leticia

Av samme grunn som jeg har noe imot visse kvinnefiendtlige kulturer, så ville jeg heller aldri ha stemt FRP og den religionen / kulturen de sverger til. Folk som skriver "STEM FRP" er vel ikke så gode på argumentasjon og egen tankegang kanskje?

..

..

Det er dumt da, at folk ikke ser forskjellen på sykemelding og uføretrygd, og ender opp med å hetse de som får sistnevnte, mens de gledelig selv misbruker førstnevnte...

Jeg tror ikke problemet med egenmeldingsdager er spesielt stort. Faktisk her er tallene for hvor stort egenmeldingsdager og legemeldte dager var i 2. kvartal. Det egenmeldte lå på 1,12 % Endringen fra kvartalet før var stort da, 20,8 %, men det kan også komme av sesongvariasjoner. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/arbeidsmiljo-sykefravaer-og-arbeidskonflikter/statistikk/sykefravaer Det legemeldte fraværet er litt mer bekymringsverdig sånn sett. Det kan ha flere årsaker. Er faktisk folk så syke? Springer folk ned legekontoret og får sykemelding for småting? Skriver leger ut sykemelding for lett, og for lange sykemeldinger i forhold til sykdommen man får sykemelding for?

Når man begynner å anse en endring i et økonomisk gode som en "straff" syns jeg at det har gått langt over streken med hvor bortskjemte vi nordmenn skal oppføre oss. Hva med takknemlighet for at vi bor i et land som tar vare på sine borgere økonomisk når vi ikke greier det selv? Vi har så vanvittig mange ordninger for at folk skal greie seg i hverdagen. Vi må slutte å se på disse ordningene som en selvfølge. Jeg har ikke lagt karensdag på bordet. Mitt forslag er at de som er syke skal få utbetalt 80 % sykelønn, i stedet for 100 %. For kronisk syke så syns jeg at de kan få utbetalt 90 %. Og for folk som f.eks jobber med eldre som blir pålagt å holde seg unna jobben fordi de kan skade / potensielt ta livet av folk ved å komme på jobb pga et norovirus, så bør det være unntak, slik at man fikk utbetalt som om man hadde vært på jobb.

Selvsagt bare tull at det er de målbare verdiene som forklarer hvor stort et problem er, jfr eksempelet mitt med voldtekter. Jeg vet nå ikke med deg, men det er sykelønnsordningen og ikke juksende uføre jeg diskuterer i denne tråden. Når man først har komt så langt at man blir uføretrygdet så har man vært gjennom såpass mye av forskjellige leger, legespesialister, arbeidsutprøvinger, behandlinger osv at "jukseprosenten" må regnes å være forholdsvis lav. Det er enklere å "lure seg til" en uberettiget sykemelding hos en tidspresset fastlege.

Ja, shit, på samme måte som det er et fåtall av de som blir voldtatt som anmelder forholdet. Så antallet som blir voldtatt må være forsvinnende lite... Du skjønner at du ikke kan bruke statistikken kun basert på antall anmeldte saker? Nå har ikke jeg snakket så høyt om trygdemisbruk heller da, jeg nevnte vel lenger opp at antallet "svindel" sykedager sannsynligvis ligger på et sted mellom 2 % og 4 %. Og at det ikke nødvendigvis er folk som bevisst går inn for å lure, men som overdriver sine egne symptomer. Da snakker jeg om legemeldt sykefravær. Det egenmeldte sykefraværet er lettere å trikse med.

Enig i at jul starter for tidlig i butikkene. Men man må jo ikke kjøpe noe man ikke er interessert i å ha. Man må heller ikke pynte til jul, kjøpe gaver til folk man ikke vil kjøpe gaver til osv. Vi har f.eks valgt å ikke ha juletre, og gir gaver kun til den nærmeste familien, altså barn, barnebarn, og foreldre. Ingen tanter, onkler, venner osv. Det hjelper å tone ned og ikke gjøre mer av det enn man selv vil. Julefeiring er helst for barnas skyld føler jeg, men ikke alle som har barn heller da. Nei, man får gjøre som man vil, og så er det litt viktig at folk ikke presser seg på og prøver å bestemme julefeiringen for andre folk. Og når det gjelder hvilket underforum du har lagt denne på, så kan det godt hende at mange forbinder julefeiring med religion, men det gjør altså ikke vi. Ingenting som kan minne om noe religion får ta del i vår julefering

Igjen, du vet ikke hvordan mine sko ser ut, så det hadde vært fint om du kunne holde deg til å angripe mine synspunkter uten å dra inn mine personlige forhold. Er man "vanlig arbeidsfolk", og da snakker jeg om folk som er i 100 % full stilling så har man på en eller annen måte prioritert feil hvis man har større utgifter enn inntekter. Lever man under fattigdomsgrensen pga uforskyldte årsaker så er saken en annen. Det er i utgangspunktet sykelønnen vi diskuterer her, og vi bør faktisk erkjenne at en av årsaksforklaringene til det høye sykefraværet i Norge faktisk er at man får like mye penger av å bli hjemme som å gå på jobb.

