Gå til innhold

Bastu

Medlemmer
  • Innlegg

    214
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Bastu

  1. On 5/8/2023 at 9:29 PM, knutinh said:

    I utgangspunktet er det vel like undertrykkende å bli tvunget til å bære et plagg mot sin vilje, som det er å bli nektet å bære et plagg mot sin vilje.

    Så forstår jeg at noen argumenterer med at det er så mye tvang og «tvang» forbundet med å dekke seg til at summen av tvang i samfunnet blir lavere om man forbyr å dekke seg til enn om man tillater det.

    Jeg synes at det er en dårlig løsning. I utgangspunktet vil jeg ha stort (nært uendelig) rom for å finne egen lykke - eller feile. Hvis jeg har lyst til å gå med en truse utenpå buksa eller 17 piercinger i nesa så bør jeg få det.

    Vi bør finne andre måter å holde tvang og utilbørlig sosialt press i sjakk på.

    -k

    Jeg er enig i at folk skal få lov til å kle seg som de vil. Men samtidig blir debatten uforståelig hvis sløret ikke settes inn i en sosial kontekst. Det er ikke et hvilket som helst plagg. Det er et potent symbol på en religiøs bevegelse med et annet syn på lovgivning, rettigheter og ytringsfrihet enn samfunnet vi lever i.

    Deretter kan vi diskutere hvor effektivt et eventuelt forbud vil være, og om fordelene oppveier ulempene. Skal et flertall ofre noe for et mindretall? Hjelper det i så fall? Hva blir de langsiktige konsekvensene? Jeg mener at mange samfunnsspørsmål bør vurderes fra sak til sak. Bare fordi et liberalt verdiprinsipp fungerer godt i en sammenheng, trenger det ikke å gjøre det i en annen.

    Personlig er jeg imot et forbud mot voksne kvinner. Derimot mener jeg at sløret bør forbys i de yrkene man kommer i kontakt eller jobber med barn som utsettes for overgrep, f.eks. innen politi og sosialtjeneste. Når du har en jobb som har som mål å hjelpe andre, må du noen ganger gjøre personlige ofre.

     

    On 5/8/2023 at 9:48 PM, Subara said:

    Jeg kan være enig i at det er mer forferdelig å være tvunget til å bruke hijab, enn å ikke få muligheten hvis man selv vil ønsker det, men det siste er vel ikke tilfelle. Muligens i Frankrike. Det kan føre til at en del muslimske kvinner vil holde seg - eller blir holdt innendørs - istedenfor å delta i samfunnet.

    Ellers er det nok best å spørre noen det gjelder, istedenfor å snakke på vegne av om et tema jeg bare har overfladisk kunnskap om.

    Når man velger slør frivillig, har man nok stor uavhengighet, ja. Og at sløret da vil handle mer om ens personlige forhold til Gud enn forholdet til ektemannen og patriarkatet.

    Jeg tok opp det standpunktet mer som et eksempel på hvordan slørdebatter generelt høres ut. Diskusjonen blusset opp igjen sist jul etter at to kommuner i Sverige ønsket å innføre slørforbud på skoler. Høyesterett mente at bruk av hijab er en del av barnets ytringsfrihet. Noe jeg synes var en merkelig posisjon. Hvor skal en 7 år gammel jente som ikke vil bruke hijab henvende seg i et samfunn som sier at det er en del av hennes ytringsfrihet? Vanligvis tar lovgivningen hensyn til de svakes perspektiv. Men ikke denne gangen.

     

    21 hours ago, DjSlayer said:

    Det finnes ikke bevis for noen som helst overtramp fra Depps side i denne saken så hvorfor saken i UK ikke gikk hans vei kan man så absolutt spekulere om. Det eneste volden som beviselig ble utført av Depp var mot noen skap som ble filmet av Heard, han var tydelig opprørt av noe, av hva vites ikke men Heard var ikke snill mot Depp.

    Hva du siterer er etter at Depp fant ut at Heard hadde vært utro med Musk og du vil ikke gi ham den minste form for sympati etter dette? Jeg finner utroskap noget avskyelig og enhvert utbrudd som dette er forståelig i slike tilfeller.

    Angående muslimer og feminismen, feminisme har en tendens å sette kvinner og menn imot hverandre, men realiteten er helt anderledes man har i f.eks hijab saken i Iran nå nylig 3 leire, en er for tvang av hijab en er imot, og den tredje er nøytral. Saken er at alle disse leirene har kvinner så vel som menn, jeg kan garantere dere det at det er kvinner i Iran som krever at andre kvinner skal bruke hijab og hvis det er noen som nekter så krever hun at menn skal straffe dem.

    Du kan lese sammendraget av dommen hvis du er nysgjerrig. Personlig mener jeg at den britiske dommen er riktig. Utfallet i den amerikanske domstolen, tror jeg, var resultatet av en sterk PR-kampanje og en viss avgudsdyrkelse som publikum har for den berømte piraten.

    Sitatet jeg inkluderte ble sendt etter at de hadde brutt opp. I rettssammendraget ble det sett at Depp ofte var sjalu, til det punktet at han prøvde å forby Heard å tilbringe med sine filmkolleger, og han ødela til og med et maleri som en kjæreste hadde gitt Heard i et tidligere forhold. Selv om hun var utro (som jeg ikke tror), fortjener hun neppe å dø eller bli utsatt for global ydmykelse.

     

    Nøyaktig hvordan femenismen i Midtøsten skiller seg fra Europa, kan jeg ikke svare på. Men selvfølgelig er det millioner av muslimske menn som er imot sløret på samme måte som millioner av kvinner støtter det. Det er også millioner av menn som støtter abort og like mange kvinner som klassifiserer det som drap. En persons meninger formes først og fremst av ens erfaringer, verdier og omgivelser snarere enn av ens kjønn.

  2. On 5/7/2023 at 5:42 PM, Subara said:

    Eller at man markerer sitt forhold til Gud med sløret. Hvorfor kan det bare være en årsak = undertrykket.

    Når en muslimsk kvinne sier selv at hun ikke er undertrykket, velger jeg å tro på det, selv om det er vanskelig for meg å forstå hvorfor noen ønsker å være så bundet til et klesplagg. Hun som var med i "Skam" - serien var i hvert fall ikke undertrykket.

    Kvinnefrigjøring tar tid og må foregå i de det gjelder sitt tempo. Det er ikke sikkert at den vestlige måten passer for alle.

    Jeg sa ikke at det bare er en årsak. Hvordan man velger å tolke bruken kommer nok helt an på hvilken sosial kontekst man befinner seg i. Sannsynligvis er en universitetsutdannet kvinne fra Teheran mer negativ til hijab enn en kvinne fra den afghanske landsbygda.

    Mye av min forståelse av slør kommer både fra kronikker fra folk som selv kommer fra Midtøsten. Slik jeg forstår det, sier Koranen at kvinnens kropp er "awrah" (defekt), da den fører menn til fristelse og synd. Så det virker rart for meg hvor lett det vestlige samfunnet har omfavnet den seksuelle puritanismen som sløret opprinnelig står for.

