leticia

Det tror jeg på Så er det som du sier at noen trives bedre som single enn i et forhold. Å være fornøyd med seg selv og trives i eget selskap er så mye bedre enn å stresse rundt for å finne noe som kanskje ikke vil skje, så har man glemt å leve i nuet, og tiden bare flyr forbi... Hehe, ja du sier noe der. Men mange av kvinnene på kvinneguiden er kanskje ikke representative for kvinner flest, på samme måte som endel av mennene her inne ikke er representative for mannfolk flest

Dette er vel kjernen i det hele

Tilbakemeldingen sier at det var riktig å ikke sende ambulanse. Du får likevel full støtte for at måten du ble snakket til ikke var greit, og at denne ansatte vil bli fulgt opp. Det syns jeg er en heftig innrømmelse man sjelden ser i helsevesenet.

Det du sa var at det var veldig vanskelig å både jobbe 8 timer per dag og ha hovedansvaret for husstellet. Jeg svarte tilbake at det ikke er så vanskelig, siden aleneforeldre greier dette. De må jo greie det for å få det til å gå rundt... Selvfølgelig vil det være mer krevende med å være aleneforelder med en krevende fulltidsjobb. Men du tok utgangspunkt i en jobb på 8 timer til daglig opprinnelig, og det er ikke åpenbart at en slik jobb er så krevende. Men det kan likevel være krevende å balansere tiden jobben tar med tiden man bruker på barna. Det er ikke akkurat slik at bare fordi man blir aleneforelder så mister man utdannelsen og ansienniteten i jobben sin. Det er nok andre mekanismer som ligger bak her, til hvorfor aleneforeldre har så lav inntekt, som f.eks sykdom, lav utdanning og fattigdom i utgangspunktet, for de aleneforeldre som sliter. Har man en god utdanning og jobb i grunn så vil det være mer naturlig å øke stillingen sin / ta en ekstrajobb ved siden av, enn å falle tilbake på stønader fra staten. Det er hvertfall slik jeg ville ha tenkt hvis jeg hadde havnet i en slik situasjon.

Når det er snakk om de greier seg fint eller ikke så må man ta med alle inntekter, ikke bare hva de får i yrkesinntekter. Og det er nettopp dette som også utgjør forskjellen for Norge og USA, velferdsstat og skattesystemet. Tallene blir da: Par med barn 0 - 5 år, inntekt etter skatt: 979 300 Par med barn 6 - 17 år, inntekt etter skatt 1 1 62 400 Enslig mor / far, barn 0 - 5 år, inntekt etter skatt 446 200 Enslig mor / far, barn 6 - 17 år, inntekt etter skatt 549 000 Siden det er 2 voksne i familiene hvor det er par, så for virkelig å kunne sammenligne så må denne inntekten deles på 2. Utregningen blir da: Per voksen i par med barn 0 - 5 år: 489 650, mot enslige foreldre med barn 0 - 5 år, 446 200. En forskjell på 43.450 per voksen. I familier med barn 6 - 17 år: Per voksen i par med barn 6 - 17 år: 581 200, mot enslige foreldre med barn 6 - 17 år, 549 000. En forskjell på 32.200 per voksen. Så kan vi selvsagt sammenligne med hva enslige i hver aldersgruppe uten barn også får inn i inntekt. Aleneboende under 30 år har 327 100, aleneboende 30 - 44 år har 402 500, aleneboende 45 - 66 år har 431 500, aleneboende i aldersgruppen 67 + har 346 700. KONKLUSJON: Det er altså ikke det at man er alene med barn som gjør inntektsgrunnlaget vanskelig, men det at man er enslig. Nettopp fordi vi har de velferdsordningene vi har og fordi vi ikke kan sammenlignes med USA.

Vi legger nok litt forskjellig vekt på hvordan det blir fremstilt. (kanskje det t.o.m. er noen misforståelser inni bildet). Jeg snakker om selve datingprosessen. Den fungerer som disse mekanismene jeg har beskrevet. Det blir som et bytte av varer og tjenester, jeg har noe du vil ha, og du har noe jeg vil ha (nå syns sikkert du det ble enda eklere da, men det får prøve seg). Det jeg vil fram til er at denne "prosessen" fungerer på samme måte som når man skal selge inn et produkt via markedsføring. Og da må man bli flinkere til å promotere "produktet" hvis man gjør noe feil i markedsføringen. F.eks ved å lage en bedre bio

Det kan bli det, alt etter hvordan denne frustrasjonen kommer ut...

Var vel USA den linken jeg siterte kom fra... - jeg la ved statistikken fra SSB for å poengtere hvordan det er i vårt land.

Både og, egentlig. For det blir etterhvert et samfunnsproblem at denne gruppen menn kjenner på en frustrasjon fordi ikke alle kvinner står klar for å være "au - pairen" deres... (altså siden så mange kvinner tar høyere utdannelse i forhold til menn som gjør det, så får de færre kvinner å velge i) - som igjen kan føre til et generelt sinne mot kvinner.

Vi skulle ikke tatt utgangspunkt i Norge da... Det blir så dumt å ta utgangspunkt i et land som ikke er sammenlignbart med vårt. Aleneforeldre greier dette helt greit. https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/statistikk/inntekts-og-formuesstatistikk-for-husholdninger

Så vanskelig er det da ikke. Aleneforeldre greier det.

