leticia

Nei, det gjør det faktisk ikke.

Det er et helt feilslått argument. Ihvertfall hvis man er dame. Det viser seg jo at menn går opp i inntekt i småbarnsperioden, mens kvinner går ned i inntekt. Hvis man er kvinne g får barn så skader det så absolutt karrieren.

Du kan høre med dem om å få avdragsfrihet. Tror du må betale rentene uansett. Jeg gjorde dette med billånet i 2 måneder for en tid tilbake (2 måneder er maks i strekk for billånet).

Jeg snakker ikke om en spesifikk innvandrergruppe, men de som er i et forhold der han jobber og hun bare går hjemme. Det samme mener jeg om slike forhold når det er snakk om 2 etnisk norske. Ingen forskjell. Økonomisk vold er det uansett. (så sant man ikke har veeeldig gode avtaler på at han betaler inn til hennes pensjon og hun får selvstendig råderett over halvdelen av pengene han tjener. )

Jeg er fullstendig enig i at det ikke er bra at man forflytter denne alderen oppover. Biologien tilsier at man bør få barn mens man er i 20 - årene.

Men så ikke skriv noe annet enn du mener da, eller vær litt tydeligere. At de "setter ekteskapet høyt" handler vel mer om at kvinner ikke har mulighet til å forlate sin partner og stå økonomisk på egne bein. Slik form for økonomisk vold mener jeg at nordmenn ikke har noe å lære av. Jeg skylder ikke på innvandrere for roten til alle problemer i samfunnet. Jeg har ikke noe problem med at innvandrere formerer seg i litt større grad enn det vi nordmenn gjør. Et barn som er født i Norge er norsk uansett hvem som har født det.

Men at halvdelen av kvinner på 30 år er barnløse er kanskje ikke så rart, når alderen på førstegangsfødende i Norge ligger på 30,3 år. Selv så hadde jeg fått alle mine 5 i god tid før fylte 30, og også fullført høy utdanning, kjøpt bolig. Men det er ikke så vanlig. Tidligere så fikk man kanskje barn i tidlig 20 årsalder, og stoppet ved 30 - 35 år, mens man i dag begynner ved 30 år og holder på til 40 - 45 år. Det er ikke rart det evt fødes færre barn da, når fruktbarheten for kvinner begynner å bli et mulig problem rundt 35 årsalderen. Men "vinduet", altså antall år man vurderer barn er cirka likt.

Føler det blir litt utenfor sakens tema, men okay. Nordmenn har ikke noe å lære av dette. Det er slik som det var tidligere her også det, at kvinner ikke hadde mulighet til å dra fra mannen siden det var han som fikk inn pengene. I dag så kaller vi dette for økonomisk vold.

Syns egentlig det er greit at det ikke er så mye "dramaqueens" - tråder her inne da. Politikk er vel heller ikke noe som er forbeholdt menn akkurat.

Bra det blir gang på det

Gjerne sammen med "eventyrboka"

Nå har det seg slik at det var KRF som slapp løs debatten da de ville fjerne paragraf 2 C i abortloven. AP svarer bare tilbake andre veien siden vi tross alt ikke har et velfungerende lovverk, slik som du påstår.

Enig i siste linja di. Kanskje ATV kunne vært en ide, der kunne hun gått alene for å endre sitt eget tankemønster og reaksjon uten å gå til han. Jeg kunne f.eks aldri selv tenkt meg å dra til et "familievernkontor" i hvertfall ikke det som jeg tilhører, fordi jeg bor på et lite sted hvor "alle kjenner alle", det ville føltes svært ubehagelig. Dermed så er det kanskje bedre med et litt lenger unna eventuelt, eller som jeg sa, ATV når hun faktisk er voldelig her. Men jeg tror uansett ikke jeg hadde blitt værende i et forhold hvor partneren er voldelig da.

Jeg hadde nok droppet den billetten på søndagen. Det kommer til å være stappfullt av folk, og man får se svært lite (min erfaring hvertfall).

Det er ikke alle som syns det er så kjekt å brette ut livet sitt foran fremmede folk. Kanskje hun er en av disse?

Er du sikker på du f.eks ikke har fått en epost om dette? Hvis det kommer til nye, oppdaterte vilkår så hvis du ikke gir lyd fra deg / sier opp abonnementet så er det det samme som at du har godtatt vilkårene. De må selvsagt kunne dokumentere at de har sendt deg en mail på dette. Kan de det, så vil du ikke få medhold i en tvist.

🤣🤣🤣 - nei virkelig ikke. Mye av det andre du skreiv var fornuftig nok, men dette var alvorlig bomskudd...

Hun fødte for 1 år siden. Syns det er litt rart at overgangen her har skjedd så fort. Høres mer ut som hun er utslitt av småbarnslivet, kanskje kombinert med "flink - pike - syndromet", at hun vil at alt skal være perfekt, at hun har en standard som TS ikke greier å leve opp til. (jeg sier ikke at TS gjør noe galt, bare at forventningen fra kona og utførelsen til TS ikke sammenfaller).