    For et par år siden leste jeg en spalte av Nalin Baksi, en kvinne som har bodd i et utsatt område, Tensta, nesten hele livet. Det har skjedd flere ganger at unge og ukjente jenter har henvendt seg til henne og takket henne for hennes arbeid for å la jenter kle seg som de vil. Selv har hun havnet i flere brøk med selvutnevnt moralpoliti som patruljerer området.

    Sommeren 2021 merket hun at flere og flere unge jenter hadde begynt å gå rundt i korte skjørt og tynne tanktopper. Da hun begynte å prate med jentene, ble de enige om at kvinnene har begynt å kle seg mye friere. På spørsmål om hvorfor, kom svaret at de rett og slett hadde fått kjærester som er gjengkriminelle. De har oppsøkt en gruppe med større voldskapital enn familien, noe som ville ført til større frihet i livet.

    Flickor dejtar kriminella för att få gå i shorts och kortkort - Fokus

    Der må man lure på hva som er galt. Det føles som om offentligheten, i sin iver etter å fremstå som progressiv og tolerant, har valgt å ignorere en av samfunnets mest sårbare grupper. Nå som de har søkt trygghet blant kriminelle, er det sannsynlig at de vil bli overtalt til både å levere våpen, selge narkotika eller finne opp falske alibier.

    Det er de som synes det er like forferdelig å bli tvunget til å bære slør som det er å ikke kunne bruke det. Jeg tror ikke det. Hvis sløret er ditt eget valg, er det sannsynlig at du allerede har stor uavhengighet og autonomi i livet. Det samme gjelder ikke jenter som tvinges til det. I nesten alle tilfeller av æresrelaterte forbrytelser mot jenter har sløret vært en sentral del av deres undertrykkelse.

    • Innsiktsfullt 2
  3. On 5/5/2023 at 3:10 PM, :utakt said:

    Dette er alltid gøy. :)

    Kent - FF

    "Det er Måne sin munn"

      Reveal hidden contents

    Tellement loin de ce monde

    Alle har nok hatt sin egen tolkning på den tekstlinjen. Hørte noen som trodde de sang ''Där barn löser mord''. Personlig trodde jeg de sa ''Där valrossen bor''. Jeg ble både trist og skuffet da jeg skjønte at dette ikke var tilfelle.

    I refrenget på R.E.M-sangen ''Losing my religon'' lød det i mine ører som om de sa:

    ''Let's pee in the corner, let's pee in the spotlight''

  4. On 5/6/2023 at 6:06 AM, knutinh said:

    Det vi trenger er antagelig en debatt om kjønnsroller, plikter og rettigheter. Men jeg tror ikke at feminisme vil få oss dit.

    Det er vel opplagt at feminisme i dag hovedsaklig er knyttet til den politiske venstre-side. (Mange kvinner og menn på høyresida kjemper ulike kamper på kjønnsarenaen men det synes som om de i mindre grad identifiserer seg som feminister). Kritikk av og frykt for islam er hovedsaklig knyttet til den politiske høyre-side.

    For en feminist så oppstår dermed en slags lojalitets-konflikt. Hvor langt skal jeg gå i å støtte islamske kvinner, selv om det kan tas til inntekt for «den andre siden»? For de flestes del synes svaret å være «ikke så veldig langt». Det er viktigere å ta avstand fra alt Frp kan tenkes å mene, enn å stå opp for kvinner som er født inn i islam.

    Man kan fremme en lignende kritikk av de som er plassert til høyre og som ellers har vært lite opptatt av kvinners og minoriteters kår, men som har en stor interesse for muslimske kvinners kår. Det er rimelig å anta at en motivasjon her er at man ser dobbeltmoralen til feministene som et «svakt punkt» man kan angripe, og samtidig selv er dobbeltmoralsk.

    -k

    Enig. I stedet for at det blir et ærlig forsøk på å gjøre noe med et samfunnsproblem, blir det i stedet en kreft rundt spørsmålet ''Hvem kan denne informasjonen ha nytte av?''. Intensjonen veier tyngre enn sakens innhold.

    Det er nok gruppetilhørighet som slår inn. Hvis et problem drives av en gruppe du ikke liker, tar du automatisk en annen stilling til problemet. Resultatet er at debattklimaet forverres fra alle kanter.

    Når jeg nå vender tilbake til spørsmålet om muslimske kvinners rettigheter, står jeg sammen med journalisten Elaf Ali i denne saken, som selv vokste opp med undertrykkelse i familien.

    ''At kvinner i Iran kjemper for sine menneskerettigheter gir selvsagt ingen rett til å trakassere tilslørte kvinner i Sverige. Jeg kjøper heller ikke engasjementet til noen som heier på kvinnene i Iran. Hvis de samme kvinnene skulle komme til Sverige og stemme til venstre, ville de like raskt fått beskjed om at de skulle reise til hjemlandet. Jeg tar den overfladiske interessen til disse menneskene med en klype salt. Men de skal ikke gjøre andre som faktisk har kvinners beste i tankene, ikke tørre å problematisere sløret.

    Det sies at mange velger sløret av egen fri vilje. Når du vokser opp med å bli fortalt og lest at en kvinne skal bære et slør for å bli ansett som respektabel, kan valget ikke være så fritt eller til og med ditt når du gjør det. Du har blitt indoktrinert til å tro at det er slik du som ærlig muslimsk kvinne skal leve, se ut og være.

    Men husk at hvis du bare blir ansett som anstendig når du bruker slør, er det ikke du som kvinne de respekterer, men plagget du bruker.''

    Elaf Ali om slöjprotesterna i Iran och om svenska moralpoliser | Elaf Ali | SvD

    • Innsiktsfullt 1
  5. On 5/6/2023 at 6:56 AM, Cascada81 said:

    Det er ikke skoler og sykehus i seg selv som er problemet her, men økende byråkrati og administrasjon, samt noe på drift. Skal ta med noen eksempler her:

    Offentlige (statlige og kommunale enheter/foretak) må få muligheten til å sortere bort søkere med problematisk historikk i forhold til sykefravær og samarbeidsproblemer. Per nå er papirkvalifikasjoner førende. Intensjonen, forhindre korrupsjon og kameraderi, er bra, og disse må det slås steinhardt ned på, men det vanvittig høye sykefraværet i det offentlige er ikke bærekraftig, og det mangler vilje og evne til å gjøre noe med det. Utbrenthetkortet dras litt for ofte og litt for langt, og man har enkelte steder endt om med en kultur hvor man sykemelder seg for at man i praksis er sliten eller ønsker mer fri, gjerne uten at verv og fritidsaktiviteter nedprioriteres.

    Innen utdanning har det dukket opp en skog av direktørstillinger, og lønnsfest i sykehusadministrasjon har lenge vært omtalt i media, med rette. Det er jo ikke skoler eller sykehus i seg selv som er problemet. Dette er jo noe alle ønsker, og de fleste er nøytrale eller positive til at det offentlige drifter disse.

    Innen helse har det vært fokus på at sykepleiere gjør jobben hjelpepleiere tidligere gjorde. Det er ikke sykepleierne sin feil, selv om nok profesjonsforbundene som organiserer sykepleiere gjerne har en egeninteresse i at så mye som mulig gjøres av sykepleiere.

