leticia

🤣 Ja, det kan du jo tro... Akkurat som gutteklubben grei kun er en myte, ikke sant Menn ansetter menn I løpet av de siste åtte årene har Nordea studert nesten 11 000 børsnoterte selskaper verden over. Resultatene viser soleklart at selskaper med kvinnelig toppleder eller styreleder jevnt over oppnår langt bedre avkastning enn gjennomsnittet i markedet. Av de 11 000 selskapene hadde bare 400 kvinnelige ledere, altså drøyt 3,6 prosent. Hva er så årsaken til at ikke flere kvinner når opp på ledernivå? – Vi vet at menn ansetter menn, og vi vet også ganske mye om hvordan disse prosessene foregår. Jeg tror ikke mannlige ledere som ansetter nye medarbeidere er bevisste på dette, og nettopp der ligger problemet. Ubevisst bidrar mange ledere til å opprettholde den store skjevheten, til tross for alle undersøkelsene som viser at kvinnelige ledere på svært mange områder er bedre enn mannlige, sier Jullumstrø. https://lederne.no/artikler/kvinner-leder-best/ Så altså, på samme måte som menn ansetter menn, så vil det være sannsynlig at menn som ansetter menn, verdsetter menn på en annen måte enn kvinner, dermed gir de også mennene høyere lønn, ganske åpenbart egentlig.

Jeg vet ikke helt hvordan man kan "kontre" den som du sier. Endel av poenget for bevegelsen er vel å rette seg mot folk som har psykisk uhelse, lav utdanning, opplever fattigdom, er sosialt tilbaketrukket. Folk som lett tror på konspirasjonsteorier, eller en eller annen form for religion, som er mer lettlurt enn den opplyste del av befolkningen (nei, jeg snakker ikke om alle som havner innenfor et eller flere av de nevnte områdene, hvis noen føler for å argumentere i den retningen), Å opplyse folk som ikke er mottakelig for informasjonen, vil m.a.o være fånyttes slik jeg ser det.

Avhengig av hvor omfattende saken er, så syns jeg at 14 dager er veldig kort tid for en advokat for å sette seg inn i saken, så jeg forstår din bekymring. Men det er forskjell på om dette er en innviklet straffesak med mye detaljer som advokaten trenger å nøste opp i for å gi deg det beste forsvaret, eller om dette er snakk om en f.eks en erstatningssak hvor fakta i saken er mer opplyste. Jeg tror likevel at advokaten vil jobbe på for å gi deg et best mulig utfall av saken, og den andre advokaten har allerede gjort grunnarbeidet, så det er nok enklere enn hvis advokaten måtte ha gjort alt arbeidet fra bunn av.

Dette. Du kommer til å slite deg ut fullstendig av hennes drama. Mitt beste råd til deg er LØP!!!

Er nok endel tillegg her ja Syns fremdeles at lønna er veldig lav.

Vi kjøpte en enebolig på 120 kvadrat i 2003 til under under 900 000. Huset er i dag verdt rundt 2,5 millioner, så alt stiger jo i pris. Huset hadde kun 2 soverom da vi kjøpte det, altså i utgangspunktet alt for lite til vår familie. Men det hadde 2 stuer og 2 kjøkken, så vi gjorde om 1 kjøkken til soverom, og delte den ene stua i 2, så fikk vi altså 2 soverom til. I stedet for 2 soverom var vi dermed oppe i 5 soverom. Men klart, vi kjøpte et gammelt hus, dette var ikke et nybygget hus akkurat, og heller ikke i en av de største byene, men fremdeles i en by. Så ja, det er vanskelig i dag, men tror det handler litt om mentaliteten også, at fasade og status (generasjon perfekt) trumfer alt.

Sant - min datter greide til slutt å mase seg til en barnehageplass da baby var 13 - 14 måneder, mens andre som er født på samme tid, måtte vente et halvt år ekstra før de fikk barnehageplass. Permisjonstiden var uansett gått ut, slik at besteforeldre måtte trå til i mellomtiden. For andre så er det ulønnet permisjon som er løsningen (som som regel det alltid er kvinnen som tar,) så dette med manglende barnehageplass blir også et stort likestillingsproblem.

