leticia

Ja. Mer likestilling i hjemmet kan føre til at hverdagen går bedre rundt. Kvinner skal være likestilte på jobb. Men likestillingen i hjemmet er enda ikke bra nok i veldig mange hjem. I tillegg så har man fødselsskader som ofte ikke blir snakket om, eller som man ikke får tilstrekkelig behandling for. Samt at kvinners helse ikke blir forsket nok på. Vi er ikke "små menn". Forskning gjort på menn er ikke automatisk overførbart til kvinner.

Kanskje ikke. Det er bare det at andre kvinner og menn må ta kostnaden i stedet for. Menn som ønsker å benytte seg av permisjon, men som plutselig ikke får en selvstendig rett til det. Kvinner som blir mer diskriminert ved ansettelse enn tilfellet er i dag fordi det forventes at hun blir mer borte fra jobb siden hun kan bli gravid og går ut i permisjon. Hm, det du ser på som nedlatende og aggressive kvinner, ser jeg på som kvinner som var tydelige, og frustrerte over hva disse unge setter i spill hvis de vil "gå tilbake til kjøkkenbenken ". Jeg er enig i det hun unge fra KRF sa om at kvinner skal vurderes etter kompetanse, og ikke bør kvoteres inn. Men "gutteklubben grei" lever dessverre i beste velgående enda. Sånn sett så er det menn som "alltid" har blitt kvotert inn, av andre menn. Hun jeg reagerte mest negativt på var hun med forkleet. Hørtes ut som hun mente man skulle få statlig lønn for å gå hjemme (selv om man ikke hadde barn). Det vil være forskjellig kostnad ut fra hvor høy inntekt hver enkelt forelder har. Det er vel en av grunnene til at kvinnene oftest har tatt ut mest permisjon. Permisjonen regnes vel bare ut til beløp inntil 6 G, så da vil familien tape på at menn tar mer permisjon ettersom de oftere tjener mer enn 6 G enn det kvinner gjør. Jeg er for at begge foreldre skal ha selvstendig rett til permisjon. Men jeg vet jeg er litt "dobbelmoralistisk" på det punktet, ettersom vi selv fikk fritt valg, og brukte det valget til at far fikk mer permisjon enn meg. Jeg bare vil at fedre skal få litt mer rettigheter rett og slett, for "fritt valg" vil i nesten alle tilfeller bety at mor tar alt. Problemet her er kanskje at de kvinnene som tok del i debatten på nrk ikke nødvendigvis er så veldig representative for dagens unge kvinner. Ja, vi må lytte. Men da må vi lytte til flere kvinner enn 4 "husmoraktivister"...

Høres ikke ut som denne kompisen din burde få unger i det hele tatt hvis de gikk for en slik løsning. Faren blir jo omtrent en fremmed... Spot on. Og hvis du ikke kunne tenke deg en slik tilværelse, så må du forvente at det samme gjelder for de aller fleste kvinner.

I den artikkelen jeg linket til så var det kun kona som ville skilles, og mannen som ville bruke alle midler for å trenere det. Status å være vellykket i hans omgangskrets, og en skilsmisse ville føre til at han ble sett på som mislykket...

Det er egentlig ikke en "kamp" mellom unge og eldre her, selv om NRK prøvde å fremstille det sånn. NrK satte opp ytterpunktene. Hun med 50 - tallsforkleet hadde ikke egne barn engang, og er en influenser som tjener penger på fremstillingen. Hun er selvstendig næringsdrivende, ikke en "tradewife" i ordets rette forstand. Hvis vi ser bort fra de som ønsker borgerlønn for å gå hjemme og stelle for mannen i alle år. Så er det noen kvinner som ønsker seg mer tid med barna når de er små. Spørsmålet blir hvem som skal ta kostnaden for dette ønsket. Er det kvinnen selv, er det mannen hennes, arbeidsgiven hennes eller er det staten? Jeg mener at det ikke skal være staten eller arbeidsgiver som tar denne kostnaden ut over de permisjonsrettighetene man har i dag. Kostnaden må kvinnene og hennes partner ta selv. Men istedet for at hun går hjemme og jobber 0 %, så er det bedre at hun har noe tilknytning til arbeidslivet. Det er 2 foreldre her, og da bør "ulempene " falle gjensidig på dem begge. Ikke at kun en av dem skal ta den økonomiske støyten.