    De store innsparingsmulighetene ligger nok i blant annet landets rådhus, samt i kutt av konsulentbruk. Det er ganske utrolig at personer i administrative stillinger i kommunene får/har adgang til midler for å bruke kommunikasjonsrådgivere for å snakke for seg, og det ned til kommuner med ganske middelmådig størrelse. Jeg tipper det er strenge rekvisisjonskrav for uttak/kjøp av varer for de som jobber mot sluttbrukerne i de samme kommunene.

    Jeg må kaste en brannfakkel her også: Er utrolig mange "tulle"-jobber. Hvor er debatten om hvor stort språkrådet skal være? De er noe utsatt, fordi de er synlige utad, så er helt sikkert mindre synlige supperåd rundt om. Vi må også få en dreining av landbruket fra subsidiert til konkurrenter i et internasjonalt marked. Selvbergingsargumentet holder ikke, og Norge er i praksis selvforsynt gjennom sjømat. Det er heller ikke slik at norsk landbruk er uavhengig av import av innsatsmidler. Kan vi importere soya fra Brasil i en krigssituasjon, kan vi helt sikkert også importere biff derfra. Absolutt selvberging driver man med i Nord-Korea. Vi burde vite bedre her.

    Jeg tror navnet på den økende byråkratiseringen du skriver om heter ''New Public Management''. Tanken er å anvende modeller og reformer fra næringslivet i offentlig sektor. Selv om tanken var å øke effektiviteten, har resultatet vært det stikk motsatte.

    Hvis jeg skal ta helsevesenet som eksempel. NPT forsøker å måle kvantitet i stedet for kvalitet (antall pasientbesøk, behandlingsdager per diagnose, andel «fornøyde kunder» og andel etanol i helsestasjonens biler). Dette står i direkte motsetning til profesjonens idé om profesjonalitet. Det fører også til forferdelige mengder papirarbeid og oppfordrer ansatte til å ta uetiske og irrasjonelle valg. Hele systemet blir lett å manipulere i en uønsket retning. Hvis det er manipulasjon, synes løsningen alltid å være flere kontroller, flere oppfølginger og flere reviderte myndigheter.

    Det er flere andre offentlige etater som er rammet. Sverige har for eksempel et enormt dyrt politi, til tross for at andelen politifolk er lav og lønningene deres har stagnert i tjue år. Det som sluker budsjettet er administrasjonen og alle dens kommunikatører. Så hvis en reporter prøver å snakke med en politimann, blir de i stedet henvist til en kommunikator som er ansatt for å levere et pyntet bilde av autoriteten. Det vil være svært vanskelig å gjennomføre en uavhengig gjennomgang.

    Da irriterer jeg meg også over språket som mangaementkulturen mater. Jeg så nylig en intern film fra Skolverket i Sverige der en generaldirektør, pressesekretær, leder for «drifts- og innovasjonsutvikling» og en fjerde ansatt som var både innovasjonsleder og forretningsutvikler satt og snakket om «veien videre». Det var som om de snakket et annet språk.

    "Vi vet ganske godt hva vi trenger, og så er det veien dit", "Hva slags tilstand skal vi være i? Fordi vi bruker disse begrepene om situasjon og ønskelige tilstander.» ''Bak tillatelsene og de ønskelige stedene ligger En plan'' ''Alle bør være med på denne reisen, 100 prosent'' "Et IT-miljø som vi kan bygge fremtiden på. Slik at vi bedre kan levere til målgruppen."

    At hver fjerde svenske 15-åring klassifiseres som funksjonelle analfabeter, er en katastrofe og kan neppe løses med mer byråkrati og slagord. Legg til de økende truslene og volden mot lærere, mangelen på lærere og diffuse kunnskapsmål, og utdanningssystemet har blitt et stort rot.

    Men spørsmålet er om det i det hele tatt kan gjøres noe med det. Mange av dem som er en del av dette byråkratiet kan ha universitetsutdanning, men ikke for et yrke det er etterspørsel etter. Ville de være forberedt på å ta en ekte jobb med lavere lønn og ubehagelig arbeidstid? Den nye bourgeoisie-klassen er vanskelig å stoppe.

    • Innsiktsfullt 1
  6. Litt sent svar, men bedre sent enn aldri.

    On 4/13/2023 at 9:24 PM, DjSlayer said:

    Jeg skjønner, du er en uærlig debatant. Du linker til totalt urelevante artikkler for å sammenligne de med Depp/ Heard, og samtidig et infantilt argument om "innskrenking av yttringsfriheten". Yttringsfriheten gjelder ikke injurier som var Depps sak mot The Sun.

    Noe Depp selv har bekreftet.

    Som det ikke finnes ett fnugg av bevis for, hva som derimot finnes bevis for er Heards voldelige tendenser, og det der er hva man kaller injurier.

    Heard var en overgriper, ikke bare på Depp, det var andre personer som kom frem og vitnet om Heards tendenser.

    Det var det eneste som reddet ham, det er tusenvis av menn hvert år i den samme situasjonen og fler mister alt de har, alt på bakgrunn av et system som favoriserer kvinner. Makt? Narr meg ikke til å le.

    Et seksuelt overgrep som aldri skjedde, merkelig dette der.

    Så du fulgte ikke med. Gotcha.

     

     

    Det var ikke min intensjon å være uærlig, jeg så det jeg skrev mer som en avslappet diskusjon der jeg inkluderte en assosiasjon til begrepet ''lawfare'', som jeg tror hun har blitt utsatt for. Men ja, det kan oppfattes som unødvendig i denne sammenhengen.

    Jeg tok mitt standpunkt etter å ha lest sammendraget av The Sun-rettssaken som jeg lenket til. Det som måtte bevises var om det fantes bevis for at Depp hadde slått henne, for hvis det var tilfelle, hadde avisen rett til å kalle ham en konemishandler. Av 14 hendelser som var oppført, fant dommeren at vold hadde skjedd i 12 av sakene. Hvis jeg husker riktig, prøvde Depp å anke, men en annen dommer avgjorde at dommen var riktig og dermed ikke skulle forfølges til en høyere innsats.

    I saken i USA valgte Depp å holde rettssaken i Virginia i stedet for California for å øke sjansene for å vinne. Det Heard var tiltalt for, var en kronikk der Depp ikke engang ble nevnt ved navn. Personlig trodde jeg det ikke var noe i den artikkelen som tydet på at hun var ute etter å ødelegge livet hans.

    Opinion | Amber Heard: I spoke up against sexual violence — and faced our culture’s wrath. That has to change. - The Washington Post

    Vi vet at han tok narkotika regelmessig, og det sier seg selv at man får en atferdsendring avhengig av stoffets substans og dosemengden. Så ideen om at hun ville ha iscenesatt tekstchatter, bilder, dagbøker og e-poster over en periode på flere år for å ramme ham, høres ut som manuset til filmen Gone Girl.  Det kan være slik, men han er mer sannsynlig å bli en voldelig alkoholiker og narkoman.

