leticia

Nå inneholder tusener av år med undertrykkelse ganske mye mer enn stemmerett da. Spesielt synlig blir dette i religiøs sammenheng, som jo også har vært en sterkt bidragsyter, (eller man har hvertfall brukt religionen som et middel for å holde kvinner nede, med makt og skam).

Jeg anså ikke dem som noen "rasshøl". Men at de hadde forventninger om roller i samfunnet, som også er det jeg påpeker enda er et problem. Hvis jeg ikke husker feil så var dette i 2007.

Jo "høyere" man kommer opp i systemet, jo mer kommer de systematiske holdningene frem som er i hele arbeidslivet. I dag er dermed feministbegrepet del av flere ideologiske posisjoner, men felles står målsetninger om at menn og kvinner skal ha like rettigheter, muligheter og ansvar. https://snl.no/feminisme Feminisme og likestilling er to sider av samme sak, og mange av de som klager på feminisme klager på likestilling ja. En person som vil ha likhet der det passer dem selv, og ulikhet der det ikke passer dem er altså dermed ikke en feminist. De som klager på feminisme / feminister retter dermed skytsen mot feil sted. - klart at man i noen tilfeller vil oppleve at man ikke blir "valgt", det opplever jo alle, også du. Men når det blir mer på systematisk nivå, og kun fordi man har et bestemt kjønn så blir det et samfunnsproblem i tillegg til et problem for det enkelte individet som har dette kjønnet. Det har selvfølgelig ingenting å gjøre med å "spille kjønnskort" når man påpeker disse strukturelle problemene.

Når det er tatt ut tiltale så har man kommet så langt i saken at politiet anser at de kan få personen dømt for den handlingen de mener han har gjort. Personen har jo rett til å forsvare seg i rettssystemet vha en advokat, så det er ingen garanti for at personen vil bli straffet, men politiet mener da de har nok bevis til at personen vil bli dømt for handlingen. Hans advokat vil muligens bruke mot deg at du var ruset i forkant av handlingen, men det er jobben til advokaten, å sørge for at hans klient får minst mulig straff, eller ingen straff.

Jeg har vært deltaker på politisk debatt hvor alle de andre partiene hadde sendt en mann, og de andre mannlige deltakerne gikk rundt og lette etter den mannlige representanten fra mitt parti selv om jeg stod rett ved siden av dem. Det var såklart ikke en mannlig deltaker fra mitt parti, for partiet mitt hadde sendt meg som er kvinne. Jeg syns det egentlig er ganske skremmende at man ikke tar inn over seg de mekanismene som gjør seg gjeldende i samfunnet, og hvordan man kan bryte dem. Dessverre så virker eneste måten man kan gjøre dette er med lovgivning, og selv da så går det vannvittig treigt framover pga normer og holdninger.

Dette er jo helt tatt ut av sammenheng. Hvis man skal forske på forskjeller så er det vel ganske greit å få med så mange som mulig fra hvert kjønn når man skal drive forskning. Det endrer ikke at kun 20 % av nye grundere er kvinner.

Kvinner klarer også det ja. Men de må kjempe desto hardere for å oppnå de samme tingene i arbeidslivet som det menn har. Jfr artikkelen Neffi la ut om grundere. Du har sikkert rett i at man finner flest av de på andre enden av skalaen, altså at det er de som sliter med damer som må ha noe annet å skylde på enn seg selv. Men jeg vil tro at de som "puler alt og alle" som du sier, også har et ganske dårlig syn på damer, og at likestilling og likeverd ikke står så høyt i kurs hos dem. Ok, men da blir det mer som et anekdotisk bevis da. Din egen opplevelse og ikke fakta. Den med minst penger i utgangspunktet taper ikke noe. Hvis man har ingen inntekt eller lav inntekt så vil omsorgspoengene dekke dette inn. Det er kun hvis man tjener mer enn det omsorgspoengene tilsvarer at man går i tap. Men jeg forstår tankegangen, med at du mener de som har mye fra før likevel vil klare seg bra. Men saken er ikke om man skal klare seg bra eller ikke, men hvordan man kommer ut sammenliknet med andre som har den samme inntekten som man selv hadde før man valgte å gå hjemme. Klart de ser på kjønn. Og hvis du leste artikkelen som ble lagt ut så ser man holdningen kvinner møter i forsamlinger. Hun ble hysjet på. Holdningene er der nok enda " kvinner skal ses, ikke høres"...

