Rhabagatz

Og ikke minst, Israel har ikke fremlagt noen overbevisende bevis på sine påstander.

Jeg har sett Russlands grunngivelse: Resolusjonen stilte ikke krav om våpenhvile, men kom med en filosofisk formulering om at den var et imperativ. Russerne mener at dette var tåpelig, gitt at USA har brukt måneder på å komme til dette, at sikkerhetsrådet har mandat til å kreve en våpenhvile og om nødvendig legge makt bak kravet. Så i grunn mente de at det var en resolusjon som ville være uten virkning, og noe man klarte seg godt uten. Jeg antar at Kina og Algerie var i samme bane.

Det er strengt tatt riktig. Det er ikke motstanden i seg selv man har rett til. Man har rett til territoriell integritet, selvforsvar og selvbestemmelse, og dette kan forsvares med militærmakt.

Selvfølgelig mister man vernet som genevekonvensjonene gir, dersom man begår krigsforbrytelser. Men det var ikke poenget eller spørsmålet. Spørsmålet var om man hadde rett til å gjøre motstand mot en ulovlig okkupasjon. Og det har man, og man får til og med vern som om man var vanlig soldat iht. Genevekonvensjonene.

Nå er Hamas ofte uniformert (eller bærer markør i form av pannebånd). Så det er ikke slik at de alltid opptrer som eller blant sivile. Men om de noen ganger, ofte eller alltid skulle være ulovlige stridende, så betyr ikke det at Palestina ikke har rett til å gjøre motstand mot okkupasjonen. Ulovlig stridende er ikke ulovlig i seg selv, og brukes ofte av krigførende parter. Poenget er bare at individene mister vernet de ellers har i Genevekonvensjonene. Her må det tillegges at begrepet er "unlawfull", ikke "illegal", altså det er stridende som opptrer utenom loven, ikke at de er ulovlige. Igjen, dette skillet mellom mål og middel er svært viktig når vi snakker om folkeretten.

Ingen har påstått at noen har blankofullmakt til å begå krigsforbrytelser. Retten til å gjøre motstand mot en okkupant er en sedvane i folkeretten, med kilder som går helt tilbake til romersk lov og retten til å gjøre opprør mot tyranner. Mest eksplisitt er det i forhold til retten til selvbestemmelse, og det er vel det du bygger din vurdering om at man plikter å være lydig i bytte mot garantier og trygghet. Altså en slags tolkning om at man i bytte mot å legge ned våpnene, kan få en slags selvbestemmelse. Men den tolkningen er mildt sagt spesiell, og bryter mot det generelle prinsippet om selvbestemmelse, menneskerettighetene og eksplisitte resolusjoner fra FNs generalforsamling. Man skal ikke behøve å gi etter for en undertrykkelse for å slippe unna den samme undertrykkelsen. I tillegg har vi den selvsagte retten til selvforsvar. Israels okkupasjon er gjentatte ganger blitt stemplet som ulovlig av det internasjonale samfunn. De har ikke rett til å okkupere land utenfor de anerkjente 67-grensene. Som et ulovlig okkupert folkeslag, har palestinerne rett til selvforsvar. Hver eneste dag krenkes deres territorielle integritet av israelske soldater. Medlemmer av en motstandsbevegelse er ellers beskyttet i henhold til Genevekonvensjon III, artikkel 4, ledd 2, på samme måte som regulære soldater. Det betyr at en motstandsbevegelse har samme vern som regulært stridende, og dermed må sees på som en legitim part i konflikten. Som sagt, det er særlig viktig i denne konflikten å skille mellom mål og middel. Palestinernes mål er frihetskamp mot en okkupant som har bedrevet massiv etnisk rensing og har etablert et apartheidregime. Dette har alle folk rett til å kjempe imot, og å nekte dem denne retten blir som å nekte jødene i Warsawa-ghettoen tilsvarende rett. Så er det et spørsmål om midler. Selv om Israel skulle ta all verdens hensyn og ikke begå en eneste krigsforbrytelse, vil ikke deres okkupasjon være legitim. Som okkupant har israel like mye rett til selvforsvar som Russland har i Ukraina. Som en krigende aktør har Israel rett til å benytte visse midler, men deres krig vil være urettferdig så lenge behovet for militære operasjoner er basert i å bekjempe et annets folks rettmessig frihetskamp. Krigsforbrytelsene som begås bør straffes, også Hamas sine. Ingen påstår at det finnes noe blankofullmakt for å bedrive krigsforbrytelser. Og Israel kan få på plass tiltak for å beskytte sin sivilbefolkning mot angrep fra Hamas, men disse må være hensiktsmessige og proporsjonale.