Da foreslår jeg at flere menn bør "leve livet" sitt ved å miste sin økonomiske frihet. Uten å eie noe. Gå hjemme med barn uten lønn og uten å opparbeide seg pensjonsrettigheter (med unntak av pensjonspoeng tilsvarende inntekt på 4,5 G når barna er under skolealder).

Greia med det er, som flere har vært inne på, at det følger med forventninger om at det er kvinnene som skal sette livet sitt på vent, og ta den økonomiske belastningen, og samtidig redusere sin egen frihet. Noen vil ikke kvinner så vondt. Som jeg har nevnt så er det bedre at begge foreldrene reduserer stillingen sin i en periode, i stedet for at kvinnene skal ta hele den økonomiske risikoen alene. Jeg leste for en god tid tilbake i aftenbladet om en kvinne som ikke hadde råd til å forlate mannen sin, han jobbet i oljen, hun deltid og passer på hus og barn. Slike kvinner, sorry, men de utsletter faktisk seg selv og sine behov. Hun innså feilen sin, men for seint. Jeg regner med at flere av oss som er negative, gjerne vil hindre at flere kvinner gjør samme feilen. https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/bgRane/den-stille-skilsmissen-jeg-har-ikke-raad-til-aa-gaa-fra-ham

Jeg skjønner jo at du tenker dette ettersom du (slik jeg har forstått) eier mye og forbruker lite. Men har du virkelig behov for barnetrygd når du tjener såpass mye? Jeg syns barnetrygden kunne vært litt mer behovsprøvd. Noen kan sette den rett inn på konto / fond, mens andre må bruke den for å dekke de daglige utgiftene til barnet. Jeg er forsåvidt enig med deg i at skatt bør følge inntekt og forbruk. Jeg er bare mer tilhenger av at noen av ordningene bør baseres på personlig inntekt. Altså hvis man skal motta sosialstønad, så skal det ikke være basert på hvor mye penger man sitter igjen med i løpet av en måned, men hvor mye man har fått inn. Bor man for dyrt så kan man flytte til billigere sted, hiver man penger ut av vindu fordi man ikke kan styre egen økonomi, så skal man ikke belønnes ved å få tildelt mer penger, (da trenger man rådgivning om personlig økonomi i stedet for). Mange ordninger fungerer ikke optimalt. Når det gjelder å skatte forbruk så har vi f.eks mva - avgiften som vi betaler når vi kjøper varer og tjenester. Bompenger er det de som bruker bommene som betaler osv.

Trenger kanskje ikke sitere deg når jeg er såpass enig. Men dette er mitt standpunkt til barnehagen også, hvorfor barnehage er såpass viktig. Det er også en innrømmelse om at noen som er utdannet kanskje har bedre forutsetninger for å sørge for den sosiale læringen enn hva vi selv ville fått til hjemme, uten at det gjør oss til dårligere foreldre av den grunn. (kanskje faktisk bedre som ser våre egne begrensninger). Da våre begynte på skolen var det veldig tydelig hvilke barn som hadde mottatt denne læringen i barnehagen versus de som kun hadde vært hjemme "i skjørtene" hos mor.