Du har ingen barn slik jeg har forstått deg, og du har heller ikke lyst på noen. Det respekterer jeg. Men kanskje du kunne ha tenkt deg til at andre tenker annerledes enn deg. For meg er er barna selve livet. Jeg har mange barn, og også noen barnebarn. Mine barn er voksne nå, men likevel så er de midtpunktet i livet mitt likevel. Jeg har også andre ting som gjør livet mitt fullkomment, som f.eks jobb, reiser, hobbyer. Men barna vil alltid være viktigst, selv etter at de har blitt voksne. Så,,, hvor stor plass barna tar i livet ditt har fint lite (eller ingenting) med fruktbarhetsproblemet å gjøre. Man liker enten å tilbringe tid med barn, eller så liker man det ikke. Det var sånn før i tiden også, noen fikk mange barn, mens noen forble barnløse. Forskjellen nå er at de av oss som får barn, får færre barn. Og man kan tenke seg til flere årsaker hvorfor. En stor årsak er her folks økonomi. Jo flere barn, jo større hus trenger man. Før i tiden så bodde man trangere med mange barn, flere barn på samme soverom. Nå skal alt være så fint og flott, og enerom er tingen Større bil trenger man også for å få plass til alle. Vi måtte opp i 7 - seter hvis vi skulle ha plass til alle (og kanskje vi egentlig burde hatt 9 seter, for å få plass til mer bagasje... En annen årsak er at vi får barn senere, fordi vi først skal bli ferdig med studier, og ha fast jobb (hvertfall som kvinne) for at at man skal ha mulighet til å ha økonomisk sikkerhet når man er gravid og går ut i permisjon. Så har vi i tillegg det biologiske aspektet, sædkvaliteten er dårligere nå enn før, og jeg kan tenke meg at det samme gjelder for kvinnens egg. Assistert befruktning er hvertfall økende.

Spørsmålet er kanskje enkelt å stille. Svaret er nok mer innviklet og ikke noe man kan sette 2 streker under. 1. Gutteklubben grei er ingen myte. Menn ansetter menn, gjerne også når de er dårligere kvalifisert enn kvinnene. https://www.dn.no/innlegg/nar-menn-ansetter-menn/2-1-31714 2. Kvinner blir diskriminert i ansettelsesprosessen og går glipp av forfremmelser fordi de er gravide (eller fordi de kan bli det, eller fordi de allerede har barn). Det samme gjelder ikke for menn med barn, det antas at det er dama som skal ta den byrden. https://www.lo.no/hva-vi-mener/lo-advokatene/nyheter-fra-lo-advokatene/diskriminering-av-gravide-i-arbeidslivet/ 3. Kvinner tar generelt mer fødselspermisjon enn menn, ulønnet permisjon, er mer borte pga syke barn enn menn. Her så trenger vi en omorganisering i hjemmene. https://www.nhh.no/nhh-bulletin/artikkelarkiv/eldre-saker/2013/desember/kvinner-taper-lonn/ 4. Ja, og så har vi det faktum da at kvinner har høyere sykefravær (og uførhet) enn menn som selvsagt også vil føre til at de ikke er like attraktive som gruppe å ha ansatt, da spesielt ikke i det private næringsliv. Dette handler både om hvordan sykdommer rammer ulikt de forskjellige kjønnene, oppfølging i helsevesen, samt fordeling av oppgaver på hjemmebane. https://www.nrk.no/nordland/kvinner-har-mye-hoyere-sykefravaer-enn-menn.-dette-tror-forskere-de-mulige-arsakene-er-1.16902487 Jeg har allerede vært innom på lenger opp i tråden at kvinner og menn får forskjellig behandling i helsevesenet. Menn får både raskere og bedre hjelp enn det kvinner får. https://sykepleien.no/meninger/2023/10/kvinner-ma-sikres-likeverdige-helsetjenester. Noe som kan være med på å forklare sykefraværet. En annen årsak er at kvinner ofte er dobbelt og trippelarbeidende. De går altså på jobb, og fortsetter å jobbe når de kommer hjem, og tar gjerne ansvar for egne foreldre og svigerforeldre i tillegg... 5. Kvinner tar dermed mer ansvar for det ulønnede arbeidet, arbeidet med hus og hjem. Så her må menn bare skjerpe seg. Likestillingen starter i hjemmet. https://www.dagsavisen.no/debatt/kommentar/2023/10/16/menn-er-ikke-mer-verdt-enn-kvinner/ Så altså, at kvinner tjener dårligere er sammensatt. Men skal jeg peke ut kun 1 årsak, så finner man den i holdninger mot kvinner fordi det er de som bærer fram barna, og tar mest ansvar i forhold til oppfølging av barna. Dette kan selvsagt endres, menn kan ta sin andel på hjemmebane, slik at totalbelastningen for kvinnene kan bli lavere, og sannsynligvis vil dette også hjelpe på på sykefraværet og uførheten, selv om det også er andre variabler som spiller inn.