Jeg syns det blir så dumt dette her med snakk om "klasser", "out of your league" osv. Klart med Tinder osv så blir det jo automatisk sånn, at det er utseende som er viktig, men ønsker man et forhold så er det langt viktigere med andre ting. Man skal jo leve med denne personen, og da nytter det svært lite at hen ser bra ut hvis personligheten er av en type som virkelig ikke passer inn med din egen. Så er det ikke slik at alle damer eller alle menn faller for de samme tingene ved en person. Jeg har en type menn som jeg lettere faller for, mens venninna mi har en annen type hun faller for. Egentlig litt greit at vi er såpass forskjellige at ikke alle passer med alle.

Vi har holdninger om kvinner og menn, helt klart. Og for de som ikke har kjent disse holdningene selv på kroppen, fordi de er av det "riktige" kjønnet, så er det veldig enkelt å avfeie realitetene.

Her syns jeg du treffer bra for hva som er problemet med sjekkeapper som f.eks Tinder. Jeg syns det er veldig spesielt at du ikke ser at det er et problem at et kjønn skal ha den økonomiske makten i samfunnet. At de velger feil, blir ikke riktig å si. Men at det bør mer informasjon ut til kvinner om at de valg de tar nå kan gjøre livet vanskeligere senere i livet, syns jeg er viktig. Man finner flere av de som har feminisme som "fiende" her inne f.eks. Og at de "hater" feminisme og feminister, selv om verden er tilrettelagt for dem, er vel angsten for at noe skal bli tatt bort fra dem vil jeg tro. Ehm, ingenting tenner en feminist mer enn at en kjekk mann er enig, hva i all verden er det for en kommentar... - dette har du ingen belegg for å si. Altså hvis man ikke ser at de som tjener mest har størst å tape økonomisk på å gå hjemme med barna da lurer jeg på hvorfor jeg egentlig gidder denne diskusjonen. Dette er jo argumentet som blir brukt for at det er kvinnen som skal ofre seg for å gå hjemme med barna fremfor mannen. Han tjener som regel mest, og familien har derfor mest å tape på at det er han som går hjemme. (Situasjonen kan være snudd, såklart at det er kvinnen som tjener mest, da taper familien mest økonomisk på at hun går hjemme).

Hva arbeidslivet gjør og den retten man har til å være hjemme er ikke det samme. Men det ene avhenger av den andre. Holdninger gjør som nevnt det vanskeligere for en kvinne enn en mann. Man kan være det samme kjæresteparet, begge har tatt samme utdanning, har fått de samme ungene under utdanning, Helt like karakterer, alt er altså likt. Likevel blir mannen valgt, fordi han er , ja nettopp det, er en mann som man regner med er mer tilstedeværende på jobb. Er nok endel arbeidsgivere som har brent seg på slike holdninger. På meg så virker det som om du helt overser at kvinner har vært undertrykt i flere tusen år, og de holdninger som henger igjen derfra framdeles gjør seg gjeldende i samfunnet. Det du sier at om begge kan velge. Det blir ikke helt riktig, for hvis den ene har valgt at hen vil være hjemme i hele fellesperioden så kan ikke den andre velge det samme. Derfor syns jeg det er bedre å gi hver enkel person en selvstendig rett som ikke avhenger av hva den andre gjør.

