Kjell Sande

Ja, han som en gang var den vakreste av englene. Som ledet lovsangen i himmelen. Men ville ha oppmerksomheten selv, som reiste sin egen trone som utfordret Gud - og tapte. Sjalusi og misunnelse - er det ikke rart at det kan åpne for hat og ondskap?

Du har helt rett. Noen ganger må folk få se tegn og under for at de skal tro. Det var på den måten Jesus demonstrerte for folk når han var her nede på jorden. Og så bad han meg om å gjøre det samme.

Den viktigste skriftlige referansen til Augustus' folketelling i 8 f.Kr. finnes i hans egen selvbiografi, Res Gestae Divi Augusti. Jeg oppfatter det slik at den første folketellingen omfattet kun Italia. Men jeg har ikke sjekket og lest denne referansen. Jeg tenker også at det kan ha vært noe mer folketelling i Judea etter at området ble lagt inn under provinsen Syria i det romerske riket i år 6 e.Kr. Og at det var derfor Lukas skrev ... dette var første gangen. Men dette er mer spekulasjon fra min side. Jeg har også selv stusset på hvorfor Josef og Maria for rett til Nasaret og ikke via Egypt som Matteus sier. Jeg har imidlertid slått meg til ro med at det er summen av de to som er sannheten. Når det gjelder de to slektstavlene er det noen som mener at den ene er via Josef sin far og den andre via Josef sin svigerfar. Når det gjelder den skyldige for alle disse unøyaktighetene, velger jeg å legge den på herrene Lukas og Matteus heller enn på Gud. Jeg synest det er bra at du graver så dypt i dette temaet. I morgen vil jeg kommentere din sammenligning mellom Gud og Hitler.

Hvis det var min Gud som jeg hadde funnet på så ville det vært noe ynkelige greier. Men hvis det finnes en Gud den høyeste den eneste, så vil han være det. Jeg reflekterte innledningsvis i tråden om det kunne finnes en slik Gud, om greske dikter var innom tanken på en slik skikkelse og om det santalske folket hadde en slik skikkelse i sine gude-myter.

Sant. Jeg tror det viktig å skille mellom å styre en menighet og å styre et land. Jeg tror at vi har et felles samfunnsansvar både troende og ikke-troende. Tro må aldri bli noe man dytter på hverandre. Hver og en må ta ansvar for sine egne liv og meninger. Men vi må ha lov til å dele med andre ting vi selv mener har gitt oss noe.

Helt enig. Spørsmålet er egentlig om det finnes noe mer enn det vi kan se, høre og føle? Hvis det finnes. Da er ikke det noe man kommer trekkende med. Da er det noe som drar på oss.

100% enig. Derfor, bare en god start på samtale der vi kan undre sammen heller enn å dundre til med bevis. Det handler om å tro. Første steg er å undre og å tenke på, ikke å bli møtt med en vanntett logikk som overbeviser 100%.

Nå blander du kanskje rollene litt. Gud gjorde alt godt når han skapte vesen med fri vilje. Slangen gjorde det grusomme, da den gjorde oppfør mot Gud." Har du noen gode eksempler, så kan du få lov til å komme med de nå.

Hva er mest sannsynlig: Ingenting stod bak Big Bang Noe stod bak Big Bang For mange er dette en grensesprengende problemstilling som åpner for gode diskusjoner. Svært få jeg møter kommer da med "Påstander uten bevis kan avfeies uten bevis"

Hvordan kan du kalle erkjennelsen om at Gud hadde skapt noe som ble til det onde - hvordan kan du kalle det et søtt kirsebær? Ærlighet vil jeg kalle det. Skal vi bare tro på solskinnshistorier om å være god og snill, og forøvrig kan vi gjøre som vi vil? Vi er kjenner vel alle "det ondes problem?"