Nå mente ikke jeg at man skulle unngå at folk blir uføre i den forstand at vi skal ha en nullvisjon for antall uføre. Men hva i samfunnet vi kan forbedre slik at færrest mulig blir det. Det er bra for den enkelte uføre og for samfunnsøkonomien i sin helhet.

Ja den handler om uførhet, men likevel så virker det veldig en stund som om den gikk over til å handle om gaming 😅 Da kan den liksågodt handle om kjønn også. Det er hvertfall mer relevant, ettersom kvinner oftere blir uføre, får dårligere hjelp i helsevesenet, og oftere også har lavere inntekt enn menn, som igjen slår mer negativt ut når de blir uføre. Jeg er egentlig litt mer opptatt av hva man kan gjøre for å UNNGÅ at folk blir uføre enn uførediskusjonen i seg selv. Det er i helsevesenet man sitter på løsningen. Helsevesenet og skolen (som vi har vært innom på før i tråden angående mobbing o.l.) Og hvis hvilket kjønn man er skal ha noe å si for hvilken hjelp man får og hvor fort man får den, så har kjønn veldig mye å gjøre i denne debatten. https://www.dagbladet.no/meninger/helsevesenet-er-ikke-lagd-for-kvinner/80391765 https://sykepleien.no/2024/08/studie-kvinner-far-darligere-smertelindring-enn-menn-pa-akuttmottak https://psykologisk.no/2024/08/adhd-hos-kvinner-i-fortiarene-en-etterlengtet-diagnose-eller-en-oversett-lidelse/

https://www.forskning.no/kjonn-og-samfunn-okonomi/na-er-det-dokumentert-kvinner-tjener-mindre-enn-menn-i-samme-jobb/2117421 Dette er fra 2022. Nå viser det seg at det argumentet som vanligvis blir brukt, ikke er så gyldig lenger. For ofte forklares lønnsforskjellene mellom kjønnene med at kvinner velger å jobbe i yrker som har lavere lønn. En ny studie konkluderer med at dette ikke er hele forklaringen. Bare halve forklaringen – Dette er bare halve forklaringen. Den andre består av at kvinner får mindre betalt enn menn i samme jobb.

Men siden vi langt fra opererer ut fra et likestilt rettferdighetsprinsipp i samfunnet så vil det også bli nødt til å være en del av kjønnskampen når man tar opp disse spørsmålene om økonomisk fordeling. Den dagen kvinner får lik lønn for likt arbeid, ikke får dårligere behandling i helsevesenet enn menn, samt at menn tar ut like mye fødselspermisjon som kvinner, her også ulønnet permisjon, og også gjør sin andel på hjemmebane, så kan vi snakke om at det ikke også handler om kjønnskamp. Det er en grunn for at det som oftest er menn som betaler bidragene, ikke kvinner. Det er i hovedsak fordi det oftest er de som tjener mer, men også fordi at kvinner oftere får omsorgen for barna etter et brudd. Det har alt med kjønnskamp å gjøre dette. Både for kvinner og for menn.

