Rhabagatz

Jeg tenker her at det er noe som Kina i sin fulle rett til å gjøre, selv om jeg ikke liker det. Ellers så tar jeg for gitt at med "våpenstøtte", så mener man egentlig våpensalg. Dersom vesten innfører sanksjoner mot Kina utelukkende basert i dette, så eskalerer vesten situasjonen.

Problemet med et vis a vis fond er at du da må betale skatt av utbyttene som kommer. Med fond må du bare betale når du selger andeler. Ellers er det ca. 0,2 % avgifter på indeksfond som andre er inne på.

Det er en fordel å gjøre det på en enkelt plattform, men man kan f.eks. Bruke Nordnet. Men, det er hundrevis av produkter der ute, så mange vil synes det er vanskelig å velge. Derfor kan det være fornuftig å holde seg til en leverandør. Jeg kjenner KLP og Storebrand godt, og vet at de er flinke og billige. DnB ville jeg styrt unna. Nå er ingen av de nevnte aktive fond. faktorfond er halvpassivt, og bygger på velprøvde statistiske modeller som utnytter svakhetene i indekssammensetningen. De er rimelige enn aktive, dyrere enn passive. Jeg har det selv i stedet for ren indeks.

Takk for det, men det var ikke bedre enn at det ikke summerer til 100%. Det mangler 5%. Kanskje et bransje eller temafond som man etter eget ønske, som man bytter ut ettervern, for de som synes slikt er interessant.

Joda, det finnes noen eksempler på slike selskaper. De er som regel ikke børsnoterte eller hvis de er det, så er det en kontrollerende eier som har tatt en slik beslutning. Men regelen i businessverden er å maksimere aksjonærenes verdier. I den senere tid har de blitt tvunget til å ta hensyn til miljø og samfunn, og de fleste selskaper har kommet til den erkjennelse at det også er best for dem selv (altså aksjonærene) i det lange løpet. Renommérisikoen er for stor ved å gi faen. Og, det er mye god PR i å være samfunnsansvarlig. Men nå er vi langt utenfor trådens tema.

Jeg mener at de ikke hadde gjort dette om det førte til lavere salg. Hadde de gjort det om det ikke påvirket salget? Jeg tror de hadde funnet på en bedre måte å grønn-/hvitvaske seg på.

Joda, men de store, som McDonalds, ville ikke ta slike hensyn. Det gjør heller ikke Netflix og Penguin Books, som er de som har gjort dette.

Målgruppen er de som kjøper bøker til barn, foreldre og besteforeldre. Men poenget var ikke besteforeldrene, men den gamle Roald Dahl-boken som er i bokhyllen. Det er den som eventuelt hindrer et nytt salg. Nå har forlaget fortalt oss at den er utdatert og skadelig for barna. Dette er business, ikke politikk.

Selvfølgelig forblir gamle utgaver på biblioteket. Og de fleste bibliotekene vil nok kjøpe andre bøker enn en ny utgave av Roald Dahl. Når det gjedler rettighetene, så er det rettighetshaver som står bak dette, sammen med forlaget. Familien solgte rettighetene til et Netflix-eid selskap, som nå forsøker å tjene penger ved å skape blest om en ny utgave.

Som flere har vært inne på, dette gjøres for å selge flere bøker. Det er så enkelt. Markedføringsfremstøtet får som ventet masse oppmerksomhet, så nå vet alle at bøkene kommer i en ny utgave. Dermed kan besteforeldrene kjøpe Matilda til barnebarna, i stedet for å prakke på dem den utgaven de har i bokhyllen.

Du har egentlig to gode alternativer: 1. Lage en portefølje med fond. Jeg vil anbefale noe slikt som 40 % i globalt, valutasikret indeksfond (eks.: https://www.morningstar.no/no/funds/snapshot/snapshot.aspx?id=F0000112DL) 15 % i globalt faktorfond (eks.: https://www.morningstar.no/no/funds/snapshot/snapshot.aspx?id=F00000YQR8) 10 % i norsk indeks (eks.: https://www.morningstar.no/no/funds/snapshot/snapshot.aspx?id=F000015O7H) 10% obligasjonsfond (eks.: https://www.morningstar.no/no/funds/snapshot/snapshot.aspx?id=F000015FD0) 10 % i høyrrente (eks.: https://www.morningstar.no/no/funds/snapshot/snapshot.aspx?id=F000015A3Q) 10 % likviditet, i form av pengemarkedfond (eks. https://www.morningstar.no/no/funds/snapshot/snapshot.aspx?id=F000015O7N) Rebalanser én gang i året (selg/kjøp slik at du får de opprinnelige prosentandelene). Du vil kunne selge andeler i likviditsfondet tilløpende forbruk/ekstrainntekt. Bruk gjerne en skattegunstig løsning (aksjesparekonto e.l.) Jeg har valgt storebrandprodukter fordi jeg kjenner de godt, men du kan gjøre det samme hos f.eks. KLP. Anbefaler egt. disse to, de har rimelige produkter. Du vil få hjelp hos disse. 2. Kjøp en utleielelighet. Bruk Utleiemegleren e.l. til å håndtere det praktiske (dyrt, men det er verd det). Du kan ta opp litt lån og kjøpe to leiligheter om du klarer deg med mindre penger i måneden. Da vokser pengene mer. Ikke kjøp mer enn fem leiligheter, da blir det næring. Genrelt: Ikke vær så redd for om du kommer inn på riktig tidspunkt. Dette skal du holde i mange, mange år, så kortsiktige svingninger er ikke så farlig.

