leticia

Jeg tenkte mest på at man som dame ikke ønsker å sende ungene til en ruset og / eller psykisk ustabil far. Men fra farens side så kan han godt gå rundt og fortelle om den "fæle" mora som nekter han samvær med barnet sitt... Som sagt, man får forskjellig svar alt etter hvem man spør

Mine røde i prioritert rekkefølge er: 1. Religion (er han religiøs så er det no no uansett) 2. Økonomisk styring (han må forstå forskjellen på pluss og minus her) 😅 3. Han må ha ikke ha et dårlig kvinnesyn (han mener altså at vi er likeverdige, og tar like lang permisjon med barna som meg, følger dem opp like mye, gjør like mye som meg i hjemmet, og godtar at jeg jobber like mye eller mer enn han utenfor hjemmet). 4. Han må ikke være lite intelligent. (Noe jeg anser han som hvis han ikke består punkt 1,2 og 3).

Som kvinner heller ikke er tjenere og underdanige menn. Hvis man har datet mange så trenger ikke dette bety at man har hatt sex med mange. En kvinnes fortid er ikke mer interessant enn en manns fortid, og en manns fremtid er heller ikke mer interessant enn en kvinnes framtid. Jeg tror fremdeles du blander sex og dating her. Man trenger som nevnt ikke ha sex bare fordi man er på en date. Men jeg er enig med deg i at man bør være selektiv om hvem man velger å date. Og damer på Tinder er faktisk selektive, så det blir litt dobbeltmoralistisk å si at man bør være selektiv, samtidig som det klages på at man er det, fordi da er man "skadelige for menn"...

Det kan faktisk slå ut andre veien også. Hvis man finner ut at moren lyver om dette så kan hun være den som blir sittende uten omsorg / med lite omsorg. Man bør være ytterst forsiktig med å prøve seg på noe sånt. Jeg forstår frykten fedrene måtte ha i slike situasjoner. Og dette er en av grunnene til at jeg syns man bør ha 50 /50 som utgangpunkt. Jo mer delaktig man har vært i barnas daglige liv jo større sjanse er det for at ved et brudd så vil barna si fra hvis de vil være hos far og ikke la seg styre av mor. Så de fedre som ikke vil la mor gå ut i arbeidslivet, at de selv vil være økonomisk hovedforsørger, og at mor tar ansvaret hjemme, biter seg litt i rassen med å ønske en sånn fordeling hvis de også ønsker å ha barna like mye som mor ved et eventuelt brudd.

Ja, jeg har sett dette hjemme hos oss også. At selv om guttene var sterkest knyttet til meg da de var mindre, så har de vendt mer og mer mot far fra de ble tenåringer. Ikke at de ikke trenger meg også enda, de trenger meg bare på en annen måte enn det de trenger far til. At man trenger begge tviler jeg ikke på, men man må ha en far som er mentalt tilstede for dem. For det mener jeg seriøst, en far som ikke er mentalt tilstedeværende for dem når de bor i samme hus, tror jeg er mer skadelig enn å ikke ha en far rundt seg under oppveksten. (Og noen vokser jo også opp uten mor, så det vil være samme greia der).

Ja, jeg forstod hva du tenkte på. Men som jeg sier så kommer det helt an på hvem du spør. Jeg har også vært ute i det virkelige liv. Jeg har da fått med meg menn som vil kreve samvær selv om de egentlig ikke vil være sammen med ungen sin, men at de krever samværet fordi de vil "straffe" mor. Menn som har kommet med psykologiske trusler mot barn fordi barnet ønsket å være mer hos mor, og kvinner som har gjort alt de kan for å hindre samvær med menn som er psykisk ustabile og sliter med rus. Jeg sier på ingen måte at det du beskriver ikke skjer, og at det ikke er utbredt. Jeg sier bare at en sak har flere sider, og man får forskjellig svar alt etter hvem man snakker med.