At man vil velge en mann med en bedre karriere, har ikke nødvendigvis med verken "status" eller "økonomi" å gjøre, men at man finner det attraktivt med en mann som har ambisjoner, og som er intelligent. Jeg håper jo at det samme gjelder andre veien, at menn syns at en kvinne med ambisjoner og som er intelligent er attraktivt.

Og mange kvinner bryr seg katten om hvilken karriere mannen har. Nå vet ikke jeg hva du mener med suksessfull karriere, holder det med bachelor / master eller tenker du at han skal være bedriftsleder el.l.? Ganske mange både kvinner og menn har gode karrierer i dag. Karriere / god jobb hindrer ikke mannen i å delta på lik linje på hjemmebane som det hun gjør. (Nå utelater jeg de som jobber masse overtid her da, da blir det straks litt vanskeligere med likt bidrag).

Jeg fikk 4 barn på 5 år mens jeg studerte. Dette hadde selvsagt aldri gått uten en god fordeling på hjemmebane. Det er ikke nødvendig at han går ned i stilling, (kommer selvsagt an på hver enkelt familie, noen trenger å redusere stillingen mens andre greier å jobbe fullt og ta ansvar hjemme også) Også den biten at det som regel er kvinnen som går ned i stilling, altså at hun jobber 50 % etter at barna har kommet, mens han jobber, 100 % og gjerne overtid ved siden av. Den fordelingen burde man gjøre noe med. Det er en pensjonsfelle for kvinner dette, samtidig som det legger et stort ansvar på mannen med å forsørge hele gjengen.

Ja jeg fikk med meg for noen innlegg siden at du er uenig men slik det har blitt med disse appene så er det sånn det er.

Jeg er økonom, okay Jeg vet ikke hvor vanlig det er å bruke slike ord i dagligtalen, men det er nå engang disse mekanismene som gjør seg gjeldende når man skal ut på dating - markedet...

I den forstand at man trenger å markedsføre seg selv for å oppnå noe man ønsker ( her forhold), så ja. Tilbud og etterspørsel. Hvis man ikke har noe interessant å tilby, så blir man heller ikke etterspurt. Da må man gjøre noen justeringer for å oppnå det ønskede resultatet.

Jeg sier da ikke at man skal skrive en roman. Men hvis man har et produkt (en selv) som ingen vil ha, så bør man gjøre noe for å forbedre produktet så det blir litt mer interessant å sjekke ut litt nærmere.

I utgangspunktet så legger den opp til at bidragsmottaker har alle utgiftene. Men dere skal ha delt fast bosted 50 / 50 fordeling. Da skal vel alle utgifter deles også, og det er det at du tjener mer enn henne som gjør at du må betale litt i bidrag for å kompensere for hennes lavere inntekt. Men den tar bare høyde for normale utgifter, så hvis barna driver med dyre fritidsinteresser, skal ha utstyr som f.eks ski, nye dyre jakker og sko o.l., så er det vanlig å dele på disse kjøpene i tillegg.

En annen ting de i utlandet gjerne åpnet med var hvor fin man så ut på bildet. Kanskje litt mer gentlemantakter over utlendingene 😅

Var jo innom Tinder selv for noen år tilbake, mest for å bli kjent med folk når jeg var på reiser i utlandet. Mannfolka der sitt åpningsspørsmål var gjerne, "hva søker du etter". Er så mye bedre når det blir avklart med en gang, slik at man ikke kaster bort hverandres tid. Det sagt så er det ikke så lett å være kvinne på Tinder heller da, med flere hundre gutter daglig som har likt deg. Enig med deg i at gutter, em, unnskyld, menn, må bli flinkere til å skrive kontaktannonser. Kanskje de har en god venninne eller søster som kan hjelpe dem litt på veien der.

Jeg tror bare fort det kan bli en krangling likevel over en slik konto. Irritasjon over at noen har brukt den til noe som den andre ikke er enig i. Man tenker seg kanskje litt ekstra om hva man bruker penger på hvis det betyr at man trenger å få vippset penger fra den andre. Nå vet ikke jeg inntektene deres da, men kan tippe at bidraget vil bli liggende på 1000 - 1500 kroner kanskje?

Hvorfor ikke bare droppe den kontoen (særlig hvis du er redd for at hun skal kjøpe mer enn de egentlig trenger). Hva med å bruke NAVs bidragskalkulator, så ser du hvor høyt bidraget skal være. Alle andre utgifter som ikke inngår i beregningen av bidraget kan f.eks vippses mellom dere når dere har blitt enig om hva som skal kjøpes inn av utstyr o.l. Selv om dere bruker NAVs bidragskalkulator så kan dere inngå privat avtale på beløpet uten å blande inn NAV.

Det er vel egentlig et større problem at unge mennesker velger å ikke gå til valgurnene i det hele tatt...

Ja, og du ser at jeg justerte til å skrive menn i parantes her. Sorry, jeg bruker gjerne kvinner, jenter, menn og gutter om hverandre, uten noen vond mening. Snakker ikke menn selv om at de skal på "guttetur" f.eks? Kanskje de ikke er voksne menn når de drar på slike turer...