Tenker du på dette: Men i stedet for å skryte om de barbariske handlingene 7. oktober, og dermed spre frykt, så nekter Hamas for at de har funnet sted. Så mye for kommunikasjonen og ønsket om å spre frykt. Dette er typisk krigsforbryter-opptreden, der man nekter for og evn. forsøker å skjule sine handlinger. Det er derimot Israelske myndigheter som sørger for kommunikasjonen og fryktspredningen. Det er ellers fullstendig misforstått å tro at man forsvarer eller unnskylder Hamas ved å peke på deres handlinger er krigsforbrytelser. Som jeg var inne på tidligere, krigsforbrytelser har en høyere strafferamme enn terror.

Tullprat. Jeg sier at det er grove krigsforbrytelser som pågikk 7. oktober. Men det var ikke en terroraksjon. Og jeg peker også på at krigsforbrytelser har en høyere strafferamme i Norge enn terrorhandlinger. Men jeg peker på at Israel har en sterkt interesse av å fremstille det som terror, og at det er noe de har gjort i alle år.

Palestina er anerkjent av 139 stater (til sammenligning er det 165 stater som anerkjenner Israel), det har observatørstatus som stat i FN. Så at Palestina ikke er en stat er noe du må revurdere. Problemet i dag er at det er stat under okkupasjon.

Det var ikke en sammenligning, det var eksempel på hvordan man skal skille mellom mål og middel i folkeretten. Inntil Israel trekker seg tilbake til de internasjonalt anerkjente 67-grensene, har palestinerne en legitim rett til å angripe Israel.

Dette er ikke riktig. Palestinerens rett til å yte motstand er helt uavhengig av hvilke krigsforbrytelser de måtte begå når de yter denne motstanden. Krigsforbrytelsene er straffbare i seg selv, uansett hva slags legitimitet kampen har. Og kampen er legitim uavhengig av hvilke virkemidelr man tar, eller ikke tar i bruk. Et eksempel på dette er et hus som du eier, som skulle bli okkupert. Huset er ditt, og du har rett til å ta det tilbake. Men du må følge loven når du tar det tilbake, du kan ikke banke opp okkupantene. Men selv om du banket okkupantene, var de okkupanter og huset er ditt, og du hadde rett til å ta det tilbake.

Hva USA sier og mener om Kinas, Algeries og Russland stemmegivning, skal vi ikke legge så mye vekt på. Russland er den eneste jeg har sett uttalelser fra, og de mente at resolusjonsteksten var altfor svak, og at den ikke tvang Israel inn i en våpenhvile. Konkret var teksten at det "er nødvendig med" ("imperative") en våpenhvile. Frankrike skal nå skrive en ny tekst, så får vi se om man finner noe som de tre som stemte imot nå, og USA som stemte i mot sist, kan enes om. Men nøkkelen er vel hvor mye press man vil legge på Israel.

Det er riktig at ICJ ba Hamas spesifikt om å frigi gislene, men ikke at de ba Hamas om å legge ned våpnene. Derimot ba de alle parter om å overholde den humanitære folkeretten.

Når sivile installasjoner benyttes til et militært formål, da blir de militære mål. Akkurat dette er det bred enighet om, og det er godt forankret i folkeretten. Derfor har begge parter et ansvar for å ikke bruke sivil infrastruktur til militære formål. Når det gjelder dette sykehuset er spørsmålet om Hamas-soldatene var der i egenskap av å være pasienter, eller om de var der som stridende. Det skal ikke jeg uttale meg om.

Men det er ikke flisespikkeri - det er viktig. Israel har systematisk omtalt all palestinsk mostand som terror. Dette begynte de for alvor med under Golda Meir, og strategien gikk ut på at man skulle vende verdens blikk bort fra egne krigsforbrytelser og okkupasjon, og mot de konkrete handlingene som de legitime palestinske motstandsorganisasjonene bedrev, for derved å fjerne denne legitimiteten i omverdens øyne. Det er derfor Israel er så opptatt av å si at det er terror, og ikke bruker den rette termen, som er krigsforbrytelser. Fordi de ved å kalle dette for krigsforbrytelser implisitt innrømmer at det pågår en krig, der palestinerne har folkeretten på sin side. Ved å kalle det for terror forsøker de å overbevise omverden om at det er palestinerne som er skurken. Derfor er det viktig å si ifra.