Og hvis man faktisk skal ta påstanden om narsissisme hos damer seriøst, så er det vel bare å minne på at narsissistisk personlighetsforstyrrelse ikke er så veldig vanlig i befolkningen (0,6 %) og at det er flere menn enn kvinner som har denne psykiske lidelsen. I Norge er forekomsten omtrent 0,6 prosent, og den opptrer hyppigst hos menn. https://sml.snl.no/narsissistisk_personlighetsforstyrrelse

Hva har likes på Tinder med prinsesser å gjøre? Og ja, damer forstår at veldig mange på Tinder kun vil tømme og rømme. 99% menn som kun er ute etter sex er kanskje et litt for høyt tall da, og bare et tall du slenger ut uten å ha grunnlag for det. Forstår menn at mange damer er på Tinder kun for å booste selvtilliten sin med å få likes, og være luremus?

Hehe, da jeg vokste opp så gjorde vi såkalte "farlige" aktiviteter som å klatre i trær og hoppe fra tak også. Jeg har aldri latt meg begrense av hva andre mener jeg er ment til å gjøre. Ei heller har jeg brydd meg om at noen evt har en trang til å stemple meg som noe. Men ja, kan nok fort bli kalt for en guttejente. Jeg spilte fotball også jeg med guttene i friminuttene på skolen. Hjemme hos oss har vi hatt gutter som leker med dukker og biler og jenter som leker med biler og dukker. So what. De er personer, ikke tvunget inn i en rolle noen andre mener de skal ha bare pga utseende mellom beina.

Bachelor i økonomi og administrasjon, så bygger du på 2 års master i ledelse oppå det. Kanskje du i tillegg kunne involvere deg politisk. Da får du erfaring i å snakke for deg.

Det må jeg nesten få litt mer dokumentasjon på. Tør ikke menn å kreve mer samvær, feks, eller vil de ikke ha mer samvær? Vil ungene helst være hos mor, eller påvirker mor dem slik at de sier de vil være mer hos mor. Jeg tenker at man får forskjellig svar alt etter hvem man spør.

Helt enig. Det trenger man ikke være. Men det kan være lett å bli overkjørt hvis den andre fremstår med holdningen "dette forstår du ikke lille deg"

Jeg tenker at ordet ydmykhet, som så mange andre ord kan ha flere meninger / betydninger, og ikke kun en. Men hvis det handler om respekt så syns jeg dette ordet er mer passende enn å bruke ordet ydmyk.

Jeg lekte med begge deler jeg, i tillegg så likte jeg å snekre, hadde "guttesykkel", og "guttemoped". Man blir ikke det ene eller det andre ut fra hva man leker med. Men man må få lov å ha de interessene man selv vil, uten at noen skal si at dette er en gutteting eller jenteting...

Men det er derfor jeg sier uten påvirkning. Mitt utgangspunkt hvis vi hadde gått fra hverandre (barna er voksne nå) ville vært 50 /50 for jeg mener at barna har like godt av å holde kontakten med far som med meg, selv om det selvfølgelig ville vært sårt / ensomt den tiden de hadde vært hos han. Men det viktigste for meg er at de hadde hatt det bra. Jeg syns det er helt horribelt med anklager ene og andre veien, spesielt hvis man drar inn barnevern uten grunnlag osv.

Å signere for lån gjøres vel nå i hovedsak digitalt. Dermed er det fullt mulig å gjøre dette over nett. Så hvis man har stolt helt og fullt på ektefellen / samboeren og i tillegg gitt hen adgang til bankid, så er det fullt mulig å opprette forbrukslån og kredittkort i den andres navn dessverre. Svindel er det, men det finnes dessverre tilfeller hvor dette har skjedd. Nei, kanskje ikke det. Man altfor mange gjør det likevel. Jeg syns det er en veldig dårlig ide at en person blir hjemme så lenge med barna uten å ha en jobb å gå til selv, men det har jeg gjort veldig tydelig tidligere i tråden, så trenger kanskje ikke å gjenta meg selv på det.

Klart det tar på. Noen ganger kjøper man "katta i sekken" dessverre. Men det er forskjell på det og regelrett svindel.

En sak i Tingretten koster deg sannsynligvis mer enn det bilen var verdt i utgangspunktet. Jeg har egentlig ikke så mye annet å si enn at jeg føler meg deg og håper at du får medhold i forliksrådet når saken kommer opp der. Hvis det er snakk om en svindelsak så kan du anmelde. Men spørsmålet da blir om det kan bevises at han har svindlet deg. Jeg hadde nok ventet på en avgjørelse i forliksrådet var jeg deg. Bare sørg for å ha så mye dokumentasjon som mulig når saken skal avgjøres, da er det lettere at saken går din vei. Det er alltid den som mener at de har et krav mot motparten som har bevisbyrden.