FNs levekårsindeks, hvis man går ned på kartnivå, så ser man at så og si alle land i EU er rangert i mørkegrønn farge, altså på høyeste nivå i levekårsindeksen. At Norge, Sveits og Island toppet denne gangen har altså ikke noe særlig å gjøre med at man står utenfor EU, men at vi er ett av mange land hvor det er godt å bo i med tanke på de parametrene man måler i levekårsindeksen. At vi er et av de beste landene å bo i har mye å gjøre med oljen. Og morsomt at du skulle nevne pandemien. Uten EUs hjelp så hadde vi ikke fått tak i vaksiner. Dette greide altså ikke myndighetene her i Norge å skaffe på egen hånd fra produsentene.

Ja, jeg har registrert at noen menn reagerer på kvinnesynet til andre menn her inne. Men nå var det spesifikt at jeg ikke har hørt at andre menn har snakket ned menn som absolutt skal ha seg en jomfru mens de selv kan ligge rundt som var påstanden min. Kan godt hende jeg har gått glipp av noen innlegg / ikke tenkt over innlegg som måtte inneholde akkurat dette spesifikt.

For de med lav eller ingen inntekt treffer det bra. For de med høy inntekt så treffer det dårlig. Man ønsker vel at folk som har tatt høy utdanning / har høy inntekt også skal få barn og ha mulighet til å gå hjemme med dem uten at de skal bli økonomiske tapere, eller?

Nei, hvorfor skulle dette være Tinder sin feil? De fleste som er der søker vel ikke et forhold heller, men en sexpartner. Nei, man at du ikke ser en annen mulighet betyr ikke at muligheten ikke er der. Kanskje det rett og slett er at de det gjelder ikke er vel vitende om uønskede resultater. Det er dessverre altfor mange kvinner som ikke er opptatt av økonomi i ekteskapet / forholdet, og ikke tenker over at de valg de tar i dag vil ha konsekvenser for de resten av livet. Foreslår at du går inn på DNB sin side og ser på #hun investerer. Ja, i "hans" hode så kan han det. Jeg aner ikke hva andre menn tenker om "sånne" menn, jeg har aldri hørt en mann snakke negativt om sånne typer menn. Og folk som har et sånt labert menneskesyn er vel typisk samme typen menn som man finner i tråder og kommentarfelt hvor "feminisme" er den store fienden.

Mitt forslag er at begge skal ha like stor selvstendig rett til å være like mye hjemme med barna. Slik er det ikke i dag nei. Det jeg har problemer med er ikke at kvinner velger å være hjemme, men at andre kvinner som ikke velger å være hjemme blir diskriminert i arbeidslivet fordi mange arbeidsgivere (både mannlige og kvinnelige) har en forventning, holdning om at kvinner skal være mer hjemme med barna enn det menn er. Nei, jeg er ikke enig i dagens system. Jeg vil gi begge en selvstendig rett til x antall uker. Hvis samfunnet hadde sett helt annerledes ut, altså at man var vant med at kvinner og menn hadde like stor rett til å være hjemme, og at det ikke fantes holdninger som opprettholder diskriminering i arbeidslivet så kan man ikke vite om kvinner ville gått like mye hjemme som i dag. Men som du sier vi får bare være uenig i mekanismene som ligger bak.

Vi har allerede en form for løsning på dette hvis barnet er under 7 år. En av foreldrene får da omsorgspoeng for å gå hjemme. Men dette er en standard sats, som kun vil lønne seg for de som har hatt lav inntekt i utgangspunktet. Kanskje disse omsorgspoengene burde fulgt den inntekten man hadde før, men at alle fikk en minimumssats uavhengig av inntekt. Men dette avhjelper uansett ikke at man blir diskriminert ved ansettelse og graviditet, samt at man blir hengende etter lønnsmessig hos bedriften man jobber i. Jeg er enig med deg i at det ikke er arbeidsgiver som skal ta støyten for private valg man gjør. Uenig i betraktningen at det at man får like stor rett til å være hjemme skal anses som tvang.

