Det er vanskelig å si hvordan folk egentlig har det bak fasaden. Hver gang jeg prøver å formulere mine tanker på dette så blir det for mye nyanser. Konklusjonen blir som regel at færre overfladiske sammenligninger (som sosiale medier kan gi), aksept, empati og forståelse er noe som kan bidra til at flere har det bra. Det begynner ofte med selvinnsikt, forståelse av egne behov og utgangspunkt i forhold til andre, deretter forståelse av andre og deres behov. Deretter mindre stigmatisering og generalisering. Men det er også slik at mange ikke har interesse, utgangspunkt eller egenskaper for å tenke slik, og har behov for å styre eller styres i riktig retning av samfunnet, uten at det noe galt i det heller.
Premisset med å kategorisere mennesker i to (menn og kvinner) og skulle definere hvem som har det best i X land, blir for enkelt når det er såpass store variasjoner innenfor hver kategori og krysninger i mellom. Selv Myers Briggs Personality Indicator, som ikke anerkjennes som et dekkende psykologisk verktøy, kunne sikkert gitt et bedre grunnlag for å si noe om dette, da det i det minste forsøker å kategorisere mennesker i 16 basert på lignende svar om sin egen oppfattelse av seg selv, verdier og behov. En mann og en kvinne som har falt under kategorien "ESFJ", har svart noenlunde likt om seg selv og vil kanskje ha mer til felles enn en kvinne som faller under "ISTP" og en annen kvinne som faller under "ENFJ".
Basert på svarene kategorien "ESFJ" sammenfattes av, så indikerer det for eksempel at et relativt sosialt stimulerende liv med mye familietid kan gi glede, mens "ISTP" kan ha mer behov for alenetid, eventyr, spenning og frihet.
Men ja, det er selvfølgelig praktiske politiske detaljer innenfor kategoriene kvinne/mann som er viktig å diskutere, og det undrer meg litt at Kjønnsstudier kimses av når det er mange som opplever ting som problematisk her. Kanskje burde flere åpne synet sitt for dette og bidra til en balansert forskningsbasert diskusjon.