    ‘''She’s begging for total global humiliation. She’s gonna get it. I’m gonna need your texts about San Francisco brother ... I’m even sorry to ask ... But she sucked Mollusk’s [I assume a reference to Elon Musk] crooked dick and he gave her some shitty lawyers ... I have no mercy, no fear and not an ounce of emotion or what I once thought was love for this gold digging, low level, dime a dozen, mushy, pointless dangling overused flappy fish market ... I’m so fucking happy she wants to fight this out!!! She will hit the wall hard!!! And I cannot wait to have this waste of a cum guzzler out of my life!!! I met fucking sublime little Russian here ... Which makes me realize the time I blew on that 50 cent stripper ... I wouldn’t touch her with a goddam glove. I can only hope that karma kicks in and takes the gift of breath from her ... Sorry man ... But NOW I will stop at nothing!!! Let’s see if Mollusk has a pair ... Come see me face to face ... I’ll show him things he’s never seen before ... Like the other side of his dick when I slice it off.’''

    Dette skrev han to år før kronikken ble utgitt. Karln har tydeligvis problemer, og jeg synes det er vanskelig å sympatisere med ham. 

     

    On 4/14/2023 at 12:56 AM, fokkeslasken said:

    LItt usikker på hva du klager på her, men det høres ut som at du klager på at kvinner måtte jobbe. Eller så klager du på hva menn gjør og ikke gjør slik mange skylder alt på menn. Vanskelig å si, så det får være med det.

    Ok. Jeg kjenner nok litt for lite til Svensk utenrikspolitikk.

    Men det er klart at vi snakker om feminismen av i dag. Hva feminismen var da verden så helt anderledes ut er ikke noe vi kan stille oss til doms over. Vi kan kun evaluere hva vi har i dag, og i dag virker toneangivende feminisme til å fremme kvinne over mann selv når de ikke er undertrykket på et gitt område. Man rir likevel at kvinner skal få samme rettigheter som menn. Hvilke da, vil jeg spørre. Det besvares aldri. Til dags dato, over en periode på mange år, har dette aldri blitt besvart.

    Det er rart med det.

    Jeg klager ikke! Men jeg ser at teksten min ble ustrukturert. Sorry.

    Når det gjaldt feminisme og historie, kom folkeavstemningen i 1922 om berusende drikker til tankene. Det var første og siste gang landet har avholdt en avstemning med kjønnskodede stemmesedler. Det ble antatt at hvis det hovedsakelig var kvinner som stemte for et forbud, ville resultatet ikke ha noen legitimitet da alkoholforbruk var et problem som ble ansett å angå menn. Det jeg vil si var at alle hadde problemer, men avhengig av kjønn og klasse, kunne disse problemene se veldig forskjellige ut.

    Folkomröstningen om rusdrycksförbud i Sverige 1922 – Wikipedia

    Enig i at feminismen i stor grad har spilt ut sin rolle i en vestlig kontekst. I dag er det mer vanlig at det er menn som ikke takler skolegang, har avhengighet og begår selvmord. Jeg kan forstå om det føles provoserende for disse mennene når vellykkede kvinner klager over patriarkalsk undertrykkelse.

    Feminisme kan bli aktuelt igjen hvis de tar tak i æresundertrykkelsen som skjer i visse grupper i landet. Det anslås at det er 240.000 barn og unge i landet som er utsatt for en eller annen form for æresundertrykkelse. Vanligvis er det jenter som på grunn av sitt kjønn ikke har lov til å spille sport, bruke tamponger, snakke med gutter, kle seg som de vil, utdanne seg eller få velge en partner.

    1f Våld i hederns namn – om vikten av att bestämma över sitt liv (barnrattsdagarna.se)

    Når kvinner som selv har vært utsatt for eller vært vitne til æresundertrykkelse har oppsøkt feminisme, har de i stedet blitt anklaget for islamofobi (selv om de selv er muslimer). Derfor synes jeg det er vanskelig å ta vestlige feminister på alvor. Det handler ikke om å hjelpe kvinner, det handler om å dra nytte av seg selv.

    • Innsiktsfullt 1
  7. 13 hours ago, knutinh said:

    Argumentasjonen synes å være at hvis man bare tvinger igjennom nært 50/50 representasjon på de mest synlige, prestisjefulle stedene hvor man har mest makt, så vil det skje en «trickle down» effekt både ved at :

    1. Kvinner i styret vil tilføre bedriften nye perspektiver (selv om det ikke finnes forskjeller mellom kvinner og menn) og gi flere muligheter for kvinner nedover i organisasjonen

    2. Kvinner på bunnen vil la seg inspirere av å se kvinner på topp.

    Jeg kjenner ikke alle feminister men jeg tror ikke at det er så utbredt å ønske seg en utvidelse av denne løsningen til at alle styrer skal ha 1/10 Norsk-pakistanere, 1/10 homofile, 6/10 overvektige etc. Mange mener mao at kvinne-identitet er noe unikt i dette henseendet. Evt kjemper man primært kvinnekamp.

    Det er forøvrig interessant at man er villige til å overprøve en privat eiers vurdering av hva som er lønnsomt. Det er litt som at staten nekter meg å bygge et hus med 10cm isolasjon - de vet bedre enn meg hva som er bra for meg.

    Som forsøksvis liberal så tenker jeg heller at stat og samfunn skal «se oss for den vi er» og legge til rette for at alle får muligheter innenfor våre evner - men ikke presse sine preferanser ned over oss. Det har stor verdi for meg at jeg fikk adgang til å være sammen med små barn i langt større grad enn fedre-generasjonen min. Jeg er bare ikke så sikker på verdien i å presse fedre som egentlig ikke vil til det samme.

    -k

     

    Å påstå at kvinner lar seg inspirere av andre kvinner i høye posisjoner høres for meg ut som ønsketenkning hos kvinner som selv nyter godt av kvoteringssystemet. Individuelle kjennetegn, utdanning og sosialt nettverk tror jeg veier betydelig tyngre enn kjønn i et eventuelt arbeidsforhold. I hvert fall for land i Nord-Europa som stadig rangeres som noen av de mest likestilte landene i verden.

    Dere i Norge har hatt et kvotesystem siden 2006, har dere ikke? Jeg leste en evaluering av det systemet, og i hvert fall var kvinneandelen i styrerommet som tiltenkt. Men det var eksempler på at selskaper økte antall styreverv eller gikk over til en selskapsform som ikke var omfattet av loven. Selv om det var et argument fra kvoteringsforkjemperne, var det ingen økning i kvinneandelen i andre høye stillinger i bedriften.

    Norsk kritik: ”Kvotering inte rätt väg att gå" (svensktnaringsliv.se)

    Jeg er enig i at foreldrepermisjon er et spørsmål der staten ikke bør blande seg inn. Langt fra alle par ville være økonomisk levedyktige hvis den høyeste inntekten ble tvunget til å ta foreldrepermisjon for en lengre periode. I tillegg kan det vise seg at en forelder er betydelig mer egnet eller har større forpliktelse til å ta vare på barn. Min far, som nylig ble pensjonert, sa at hvis det var en ting han ønsket at han kunne gjøre med sitt profesjonelle liv som universitetslærer / forsker, ville det være å avslutte det etter at han hadde barn og i stedet bli husmor (Husfar? Husmann?) heltids. Å ta vare på hjemmet/familien kan være en så utmattende jobb og noe man ikke skal se ned på uansett kjønn.