Det kan mannen min skrive under på, det halve året han var arbeidsledig mens jeg var på jobb og ungene i barnehage / skole. Litt annerledes hvis man i tillegg har småbarn hjemme, da har man mer enn nok å henge fingrene i. Men å være "tradwife" etter at barna har begynt på skolen høres ekstremt kjedelig ut, om man ikke da går for ekstremvarianten med å ha hjemmeskole med dem også. Det jeg sliter mest med er den tanken om at kvinnene skal være hjemme, som @Atib Azzad sier, pga maktstrukturer, patriarkat og kristendom (evt pga andre religioner). Samt det at man mister sin økonomiske frihet, og dermed frihet generelt. Og hvor blir selvutviklingen / selvrealiseringen av? Kvinner er ikke eiendeler liksom, som en del av møblementet, men har håp og drømmer for fremtiden annet enn å være en mor / hushjelp / seksuelt objekt. (Iallefall kvinner flest, her i Norge). Barna flytter ut av huset også etterhvert, hva skal hun da ta seg til om hun ikke har en utdanning og jobb å gå til? Altså folk får velge selv hvordan de vil leve livene sine, men de må ta høyde for at de kan bli skilt, eller at det skjer andre store livsendringer, og dermed sikre seg selv økonomisk på forhånd hvis så skulle skje.

Det vil alltids være noen som prøver å lure de systemene vi har. Jeg er ellers enig med deg i at vi må tette igjen smutthullene som finnes. Offentlige midler skal kun gå til de som virkelig trenger dem, (hvis vi ser bort fra universelle ordninger vi har som f.eks barnetrygden, kontantstøtte for å ikke bruke barnehageplass o.l. den mottar man uansett uavhengig av ens økonomiske situasjon ellers, eller evt sykdom).

Nei, men de du siterte snakket om uføre. Det du skal frem til heter ikke arbeidsavklaringspenger (som er en ytelse man får hvis arbeidsevnen er nedsatt med minst 50 % midlertidig). Det du skal frem til heter dagpenger. Men hvem gidder egentlig å gjøre noe slikt uten at de mistrives fælt på jobben? Dagpengene må som du nevner ventes på i 3 måneder. Og deretter så er de bare 62,4 % av tidligere lønn, og man kan maks gå på de i 2 år. Risikosport spør du meg. Kan hende han ansatte henne før hun ble gravid, og ikke etter hun ble det. Men hvis de har gått inn for dette med kun et mål for øye, er det ugreit, og man må finne løsninger for at slikt ikke skal gå an. Men hun, som andre, må ha rett på foreldrepenger hvis hun har en stilling. Hun hadde uansett hatt rett på cirka 92.000 kroner som engangsstønad for å føde barnet, som de får de som ikke har opparbeidet seg rett til foreldrepenger. Det er jeg enig i. Jeg syns bare man skal være forsiktig med å være påståelig om andre sin situasjon. Om hvordan de har havnet der osv. Ting er ikke alltid helt slik som det ser ut, eller høres ut.

Det kan vi gjøre ved å snakke om systemet. Ikke om de som er i systemet. Alle systemer er slik at det vil være noen få som vil utnytte det. Selvbetjente kasser i butikkene er et godt eksempel. Noen scanner feil varer (spesielt med frukt), lar være å scanne noen varer, trykker at de ikke skal ha bærepose, men tar det med likevel etter det er betalt for resten av varene. Noen uærlige sjeler finnes, og NAV har systemer for å fange dem opp. Men selv som ufør så har man lov å jobbe utenom så mye man klarer. Kanskje tilrettelegge for mer av det, at det er arbeid til de som vil ha så mye de greier, i stedet for å spre negativitet om en hel gruppe? Stakkars, mange av de blir jo uglesett bare de er ute og jobber i hagen litt liksom...