Vi bor i en velferdsstat der staten betaler folk penger for å gå hjemme i et helt år. Når det da kommer opp et forslag om å utvide retten til permisjon for begge foreldre, og da spesielt for å styrke fars rettigheter. Da kaller altså du dette for tvang. Sier ganske mye om hvor bortskjemte man har blitt her i landet. Som jeg viste deg i eksempelet mitt så er ikke det noen form for tvang. Man kan fint gå hjemme med barna hvis man vil, man kan bare ikke forvente at noen andre enn deg selv skal ta den økonomiske kostnaden. Kvinner som har oppegående mannfolk hjemme må selvfølgelig ikke gå ned i stilling. Kvinner som ikke har oppegående mannfolk hjemme gjør det gjerne fordi alt ekstrabelastningen de får, spesielt hvis de får barn i 30 -40 årene så ender de fort opp med å både måtte ta ansvar for egne barn, mann, alt i hjemmet, samt pleie egne (eller mannens foreldre). Det kan bli for mye å ta ansvar for hvis man i tillegg har en full stilling. Her sier du jo indirekte selv det jeg sier om samfunnsstrukturer, holdninger osv. At man ser det som en risiko å ansette barnløse kvinner. (Men man ser det også som en risiko å ansette kvinner som allerede har fått barn, fordi man forventer at de blir mer hjemme enn det far blir). Dette er holdninger som går veldig ut over kvinner som ikke gjør disse valgene. (altså blir mer hjemme enn det far gjør). Derfor mitt forslag om at hvis permisjonen var likedelt så hadde man etter hvert fått endret noe av holdningene om at kvinner skal gå mer hjemme. Jeg ser absolutt ikke kvinner som tafatte selv om du prøver å pålegge meg noe slikt. Det er ikke alltid noen andre nei. Sist jeg sjekket så er vi alle en del av samfunnet og dens strukturer, også kvinner. Bl.a. så kritiserer jeg at kvinner ofte krever permisjonen som er til felles fordeling. Men du kommer ikke bort fra at vi har hatt flere tusen år hvor menn har hatt kontroll på og makt over økonomi og til dels også over kvinner, og kvinner har vært nødt til å kjempe fram rettigheter. Og religion har faktisk hatt en stor finger med i spillet her. Enda er det et problem for noen f.eks med kvinnelige prester. Jeg ønsker at kvinner blir mer informerte om at de valgene de tar i dag vil få økonomiske konsekvenser for dem etter hvert. De tjener fremdeles mindre enn menn, blir diskriminert ved ansettelse og graviditet og ender oftere opp både som uføre og minstepensjonister. Hvor mange kvinnelige statsoverhoder har vi i verden? Ikke mange. Hvis man skal ha innvirkning på verden så må man i mye større grad være der beslutningene tas. Og kanskje hadde verden sett annerledes ut hvis det var kvinner som satt med øverste makten i hvert enkelt land. Kvinner har innvirkning på verden på mange måter, men det er fremdeles holdninger som nevnt som gjør at man blir nedvurdert. Et eksempel her kan være en mann på en datingapp som søker etter en jomfru, for han vil jo ikke ha en h*re. Men selv så kan han ligge rundt så mye han vil.

Kanskje du heller skulle sett til Danmark. De er vel strengere på innvandring enn det Norge er. Problemene Sverige opplever er ikke pga åpne grenser innad i EU, men pga at de har tatt imot mange flere innvandrere enn Danmark fra land utenfor EU. Hvordan landbruket er organisert i Norge er vel en god grunn til hvorfor man heller burde se til EU sitt landbruk. Det er for mange hobbybønder i Norge. Tar et eksempel på norsk landbruks føring av regnskap som jeg har hørt fra andre. Når de skal søke subsidier ut fra antall dyr så har de mange dyr. Når de skal betale skatt så var visst mange av dyrene på mystisk vis forsvunnet... (Kanskje de rett og slett ikke hadde så mange dyr som de sa da de skulle søke subsidier) Bare et eksempel, og ingen påstand om hvor vanlig dette er. Men ja, det norske landbruket burde se til EU hvordan landbruket organiseres der. Ikke noe galt med å være hobbybonde altså, men da må man nesten forvente at man ikke har en inntekt man kan leve på. De færreste som driver med en hobby kan leve av inntekten fra hobbyen sin.