Jeg svarer visst på flere steder samtidig, så du må gjerne omtale det som "ordsalat". Men viss Gud finnes og er ubegripelig for et menneske å forstå og forklare, er det ikke da fornuftig å søke å finne denne "Gud" og la han forklare seg selv for oss på et språk som vi kan forstå? Kanskje ikke forklare seg selv i detalj, men forklare, gi svar på hva som er viktig for oss? Skal jeg bruke KI, trenger jeg ikke forstå detaljene omkring hvordan det er bygget opp, jeg trenger bare å vite nok til at jeg er villig til å "stole på KI" og begynne å stille spørsmål.

Som et grunnlag for systematisk tenkning - JA. Hvis jeg for eksempel sier at det finnes en Gud den høyeste og eneste, så vil mange diskutere seg gjennom en liste av argumenter: kosmologisk teleologisk ontologisk moralsk Gud er nødvendig Gud er en personlig erfaring Mens jeg har argumentert litt rundt Gud som et åndelig vesen, snakket litt om hvordan personen (mennesket) Jesus forklarer hvem Gud er, og nå holder på å gå gjennom hva bibelen viser og sier om Gud. Tenkte du på at jeg må lage en logisk holdbar definisjon på Gud?

Bibelen består av 76 bøker, skrevet av ulike forfattere over en lang tidsperiode. Bibelen forklarer seg selv slik - det er apostlene Paulus og Peter som skriver dette: Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning. For aldri ble noen profeti båret fram fordi et menneske ville det, men drevet av Den hellige ånd talte mennesker ord fra Gud. Tre av de vanskelige problemene som er knyttet til tro på Gud er: fri vilje det ondes problem arvesynden Men la oss starte med begynnelsen. Bibelen framstiller Gud som: universets opphav livets opphav Gud er alle tings opprinnelse. Kapittel en og to i Bibelen handler om opphavet, og hvordan mennesket får en spesiell oppgave: være fruktbare og fylle jorden råde over og forvalte jorden Kapittel en i 1. Mosebok slutter slik: Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var svært godt! I kapittel to passerer Gud mennesket i en hage, Eden. Vi leser om livets tre - livets tre dukker opp igjen i Bibelens siste kapittel Johannes Åpenbaring 22,3 Hvorfor ville Gud ha mennesker? Mennesker som ble plassert inn i fellesskap med Gud, i godhet og harmoni. trygge i hagen - beskyttet av Gud akseptert - ønsket av Gud betydningsfulle - fylle og forvalte jorden Jeg fikk en kommentar her. Dette er jo det vi har familie og venner for. Ja, ikke sant, gjelder dette i en åndelig verden også? I kapittel tre kommer den på banen, åndsvesenet som tyder på at noe grusomt har skjedd. Manifestasjonen av ondskap og løgn - Gud har en fiende. Bibelen bruker ikke mye plass på å fortelle hvordan slangen ble Guds fiende. Mye tyder på at det var sjalusi og misunnelse som førte slangen inn i opprøret. Slangen får mange navn gjennom bibelen: satan,djevelen, den onde osv. Den dukker opp igjen som slangen i bibelens siste bok. Adam fikk et forbud hos Gud: “Men av treet til kunnskap om godt og ondt må du ikke spise. For den dagen du spiser av det, skal du dø.” Adam spiste frukten av treet til kunnskap om godt og ondt - han syndet mot Gud, og falt ned fra sin høye posisjonen han hadde fått av Gud som hersker over jorden. Han ble kastet ut av hagen, samtidig som Guds redningsplan ble iverksatt steg for steg. Dette handler det gamle testamentet om - oppfyllelsen kommer i det nye testamente. Hvordan påvirker dette våre tanker om: Fri vilje Det ondes problem Arvesynden

Utfordringen med ditt resonnement er: "en definisjon av gud som gir logisk mening". Hvilken logikk tenker du på da. Logisk tenkning ble utviklet av grekerne - og brukes mest i menneskelig kontekst. For å diskutere Gud må vi se til en filosofisk kontekst også.