Dette var nok mer vanlig før i tiden da det som regel var en som var forsørger og den andre tok ansvaret hjemme. Vi tolker nok denne loven litt forskjellig, eller så snakker vi rundt hverandre. Det er ikke slik at den ene kan overforbruke, altså f.eks dra på dyre reiser, holde på med dyre hobbyer osv og forvente at den andre ektefellen skal sponse dette. Med forsørgerplikt så tenker jeg mer på at man skal ha det man trenger i det daglige, altså bolig, klær, mat (som du er inne på). Man må kunne sette ned foten hvis det går fra nødvendig til overdrevent sløsing. Trenger hun 40 par sko, eller holde det kanskje med et sted mellom 2 og 5 liksom

Fordi foreldrenes inntekt gjenspeiler (normalt) hva som drypper på barnet. Husk, dette bidraget skal gå til barnet, ikke den andre forelderen slik som mange (spesielt fedre, ettersom det oftest er de som betaler bidrag) synes å tro. Dette scenarioet syns jeg blir vanskeligere å forklare på en god måte. Men... - den uføre får jo faktisk barnetillegg i uføretrygden hvis denne har lav nok inntekt til å motta dette, og dette tillegget er ganske høyt hvis man får det uavkortet. Jeg syns faktisk det er en god ide at man justerer samværet ned for den uføre, og da tenker jeg ikke helst pga økonomien, men ut fra hvor godt den uføre greier å følge opp barnet / barna i det daglige sammenlignet med en som er frisk. Men jeg ser likevel poenget ditt med det økonomiske her altså. Har man flere barn som man har ansvar for så kan man sitte igjen med ganske mye i totalt barnetillegg, pluss at man også får bidrag fra den andre, så ja, jeg ser absolutt poenget ditt angående økonomien. Men barnetilleggene vil også regnes som en del av den uføres inntekt, så vidt jeg vet, slik at det kanskje kan føre til at forskjellen på den uføre og den med median inntekt ikke vil være så utslagsgivende med tanke på hvor stort bidraget vil være. Og til slutt, et bidrag vil aldri veie opp for hva det egentlig koster å ha et barn. Ettersom bidraget skal dekke mer enn mat og klær, andel av boutgifter (altså barnets del av husleie osv) er også medregnet i dette. Men når man snakker om 50 / 50 fordeling her så blir det jo noe annet enn hvis barnet bare bor hos den ene.

Tro hva du vil, statistikken på dette er tydelig, selv om en liten forklaring er pga medisinske fremskritt også, men disse utgjør ikke en så stor andel som de jeg referer til i det du siterer. Jeg har forresten også allerede nevnt det du sier tidligere i tråden, så kan være en fordel å lese litt nøyere før du går i "piggsvin" - modus... Forutinntatt? Du aner ingenting om meg ut fra det lille du ser hva jeg skriver her. Og jeg ser heller ikke noe poeng å forklare omfattende, men jeg har bl.a. hjulpet folk med det juridiske i forhold til klagesak.

Jeg tror det er helt andre årsaker til at som du sier "folk skyr uføre på sjekkemarkedet". For min egen del så ville det vært funksjonsevnen, og da spesielt med tanke på psykisk sykdom som ville vært avskrekkende. Det hadde jeg ikke orket å håndtere. Enig i at dårlig økonomi er en ulempe i forhold, sannsynligvis aller verst ulempe for den som har den dårlige økonomien. Denne vil nok alltid føle seg underlegen økonomisk, og har man sykdom i tillegg så må det være forferdelig vanskelig. Barnebidrag som du nevner, syns jeg at det er en selvfølge at man skal betale etter evne. Hadde man bodd sammen med begge foreldre så ville man som forelder uansett brukt endel penger på barnet. Forsørgerbidrag til den andre forelderen er vel noe som bare skjer ytterst sjeldent. (da tenker jeg på de tilfellene hvor man ikke bor sammen med den andre forelderen lenger). Du tenkte kanskje på forsørgerplikten i ekteskapsloven. Det er ikke slik at man skal sponse den andres overforbruk, bare det man trenger til forsørging. Sånn sett så er det enklere økonomisk å være sammen med en uføretrygdet / lavtlønt enn en som tenker at en karriere som "tradwife" kunne vært fint. Det er vel også ganske mye som kan reguleres her, via ektepakt, særeie, samboerkontrakt o.l.