     

    12 hours ago, DjSlayer said:

    Nei, en rettsak i England fant at bladet som sa at han var en konemisshandler ikke hadde gjort noe galt, og det er ett helt annet konsept. Rettsaken i England sa ingenting om at Depp var en konemisshandler. Alle bevis og karaktervitner som ble brakt frem i rettsaken i USA viste at han ikke var en konemisshanldler, og den viste også att Heard hadde personlighetsproblemer for å si det mildt. Det finnes faktiskt lydopptak av hva Heard gjorde, og det finnes video-opptak som viser hva Depp gjorde.

    Punkt 2. Begge sakene var sivile rettsaker og ikke kriminelle rettsaker så ingen av de ble dømt for misshandling, selv om Heard skulle ha blitt det med tanke på beviser og karaktervitner imot henne som ble brakt frem.

    Jorå, jeg vet at det hele var et ærekrenkelsessøksmål, et ganske typisk tilfelle av ''lawfare''.  Vanligvis ble det brukt av folk som ønsker å innskrenke ytringsfriheten ved å true med økonomiske reprepsalis. Vi hadde det første tilfellet i Sverige for ikke så lenge siden.

    Tidigare S-toppen Ann-Sofie Hermansson anklagas för grovt förtal (expressen.se)

    https://kvartal.se/artiklar/nar-det-ar-viktigare-att-varna-an-att-vinna/

    Når det gjelder Depp/Heard, satt jeg i et par timer og leste dommen fra tiltalen mellom The Sun og Depp. Det som kom frem var at Depp var en labil narkoman som har slått og sannsynligvis forgrepet seg seksuelt på henne. Dommerens begrunnelse for hver enkelt hendelse der overgrepet skulle ha skjedd, fremsto for meg som både klar og logisk.

    Microsoft Word - draft trial judgment as distributed with corrections.docx (judiciary.uk)

    At Heard neppe var det perfekte offeret, var like klart. Men Depp var den personen i forholdet med både makt, penger og status. Å dra henne inn i en rettssak der hun må vitne om et seksuelt overgrep på direktesendt TV, kan godt bli sett på som den verste formen for hevnporno. Jada, det er kvinner som dikter opp anklager om overgrep, men jeg synes det er vanskelig å se at Heard var en av dem.

     

    11 hours ago, fokkeslasken said:

    Det er jo i all hovedsak der det kommer fra, så hvorfor ikke. For det kommer fra borgerskapet. Ikke de over som trivdes med å ha familiepenger eller de under hvor kvinner måtte jobbe på lik linje med menn. Det var de i midten som syntes de hadde passende slit (som jo er feminismens credo at de ikke vil ha mer last, bare mer betaling for lasten), men var misfornøyde likevel og krevde rettigheter de så hos sine "bedre" hvor selv noen av de bedrestilte kvinnene kunne stemme, og mennene tilsynelatende fikk penger gratis. Noe de jo gjorde i de bedre samfunnslagene som nøt familiepenger. Men det var altså ikke et mannsproblem. Det var et klasseproblem.

    Jeg kan forstå hvor feminister kom fra for 100 år siden. Mange kvinner var i en posisjon av avhengighet av en mann som ikke nødvendigvis alltid var pålitelig. På slutten av 1800-tallet/begynnelsen av 1900-tallet var det en legitim bekymring for at halvparten av landets befolkning ville drikke seg i hjel. Mange fikk lønnen betalt gjennom konjakk, som knapt gir mat til sultne barn. At en kvinne med barn tok en anstrengende jobb var i mange tilfeller en nødvendighet, med mindre de ønsket å ende opp i et «hjem for falne kvinner».

    I dag tar feminismen helt andre former. Et typisk eksempel er den feministiske utenrikspolitikken som Sverige har ført i åtte år. Det virker som om det var viktigere å signalisere at du er feminist enn å ta vare på kvinners rettigheter i de landene der det virkelig trengs. Å hamre verdiergrunnprinsipper inn i hodene på folk i land som har et helt annet sett med verdier har neppe vært effektivt, og har absolutt ikke hjulpet vår NATO-anvendelse. Folk hører sjelden på et foredrag fra en Besserweisser.

     

  8. Som det har blitt nevnt før, tror jeg at feminisme betyr forskjellig for forskjellige mennesker. Som tenåring likte jeg feminismen fordi den brøt med Paris Hilton og Christina Aguilera-idealet, hvor det ble forventet at du skulle ha lave jeans og veie under 35 kilo. Det som appellerte til meg da var at du måtte definere selv hva en kvinne er og hvordan de skal oppføre seg.

    Men i det siste har jeg delvis stilt spørsmål ved hva feminisme er. Mange ganger blir de oppfattet som en ekskluderende gruppe for polerte karrierister. Ta for eksempel det nye EU-direktivet som skal gjelde fra 2026. Alle børsnoterte selskaper må ha minst 40 % kvinner i styret. Hvorfor skal kjønn gå foran individuelle meritter? Det ser ut til at hovedformålet med feminismen i dag er å hjelpe overklassekvinner med deres selvoppfyllelse.

     

    On 4/10/2023 at 9:44 PM, Gouldfan said:

    Amber Heard saken er et ganske klart eksempel på hvor mye rikdom og status har å si i rettssystemet i USA.

    I land som i U.K. eller Norge og EU så ville det enten blitt forlik eller Depp ville ha blitt dømt for mishandling..

    Takk! Trodde jeg var den eneste som trodde Depp er en skitstövel. At en domstol i England fant ham å være en konemishandler burde ha avgjort saken. Men hvis du vet hvordan du kan dra nytte av det amerikanske rettssystemet med sin "domstolshopping", er det ikke vanskelig å få et ønsket resultat.

  9. 20 hours ago, qualbeen said:

    Uff! Får jo nesten litt Gilead-vibber over det hele! 😑

     

    Jepp, det samme gjelder debatten om surrogati. Etikk er et tema som bør diskuteres mer.

    Hvis du er en arbeidende kvinne i Øst-Asia, er du i en helt annen posisjon til å balansere familieliv og arbeid sammenlignet med Vesten. Det var ikke så lenge siden at Sør-Korea ble klassifisert som et utviklingsland, på 70-tallet hadde Sør-Korea og Tanzania samme BNP. Selv om de teknisk og økonomisk har tatt igjen Vesten, lever noen verdier og tradisjoner videre som vi forbinder med en annen tid. For noen år siden leste jeg at en japansk medisinsk høyskole hadde mestret kvinnelige studenters søknadseksamener for å holde antall innlagte menn på rundt 70%.

     

    20 hours ago, knutinh said:

    1. Fortrenger disse lokal arbeidskraft som ellers ville ha fått høyere lønn?

    2. Er 1/10 av sør koreansk medianlønn nok til at de kan oppleve vesentlig forbedring i sitt hjemland.

    3. Er det (utover lønn) et arbeidsforhold preget av respekt og frivillighet, eller tar de passet fra hushjelpene og banker dem om de gjør noe feil?

    -k

     

    1. Lønnsdumping har en tendens til å forekomme i de fleste yrker der arbeidskraft er en billig vare. Jeg tviler også på at hjemmetjenesten vil få tilbud om gratis språkundervisning, noe som vil øke risikoen for å bli utnyttet.