"De som jobber med statistikk". Kan du være litt mer spesifikk her? Altså henvise til noen statistikere som bekrefter det du sier?

Jeg syns du skal være veldig forsiktig med å anta hvordan jeg lever økonomisk. Det har uansett ingen relevans for saken å påpeke mine økonomiske forhold som du faktisk ikke aner noe om. Jeg kjenner til folk som har tvangstrekk / minstestønader som likevel har tatt seg råd til privatlege en og annen gang. Det er faktisk ikke alt man ønsker å ta opp med egen fastlege, evt at man ikke er fornøyd med hjelpen man får hos fastlegen. Og ja, om man ikke har fastlege så kan man oppsøke andre leger, de trenger ikke nødvendigvis å være privatpraktiserende. At det er folk i Norge som ikke har styring på egen økonomi burde det være liten tvil om. Det hjelper ikke alltid å pøse på med mer penger hvis man ikke samtidig løser problemet på hvorfor denne / disse personen(e) bruker mer enn de får inn. Og nei, det handler ikke nødvendigvis om den økonomiske støtten er for liten.

Sant. Jeg står selv på en liste hvor det sannsynligvis tar 3 år før jeg får ny fastlege. Men nå er det heller ikke slik at man må ha fastlege i samme kommune som man bor, eller å ha en fastlege i det hele tatt. Pluss at det også finnes privatpraktiserende leger man kan dra til.

Det vil alltid være en form for "svinn" eller "svindel" i de fleste ordninger man har hvor man har mulighet til å få et økonomisk gode. Å påstå noe annet, da er man temmelig blind vil jeg si. Så kan man heller diskutere hvor stort dette svinnet er, og hvor stort svinn man skal godta at det er. En naturlig antakelse vil være at "svinnet" eller "svindelen" ligger på et sted mellom 2 og 4 % av alle sykemeldingsdager. Når sykefraværet er såpass høyt som det er så kan man i det minste forsøke på noe nytt, kanskje det er noe annet enn det vi holder på med nå som funker bedre. Å redusere andelen av lønn man får når man er syk hjemme kan være et riktig tiltak i så måte. Har det ingen effekt så kan vi heller gå tilbake til slik det er nå.

Ikke alt fravær er legemeldt. I visse bedrifter har man mulighet til å ta ut 24 enkeltdager i løpet av et år, altså uten at man trenger å være innom en lege. Man bestiller ikke bare en sykemelding nei, men man kan overdrive de symptomene man har på sykdommer som ikke fysisk kan måles, som f.eks psykiske sykdommer / plager, muskel - og skjelettplager, tretthet o.l. Slik det etterhvert har blitt så har folk mulighet til å bytte lege hvis de ikke er fornøyd med den de har. Det har nok både positive og negative følger. De jeg tenker mest på når jeg sier at sykelønna burde vært redusert til 80 % er ikke de som drar til legen og får en sykemelding der, men typisk disse som har fravær på mandager og fredager for å forlenge helgen. Og med 24 dager tilgjengelig i løpet av et år til å gjøre nettopp dette, så kan det bli en del.