Veldig sant. Men man må nesten få lov til å ha en forretningside ut fra et umettet marked som man ser det er mulighet å tjene penger på.

Utlandet er stort da, og for egen del så er jeg kun opptatt av at man skal behandle damene pent uansett hvor de kommer fra. Så for den andelen av menn som reiser utenlands med kun den hensikt å få seg en dame som skal være underdanig, avhengig av hans penger osv, det unner jeg ingen damer uansett hvor paret måtte velge å bosette seg. Men vi har da også mange menn som tilfeldig finner seg en dame som er utenlandsk, som behandler henne som likeverdig, og for de forholdene der, som er bygd på kjærlighet og ikke på makt / underdanighet, ser jeg på som like naturlige som de forhold man har her til lands.

Takk for at du tok deg tid til dette. Men jeg syns det blir litt feil at vi skal sammenligne oss med USA som har et helt annet system enn oss når det kommer til velferd. Statistikken går kanskje i samme retning her hjemme uansett. Men det hadde vært interessant å finne ut om det var andre variabler enn det rent "Gutter som vokser opp i hjem uten en far" som kan være gjeldende. F.eks om det er like ille om man har en far man bor hjemme med som er "mentalt avkoblet", om man har en far som er i konflikt med mor, hvor det å betale minst mulig i barnebidrag er viktigere enn å få et godt forhold til eget barn. Sånne ting. Men det er kanskje ikke noen som har gått så detaljert inn i problemstillingen? Men om noe, så forteller statistikken at fedre er viktige for gutters utvikling. Så kan man tolke denne statistikken som man vil. Er det pga mor er utilstrekkelig for å kunne oppdra gutter som er problemet her, eller er det rett og slett at menn ikke stiller nok opp for eget avkom som er problemet?

Har du statistikk på dette? Det hadde vært interessant lesning om det er noe i det. Og om det utgjør en forskjell om forholdet mellom foreldrene er konfliktfylt eller ikke i disse delte hjemmene.

Tusen takk skal du ha. Selv så tenker jeg ikke slik på det. Jeg kjemper bare for det som egentlig burde være en selvfølge i samfunnet. Frihet og likhet.

Er det et meg problem når ydmykhet og underdanighet er beskrevet på denne måten? Ydmykhet (av norrønt auðmjúkr i betydningen jeg/noen «som lett blir myk») betegner en persons egenskap, ved at vedkommende personlig viser beskjedenhet, saktmodighet og underdanighet i forholdet til omverdenen .https://no.wikipedia.org/wiki/Ydmykhet

Ja, jeg er enig i at det er fordommer begge veier. Og at det er like mye kvinner som står i veien for positiv endring som det er menn. Akkurat når det gjelder barnefordeling så må man ta med i betraktning at man ønsker å gjøre det beste for barna, og at det er barna som har rett på samvær, ikke foreldrene som har den retten. Og de eneste to tilfellene der jeg vet at en mann har fått omsorgen så var moren ufør (30 år siden), og rusmisbruker (nåtid). Jeg mener at 2 normale foreldre, som vil det beste for barna sine, hører på barna hvilken ordning de ønsker, uten å påvirke dem på noen måte, og at saken holdes utenfor rettssystemet. For meg så er utgangspunktet at denne fordelingen skal være 50 /50 hvis ikke det er årsaker som vanskeliggjør dette, f.eks foreldrenes egne ønsker om mindre samvær, rus, vold, psyke, sykdom, og sist men ikke minst barnas eget ønske om fordeling. Men... og dette er vel hovedpoenget mitt. At hvis vi får bort fordommer på det ene området (arbeidslivet) så vil fordommene mot fordeling i hjemmet også gradvis forsvinne. Og motsatt, hvis man starter i hjemmet med en fordeling som lik permisjon, like sykedager, lik arbeidsmengde i hjemmet osv, så vil fordommene om hvordan arbeidslivet skal organiseres også gradvis forsvinne.