Det kommer litt an på. Hvis man som meg har fått barn tidlig, altså 5 stykker innen en alder av 27, (kombinert med høyere utdanning på samme tid) så frister det lite med å ha andre sine barn i huset når man anser seg ferdig med den perioden av livet. Noen menn, selv om det er deres barn så legger de det ansvaret over på kvinnen de bor sammen med uansett. Men i dette tilfellet var det vel snakk om kvinner som ikke vil ha barn i det hele tatt. Jeg tror faktisk av en eller annen grunn at det er enklere for en barnløs mann å bli sammen med en kvinne med barn enn det er for en barnløs kvinne å bli sammen med en mann med barn. Kvinner vil i større grad enn menn gjerne ha egne barn enn å oppdra andres. Ja det skulle man tro. Men det kan rett og slett være tanken med å selv gå gravid (som Neffi over her er inne på) som kan være avskrekkende for noen.

Propagandaen til NEI til EU er det vel (nesten) ingen som biter på Du får nesten komme med noen nøytrale kilder hvis du skal bli tatt seriøst. .

Vel, nasjonalistene har ikke bare lua i hånda, men langt tredd nedover ørene og øynene Bare tanken på at Norge skulle bli isolert fra resten av EU, mens vi kun er 40 % selvforsynt burde skremme til og med den mest ihuga nasjonalist.

Slike menn er forhåpentligvis i mindretall. Avvisning er aldri kjekt, men alle passer ikke med alle. Min erfaring er at kvinner søker mer personlighet enn ytre faktorer, selv om også vi liker en kjekkas å se på. Men det er ofte ikke han vi ender opp å stifte familie med. Da søker vi trygghet og en som stiller opp, også på hjemmebane. Men klart, man kan være så heldig å få en kjekkas som besitter disse evnene, en som har "full pakke".

Ja, du har helt rett i at det ikke alltid er en oppegående mann med i bildet, og i slike tilfeller må man nesten finne en løsning, en unntaksregel (men som likevel ikke kan utnyttes i tilfeller der mor overkjører far). Egentlig skulle jeg ønske at det var slik det var når vi fikk barn, at mor og far kunne ta så stor del av permisjonen som de ønsket uten at man skulle bli sett rart på av den grunn. Min mann har tatt hele permisjonen for 2 av ungene, og tok faktisk 20 % ulønnet også med første (da han ikke hadde selvstendig opptjeningsrett). Men pga samfunnsstrukturer, forventninger, (man ser det på f.eks uttaket av fedrekvote, samt fordeling av fellesperioden) så vil ikke en slik løsning føre til at man tar fullstendig selvstendige valg. Det er ikke noe galt at en av foreldre går hjemme med barna, jfr hva du skrev om barnehage, men det er noe galt i at dette alltid skal være mor, bare fordi hun har lavest inntekt. Det bidrar til at man fortsatt kan holde lønninger til kvinner nede, fortsette å lønne lavt i kvinnedominerte yrker, og fortsette å diskriminere ved ansettelse og graviditet. Kvinner må være litt mer bevisste og tenke på egen fremtid også, for barna flytter etterhvert ut, man blir kanskje skilt, og det er ikke rett at man skal ha lav lønn og minstepensjon bare fordi man er kvinne og har "ofret" seg til beste for mann og barn, men dessverre ikke levnet seg selv en tanke før det er for sent...

71000 minus 44 500 = du betaler 26.500 i skatt. 26500 / 71000 = 0,3732. ganger det med 100, du betaler 37.32 % i skatt.