Spot on

Men staten er faktisk for stor og dyr. Det er sikkert mye man kunne gjort for å effektivisere den bedre, evt la noen av oppgavene blitt gjort private. Det betyr ikke at de med høyest inntekt skal beholde mest mulig, men at i stedet for å bare bruke blannslokking og hive penger etter folk (og offentlig sektor) som åpenbart uansett ikke greier å styre dem, så bør man sette inn hjelpemidler som kan bidra til å løfte folk opp slik at de kan ta mer ansvar for eget liv, og ikke bare forvente at staten skal ordne opp alltid. Jeg ser absolutt ikke på de som ikke greier å skaffe seg inntekt som snyltere og utøy som helst burde forsvinne, men jeg mener at vi som samfunn ikke er flinke nok til å gi folk den hjelpen de trenger, hjelp som handler om andre ting enn kroner og øre. Eksempelvis økonomisk rådgivning, ved f.eks et så enkelt tiltak som å hjelpe folk å sette opp et budsjett og holde seg til budsjettet (det er en grunn for at luksusfellen nærmer seg 30 sesonger), bedre psykisk helsehjelp, bedre integrering og jobbmuligheter for innvandrere. Rett og slett bedre holdninger, både fra de som sliter og de som ikke gjør det. Ikke forvente at staten alltid skal stille opp for borgere som greier seg helt greit, men samtidig at man er flinkere til å gi en hjelpende hånd til de som trenger det. Som jeg sier, alt løser seg ikke med å hive penger etter folk som uansett ikke greier å styre pengene, for disse personene så må man bruke andre hjelpemidler.

Enig i at 100 % sykepenger er luksus. Med 100 % sykelønn så er det egentlig (økonomisk) det samme for arbeidstaker om hen er på jobb eller ikke. For arbeidsgiver og samfunnet ellers er det derimot ikke positivt på noen måte. 80 % fra første dag burde ikke være et problem for den vanlige arbeidstaker (jeg mener at det kan være unntak / andre regler for folk som er kronisk syke, men heller ikke de burde få utbetalt 100 % sykelønn). Jeg syns det er en merkelig ordning vi har, at man kan få full lønn i 1 år, mens med en gang man har oversteget dette så går man ned til 66 % når man mottar AAP og uføretrygd. Har man et utgangspunkt på sykelønn på 80 % i stedet for 100 % så vil ikke denne overgangen føles like dramatisk ut som å gå ned fra 100% til 66%.

I Sverige for eksempel så har de dobbel så høy arbeidsledighet som Norge, og de har allerede satt ned renta 3 ganger nå fordi varselslampene begynner å blinke for en nedadgående økonomi. Jeg syns at Sverige ikke er et land som er lurt å sammenligne seg med. Men vi kunne godt ha slanket den offentlige sektoren en del. Norge har altfor stor offentlig sektor.

Hvis vi ikke hadde hatt statens pensjonsfond utland (oljefondet) så hadde statsbudsjettet gått kraftig i minus hvert år. Inntektsskattene fra den vanlige borger er ikke nok til å dekke det totale trygdebudsjettet.

Er det herfra du har tallene dine? https://www.nrk.no/livsstil/xl/nrk-har-kartlagt-single-i-norge-gjennom-40-ar-1.15685760 Hvis du går til gruppen 30 - 44 år, så er det "bare" hver femte mann som er singel uten barn, så det ordner seg for mange når de kommer i den alderen. Hvordan ser du dette som et samfunnsproblem? I forhold til psykisk helse? At man ikke får seg partner og / eller barn er vel først og fremst et problem for individet selv, ikke et samfunnsproblem. Eller tenker du mest på fødselstallene her, at det blir for få folk til å jobbe i forhold til hvor mange som skal forsørges med pensjon, helsetjenester o.l.?

Det er sant. Men også jenter kan ha nytte av dette.

Syns du kan ta den spaden og grave ned ditt eget vrøvl.

Jeg er enig i det du skriver om at man står sterkere sammen. Men jeg mener å satse på karriere og å få barn / familie ikke er motsetninger jeg da. Jeg fikk 5 barn og tok høyere utdanning (nei ikke i et kvinnedominert yrke) da jeg var i 20 - årene. Dette var mulig nettopp fordi jeg hadde en mann som stilte opp og så på oss som en enhet fremfor å kun tenke på seg selv. At det er mange single nå, greit, men det var det faktisk før i tiden også, i hovedsak menn da også slik som nå. Hvem har vel ikke en gammel onkel, tante eller grandtante, grandonkel som er singel og aldri har fått seg barn og familie. Forskjellen fra da til nå er i hovedsak at de som får barn får færre barn. Det kan ha flere årsaker. F.eks at man som kvinne får seg fast stilling før man får barn slik at man ikke skal bli diskriminert ved ansettelse, at man får dårlig svangerskaps- og barselomsorg ved første barn slik at man ikke tør å få flere barn, høye boligpriser slik at man ikke har råd til hus med flere rom, vanskelig for å bli befruktet pga dårlige egg eller dårlig sædkvalitet, måten man treffes på i dag (sjekkeapper og tilgang på mange mulige partnere).

Ja, sier ikke at det er bevisst forskjellsbehandling.