    2. Selvfølgelig kan de være bedre tjent med da må du også huske at kostnader til mat / husly / omsorg er betydelig dyrere i landene der arbeidet utføres. Så hvis du vil tjene nok til å sende penger hjem til familien din, må du leve i uutholdelige forhold i lang tid. Å skape en etnifisert underklasse høres ut som en dårlig idé.

    3. Når det gjelder slike serviceyrker, er respekt sjelden normen. Vanligvis prøver kunden å ha så lite kontakt som mulig med de som utfører denne typen tjenester. Noen kan bli slått (spesielt hvis de jobber ulovlig, noe som definitivt vil bli mer vanlig), men de fleste vil ikke. På den annen side vil nok mange bli satt i en økonomisk situasjon der de ikke har råd til å si nei.

    Forslaget om billig rengjøringshjelp vil bare komme den koreanske øvre middelklassen til gode. Yrkesaktive kvinner med lavere disponibel inntekt vil nok neppe ønske seg flere barn hvis man slipper å støvsuge og passe barn.

    Jeg tror at det viktigste i disse landene er å normalisere at mannen hjelper til med barneoppdragelse. Hvis begge foreldrene jobber, bør det med rimelighet være slik at begge hjelper til med husstanden. I stedet er det en forventning blant mange menn om at kvinner både skal jobbe heltid og være husmødre samtidig.

    Hvis du vil vite mer, anbefaler jeg artikkelen nedenfor.

    Foreign maids and no military service: South Korea criticised over ideas to boost birthrate | South Korea | The Guardian

    • Innsiktsfullt 1
  10. Når det gjelder befolkningsvekst, er det nok ikke noe land som har så store problemer som Sør-Korea. En sørkoreansk kvinne føder i gjennomsnitt 0,78 barn i løpet av livet, noe som vil føre til problemer i det lange løp. På den annen side har deres regjering kommet med noen kreative forslag for å endre det.

    1. Menn som har tre eller flere barn i fylte 30 år, skal ikke måtte avtjene verneplikt på 1,5 år.

    2. Gi betydelige skattelettelser til foreldre basert på antall barn.

    3. Forslaget liker jeg minst. Å introdusere en Singapore-modell hvor du kan ansette en utenlandsk hushjelp som kan jobbe for en tiendedel av medianlønnen i landet. Å introdusere et slavelignende system for å oppdra fødsel høres veldig dystopisk ut for meg.

    • Liker 1
  11. On 3/28/2023 at 6:04 PM, Nepa said:

    Av frykt for å ikke anerkjenne god kunst, blir for mye moderne kunst verdsatt. En har falt i den grøfta der alt som framstilles i dag skal kalles kunst. 

    Det ville vært mer naturlig om kunstnere ble kjent på en mer normal måte, som før i tida. Selv om det innebærer risikoen for å avvise kunstnere av samme kaliber som Picasso... er det naturlig for samtida å kunne reagere på nye kunstnere. En må også kunne reagere negativt på nye kunstnere.

    Sverige er visst enda mer "woke" enn Norge. Veiledningen til Zorns bilde virker merkelig. Hvorfor skulle det ikke være en riktig framstilling av en St.Hans-feiring? Det som i dag slår oss som nasjonalistisk og ordentlig, var nok litt sjokkerende da bildet var nytt. Da kunne man se bildet som en avbildning av en vill fest, der det sikkert var fyll og trekkspill involvert. Et flott bilde.

    Slik utviklingen er, kommer nok ordet "nasjonal" til å fjernes fra navn som nasjonaldag og nasjonalmuseum. Og erstattes av noe mer politisk korrekt. 

    Så gøy at jeg fikk svar! Glemte å gå tilbake til tråden da interessen for kunstnerisk frihet synes å være ganske lav.

    Når det gjelder Nasjonalmuseet, er disse to maleriene bare toppen av isfjellet. Det er et gjennomgående tema å informere om rasisme, det mannlige blikket og Institutt for rasebiologi ved enhver anledning. I stedet for å bruke museene som et sted for kunnskapsoverføring, har disse institusjonene i stedet blitt en del av dagens offentlige debatt. Samtidig er det alarmer fra ansatte om mobbing og hvordan kompetanse skyves til side til fordel for PR-konsulenter og public managment-skolet ledere.

    I lenken under finner du flere eksempler på hvordan de har valgt å vise en rekke verk fra museets samling.

    Politisering och pekpinnar på Nationalmuseum – när ska publiken få tänka själva? – VLT

    Enig i at kunst ikke skal finansieres av kunstig åndedrett som i dag. Tidligere var kunstnere avhengige av å skape kunst som det var etterspørsel etter. Hvis du ønsket å skape noe annerledes, måtte det gjøres på fritiden. I dag er det en liten klikk av statsoppnevnte ''eksperter'' som velger ut hvilke kulturutøvere som skal få støtte. Det ser ikke ut til å være et problem med politisk styring hvis det kommer fra '' venstre '' retning (jeg tror ikke disse idiotene bør klassifiseres som venstre).

    Karin Nilsson, driftsleder og nestleder ved rundt ti museer, deriblant Det Kongelige Våpenhuset, Museet for Moderne Kunst, Nasjonalmuseet og Vasamuseet, sa nylig at det er et problem at vi har «store museer som behandler spørsmål av en veldig klassisk hvit mannlig karakter». 

    Tilsynelatende kan du ikke sette pris på myntsamlinger, våpensamlinger, skipssamlinger, tekniske gjenstander, jernbanegjenstander og forsvarsartikler med mindre du er av et bestemt kjønn eller hudfarge. Som kvinne blir jeg lite krenket av disse grove generaliseringene. Kan jeg ikke sette pris på verdien i noe som ikke involverer klær og sminke?

    Jeg skulle ønske det var mulig å stemme disse politiserte sjefene for offentlige anliggender ut, men dessverre ser de ut til å være trygge. Det er trist med tanke på at en felles kulturarv er en svært viktig del av å holde en nasjon sammen.

    Sverige var et fattig bondesamfunn som gjennomgikk fornyelse og omorganisering på begynnelsen av 1600-tallet, og som i løpet av få generasjoner ble en europeisk stormakt. Hele befolkningen var involvert i dette prosjektet, på godt og vondt. Uten å forstå denne historien, forstår vi ikke Sverige. Uten å forstå bondesamfunnets strabaser, sterke tro og hverdagsslit forstår vi ikke hvordan Sverige kunne bli det landet vi bor i i dag.

    • Hjerte 1
  12. Nylig leste jeg en artikkel om et drama som fant sted på Nasjonalmuseet i Oslo. Museumsledelsen anså et kjent(?) maleri, malt av Christian Krohgs, for å være kolonialistisk og derfor ikke egnet for offentlig visning. Maleriet havnet i kjelleren, men kom tilbake etter omfattende protester fra både politikere og publikum.

    Fra et svensk synspunkt var debatten uvanlig. Til å begynne med ble ingen politikere oppfordret til å holde en armlengdes avstand fra museets kunstneriske retning. Men også fordi innbyggernes roller og rettigheter sto i fokus i en kulturdebatt.

