KjellHatt

Helt enig! De fleste paragrafer bør nesten være 'sovende paragrafer' som primært tjener som et redskap for det offentlig der det må reageres og kun der. Det er derfor viktig (som også tidligere nevnt) at spesielt politiet utøver skjønn og ikke opptrer som robotiserte paragrafryttere. Det kan fort ha den skadelige samfunnseffekten at man mister tillit til offentlig forvaltning.

Så sant, så sant. En temmelig trist og betenkelig samfunnutvikling! La oss ikke bli viklet inn i et lammende 'paragraf-tyranni' som i sin ytterste konsekvens blir så komplekst og fullt av nyanser at ingen har strafferettslig oversikt over det og at det må håndteres av datamaskiner og KI (Kunstig Intelligens). Det blir allerede diskutert iallfall som en teoretisk mulighet og et hjelpemiddel. Arme mennesket!

Har tenkt tanken, men det vil provosere en masse og rammes sikkert av andre paragrafer.

Jeg er fullstendig klar over at det mange meninger rundt dette og har respekt for det. Det er også, som antydet, veldig vanskelig å sette grenser. Mitt hovedbudskap er at alt regelverket i mange situasjoner går på bekostning av 'frihet under ansvar' som burde være helt fundamentalt i vårt samfunn. Det er fullt mulig for politiet å utvise skjønn! Og slik skal det være. Jeg har selv ved et uhell vært uheldig å kjøre på rødt lys i Oslo ved et filbytte. Helt korrekt at jeg ble stoppet, men jeg slapp med skrekken og advarselen fordi jeg ikke hadde medført 'en trafikkfarlig situasjon'. Flott gjort av en denne politimannnen! Meget mulig at politikere som har ansvar for lovgivingen burde utforme lovparagrafer tydeligere enkelte ganger. Men uansett vil det sannsynligvis alltid være rom for diskusjon og fortolkninger. Og så er det en viktig regel som ofte trekkes frem: Alle reaksjoner skal være forholdmessige (dvs være i forhold den risiko man faktisk har forvoldt).

Da høyesterett for et par år siden vedtok at bruk av mobiltelefon når man står stille på rødt lys var å betrakte som bruk av mobil i trafikken og kunne bøtelegges fullt, fikk jeg sjokk! Jeg er helt enig at all bruk av mobil når man er ute i trafikken er trafikkfarlig og skal ikke forkommen. Men hva er fornuftige regler? Og begynner vi å leve i land hvor myndighetene ønsker å bøtelegge (trakasere?) publikum for hver minste liten hendelse? Hvorfor skal det være så vanvittig stor forskjell på Norge og vårt naboland Sverige, hvor det iallfall inntil nylig ikke var forbudt å bruke mobiltelefon i trafikken (det kan man sikkert ha mange meninger om)? Hvor 'rimelig' er det å bli bøtelagt selv om man står bom stille i en kø og eksempelvis ønsker å sende beskjed om at man blir forsinket? Hvor et det blitt av 'frihet under ansvar' i vårt samfunn? Og har politiet virkelig ikke andre og mer presserende oppgaver? I to rettssaker (lavere rettsinstanser) ble bileierne frikjent for bruk av mobil da bilen sto stille. Har virkelig ikke høyesterett mer respekt for hva tidligere rettinstanser fatter av beslutninger, men ønsker i stedet å forholde seg til hva påtalemyndighetene ønsker å oppnå?! Hva slag demokrati og rettsikkerhet er dette? Vi trenger trolig en skikkelig opprydding i et mer og mer destruktivt byråkrati her til lands. Et byråkrati som jeg av og til synes minner om et totalitært tankegods og hvor byråkratene bak er mer opptatt av å rettferdiggjøre sine stillinger og lønninger. Hvorfor finner folk seg i alt dette? "Frihet under ansvar", burde være en bærebjelke i ethvert demokratisk samfunn!