Det fungerte da sikkert for de menn som ble valgt ut, på samme måte som de menn som blir valgt ut nå via Tinder. Traff min mann på denne måten, og vi har vært sammen i 21 år

Du skulle bare visst hvor mange kvinner som ønsker seg et barn uten å ha en far inni bildet Økningen i kunstig befruktning forteller nettopp det at de ikke klarer å få barn. f.eks fordi de venter for lenge med å få barn. Den beste alderen å få barn i biologisk er i 20 årene. Man må jo ha prøvd i ett år før man får tilbud om kunstig befruktning. Det nytter ikke å se en annen vei om hva som er årsakene bare fordi man skal ha rett i en diskusjon. Årsaker vil alltid være sammensatte, man kan ikke kun peke på nedsatt fruktbarhet hos hvert kjønn samtidig som man heller ikke kun kan på peke på at flere bor alene nå enn før. Det var nemlig ganske mange ungkarer før i tiden også. Forskjellen nå i forhold til da er at det er flere som velger å kun få 1 eller 2 barn i stedet for 3 eller flere. Så da burde diskusjonen gå på hva vi kan gjøre for å få flere til å få 3 eller flere barn. Kanskje man kan legge inn noe økonomisk incentiv her.

Man trenger ikke være barnløs bare fordi man bor alene. Det er lett å dra ut på byen / evt via sjekkeapper og få seg et ligg og bli gravid. Det blir jo mer og mer vanlig at man ikke klarer å få til barn på egenhånd, derav økningen i kunstig befruktning. Denne artikkelen gir et lite innblikk i hva man kan gjøre. https://www.forskning.no/fruktbarhet-mannehelse/slik-kan-du-fa-bedre-saedkvalitet/2313867 og denne sier noe om økningen av kunstig befruktning https://www.p4.no/nyheter/kraftig-okning-i-kunstig-befruktning/artikkel/742301/

Enig i at det er mulig å gjøre mer hjemme uten å ofre karrieren. Dessuten så tror jeg at vi noen ganger glemmer det arbeidet med barn som menn tar på fritiden, som å følge barna opp på fritidsaktiviteter, ta på seg verv innen barnas idrett o.l. når vi snakker om fordelingen på hjemmebane. Kanskje fordi de aktivitetene er mer lysbetonte enn f.eks å holde orden i huset og på barnas timeplaner... Det som også har forverret seg er menns sædkvalitet, kanskje det samme gjelder for kvinner, at de ikke blir like lett gravide som før? Og det er vel her faktisk kjernen til fruktbarheten ligger...

1. Enig. Mannen min valgte å ta permisjon for at jeg skulle få bli ferdig med min utdanning 2. Det stemmer ikke helt at man kan få karrieren tilbake der den var. Det viser seg at kvinner som får barn blir hengende etter lønnsmessig, og at det gapet mellom barnløse kvinner og kvinner med barn aldri blir tatt helt igjen. Gapet mellom kvinner med barn og menn med barn blir desto større, fordi mange velger at han jobber ekstra mye i småbarnsperioden for at hun skal kunne trappe ned. Du har et godt poeng Alt må deles likt hvis kvinner og menn skal ha de samme mulighetene i arbeidslivet. Men kvinner møter på forventningene om at det er de som skal bli hjemme i permisjon, ved sykdom o.l., så det kan være vanskeligere for en kvinne å bli vurdert likeverdig til en jobb f.eks innen finans. For har hun ikke barn enda, så forventer man at hun får det. Helt enig med deg i at flere menn må ta ansvar slik at det også blir lettere og mer attraktivt for kvinnen å få barn. Det er en stor belastning på kroppen å gå gravid, det kommer med en risiko for komplikasjoner selv om vi her i vesten har utlignet den risikoen ganske bra med godt medisinsk utstyr.

Samme her. Drikker faktisk ikke alkohol i det hele tatt.

Ja tenkte mest på at på kvinneguiden finner man mange "dramaqueens" som henger seg opp i mye rare bagateller. Et forhold skal ha både plass til "meg " "deg" og "oss". Man skal ha tid til bare seg selv, samtidig som man skal jobbe mot en felles god fremtid. Her er det nok mange forhold som feiler. Jeg lever nå hvertfall i et forhold der meg og deg er veldig viktig for at oss skal fungere best mulig. Jeg setter aldri foten ned hvis han vil ut på noe, og han setter aldri foten ned hvis jeg vil ut på noe, så sant det ikke kræsjer med noe som er viktigere for "oss". Jeg reiser bl.a. på langvarige reiser uten han, mens han reiser på flere korte reiser uten meg. Likevel så har vi også tid til hverandre til å gjøre ting sammen, og dra på reiser sammen også Jeg er helt enig med deg i at jo mer man stresser med å finne den rette, jo mindre er sannsynligheten for at man gjør nettopp det. Jeg ble vel egentlig ganske imponert at det var en her som har innsett realitetene, og har innstillingen "skjer det så skjer det". Det syns jeg er flott, og riktig innstilling