La oss ta en titt på denne tiden av historien. Jødene var spredt over et stort område, også inne i Israel. Juda, Levi og Benjamin var de dominerende stammene. Juda stamme trakk nordover til Galilea og bosatte seg der. Mange byer og landsbyer var ødelagt i etterdønningene av Makkabeer krigene. Galilea ble gjenbefolket av jøder under Hasmonerne på 100 tallet f.Kr. Keiser Augustus var en foregangsmann på det å styre etter kloke prinsipper. Han hadde tre store folketellinger i sin styringsperiode: År 8 f.Kr var sannsynligvis året da Augustus utlyste en folketelling i hele riket. Det er usannsynlig at folketellingen var ferdig i alle regioner samme år, spesielt i provinser og vasallstater som Judea. Vi må huske på at dette ligger i utkanten av det romerske riket. Lukas 2, 6 sier: "Dette var første innskrivning.." noe som tyder på at Lukas var klar over at her kom det flere. Om du leser historien om Augustus vil du se at han hadde tre folketellinger i sin styringsperiode: år 28 f.Kr, år 8 f.Kr og år 14 e.Kr. Den første var i Italia, hovedsakelig blant romerske borgere. Dette var en innledende prosess for å gjenopprette skatte- og rekrutteringssystemet (som nevnt i ditt innlegg). I mellom de to siste skjedde en endring i Judea, som hadde vært en vasallstat med egen konge, og nå ble direkte underlagt guvernøren (landshøvdingen i Syria). Jeg tenker at her kan Lukas ha blendet kortene ved å hevde at Kvirinius var landshøvding i Syria under den verdensomspennende (les: hele det romerske riket) folketellingen initiert i år 8 f.Kr. Det kan godt tenkes at Kvirinius hadde rolle i organiseringen av denne folketellingen. Dessuten hadde de andre guvernørene ikke noe å si i Judea, en grunn for at Lukas ikke nevnte disse. Når det gjelder hvor Josef skulle registrere seg, har jeg følgende tanker. Dette er mine private tanker. Det var ikke noe folkeregister på den tiden, derfor måtte de trolig registrere seg der de bodde - eller hadde sterk tilhørighet. Jeg tenker at Maria sin familie var godt etablert i Nasaret i Galilea, mens Josef var født og oppvokst i Betlehem. Siden de var i familie, hadde kanskje familien arrangert et framtidig ekteskap mellom de to. Fortellingen i Matteus beskriver "stedet der barnet var" og "da de gikk inn i huset" - det tyder på at det var en stund etter fødselen. Jeg regner to år, siden dette var alderen Herodes tok utgangspunkt i da han utryddet alle guttebarna i området. Da foreldrene og barnet kom tilbake etter flukten til Egypt - da Herodes var død - valgte Josef å bosette seg i Maria sin fødeby Nasarat - langt borte fra den nye vasallkongen - Herodes Arkelaus.

Det har du helt rett i. Følelsene våre er imidlertid ikke de beste til å avgjøre hva som er rett og falskt. Vi bruker av og til ordet "magefølelse", kanskje det er et uttrykk for at det fins noe dypere enn overflatiske følelser. Noen snakker også om "intuisjon".

Bra oppsummering. Jeg vil komme tilbake med min vinkling på bibelen. Et omfattende tema, vet ikke helt hvordan eg skal legge det fram men har noen ideer. Jeg ble litt opphengt i Juleevangeliet 😉

Takk. Jeg setter pris på at du deler dette. Jeg tenker å ta opp tråden om åndelighet etter å ha tatt opp bibelen som tema, og ha kommentert litt rundt juleevangeliet - en sentralt tema i disse tider. Jeg synes det er fint at vi deler våre subjektive erfaringer, men også at vi kan snakke litt om falsk og ekte åndelighet. På en måte der vi også kan ha respekt for hverandre.