Men i stedet for å skryte om de barbariske handlingene 7. oktober, og dermed spre frykt, så nekter Hamas for at de har funnet sted. Så mye for kommunikasjonen og ønsket om å spre frykt. Dette er typisk krigsforbryter-opptreden, der man nekter for og evn. forsøker å skjule sine handlinger. Det er derimot Israelske myndigheter som sørger for kommunikasjonen og fryktspredningen. Det er ellers fullstendig misforstått å tro at man forsvarer eller unnskylder Hamas ved å peke på deres handlinger er krigsforbrytelser. Som jeg var inne på tidligere, krigsforbrytelser har en høyere strafferamme enn terror.

PKK er også stemplet som terrororganisasjon av USA, Storbritannia og masse andre land.

Og dette kommer altså etter at verden ble lei av å vente på Israels bevis på sine påstander....

Det har de klart helt selv, ved å være terrorister. Det er intet som er upresist her. Hamas er en terrororganisasjon, så klassifisert av nær sagt alle vestlige land og en rekke land i midtøsten, fordi de utfører terrorangrep. Din definisjon, hvor terrorisme er tilsvarende krigsforbrytelser, men i fredstid, har vært foreslått av enkelte, men er ikke noen fasit. Uansett så angrep Hamas Israel den 7. oktober, i en periode det ikke var erklært krig mellom partene, og de har også gjort dette i flere tiår, med alle rakettene og terrorangrepene, som dermed ikke er krigsforbrytelser, men terror. Hamas er terrorister. Hvorvidt det de gjør nå er krigsforbrytelser eller terrorisme, etter full krig har brutt ut, spiller ingen rolle, ettersom de alltid har vært, og fremdeles er, terrorister. Du må gjerne synes at Hamas er terrorister, akkurat som jeg synes at Israel bedriver etnisk rensing og folkemord. Men jeg snakket om de juridiske forholdene. Jeg har forklart forskjellen. I den norske straffeloven rammes krigsforbrytelser av kapittel 16, og terrorhandlinger av kapitel 18. Terror har en strafferamme på 21 år, mens krifsforbrytelser har en strafferamme på 30 år. Krigsforbrytelser er den rette betegnelsen dersom handlingene er utført i en væpnet konflikt, mens de samme handlingene kan gå inn under terrorhandlinger hvis det er en hensikt om terror og man ikke befinner seg i en væpnet konflikt. Når USA stempler Hamas som terrororganisasjon, så er det en politisk beslutning, og ikke som følge av en rettslig prosess. Det er en beslutning som har som mål å kunne benytte et eksisterende sanksjonslovverk. USA kan stemple hvem som helst som terrororganisasjon, basert i det vage uttrykket "nasjonal sikkerhet", for derved å gjøre deltakelse, samarbeid og finansiering ulovlig.

Det er kanskje din mening, med det er nok ikke det folkerettslige skillet. Å angripe sivile mål er alltid ulovlig, og vil, juridisk sett, enten være en krigsforbrytelse eller et terrorangrep. Hvis det utføres av en milits eller organisert gruppe som utkjemper det som er væpnet konflikt i folkeretten, vil det være en krigsforbrytelse iht. folkeretten. Det som ikke faller inn under denne definisjonen, vil falle inn under nasjonal lovgivning som terrorangrep. Terror er i utgangspunkt en sivil forbrytelse som skjer i fredstid. Hvis Hamas utfører et angrep utenfor konfliktområdet (Israel + okkuperte territorier) vil det være terror (J.fr. ISIS). Men i krigsområdet vil det måtte betraktes som en krigsforbrytelse. At "soldatene" opptrer i sivile klær gjør dem iht. folkeretten til ulovlig stridende, med ikke nødvendigvis til terrorister. Det vi er vitne til er upresis språkbruk som har som mål å delegitimere Hamas. Jeg forstår at Israel gjør det, som er det samme som Serbia gjorde med kosovoalbanerne og tyrkerne gjør med kurderne, nemlig å omtale en milits for en terrororganisasjon. Men jeg ser ikke helt hvorfor antatt nøytrale aktører skal bruke feil begreper her.

