Rhabagatz

Ja, for nå fremstilles han som offer.

Det er ingen tvil om at det ligger et konfliktpotensiale der, men på den annen side, det er lite som forener like sterkt som en felles fiende. På sikt vil nok Russland bli helt avhengig av Kina, som seiler opp til å bli en økonomi som er like avansert som Japan og Sør-Korea, men mange ganger større enn disse to til sammen.

Så lenge du ikke er en av de som anser egenmeldingsdager som en rettighet du bruker uansett om du er syk eller ikke, vil det alltid være bedre for arbeidsgiveren at du jobber uten å ta egenmelding. Tar du egenmelding, skal du ikke jobbe., og du får lønn.

Men det er svært interessant at man plutselig finner tilhengere av et forbud mot koranbrenning, fordi det kan være nyttig i en helt annen sak. Et ypperlig eksempel på prinsippløsheten til alarmistene.

Du finner svaret i spørsmålet. Denne krigen er trolig den krigen med færrest sivile tap i forhold til militære tap på 100 år.

Ah, vi er der, ja. Ingen problem, Russlands angrep er folkerettstridig og russerne har begått grove krigsforbrytelser. Men det betyr ikke at alle anklagene er riktige, eller at vi ikke lever under et massivt propagandatrykk i vesten.

La oss bruke samme logikk, men i en litt annen setting. Det er som å påstå at "å advare mot terrorfare er å løpe terroristenes ærend, for da sprer man frykt og det er et terroristene ønsker seg". Da er det bedre å late som ingenting? Dette er søkt, og forteller vel egentlig alt om hva slags merkelig rasjonalisering vi ser om dagen.

Med fare for å bli slettet som avsporing, men som en avklaring av fakta: Jeg tror at debattanten over siktet til hendelsene i 2013/14. Da var Ukraina nærmest konkurs og forhandlet med EU/Verdenbanken og Russland om hjelp. De ble av IMF tilbudt noe 4 milliarder USD mot at de gjennomførte dramatiske reformer. Russland på sin side tilbød 15 mrd. USD og billig gass med betingelse om at de måtte gå inn i den økonomisk unionen. Dette fikk Janukovitsj til å snu i synet på EU vs. Russland. Tallene er hentet herfra: https://en.wikipedia.org/wiki/17_December_2013_Russian–Ukrainian_action_plan#:~:text=Russian action plan.-,The agreement,paid %24400 at the time). Jeg anbefaler at ingen svarer på innlegget, så slipper vi sletting.

Det inkluderer nok USA også. Det er kan også være engelsk-språklige land.

Det meldes jo om harde kamper, og tapene er nok proporsjonale på Ukrainsk side. Men jeg tror uansett at en utmattelseskrig mot Russland er en dårlig ide, men at det er det eneste reelle alternativet.

Rett over.

Kjernefamilien kom som resultat av storfamiliens oppløsning. Prisen for kjernefamilien er at besteforeldre en på institusjon og barnebarna i barnehage. Nå som både mor og far jobber og ganske ofte flytter fra hverandre, er kjernefamilien som truet som standard. Spørsmålet er hva kommer i stedet? Jeg antar at dette er spørsmålet forskerne stiller seg. At de stiller spørsmål og kommer med spådommer betyr ikke at det er noe de ønsker seg. Jeg tror ikke du evner å se forskjellen på dette, og kaller forskning for marxisme.

Men holdes de som gisler? Eller er det bare enda mer løssluppen bruk av store ord? For det var spørsmålet mitt.

Holdes de som gisler? Eller har ordkrigen gått fullstendig av hengslene?

Humanitarian supportive? Hvorfor ikke sanctions opposive? Når man legger Kina og India i "støtter Ukraina"-blokken, da har man en agenda.

Verken Ukraina eller vestlig etterretning melder om ukrainske tap, så vi aner ikke. Det er hemmelig, og grunnene til dette er åpenbare, man vil ikke svekke moralen og/eller gi russerne info. Så ellers at britisk etterretning kommenterte at russernes helikoptre har vist seg problematiske, noe som tyder på at russerne biter godt fra seg. Hvor mange tanks og stormpanservogner? Aner ikke. Men flere enn ventet/håpt, er det nok.

Jeg tror det er lett å la seg lure av disse tallene. Det koster enorme summer å utvikle disse avanserte systemene. Da blir stykkprisen veldig høy. Men det å lage én ekstra enhet koster ikke så mye, spesielt ikke om man begynner å produser store volumer. Det er tross alt bare finmekanikk og elektroniske komponenter. Programvaren kopieres kostnadsfritt. Den høye enhetsprisen skyldes enorme utviklingskostnader som våpenprodusentene skal tjene inn.

Stoltenberg har forlenget i flere omganger siden hans mandat gikk ut. Nå som sitasjonen er at vi er i en varig krig, er det naturlig at arbeidet med å finne etterfølgeren blir gjenopptatt.

Det er jo to relevante spørsmål som i så fall må stilles: Hadde de kapasitet? Hadde de motiv? Jeg tviler på alle andre muligheter enn russerne, men det er likevel ikke noe man kan avfeie som ukritisk idioti, slik det tidligere ble gjort her.

Det er en vesenforskjell mellom å tillate noe og å forby noe. Dette er nemlig det jeg googlet meg frem til, at man ikke lenger er forpliktet til å etterforske hendelser.

Har du kilde på dette? For når jeg googler dette får jeg nemlig opp noe annet.

Vri narrativet? Det er poenget, artikkelen er et narrativ. Det er krig i området og man bomber, men VG fremstiller det som at det er evakueringen som bombes, uten å fremlegge noen som helst holdepunkter for dette, annen enn drønn i bakgrunnen.