    Den nordiske varianten av kulturpolitikk kan beskrives som en trekant. I det ene hjørnet beslutningstakerne (politikerne), i det andre utøverne (kulturinstitusjoner og kunstnere) og i det tredje innbyggerne (også finansfolk). At innbyggernes perspektiver får være med i kulturdebatten skjer nesten aldri i Sverige. I stedet er det mest krangling om at kunstnere bør være fri fra politisk kontroll.

    La oss snakke om Nationalmuseet i Stockholm. Etter en omfattende renovering av den 150 år gamle bygningen ble portene åpnet igjen i 2018. Men denne gangen ble det satt opp nye varseltekster ved hvert kunstverk. La meg beskrive to av de mest kjente eksemplene.

    Maleriet ''Karl XIIs likfärd'' av Gustaf Cederström er selvsagt en fantasi med en stor dose kunstnerisk frihet. Kunstneren plasserte seg fremst i køen og ingen tror seriøst at hans kongens lik ble fraktet på båre fra Halden i Norge til Stockholm. Ved siden av maleriet stod det:

    ''Det populistiske og nasjonalisme-pregede synet på svenskhet, som brukes politisk i dag, er basert på ideen om en statisk idealisert og konstruert fortid. Ideen om at det er en historisk tid og et sted å se tilbake på, hvor alt var på en bestemt måte, er ikke sant.''

    Du kan finne ut av det selv. Og siden når er det museets oppgave å fortelle oss hvordan vi bør tenke kunst? Museet antar at du er en idiot.

    022waW2L9s74.jpg.ac299e014d9c920ca417992a78600a25.jpg

     

    Eksempel nummer to gjelder Anders Zorns maleri ''Midsommardans''. Maleriet må treffe noe i oss fordi det ble ansett som nødvendig å sette et stativ med oppstykkede dalahester i forgrunnen. Det er skrevet at maleriet ikke gir ''et autentisk øyeblikksbilde''. I motsetning til alt annet?

    Dalahestene får en annen type tegn. «Kunstnerens skivede dalahester viser hvordan samtidskunstnere stiller spørsmål om identitet og nasjonalisme. (...) I "Hvordan lage en suvenir" tolkes nasjonal identitet som en vare med begrenset holdbarhet." Jeg har ingen problemer med selve installasjonen, men jeg har vanskelig for å se det kunstneriske talentet til Peter Johanssons. Alle med tilgang til et charcuterie kan gjøre noe lignende. Og hører ikke denne 90-tallsinstallasjonen bedre hjemme på Moderna Museet? Det tar mindre enn ti minutter å gå fra Nationalmuseet til Moderna på Skeppsholmen.

     

    704259476_midsommardans(5).thumb.jpg.c3ae4964728188821fdcdbb11d1b474e.jpg

    Denne formen for læring er et gjennomgående tema for alle kunstverk i museet. Ingen ser ut til å like det, men skiltene står igjen da museumsledelsen anser det som nødvendig å lære de besøkende til å tenke riktig.

    Så jeg lurer på, hvor langt strekker den kunstneriske friheten seg? Vi kan alle være enige om at kultur ikke bør brukes som et propagandavåpen slik det ble gjort under første og andre verdenskrig. Men hvis politikere og publikum kommenterer skattebetalerfinansiert kunst, trekkes det umiddelbart paralleller til 30-tallets Tyskland. Er det mulig å styrke båndene mellom kulturutøvere og borgere, eller bør kunsten alltid få lov til å eksistere i sin egen lille boble?

     

    • Hjerte 1
  13. 2 hours ago, Splitter said:

    Når det gjelder det russiske folket virker det som at lyset er på, men ingen er hjemme. De blir sendt inn i krigen uten omtanke som dyr til slaktebenken, og de blir frarøvet alle sine rettigheter, likevel fortsetter de å støtte, kjempe, og dø for regimet som underkuer dem. Forstå det den som kan.

    Nylig leste jeg et interjuv med den russiske eksilforfatteren Mikhail Sjisjkin, og han hevder at den virkelige nøkkelen til å forstå det russiske samfunnet er fangeleirmentaliteten. En fjerdedel av befolkningen har vært i leirer eller hatt slektninger som enten har vært fengslet eller jobbet som vakter i leirsystemet.

    Det betyr at en kriminell subkultur med kriminell slang, normer og holdninger i fengsel er blitt fundamentet som hele samfunnet hviler på. De heftigste fangene i leiren får de beste køyene, og har rett til å stjele klærne og matpakkene til de svakere fangene. Alle lever etter fengselskulturens uskrevne lover.

    Få russere smiler til fremmede i butikker eller på gaten. Årsaken til det er leirene. Der smiler du ikke til dine medfanger. Hvis noen nærmer seg deg med et smil, virker det falskt og ekkelt, fordi det minner om en svakere fanges forsøk på å smøre for en sterkere. Han hevder at fangeleirene har fungert som en skole for slaveri. Hva folk har lært i leirene tar de med seg når de slippes ut i samfunnet.

    Så traumene som folk har opplevd - brutalitet, tortur, ydmykelse, oppdeling i foresatte og slaver - lagres i kroppen og overføres til familien og de rundt dem. Den hverdagslige brutaliteten som er normal i Russland er skremmende. Toleranse er en nesten ukjent egenskap.

    Kanskje det er derfor mange kjente russiske forfattere som Dostojevskij og fremover sympatiserer med kriminelle. I et land der alle lever utenfor loven, fordi det er den eneste måten å klare seg på i et grundig korrupt samfunn, og hvor folk er uten rettigheter før sine enda mer korrupte herrer, blir personen som blir fanget ikke sett på som en kriminell, men som en bror. I morgen kan det være din egen tur.

    • Liker 4
    • Innsiktsfullt 5
  14. On 3/13/2023 at 12:50 PM, knutinh said:

    Jeg vet ikke hvorfor det har gått såpass bra i Norge og såpass dårlig i endel andre land.

    Noen vil nok tilskrive det våre forfedres kulturtrekk (så som protestantisk arbeids-etikk). En forklaring jeg er nysgjerrig på er at klimaet oppe i nord krever utstrakt samarbeid (f.eks stat) mens mer fruktbare land lar folk overleve med egen mark ganske uavhengig av hverandre (gamle Egypt og Israel er vel dog opplagte eksempel på varme og solfylte land som fungerer bare pga utstrakt samarbeid eller organisering).

    Det er interessant at Norge, England og Spania kan ha såpass forskjellig kultur (og variant av kristendommen), men likevel ha gjort det såpass bra som kulturer/nasjoner. Jeg er usikker på hva man kan hente ut av det. Er det bare slik at "hvis landet ditt tilhører Europa eller du er sterkt påvirker av Europa så er sjansen stor for at folk er mette, kan lese og ikke blir slengt vilkårlig i fengsel"? Det er en litt utilfredsstillende forklaring. Samtidig så ligger det opplagt en bias i at jeg sier noe slikt som Europeer. Hvis du hadde spurt en mann fra midt-østen så ville han kanskje heller evaluere kulturer ut fra hvor godt de priset gudene sine, og da kommer Norge heller dårlig ut.