Det er vel ikke bare batterikapasiteten som er for marginal på disse bussene en skikkelig vinterdag! Jeg husker for rundt ett år siden at mange busser sto bom fast grunnet mye snø. Personlig opplevde jeg å se 5 angivelige elektriske leddbusser stå på rekke og rad opp en moderat bakke (opp til Sofiemyr ved Kolbotn sør for Oslo) uten å komme videre. Personbilene hadde ingen problemer. Grunnen er trolig at bussene kun har en drivaksel. Det burde vært et krav at man iallfall hadde en reservemotor på en annen aksel og som i det minste kan anvendes ved vanskelige og glatte kjøreforhold. Bussene hadde neppe lagt på kjettinger heller, og det er vel også en lite ønskelig løsning av flere grunner.

Rustfritt stål har rundt 1/4 av varmeledningsevnen sammenlignet med vanlig 'svart-stål'. Det kan fort bli for dårlig og vanskelig å kompensere for rent konstruksjonsmessig for bremseskiver generelt, så det må nok andre og mer 'smarte' legeringer til her. Tror man hadde kommet veldig mye lenger med bare å erstatte klaven som holder caliperen og glideboltene med en av rustfri legering. Hadde gladelig betalt tre ganger prisen for dette! Bremseklosser med rustfri bakplate, og anleggspunkter for bremseklossene som er av rustfritt metall (clips, shimming?) ville sikkert også gjort susen. Jeg antar (men vet ikke!) at varmeledningevnen i selve bremsebelegget er begrenset, det er neppe der friksjonsvarmen ledes bort.

Hmm... Interessant i så fall at AKP-m-l-ere som på 70-tallet forfektet væpna revolusjon og proletariatets diktatur nå plutselig ønsker 'folkestyre'. Eller er det demagogisk valgflesk og et narrespill? Må være tillatt å fleipe litt med dette. Jeg var selv student på den tiden (NTH) og ble sjokkert over den diskusjonene som var i de 'akademiske korridorene' den gang og der oppe. Steigan var vel ved UiO, men samme ulla så vidt jeg har forstått. Skrevet med et lite glimt i øyet.

Takk for god og nyttig input! Jeg var forberedt på at bruk av IR-kamera ville bli litt vel komplisert og ta for lang tid som del av en PKK for personbiler. Jeg har opp gjennom årene hatt en del problemer med smårust spesielt på bremseskivene bak grunnet fastsittende glidebolter og at bilene har vært lite i bruk. Det har derfor nesten vært standard å kjøre ned noen bratte bakker med harde oppbremsinger rett før bilene skal inn til PKK. Jeg har akseptert at slik er det bare, samtidig som jeg nå mer hyppig tester at glideboltene er i orden. Det er en meget enkel og rask test hver gang man skifter hjul. Jeg hadde foretrukket at festekloa/bøylen for caliperen og glideboltene hadde vært produsert rustfritt/syrefast stål. Da hadde man neppe fått fastsittende glidebolter og bremseklossene hadde ikke kunnet ruste mer eller mindre fast ved anleggspunktene. Alternativt at anleggspunktene for bremseklossene shimmes opp med et rustfritt clips og at glideboltene er av rustfritt stål.

Er enig i at dersom man ser rødfarget rust på skivene så er dette problematisk fordi hele bremseklossen da åpenbart ikke er i kontakt med bremseskiva. Dersom det er annen type misfarging, eks fra tidligere rust som ikke er slitt helt bort etter reparasjon, er bildet betraktelig mer komplisert. Gravrust er ikke bra, helt klart. Er det gravrust på 25% eller mer av bremseskiva for å ta det eksemplet er det bare å skifte bremseskiva! Burde ikke være vanskelig å sjekke dette bedre og mer nyansert under en PKK-kontroll hvis man er i tvil. Etter en 'hard oppbremsing' på testrulla går man over bremseskiver og bremseklosser umiddelbart med et IR-kamera og sjekker at varmefordelingen er jevn eller som forventet.

Ja, det er riktig, men det er ikke noe selvstendig bevis på at bremsene ikke er i orden. PKK er satt i system for at trafikkfarlige (og forurensende) biler 'ikke skal ut på veien'. Det burde være kontrollmyndighetens soleklare plikt å bevise at bilen faktisk er trafikkfarlig og ikke basere kontrollen på 'synsing' og 'antagelser'. Det kan etter min mening reises spørsmål om deler av PKK-kontrollen er rettstridig slik den praktiseres i dag, med overnevnte begrunnelse.

