Rhabagatz

Det er ingen kapitalflukt. Nettoinvesteringene er fortsatt positive, det er veksten som avtar. I tillegg har Kina et solid handelsoverskudd. Pengene strømmer med andre ord fortsatt inn i Kina, selv om det er noe lavere beløp samlet sett, er det fortsatt et solid overskudd etter alle målestokker. Det er luten tvil om at Kina opplever en lavkonjunktur, men å hause dette op ptil urealistiske forventinger, det er tull. Investeringene fra utlandet er ned 5% i forhold til i fjor, mens kinesiske investeringer i utlandet er opp 18 %. For sammenligning, I USA falt investeringene fra utlandet med 38 % i første halvår. Poenget er at man skal være forsiktig med å trekke konklusjoner, spesielt når man ikke forstår tallene.

Du tolker tallet feil. Dette er nettotall, altså investeringer inn i landet minus investeringer ut av landet. Tallene dine mangler kontekst, noe som leder til en tolkning som ikke helt speiler realitetene. Det store fallet skyldes en kombinasjon av et mindre fall i investeringene inn i landet og en stor økning i kinesiske investeringer i utlandet.

Nå var hele poenget mitt at sanksjonene må være hensiktsmessige.

Jeg tror generelt sett at Russland klarer seg bra. Det er klart at de merker forskjell, men samtidig har de verdens største fabrikk som naboland. Vi ser at man i økende grad at det skrives om at sanksjonert teknologi kommer inn i Russland. Samtidig har Russland attraktive varer å selge, og selv om de selges billigere enn andre lands varer, får de fortsatt inn penger. Og gevinsten av billige russiske råvarer tar Kina, som jeg mener kraftig undervurderes av en del nettdebattanter her. At rubelen faller tror jeg ikke vi skal legge så mye vekt på. Det er begrenset handel med rubler og fallet skyldes i stor grad kapitalstrømmer. Men at importvarer blir dyrere og vanskeligere å få tak i, har som konsekvens at hjemlig industri blomstrer. Russland har helt andre ressurser og mye bedre geografisk plassering med kommunikasjoner enn andre land som er underlagt sanksjonsregimer, og vil derfor klare seg mye bedre. Cuba har holdt ut i 60 år, Iran i 45 år. Det er noe som har vært tatt opp mange ganger, økonomiske sanksjoner gir ikke politiske resultater. Derimot brenner det broer, og gjør politiske løsninger mindre sannsynlige.

Spørsmålet med sanksjonene er om de er hensiktsmessige. Den store vinneren er Kina og BRICS, som kan kjøpe billige råvarer og slipper konkurranse i det russiske markedet. I tillegg svekkes dollarens status som verdensvaluta, nå er alle ikke-vestlige landene opptatt av de kan møtes med samme type sanksjoner som Russland. Dette er kanskje aller tydeligst med Saudi Arabia, som plutselig orienterer seg østover. Så effekten for vesten strekker seg lenger enn det du tar opp. Hittil har ikke sanksjonene ført til noe som helst politisk. Russland har innført krigsøkonomi, og det er liten tvil om at økonomien er rammet. Det samme gjelder Europa, som gikk inn i en resesjon i vinter. I tillegg er det ikke helt uproblematisk å konfiskere enkeltpersoners verdigjenstander basert på koblinger til styresmaktene i hjemlandet. Jeg tror at man kunne ha oppnådd mye av det samme med mer målrettede sanksjoner. Men mye av poenget med sanksjonene er at våre politikere ville vise handlekraft.

I praksis er det dette som har skjedd med russiske oligarker i vesten. Akkurat dette er et ganske naturlig svar på sanksjonene. Hvis vestlige selskaper tvinges ut, overtar russerne. Så blir det et spørsmål om hva den russiske staten gjør med disse selskapene, om de selges til oligarker eller på markedet.

Det skal ikke mye tenking før man finner ut at dette er naturlig - de som valgte å bli var de som hadde mest å tape. Men det som også er verdt å merke seg er de russiske "sanksjonen" - de konfiskerer vestlig eiendom nå.

Se her, ja, mange utlendinger her i dag. Hva med å få debatten på sporet? Alle bør skjerpe seg, meg selv inkludert.

Denne formuleringen tyder på at du er utledning ...

Nå er dette et diskusjonsforum, ikke en nyhetstjeneste.

Ja, nå har "dere" argumentert med Finnmark, en liten kommune i Sverige og nå, Kola. Folkerettslig er det to prinsipper som står mot hverandre, prinsippet om territoriell integritet og prinsippet om selvbestemmelse. Men det er også en kjensgjerning at det i 1914 kun var 21 land i Europa, nå er det 46. Land som Finland og Kosovo skulle ikke hatt livets rett, om vi fulgte folkeretten slik du tolker den.

Nå svarte jeg i utgangspunktet bare for statistikkemnene. MAT INF er vel nyttig for ingeniører som skal programmere, men også grafikk er matematikktungt. Mitt råd er å ta et semester om gangen. Du vil forstå mer av de ulike emnene etter hvert.

Matematikken er enkel. Senere er det nesten bare lineær algebra som krever litt. Du kan regne med en del statistiske begreper og innføring i R og håndtering av data. Jeg har en del emner på masternivå i statistikk.

