Rhabagatz

Jeg ser at du tror og ønsker at dette er realitetene, og det kan de godt være. Mitt poeng er at vi ikke vet, og mens USA har uttrykt at de har en plan om å gjøre noe med rørledningen, må man konstruere et motiv når det gjelder russerne som ikke er like opplagt. Og, når vi ikke vet, er det egentlig tåpelig å bestemme seg for hva som egentlig har skjedd. Det er synsing og føleri. Da er det bedre å snakke om sannsynligheter, eller hva man tror. Men jeg må igjen advare mot å være naiv i forhold til hva amerikanerne er i stand til.

Underlig sak dette med Seymour Hersh. Det er liten tvil om at Biden uttalte seg om dette, og at USA hele veien har vært kraftig imot Nord Stream. De har også motiv. Det er også merkelig om Russland skulle sprenge sitt eget gassrør, eller å tenke seg at Ukraina har kapasitet til noe slikt. Men kan tror hva man vil, og inntil videre finnes det ikke noe bevis, i hvert fall ikke som er kjent for allmenheten. Om vi går til Hershs artikkel, er det to mulige teorier. Han har en kilde som er helt eller delvis upålitelig. Det er klart. Men det er strengt tatt også det eneste som er klart. Om han har latt seg bruke, kan det ære av begge "sider" - russernes motiver er åpenbare, og det er også USAs. USA & de lojale tilhengerne vil heretter stemple alle som antyder at USA kan stå bak sprengningen som konspiskrullinger. Det er åpenbart er at vi er akkurat like langt unna svaret. I min verden er det mest naturlig å se på de som hadde kapasitet og interesse. Biden var klar i sine uttalelser. Jeg stiller meg tvilende til at russerne ville gjøre noe slikt for å rette mistanken mot USA, men man vet aldri. Stoppe gassen kunne de ha gjort uten å sprenge sin egen rørledning.

Tror det er greit å ha i mente at hele oppstanden startet, slik jeg har forstått det, med at bilder av ballongen over Montana dukket opp på sosiale medier. Først da kommenterte amerikanske myndigheter saken. Så, ja, det kan virke som at har liten betydning, nærmest uansett hva formålet med ballongen(e) er.

Jeg ser ikke helt poenget med bruke begrepet russertroll og angripe de personene som velger å holde muligheten oppe for at det er en værballong. Det er i hvert fall ikke noe bidrag til en god debatt. Hovedargumentet imot at det skulle være en værballong er vel at det er for stort, avansert og for langt unna Kina til å være en værballong. Vi kan se for oss at Kina har motiver som å samle inn etterretning eller å markere at de har kapasiteter, og at USA har en genuin interesse av å fortelle omverden om at Kina er mer aggressive enn man gjerne tror. Hovedargumentet imot at det er en spionballong er vel at det virker avleggs og at slik overvåkning er lett å oppdage. Vi kan også se for oss at USA ønsker å svekke Kinas standing globalt (nå som Kina har styrket den relative standingen betydelig som følge irritasjon over vestens massive sanksjonskjør), og koker sammen en historie der en fjær blir til fem høns. Til syvende og sist snakker vi om hva vi tror det er. Men det er symptomatisk at noen forsøker å kvele en slik diskusjon, og mistenkeliggjøre meningsmotstandere. Det er i seg selv svært kritikkverdig oppførsel.

Hvis Kina visste hvor den var, så kanskje. men en værballong på avveie er uansett en sak for byråkrater temmelig langt nede i systemet, skulle jeg tro. Men jeg vet ikke hva man gjør i slike tilfeller.

"Avslørte". Er du en heksejeger? Inkvisisjonen? Eller bare en tulling som "leser mellom linjene". Forsto du kanskje ikke poenget, du? Kina vil komme med en påstand, USA med en annen, og vi andre vil aldri kunne gjøre noe annet enn å tro. Men at du vet hva du tror, det er åpenbart for alle. Jeg velger å vite når jeg ikke vet.

Jeg advarer som sagt mot ønsketenkning. Det synes jeg jat jeg så klare tegn på her, fra begge sider. Det er et slag, og alle slag brukes av de som vinner. Akkurat som Ukrainerne fikk en motivasjonsboost når de tok Kherson, vil russerne få det av denne seieren. Det er en helt naturlig del av en krig, og intet spesielt her.

Lavmål. Nå er man altså russertroll hvis man tror at USA (som alle andre) kan lyve.