Sant nok, har kommentert dette før. Regelmessige vedlikehold her er et must. Bortsett fra det kommer jeg neppe, kanskje aldri, til å kjøpe en el-, hybrid- eller smarthybrid-bil med med bremseskiver bak. Inviterer bare til problemer. Bremsetromler bak på disse bilene er tingen, iallfall for meg.

En liten teknisk detalj hva angår innfesting av bremseklosser. På mine tidligere biler (Audi, Opel) har, etter det jeg husker, bremseklossene blitt montert rett i 'stålkloa' som selve caliperen/glideboltene også festes til. Det samme gjelder faktisk også min MB 2015 modell foran. Mao er det stål mot stål og dette stålet ruster over tid og vil dermed veldig lett begrense bremseklossenes bevegelse og dermed forårsake rust på bremseskivene. Men på min Suzuki Ignis er det montert et beslag i rustfritt stål i 'stålkloa' der bremseklossene presses inn. Dermed vil anleggspunktene på bremseklossene skli på en rustfri overflate! Dette synes umiddelbart som en veldig mye bedre løsning. Noen som har faglige kommentarer til dette? Kan et slikt beslag ettermonteres også foran på min MB?, hvor jeg faktisk har hatt problemer med fastrustne bremseklosser. Bremseklossene på min MB har vart i rundt 5 år før jeg fikk problemer, så et veldig stort problem er det neppe, men det var det med å finne de beste løsningene!

Vinkelsliper med en 'grovskrubb' for rustfjerning burde gjøre jobben. Jeg har nesten lyst til å foreslå at man også sprayer bremseflatene med sinkspray for deretter å 'fjerne' overflødig sink med ny nedpussing. Da vil man fylle mikroporer og rifter etter sandpartikler i bremseskivene med sink og dermed i noen grad hindre at gravrust utvikler seg der. Har ikke prøvd dette selv, men får jeg skikkelig rustproblemer på en smarthybrid-bil som står til lagring gjennom hele vinteren, så kan det tenkes jeg prøver ut denne metoden.

Rust på bremseskivene blir trolig et enda større problem i fremtiden når regenereringen av bremseenergi blir enda mer effektiv på EL-, hybrid- og smarthybrid-biler. Forestill deg at regenereringen er så effektiv at de mekaniske bremsene kun benyttes ved virkelig hard nødbremsing eller når batteripakka skulle bli toppladet slik at den ikke kan ta i mot mer bremseenergi. Skal bli spennende å se hvordan bilindustrien og kontrollmyndighetene løser den problemstillingen! Dagens løsninger holde overhodet ikke mål etter min mening.

Et veldig godt spørsmål, iallfall prinsipielt. Det helt avgjørende burde være hvordan bremsene oppfører seg på testrullene, slik man tester trommelbremser bak på de bilene som har det. Selvsagt må man også teste slitasjegrad, hvilket er enkelt gjort ved inspeksjon.

Jo da, Statens Vegvesen er formell ankeinstans, men hvor godt fungerer det egentlig? Jeg hadde en tvilsom opplevelse for mange år siden da lysene blir feiljustert ifm en EU-kontroll på et verksted. Lysene ble helt feiljustert, jeg klaget og etter det ble lysene justert helt feil igjen, men i motsatt retning. Jeg dro da til Statens Vegvesen (på Lierstranda ved Drammen). De var ikke fornøyd med lysene og på et direkte spørsmål fra meg om de ville ha godkjent disse lysene fikk jeg et svar i retning av: 'Vi ønsker i utgangspunktet ikke å underkjenne testresultater fra verksteder vi selv har godtkjent' Jeg håper denne uttalelsen var et sleivspark. Jeg kom ingen vei og justerte lysene etter beste evne selv, bilen var jo EU- godkjent må vite! I ettertid fikk jeg via rykter vite av Vegvesenet hadde besøkt verkstedet og krevd omfattende forbedringer. verkstedet hadde målt lyset over en dreneringskanal i gulvet, moa hvor gulvet lå i en vinkel. Den informasjonen fikk jeg aldri, det hjalp ikke meg noe , men takk til Vegvesenet allikevel for at de ryddet opp. Det mangehodede trollet som kalles Statens Vegvesen er ikke nødvendigvis noen garanti for profesjonalitet, nøytralitet og for rettsikkerheten til oss bileiere.