Det er også en sterk medvirkende årsak på hvorfor antall unge uføre har gått i været cirka samtidig med innførselen av sosiale medier sannsynligvis.

Sverige har dobbelt så høy befolkning. Men nå snakket ikke jeg om folk i antall, men i prosent av arbeidsstyrken. Her ligger Sverige sin arbeidsledighet på 8 %, mot Norge sin som ligger under 4 %. Hva får de arbeidsledige i Sverige? Får ikke de trygd? Man må se på totalen av trygdemottakere, ikke bare på en enkel form for stønad, slik som uføretrygden (eller arbeidsledighetstrygden).

Sverige har dobbelt så høy arbeidsledighet som oss, så om de er så mye bedre på å få folk i arbeid er kanskje ikke så sant. Men det kan godt hende at du har rett når det gjelder at de er flinkere med tilrettelagte arbeidsplasser.

Det er en forklaring. Men vi har også endel folk som aldri kommer gjennom vgs. Det kan handle om forskjellige diagnoser og fødselsskader. Uansett så virker det som om høyere utdanning beskytter endel med tanke på uførhet, selv om sykdommer og ulykker selvsagt kan ramme alle.

Det er sant at uføre kan skape verdi. Men denne kapitalverdien gir seg normalt ikke utslag i endring av trygden. Så kan man tjene penger ved vanlig arbeid i tillegg. Hvis man går fra 100 % uføretrygdet til 100 % i jobb over tid, vil jeg påstå at man ikke lenger kan regne seg selv som ufør. De aller fleste uføre har ikke høyere utdanning enn vgs, endel av dem ikke det engang. Det er kun ca 20 % av de uføre som har høyere utdanning. Sammenlignet med befolkningen totalt så er det ca 35 % som har høyere utdanning. Det er klart at det vil være utfordrende å finne muligheter hvis man knapt greide vgs, og kanskje ikke det engang. Men vi har også sett eksempler på folk uten utdanning som greier seg veldig bra, så ingen regel uten unntak, tenker jeg.

Sorry å si det så tydelig. Men uføre har ikke samme muligheter som alle. Verken på funksjonsnivå, økonomi eller i kjærligheten. T.o.m. de som allerede har en partner før de blir uføre vil ha lettere for å miste denne partneren etter uførheten inntrer enn hvis de var friske.

Men nå handlet vel denne tråden om man kunne bli sammen med en uføretrygdet, altså om man kunne blitt sammen med noen som allerede er uføretrygdet? Ellers enig i at ting kan skje fort, plutselig så havner man i en ulykke eller lignende. Men det vil fremdeles være ekstra krevende å bli sammen med noen som har redusert funksjonsevne fysisk og eller psykisk. Ser også at noen her har nevnt at økonomien også kan bli utfordrende. Jeg har også mine meninger om gaming. For meg så hadde det vært kjipt hvis mannen kun hadde hatt det som interesse. Han spiller spill på PC, og jeg spiller også type candy crush o.l. hvis jeg kjeder meg. Problemet ville vært hvis gamingen hadde vært altoppslukende for partneren. Altså at det ble viktigere enn livet ellers. F.eks hvis gaming hadde vært viktigere enn felles tid og oppfølging av barn, hus, hjem og evt også andre felles fritidsinteresser.

Statistikken viser bare selve tallene, og ikke årsaken bak. Burde man ikke heller fokusere på hvorfor man har fått denne økningen i stedet for å fokusere på antallet? https://frifagbevegelse.no/nyheter/kraftig-okning-av-unge-pa-uforetrygd-aap-er-hovedgrunnen-mener-nav-6.158.1025616.bc7fb57a57 En annen ting er at hvis man f.eks går fra en økning fra at 1% til 2 % av de uføre er i denne aldersgruppen, så er det en dobling, og det høres utrolig mye ut. Likevel så utgjør de bare en svært liten andel av de uføretrygdede totalt. Noe av årsaken er også at nå så redder man folk ved fødselen som vi ikke greide å redde tidligere, og som går over på en uføretrygd allerede ved 18 årsdagen. Vel, dette var uansett en liten avsporing i forhold til TS sitt spørsmål.