De bytter ikke ut "feit" og "stygg" fordi de er redde. Det er en håpløs påstand i mine øyne. De bytter ut Joseph Conrad med Jane Austen fordi sistnevnte er langt mer kjent, og Kipling med Steinbeck fordi førstnevnte er en anakronisme ("den hvite manns byrde"). Kun siste endring har noe som helst å gjøre med PK og redsel. Det enkle hadde vært å ikke gjøre noe! Vi snakker tross alt om en svært populær forfatter. Men det hadde neppe økt salget. Slikt sett gnir forlaget seg i hendene nå som dere gir de nye utgavene så mye oppmerksomhet.

Skulle man bryte dollarens kretsløp, vil det få dramatiske konsekvenser. Kina har verdens største handelsoverskudd. De sender ut industrivarer og får dollar i retur. Disse dollarene går inn i verdensøkonomien igjen, stort sett i form av lån til USA, som finansierer USA lave skatter og indirekte den enorme pengebruken på forsvaret. Skulle dette brytes, vil helt sikkert inflasjonen, renten og skattene øke i USA. Hva som skjer i Kina er mindre sikkert, ettersom staten har full kontroll og kan gjennomføre drastiske, men nødvendige tiltak. De vil i enda større grad enn i dag knytte til seg andre land med lån og investeringer. Jeg er stygt redd for at USA blir taperen. Det er ikke uten grunn av jeg har skrevet vesten risikerer å vinne Ukraina, men tape verden.

Nå er vel hele poenget med de nye uttrykkene at de er mindre konkrete, og derfor i mindre grad vil treffe mobbeofre. Det er nok ikke tilfeldig at valget endte på disse begrepene.

Det er et produkt av kapitalismen å stadig fornye produktet for å gjøre det attraktivt, nytt og spennende, Det er også vanlig praksis i forlagsbransjen at man foretar revisjoner mellom utgaver. Vi må huske på at forfattere skriver verkene sine i samarbeid med forlagets redaktører, så forlagene spiller alltid en rolle i verkene. Og, til slutt, rettighetshaver er alltid den som har siste ordet.

Noen barn som mobbes som "stygge" eller "feite" får seg kanskje en på trynet når de leser. Det er vel det saken dreier seg om.

Samme gamle visa, her er det noen som ser spøkelser ved høylys dag. Massevis av endringer, men det fremstilles som at det kun dreier seg om å avskaffe kjønn osv. Uansett, det er rettighetshaver som bestemmer, det er deres rett. Som skrevet, den er å få tak i på antikvariat.

Som noen andre skrev, det er kapitalisme. Nå har man en grunn til å kjøpe en bok som finnes i bokhyllen hos foreldre eller besteforeldre.

Det er barnebøker vi snakker om. Neger kommer fra spansk negro som betyr svart

Dette stiller debatten her i et helt annet lys. Det er altså en større aktualisering av verkene som skal gjøre det tilgjengelig for folk, samtidig som man fjerner anakronismer. Å snakke om sensur blir da helt hinsides, med det ser ut som at man også sørger for å gjøre verkene mer politisk korrekte. Orginalverkene vil fortsatt finnes, for de som foretrekker det.

Nå er det snakk om oversettelser. Jeg var allerede inne på at det er problematisk med hensyn til åndsverket, men det er normalt med kulturelle justeringer under oversettelsen.når det gjelder Astrid Lindgren uttalte hun at hun ikke ville ha brukt uttrykket negerkonge lenger. Når det gjelder Roald Dahl, er han død, så det vil være evn. arvinger som må forvalte åndsverket.

Klassikerne tåler så absolutt å få endret et knippe ord. Det er ikke orden "fet" eller "stygg" som bærer Charlie og sjokoladefabrikken. Det er fulstendig marginale endringer. Jeg regner for øvrig også med at noen foretrekker rettskrivningsnormen fra før 1917 når de leser eldre norsk litteratur. Men vi andre vil gjerne få tilpasset språket til nåtiden. Nei, språket og samfunnet er i endring. Ingen ting galt i at man tilpasser nye utgaver etter endringene.

Ønsker du de gamle versjonene, kan du handle på antikvariatet eller finne de på biblioteket. Ser ikke problemet så lenge det er oversatte verk. Om noe er det et problem om man endrer på originalspråket, for da bryter man åndsverket.

Kilden er mine to døtre.

Her tror jeg du tar kraftig feil. Hennes følgere er de samme som fulgte henne for 10-15 år siden, de har vokst med henne. De er godt oppi 20-åra. Barn og ungdom har andre influensere som de følger.