En lenke og en oppsummering gjør jobben. I tillegg til at du krenker opphavsretten, er det nesten ingen som leser slike lange innlegg.

Litt av en diplomatisk runddans mellom Israel og Storbritannia de siste dagene. Det begynte med at utenriksminister David Cameron skrev til Parliament med anklager og krav rettet mot Israel: Israel hindrer hjelp fra å komme inn i Gaza i form av tilfeldige avvisninger, kronglete rutiner og begrensede åpningstider. Dette fører til lange køer av hjelp som venter på å komme inn. Britiske hjelpeorganisasjoner har opplevd at hjelp holdes tilbake i tre uker før de slippes inn. I gjennomsnitt kommer 165 lastebiler inn i Gaza om dagen, mens han mener at man må opp i 500 for å avhjelpe situasjonen Israel hindrer distribusjonen inne i Gaza ved at de nekter hjelpearbeidere å komme inn. Dette gjøres ved å gi avslag eller ikke svare på visumsøknader Det britiske spesialutsendingen fremmet krav til Israel om innførsel av hjelp i januar, men ingen ting har endret seg. Vannverket i Gaza mangler drivstoff, og dermed står 300 000 mennesker uten vann i Nord-Gaza. Dette kunne Israel ha fikset enkelt. Den israelske talsmannen Eylon Levy, som er mye bruk her i tråden, svarte at det ikke finnes noen hindringer, og at britene burde sende 100 lastebiler for å teste om de kom inn. For dette ble han suspendert av Netanyahu, som lenge har vært irritert over at de mister støtte i den engelsk-talende verden. Vi vet ikke hva som er den virkelige grunnen for suspensjonen, men det er trolig ikke at han lyver. derimot var det oppfordringen om å sende 100 lastebiler med nødhjelp som var problemet. https://www.theguardian.com/politics/2024/mar/21/david-cameron-accuses-israel-of-blocking-key-aid-crossing-in-gaza

Dette betyr jo at dersom USA gir oppdraget til Al Hisi, da er de medskyldige i terror, i følge Israel. At USA er medskyldige i terror, tviler jeg ikke på. Men ikke på Hamas sin side. Spørsmålet er om det hele ikke er påfunn fra Israels side for å forsinke hele prosjektet.

Her synes jeg at du er urettferdig når du sidestiller disse to. Det er bare jeg som bruker uttrykket israeltroll her, og det er slettes ikke alle som støtter israel som kommer inn i den gruppen. Jeg sikter til konkrete aktører som oppfører seg som troll, og som får kritikk fra mange andre enn meg for sin bruk av upålitelige kilder, gjengivelse av tilbakevist propaganda, avsporinger, avledning og andre debattødeleggende krumspring. "Alle" vet hvem det er jeg sikter til. Det er altså oppførselen som kritiseres, ikke synspunktene.

Jeg er ikke så sikker på at dette er et utslag av ønsketenkning eller virkelighetsforståelse. Derimot tror jeg at det er mer sannsynlig at man vet at dette er tilfelle, men likevel velger å støtte opp om bildet som det israelske propagandamaskineriet selger. Først og fremst er det systematikken, den totale uviljen til å kritisere og ikke minst den systematiske avledningen og avsporingen som gjør at jeg anser at enkelte aktører er del av propagandamaskineriet. Jeg antar at flesteparten som videreformidler israelsk propaganda er fullt klar over at det sivilbefolkningen påføres enorme lidelser, men at de enten anser det som et nødvendig onde eller at det rett og slett er fortjent. Jeg har lenge omtalt slike aktører for israeltroll, men dessverre er det blitt et kjennetegn ved alle konflikter. Kampen om opinionen er nesten like viktig som det som skjer på slagmarken, og den store forskjellen er egentlig hvor raffinert og sofistikert man er i propagandaen sin. Mens russerne er klønete amatører, har vi PR-byråer som arbeidet på oppdrag fra Emiratene eller vestlige etterretningstjenester som eksempler på raffinerte aktører. Israel har pleid å være forholdsvis raffinerte, men nå utvikler de seg i retning av komiske Ali.