Tja. La oss si at det var en værballong, og USA fant det ut fra restene. Ville de be om unnskyldning? Ville verden få vite det? Nei. La oss si at USA presenteres bevis på at det var en spionballong. Ville Kina innrømme skyld? Nei. De vil hevde at det er humbug. Finnes det scenarier der USA kan tenkes å anklage Kina mot bedre vitende? Så absolutt. Kan det være at Kina har motiver for å sende ut en slik ballong? Så absolutt. Kunne det vært en værballong? Trolig. Poenget mitt er at vi ikke vet, og vil aldri få vite. Men jeg må advare mot å tro at USA snakker sant. De, som alle andre, lyver om de ser seg tjent med det.

Det er en by de trolig erobrer, verken mer eller mindre. Lite poeng i å skulle maksimere eller minimere betydningen. Ønsketekning gir ikke noe informasjon eller gjør én klokere. Men fakta forteller likevel noe om styrkeforholdet på dette frontavsnittet. Vi får håpe at det ikke er begynnelsen på noe større.

Nå foregår tilrettelegging for forhandlinger stort sett alltid i det skjulte, så det blir tåpelig å spekulere om hvordan det ligger an og hva som har skjedd.

Akkurat som V og KrF aldri skulle i regjering med FrP?

Dette om en folkeavstemning er bare et forslag. Jeg har allerede sagt at man kunne bruke et mannftall fra 2013, men detaljene i en folkeavstemning ville selvfølgelig være gjenstand for forhandlinger. Til det siste - kanskje den fremste årsaken til konflikter i verden er at det er et misforhold mellom nasjonale/etniske skillelinjer og politiske grenser. Ved å rette opp slike misforhold vil man få stabile grenser og på lenger sikt kunne skape fred, ikke krig.

Det som er spesielt er t Tyrkia med dette er i direkte konfrontasjon med USA (og Norge), som var noe man skulle tro de ville unngå. For, om Sverige ikke går inn i NATO, vil EU trolig styrke samarbeidet sitt på utsiden av NATO. Og med styrket samarbeid i EU, med et svekket Russland og økte forsvarsbudsjetter i Europa, da er EU fullt ut i stand til å ivareta Europas sikkerhet - og da blir NATO overflødig som forsvarsorganisasjon. USA har i 50 år arbeidet for å begrense et eventuelt europeisk samarbeid ved å insistere på at NATO tjener dette formålet. Men om Tyrkia legger hindringer i veien for at NATO skal tjene dette formålet, så må EU handle for å sikre sikkerheten.

Det er som sagt den raskeste veien til fred etter mitt syn. Verken mer eller mindre. Og det fordrer selvfølgelig at begge parter er enige og forplikter seg til å respektere resultatet. Alternativet kan fort vise seg å blir hundretusener døde, skadde og hjemløse, med mer eller mindre samme sluttresultat.

Jeg har skrevet at det kunne f.eks. foregå i regi av FN. At Russland (eller Ukraina) ikke ville akseptere en slik løsning i første omgang er ganske sannsynlig. Men samtidig er det også sannsynlig at vi kommer til et punkt der begge parter er så utslitt og utarmet av en blodig, langvarig krig at de ser på en slik løsning som eneste utvei som er akseptabel.

Og nettopp derfor skriver jeg manntallet som før 2014. Jeg nevnte dette som eneste mulige forhandlingsløsning som jeg kan se gir en snarlig slutt på krigen. At du, og andre, ikke ønsker en slik løsning er greit. Jeg har til og sett folk ta til orde for direkte NATO-involvering (altså å gå til krig mot Russland), så spekteret av løsninger er stort.

På Krim stemte bare 36,6 % av de stemmeberettigede for løsrivelse. Mange avsto fra å stemme (1/3), og mange stemte imot (42,22% av avgitte stemmer). Så det er begrenset hva vi kan lese av den folkeavstemning på Krim. I Donetsk og Lugansk var det derimot mer entydig for løsrivelse. Men en folkeavstemning i 91 løser ikke dagens situasjon. Dersom det er flertall på Krim og de andre okkuperte områdene for å bli i Ukraina, burde Ukraina så absolutt gå inn for en avtalt folkeavstemning organisert av FN med manntallet som i 2013.

Under gitte omstendigheter kan det være den beste, eneste og mest demokratiske løsningen, ja.

For det første, en avtale mellom to land ER internasjonal rett. Russland og Ukraina kan bli enige om å avholde folkeavstemninger - og reglene for disse som manntall, observatører osv. Ellers vil jeg være veldig forsiktig med å forskuttere resultatet av slike folkeavstemninger. Vi vet f.eks. at majoriteten på Krim så på seg som russiske før 2014.

Litt av bakgrunnen for Tyskland slunkne holdning i perioden, er at de også har sett seg tjent med en buffersone. En slik sone fungerer nemlig begge veier. En annen sak er at en eventuell fredsavtale er fullt mulig, men forutsetter at begge parter aksepterer folkeavstemninger i de berørte områdene.