Takk i lige måte. Jeg har litt flere tanker som jeg vil dele i morgen. Men jeg tar litt nå. Når du sier at Gud ikke er falsifiserbar, så er det fordi han er utenfor naturvitenskapens område. Det er jeg helt enig i. Hvis Gud er et åndelig vesen, så må det vurderes ut fra andre kriterier. Da Gud kommer inn i denne verden, omtales han som det sanne lyset. Hvordan kan vi da skille mellom falsk og ekte åndelighet? Dette blir kanskje et fjerde tema jeg vil ta opp. Jeg kommer til skrive litt om bibelen i morgen. Da vil jeg ta opp syndefloden og din sammenligning med Hitler. Jeg vil også kommentere hvorfor Gud forherdet Faraos hjerte. Og Guds eneste måte til å forandre oss mennesker.

Ja, jeg har også sett nærmere på dette. Du har helt rett. Josephus og er par andre kilder er ok. Talmud er jeg mer usikker på. Takk for at du har tatt deg bryet med å undersøke, og at du deler her. Bra jobba!

Tenker du på den passasjen, som Wikipedia skriver om med følgende: Nearly all modern scholars reject the authenticity of this passage in its present form, though most nevertheless hold that it contains an authentic nucleus referencing the life and execution of Jesus by Pilate, which was then subjected to Christian interpolation and alteration. Dette viser nok en gang at dette er en kirketradisjon som lang fra er bevist, snarere tvert i mot. "Ved denne tid levde det en mann, Jesus... Pilatus dømte ham til korsfestelse." Denne teksten et de fleste enige om. Man diskuterer " Jødenes historie" om den kan være forandret.

Burde ikke skrevet det her nei. Det var mitt forbilde Mahatma Gandhi som tok over. Det ble vel heller meg som framstod som et rasshøl her. Det jeg oppriktig mener er at om noen spør meg, så må jeg være klar til å forklare hva jeg mener. Du har helt rett. Jeg kjørte en gang rundt med "Jesus er svaret" på bilen min uten å ha tenkt over at kanskje ikke var noen som hadde stilt spørsmålet. Det er kanskje på gata du har møtt noen. Ja, la oss være hyggelige og spørre folk hvordan folk har, om de ønsker forbønn for sykdom og så videre. Her inne i en tråd under tema "religion" mener jeg det er greit å forklare hva en tror. Det kan jo hende det er noen som lurer på det, eller har misoppfattet? Eller kanskje er det meg som har blitt lurt?

Takk. Her inne lærer vi oss å argumentere. Men de store slagene står i familieselskapene, lunsjpausen, på bussen og på gata. Hvis vi virkelig mener noe, kan våre meninger forandre et helt samfunn. Hvis vi kjører denne tankerekken: 1.Finnes det en Gud den høyeste den eneste? 2.Hvem var Jesus? 3.Hva med Bibelen Og i tillegg tenker på at våre liv er som en åpen bok, og at det vi har opplevd gjør inntrykk på andre. Særlig det folk ser med sine egne øyner.

Hendelsen berøres ikke av at Lukas eventuelt roter med de historiske hendelsene på samme tid. Nå begynner jeg å lure på seriøsiteten i svarene dine, eller om du bare skre for raskt. Mener du virkelig at kirkefedre som levde 100-300 etter Jesu død er bekreftelse på Jesu oppstandelse? Dette bekrefter da ikke noe annet enn at disse trodde på denne historien. Irenaeus var disippel av Polycarp som igjen var disippel av apostelen Johannes. Men, ja, du har rett i det du skriver. Nei, det er ikke bekreftet, da de eneste direkte kildene vi har, Josephus skriver direkte at Jesus ble korsfestet. Flere andre blant annet Talmud skriver at han ble henrettet. Korsfestelsen ble brukt av romerne på den tiden.

Det fine med å være inne her og diskutere er: 1. Du får reflektert dine meninger gjennom det andre svarer. 2. Det gir deg muligheten til å tenke gjennom dine meninger, forandre meninger eller lete etter andre måter å uttrykke dine meninger. Svært få bytter grunnleggende meninger etter en diskusjon. Men mange mennesker reflekterer over det de hører, og gjør sine egne undersøkelser. Slike prosesser kan lede til endrede meninger, eller en mer åpen holdning til andre sine meninger. Derfor mener jeg det nytter å argumentere.