Catalunya er off-topic, men det er kanskje et godt eksempel på hvordan man ikke skal løse en slik sak (både Skottland og Quebec valgte å bli værende, og det hadde nok Catalunya også gjort, om de var blitt møtt på en annen måte). Folkeretten er forøvrig klar, man kan oppnå selvstendighet på to måter, med eller uten morlandets samtykke. For nye stater gjelder Montevideokonvensjonen. Krim er en annen sak, for selv om de formelt erklærte seg uavhengige, var de aldri en de facto uavhengig stat (slik Taiwan er). Da er det snakk om en ny grensedragning, som folkerettslig er et annet spørsmål, men samme prinsipp gjelder, Krim er en del av Ukraina til det ikke lenger er en del av Ukraina. For at det skal bli en del av Russland må man enten ha samtykke fra Ukraina, anerkjennes av de fleste andre land eller de facto være en del av Russland så lenge at problemstillingen blir uaktuell.

Du klippet bort det med at det måtte være noen kriterier .....

Akkurat dette er en holdning jeg ikke forstår helt. Hvis folket ønsker å løsrive seg er det naturlige å holde en avstemning. Å tvinge et folk til å bli i et land, er noe autokratier holder på med. Jeg forstår at det ikke alltid er enkelt og at man må benytte noen kriterier, men strengt tatt har vi i Norge en historie der nettopp nasjonal oppvåkning er viktig. Når det gjelder Krim er folkets oppfatning verken skvip eller irrelevant.

Hvordan invasjonen har påvirket stemningen på Krim og hvilket land folket der ønsker å være del av, vet vi ikke. Siste kjente spørreundersøkelse er fra før krigen startet.

Dette er noe som er underkommunisert i vesten. Vi vet også at spørreundersøkelser som er gjennomført av vestlige organisasjoner etter 2014 viser at et klart flertall ville forbli en del av Russland, og at det også gjaldt etniske ukrainere. Det er kun tartarene som var misfornøyde med annekteringen.

Du må gjerne sette opp dine egne oversikter, jeg har ingenting imot det. Men jeg arresterer deg når du (og andre) forsøker å avvise tallet med påstander som at det kun er regulære soldater eller, som deg, at det kun er bekreftede døde. Det er feil, men symptomatisk i denne tråden. Tallene gir et anslag på samlede antall døde mannlige russere som følge av krigen, basert på overdødelighet. Det er et anslag på det, verken mer eller mindre.

Kossovo er off-topic, men dette er desinformajon som ikke bør få stå. Intevensjonen hadde ikke FN-mandat, og var i strid med folkeretten. Det var først etter at bombingen opphørte og serberne trakk seg ut at man fikk en FN-resolusjon for de fredsbevarende styrkene.

Jeg foreslår at du leser artikkelen. https://en.zona.media/article/2023/07/10/stats Tallet er et estimat, og tar høyde for at ikke alle døde etterlater seg arv; Let's consider a hypothetical scenario where, prior to the war, 1,000 men in one specific age group were passing away each month in Russia. During that same month, the National Probate Registry recorded 500 opened cases for deceased men in the same age group. This indicates that one probate case corresponds to two actual deaths within that age group. After the beginning of the invasion, the number of opened probate cases for men in the same age group increased to 800 per month, a difference of 300 cases. Given that one probate case represents two deaths, this increase accounts for an additional 600 excess deaths. This is a simplified overview of our methodology.

Tallene gir et ansalg på antallet russiske statsborgere som er drept som følge av krigen. Altså, om det er Wagner-soldtaer, tsjetsjenere eller fanger er irrelevant. Gruppene som ikke inngår er utlendinger og folk fra de nylige annekterte områdene.

Jeg foreslår at du leser artikkelen, så slipper du å spekulere. Og ta med deg kritikken som jeg også kom med, når du ikke vet noe sikkert, ikke lat som at det er fakta. Du kan enkelt utrykke usikkerhet ved å skrive at du "tror" eller "antar". Tallet er som sagt 47000, og ifølge tallknuserne er det mellom 40k og 50k med konfidensialitet på 95%. Min hoderegning tilsier at det er mellom 30k og 60k med 99% konfidensialitet. Grunnlaget for tallene er arvesaker, ikke begravelser slik du påstår. Men tallet er et anslag som baserer seg på bakgrunnstallene, altså har tallknuserne regnet inn dødsfall som ikke har utløst arveoppgjør. For antallet aktuelle arvesaker er 25000. https://en.zona.media/article/2023/07/10/stats

Det er liten tvil om at metoden har sine svakheter, men det er tross alt det eneste alternativet vi har til det som er ukrainske tall (som er oppblåste, slik de alltid er når en krigførende part uttaler seg om motstanderens tap). Ettersom vi kan regne ved en forsinkelse inn innrapporterte dødsfall, og noen som aldri kommer lenger enn "savnet", kan vi betrakte dette tallet som et slags gulv. Det forteller oss lite annet enn at, statistisk sett, er ca. 50 000 flere menn i stridsdyktig alder som er døde sammenlignet med befolknigen ellers. Vi får ta med oss informasjoninnholdet her, verken mer eller mindre.

Sikkert nok. Jeg reagerte ikke på tallene, men på påståligheten ...