Har man så ekstreme og sjeldne aktiviteter så velger man kanskje vekk barn i utgangspunktet, men masse toppidrettsutøvere har barn bare for å ta et eksempel. De er nok veldig tilstedeværende når de først er hjemme, og barn trenger ikke 2 tilstedeværende foreldre til enhver tid, det holder med 1.

Det er jeg enig i, for man tilpasser livet etter den situasjonen man er i. Er det noe som er sikkert så er det at livet er usikkert, og selv om man har lagt en stor plan, så skjer ofte livet, og man blir nødt til å endre fokus / retning. Jeg syns ikke dette var gode eksempler. Det jeg var interessert i var hva man ikke kan gjøre hvis man har barn. Jeg kjenner flere som har barn som spiller dataspill selv om de har barn, og attpåtil spiller dataspill sammen med barna At man må ta en liten pause gjør vel ingenting, og som nevnt så har man ofte 2 foreldre i samme hus så man kan veksle på hvem som tar seg av behovene til ungen. Det kan fint kombineres med et spedbarns behov. Som du kanskje vet så trenger spedbarn ganske mye søvn, så du kan kose deg med internett når baby sover hvis det er det du vil. Jeg studerte da baby sov (eller så tok mannen seg av baby så jeg fikk lese). Det går som sagt fint å kombinere å ha barn og ha andre aktiviteter. Det er dette som blir feil for meg. Tanken om at man ikke har tid til barnet selv om man har andre aktiviteter. Her så har vi hvertfall hatt fullt fokus på barna, barnas aktiviteter og samtidig hatt tid til være aktiviteter (som etterhvert også ble barnas aktiviteter).

Jeg tenker det blir hva man gjør det til. Allerede 2 uker etter fødsel så var jeg igang med trening og konkurranseidrett igjen. Skulle virkelig tatt seg ut å se meg med hekling da 🤣 Men nå er ikke jeg en person som leter etter begrensninger da, men en som ser etter løsninger. Det kan ha noe med det å gjøre.

Neinei, jeg mener ikke at frivillig barnløse mangler mening. De finner bare en annen mening enn folk med barn har. Jeg respekterer det valget som er tatt. Det har ingen andre noe med. Det jeg sier er at man sitter ikke inne og tvinner tommeltotter fordi man har barn. Masse ting som kan kombineres med å ha barn. Og barn blir jo voksne etter hvert, så da kan man gjøre ting alene som man ikke kunne da de var små. Som f.eks lange ferier som den jeg skal ha til Frankrike om 2 uker