Tenker at her har du bare fått et par gode eksempler på fordommer mot uføre. Hva forventes det at en ufør skal klare i løpet av en dag, og hvor mange arbeidsgivere vil ha en arbeidstaker som av og til kan dukke opp på jobb? Mennesker kan ikke frivillig "nave seg". Det er en lang prosess hos fastlege, legespesialister, saksbehandling og arbeidsutprøving via NAV. Jeg kjenner en som var i systemet i 13 år før NAV innvilget uføretrygd. Før det var det å leve på minstesats arbeidsavklaringspenger i disse 13 årene med utbetalinger i måneden på 14 - 16 tusen kroner. (Man må også via lege pg saksbehandler i NaV for å få innvilget arbeidsavklaringspenger). Tviler på at folk gjør noe slikt frivillig, lever på så lav ytelse i så mange år) og ikke fordi de er for syke til å fungere i en jobb. Jeg kjenner personen godt nok til å vite at det handler om sykdom, ikke frivillighet. Folk må slutte med disse antakelsene når de har så lite kjennskap til systemet. Ja, noen uføre kvinner (og menn) greier å utføre husarbeid. Det er ikke dermed sagt at de vil fungere i en jobb. Så er det også veldig mange forskjellige årsaker til at folk er uføre. Skulle ikke en som er for psykisk syk til å kunne holde på en jobb, likevel greie å sette inn i sin egen oppvaskmaskin? Legg merke til at ordet heter arbeidsufør. Altså for syk til å fungere i en jobb. Ikke for syk til å ha et liv (om man kan kalle det et liv hvis man ikke greier noe annet enn lett husarbeid hjemme hos seg selv). Ellers enig med deg, vi kan ikke ha et samfunn der friske folk velger å ikke jobbe. Hvis mange nok gjør det, så går det ad dundas med samfunnet. Men fordommene mot syke folk må ta slutt (tenker ikke på deg her, men de 2 andre som skreiv innlegg med negative holdninger om uføre). Kunnskapsløshet om systemet er den største spiren til fordommer.

Ja, LOL (Hadde nesten glemt at dere menn kun greier å ha fokus på en oppgave om gangen ❤️ )

Ikke nødvendigvis. Ved flere barn så underholder de hverandre / leker med hverandre. Vi har 4 barn hvor det er 5 år mellom eldste og yngste.

Det var endel matroner i den generasjonen der. Jeg er bare tydelig, ikke hard. Man er bare et team som drar i samme retning til man plutselig ikke er det lenger.

Staten har mer enn nok å bruke penger på om ikke den skal inn og lønne folk for å ikke jobbe. Det ville ikke gå opp. Om mannen eller kvinnen i forholdet ønsker å forsørge hele familien får de bare gjøre det. Men det er likevel viktig å advare mot fallgruvene. Det er nok ikke så mange av oss som er villige til å betale ekstra skatt for at folk som har tatt dårlige økonomiske valg, og så blir skilt og står på bar bakke skal få penger til livsopphold. Folk som inngår i slike forhold må bli flinkere til å sikre seg økonomisk. Ved å eie halvdelen av bolig, ved å ha satt vekk penger i fond og til pensjon.

Ja, men jeg ser ingen årsak til at dette kun skal falle på kvinnene. Hvis man ikke greier både hus, barn og arbeidsliv (folk har forskjellig energinivå) så er det bedre at begge foreldrene går noe ned i stilling i en periode. Da beholder de begge kontakten med arbeidslivet. 60 - 80 % stilling på hver f.eks. Ja, det kan være mer slitsomt å være hjemme med små som skal følges en hel dag, enn å ha en 8 - 16 kontorjobb f.eks . Så de som gjør dette fortjener at man kaller det hjemmearbeid fremfor hjemmeværende selv om det ikke er lønnet. Når vi har barnebarnet på besøk så har vi "12 timers vakter", så det er klart mye mer slitsomt å gå hjemme med småtasser enn å være i jobb (syns jeg).

Det kommer helt an på hvert enkelt par. Jeg har sett de mannfolka som kommer hjem med pengene, og pent må levere de fra seg og hun styrer alt. (slik du beskriver). Men, og det er viktig. Han kan ta hele styringen hvis han vil, hvis det er han som tjener, og han som eier boligen de bor i. Kvinnen setter seg i en særdeles sårbar situasjon ved å ikke tjene egne penger. Ikke at slike forhold er spesielt utbredt i Norge, men det er viktig å advare mot slike ordninger. De fleste opplever tross alt samlivsbrudd eller blir enslige i løpet av livet (pga partneren faller fra). Alle bør ha kontroll over egen økonomi, og også være opplært i alle oppgaver som følger med det å ha et hjem, både det som menn oftest utfører og det som kvinner oftest utfører. Hvis man ikke lærer seg dette, så kan det bli kostbart, hvis man alltid må kjøpe inn tjenester man ikke selv får til å utføre.