Mildt sagt spesiell artikkel. Angrepene er altså at man kan høre artilleridrønn fra begge sider, står det å lese. Et godt eksempel på den propagandaen vi selv rammes av.

Du tar opp veldig mange saker samtidig, så det er vanskelig å svare på. Det er også slik at postmodernismen er mangeartet og strekker seg over ulike fagområder. Jeg har hele tiden tatt for meg postmodernismen i samfunnsvitenskap, der jeg mener ikke bare at den har en berettigelse, men at den har ført vitenskapen et steg videre. La oss ta dette med språket. At språket "skaper" sannhet er en beskrivelse av de faktiske forhold. Det er slik, hvis man ser på "sannheten" som en sosial konstruksjon, som i grunn er det postmodernimen gjør. Det er også derfor den ikke er objektiv, men heller intersubjektiv. Det er ingenting galt i å se på sannheten som er sosial konstruksjon, selv om det et et begrep som peker på noe annet enn den underliggende objektive sannheten som man ser for seg i positivismen. Men det er altså denne sosiale sannheten som opptar postmodernistene. Man kan diskutere om dette er riktig tilnærming, men det har noe for seg. En postmodernistisk påstand kan da være at "gud eksisterer, i hodet til de troende". Ellers ser jeg mye kritikk av forskningsmiljøene i kronikken fra Gundersen. Dette er i tråd med den postmodernistiske kritikken av vitenskapen. Vitenskapen er ikke så ren som man ønsker, og det er mange faktorer som virker inn i etableringen av "sannheter". Også absurde situasjoner der en kandidat selv velger komiteen som skal vurdere ham. Dette er faktisk mitt hovedpoeng, at mye av postmodernismen nå er mainstream. Postmodernismen river ned bildet av vitenskapen som noe som er opphøyet og rent. Men dette brukes mot postmodernismen, som om postmodernismen skulle være skyldig i korrupsjon innenfor vitenskap. Derimot peker postmodernismen på at makthaverne og autoriteter (og andre) søker å definere sannheten, noe man finner rikelige eksempler på. Når det gjelder naturvitenskapen har jeg definitivt mindre grunnlag til å uttale meg, også når det gjelder postmodernistisk ontologi, som tross alt er det du er opptatt av. Men det er verdt å nevne paradigmeskifter. Når man gikk fra Newton til Einstein endret "den sosiale sannheten" seg. Finnes det en absolutt sannhet bortenfor vår kunnskap? Jeg personlig mener det når det gjelder fysikk, men jeg vet ikke om om denne er stabil eller ikke. Når det gjelder samfunnsfag, vet vi at det finnes en dynamikk som gjør at virkeligheten endrer seg, den er flyktig. Postmodernismen som en bevegelse har massevis av ulike tekster om dette, og det er klart at det finnes mange synspunkter som jeg ikke vil stå inne for. Jeg kan på stående fot egentlig ikke noe særlig mer om dette, det er et omfattende tema, og jeg kan ikke bruke tid på å gå i dybden. Men jeg anbefaler denne artikkelen, som tar for flere relavante temaer på en grei og oversiktig måtte. https://areomagazine.com/2020/05/29/the-misconceptions-of-anti-postmodernists/#:~:text=Postmodernism is often criticized for,than to a scientific theory.

Det er altfor langt innlegg til at jeg kan svare alt, men det er to ting som er verdt å ta for seg. Postmodernister holder seg som kjent unna naturvitenskapen, så når de avviser "objektiv naturlig virkelighet", så er det ikke naturen man tenker på. Man tenker på angivelige sosiale fenomener innenfor f.eks. økonomi, som markedets usynlige hånd. Den objektive sannheten er altså ikke naturlig i den forstand at den er fra naturen, men det er derimot en kritikk av troen på en naturgitt objektiv sannhet innenfor hovedsakelig samfunnsvitenskap. Det andre er dette med språket. Det er ingen tvil om at det skjer mye manipulasjon ved bruk av språket og begreper som har en viss ladning. Postmodernistene peker på at dette også gjelder vitenskap og kultur. De avviser at (samfunns)vitenskapen er et rent område uten "forurensing". Dette er tross alt en som er temmelig vanlig kritikk, se på hvordan høyresiden kritiserer universitetsmiljøene i USA. Det er renspikka postmodernistisk kritikk. Begge disse punktene med kritikk har blitt temmelig mainstream. Det er en dialektisk utvikling, der man har beveget seg fra naiv realisme i form av positivisme (at man behandler samfunnsfag som om de var naturvitenskap, jfr. samfunnsøkonomifaget med lover og formler som er fjernt fra virkeligheten), gjennom postmodernismen (som kan anta ekstreme synspunkter, men som generelt sett er en velbegrunnet kritikk av det som var). Nå holdes ikke naturvitenskapen som ideal for samfunnsvitenskapen, noe som jo var grunnlaget for at postmodernismen oppsto. Problemet med postmodernismen er at det er den parioderte versjonen som holdes frem og kritiseres. Dette bygger stort sett på misforståelser. Ingen objektive sannheter betyr ikke annet enn at samfunnet er for kompleks til at man kan sette to streker under svaret. Dekonstruksjon betyr ikke at man vil rive ned samfunnet, men er i hovedsak en metode for tekstanalyse (,ed en evn. analyse av ideer). Postmodernismen er i dag innlemmet i samfunnsvitenskapen, der det rådende synet i dag er det som kalles for kritisk realisme (som motsats til naiv realisme). Dette er på mange måter en videreføring eller en følge av postmodenismen, som i stor grad var en protestbevegelse mot positivismen. Fro det mange ikke tenker på, er at uten postmodernsimen hadde vi fortsatt trodd på menneskets lineære utvikling og forskerne hadde lett etter formler eller lover for å beskrive sosiale fenomener som fattigdom og kriminalitet.