Ja, helt og hjertens enig, om ikke ved hvert hjulskift så iallfall regelmessig. Men det er jo ikke alle som klarer å gjøre dette selv, og når det først kommer litt rust grunnet teknisk feil så må bremsene fixes umiddelbart ellers er bremsene fort 'stucked' uansett iallfall etter en vintersesong med masse salteksponering. Synd det skal være slik. Det kommer nok stadig flere biler med trommelbremser bak, VW har visst allerede begynt med det på noen av sine EL-modeller.

Ja, glideboltene og stemplet er i utmerket stand, har sjekket! Er i prinsippet enig i at vi har en PKK, men tror det største sikkerhetsproblemet ikke er personbiler men store vogntog. Nok av skadaleoppslag i pressen rundt det siste.

Har ingen problemer med ditt resonnement, se også mine innledende anmerkninger. Problemstillingen adresserer når feilen faktisk er reparert og det er rester av litt gammel korrosjon på skivene og at man ikke ser noen funksjonsfeil gjennom objektive målinger. Hva med biler som står lagret over vinteren og som opparbeider seg litt overflaterust på skivene og hvor bremsene faktisk er i utmerket stand ellers? Skal disse også underkjennes?

For rundt et halvt år siden oppdaget jeg rødfarget rust på innsiden av bremskivene foran på min personbil. Det var åpenbart at noe var galt og jeg fant fort ut at bremseklossene hadde satt seg fast grunnet rust/korrosjon i anleggflatene/styresporene. Disse ble renset opp, smurt opp og nye bremseklosser montert. Så blir blir bilen satt inn til EU-kontroll (PKK) og blir underkjent fordi det var 'rester' av korrosjon igjen på skivene. Uheldigvis hadde jeg ikke fått kjørt lenge nok til at de nye bremseklossene og skivene hadde slitt seg til. Verkstedet hadde ikke funnet noe feil under funksjontestingen av bremsene og underkjennelsen var utelukkende basert på det visuelle inntrykket. Hvorfor skal det være slik? Bremsetromler er basert på nøyaktig det samme prinsippet dvs et bremsebelegg mot en stålflate. På store og tyngre kjøretøyer er det så vidt vites kun bremsetromler som benyttes og rust på anleggflatene blir knapt undersøkt fordi det er et mer lukket system som er vanskeligere å inspisere. Det samme gjelder personbiler med trommelbremser bak. Test av bremser blir gjort på testbenk/testruller og bedømt ut fra objektive måleresultater (og ren slitasje av bremsebelegg). Det burde være selvsagt at objektive målemetoder også benyttes på personbiler i stedet for denne 'synsingen' og at det primært skal være objektive målemetoder som avgjør om bremsene er gode nok eller ikke. Jeg sitter av og til med et inntrykk at deler av denne EU-kontrollen bærer preg av å være regelrett 'korrupsjon satt i system', hvor hensynet til at bilbransjen skal tjene penger er vel så dominerende som hensynet til trafikksikkerheten. Hvem forsvarer rettsikkerheten til oss bileiere? Det er iallfall ikke Statens Vegvesen. Er det ikke et tankekors at i bilens hjemland, USA, har man ikke noe PKK? Nå skal ikke jeg forsvare akkurat det, men jeg vil heller ikke forsvare hvordan deler PKK gjennomføres her på berget. Man har endelig skjønt at et krav til maks 25 % korrosjon på skivene bak er 'overkill', noe som introduksjonen av el-biler har trigget. Bli kvitt denne synsingen! Statens Vegvesen og PKK-testing bør forholde seg til målbare og objektive fakta! Og testkriteriene må i rettsikkerhetens navn være særdeles godt faglig begrunnet og dokumentert.