Ja, jeg så du var innom det, men tråden utviklet seg kjapt i en annen retning. Takk, for artikkelen, faktisk hadde jeg ikke lest akkurat denne, jeg trodde jeg hadde fått med meg de fleste artiklene om temaet som er nylig skrevet.

Teknisk sett så heter det hjemmearbeidende. Hvis man bruker ordet hjemmeværende så gir man et signal om at personen ikke bidrar på noen måte. Man må heller ikke være hjemmearbeidende for å ta seg av hus og barn. Det kombineres fint med arbeidslivet.

@Tussi Veldig usikker på om jeg skal bevege meg inn i det potensielle vepsebolet her.. Ser også at debattinnleggene til nå ikke peker godt nok på det som virkelig er krise i forhold til det å være en "tradwife". Nemlig hennes egen økonomi, hennes reelle valgmuligheter i livet. Å være tradwife høres så rosenrødt ut for enkelte, men hvor rosenrødt er det egentlig å være totalt avhengig av / prisgitt en mann? Hvorfor kaller man det for å ta et fritt valg, når man så til de grader mister valgene sine, for de er det han som sitter på pengesekken som styrer. Hver gang man har lyst på noe så må man pent spørre om lov. Hva med hennes sikkerhet og trygghet hvis hun er i et voldelig forhold, men hun har ikke økonomi til å forlate forholdet? Hva med hennes pensjonsrettigheter? 83 % av minstepensjonister i dag er kvinner. Hva med unge menn? Ønsker de virkelig å slite seg ut på jobb, knapt å se sine egne barn før de er i seng fordi de må jobbe overtid pga "prinsessen på erten" som går hjemme ikke gidder å jobbe? @obygda jeg har lest dine innlegg i tråden og jeg har sjelden vært så enig med deg før som i denne tråden her. Det verste er at de som fronter disse verdiene gjerne selv er influensere, altså selvstendig næringsdrivende som tjener penger på dette. De er ikke tradwifes i ordets rette forstand. Men tjener penger på at andre kvinner skal "underkaste " seg. Så kvalmt og kynisk at hva jeg mener om en slik oppførsel faktisk ikke egner seg på trykk.

Selvsagt. Jeg har ikke sagt at det ikke skal skje demokratisk. Jeg har vært motstander av monarkiet i 30 år, så når jeg sier det bør avskaffes så er det ikke pga de som per nå svekker troverdigheten. Men de forsterker argumentene om "hva hvis" vi får noen som ikke representerer på en god måte, vil da monarkiet fungere / bestå? Ja, forutsatt det. Det skal være sånn, men ikke bra når man blander monarkiet med politikk. https://www.abcnyheter.no/nyheter/kronprins-haakon-onsker-seg-flere-kraftkabler-til-tyskland/426355 Forsåvidt. Men tviler på det falt like godt i smak i visse miljøer Harald sin tale om at innvandrere er nordmenn, og jenter som liker jenter, gutter som liker gutter... https://www.aftenposten.no/norge/i/aLJX5/kongens-tale-nordmenn-er-troendere-innvandrere-tror-paa-gud-og-allah-og-liker-grieg-og-kygo

Det hadde vært greit med en begrunnelse hvorfor det ikke er bra. Hva betyr monarkiet idag, annet enn at medlemmene i det teknisk sett er norges største sosialklienter? Jeg syns det er bortkasta penger, og at slike posisjoner ikke bør gå i arv. Monarkiet fungerer bare hvis vi har gode representanter for det. Hvis vi skal ha en priviligert familie som skal være utstillingsdukker for landet, hvorfor ikke ha en som kan velges og avsettes hvis de ikke oppfører seg ihht de verdier flertallet av befolkningen syns de bør ha? Jeg syns monarkier generelt er utdatert.