    Det er litt i tiden å skylde på kolonialisme og hvit manns arvesynd. Jeg tror at det er lett å overdrive den faktoren men det virker rimelig at det å stykke opp Afrika i nasjoner på tvers av etniske/kulturelle skillelinjer kan ha påvirket stabiliteten. Det samme med å hente ut arbeidsføre mennesker som slaver. Spørsmålet er hvor lenge man mener at en slik effekt plausibelt varer. Norge har vært fattige og vasaller under Danmark og Sverige.

    "The resource curse" betegner det at å være rik på natur-resurser korrelerer med en "dårlig" stat. Med unntak som Norge og Canada. Usikker på hvorfor det blir slik, men når det ligger rikdom nede i bakken så er det kanskje fristende å pumpe den opp, man trenger ikke nødvendigvis å bygge opp en fungerende embeds-stand for å få det til, og det vil være sterke krefter utenfra som lokker politikere med penger og fordeler.

     

    Kanskje får man lettere "gode kulturer" når en stor andel av verdiskapningen og arbeidsstokken er avhengig av hverandre og kunnskap, tillit og ikke-vilkårlige spilleregler gjelder. Dvs motsatt av stereotypen av Norge for et par hundre år siden. Nasjoner som Nederland og Japan har lite råvarer, mye kunnskap og skaper mye verdier. Men Kina raser fra Japan nå, kanskje fordi de har egne råvarer.

    -k

    Du har mange gode poeng jeg kan være enig i. Hvorfor Europa har relativt fungerende samfunn avhenger trolig av mange forskjellige faktorer.

    En teori fremsatt av evolusjonsbiologen Joseph Henrich som jeg finner interessant, er at kristendommen veldig tidlig forbød søskenbarnekteskap. Gradvis ble klansamfunn lokket opp der tidligere åpenbarheter, som en enke som giftet seg med sin døde manns bror, forsvant. Dette startet rundt 400-tallet. Allerede på 1000-tallet dukket det opp lover som at en far ikke kan holdes ansvarlig hvis sønnen begår et drap.

    Så hvis det '' normale '' i verden har vært for en konge eller høvding å samle hundrevis eller tusenvis av kvinner rundt seg, fra Tonga i Stillehavet til Kambodsja, har det ført til en hær av unge frustrerte menn, uten en sjanse til å starte en familie. Denne frustrasjonen har oftest forårsaket konflikter. Monogami senket frustrasjonsnivået et hakk.

    Når man ikke underkaster seg klanen, utvikler det seg en ny form for individualisme. Laug brøt individet bort fra familien, og ferdigheter ble lært av fremmede, ikke fra patriarken. Kort sagt, folk utenfor familien ble tvunget til å stole på.

     ”The weirdest people in the world” er en interessant bok som jeg kan anbefale på det sterkeste, selv om man skal være forsiktig med å tro at det er en endelig teori for all menneskelig atferd.

    -

    En annen teori jeg leste for seks måneder siden har å gjøre med hvordan religoner har blitt finansiert de siste 500 årene. To professorer skrev et essay om hvorfor det er så vanskelig for MENA-landene å ha et fungerende demokrati. Den arabiske våren var skuffende for alle. Jeg tar med et utdrag fra den teksten nedenfor.

    Därför har Mellanöstern så svårt för demokrati | Rasmus Broms, Bo Rothstein | SvD

    ''Vårt sentrale budskap er at vanskelighetene med å få til demokrati i Mena-regionen og grunnen til at lutherske land har vært og forblir blant de mest demokratiske, sannsynligvis ikke har noe å gjøre med selve innholdet eller budskapet i disse religionene, men heller med hvordan finansieringen av aktiviteter historisk har vært organisert.

    Religion er en ganske kostbar ting. Kirker og moskeer skal bygges og vedlikeholdes, imamer og prester skal oppdras og ansettes, religiøs undervisning skal organiseres, veldedighet skal spres, og så videre.

    Tar vi utgangspunkt i luthersk og anglikansk kristendom, har denne finansieringen i hovedsak historisk vært gjennom de lokalmenighetene hvor medlemmene har tillitsvalgte som har innkrevd skatt, og som også har hatt plikt til å rapportere regelmessig til menighetsmedlemmene hvordan midlene har blitt brukt. Dermed er det historisk etablert tre grunnleggende prinsipper for et fungerende demokrati: demokratisk valgt representasjon, muligheten for ansvarlighet og åpenhet i styringen av økonomien, det siste ikke minst viktig for å dempe ulike former for korrupsjon.

    I Mena-regionen har finansieringen av religiøse aktiviteter historisk sett i stor grad manglet alle disse tre prinsippene. I stedet har finansiering regelmessig blitt gitt gjennom private stiftelser grunnlagt langt tilbake i tid, ofte for å sikre den økonomiske eller politiske makten til en person, familie eller klan. Disse kalles waqf (på tyrkisk vakif) og der arves som regel makt, mulighetene for ansvarlighet (for eksempel i form av å "stemme ut" de som styrte på en måte som flertallet ikke fant akseptable) er i utgangspunktet ikke-eksisterende, og det er vanligvis ingen rett til åpenhet i hvordan ressursene har blitt brukt.''

    Selv om det i dag er lett for oss å avfeie religon som ren overtro, ville det være dumt å hevde at det ikke har hatt stor innvirkning på det samfunnet vi har i dag.

    karta.jpg

    • Liker 1
    • Innsiktsfullt 2
  15. On 3/5/2023 at 5:15 PM, AtterEnBruker said:

    Peter Thiel, Charles Koch og Wilks-brødrene m.fl. har nok et annet syn på det der.

    Her er mr. Thiel i 1996, spre et av ytre høyres aller fremste nåværende talking points allerede da.

    Også, for litt historisk relevans, søk opp Fritz Thyssen og Emil Kirdorf

    Til å begynne med er det selvfølgelig ikke bare '' woke '' som støtter kapitalen. Jeg ville bare understreke hvordan folk med penger kan bruke dette konseptet som en slags moralsk bot for å fjerne navnet sitt eller for å heve sin egen status. Kapitalister kan prise mangfold og lik verdi av alle mennesker mens deres ansatte jobber under uutholdelige forhold. De kan også engasjere seg i ren kriminalitet og svindel, som Sam Bankman-Fried. Et annet eksempel er sosialdemokratiske kommunepolitikere som står i gjeld til gjengkriminelle (selv om det nok er et mer svensk problem).

    https://time.com/6241262/sam-bankman-fried-political-donations/

    Kriminella får inte nästla sig in i kommunpolitiken (unt.se)

    Jeg skimm-lese linkene du inkluderte og navnene oppregnet og sammliga synes å være en blanding av oppurtunists og klassiske republikanere. Og når jeg mener klassiske republikanere, refererer jeg hovedsakelig til den nyliberale varianten som ser opp til tenkere som Ayn Rand og Milton Friedman og er best personifisert av Ronald Reagan og Margaret Thatcher.

    Men det er litt symptomatisk at to nazikapitalister fra forrige århundre blir framstilt som en historisk referanse for å forstå høyresiden og kapitalen. Spøkefullt pleier jeg å si at for svenskene begynner og slutter historieundervisningen med Hitler. Kanskje gjelder det samme i Norge? Nå er jeg ikke sikker på om du refererte til det, men å hevde at kapitalismen er forankret i nazismen høres dumt ut. Er det bare jeg som mener at det er en historieløshet blant store deler av publikum (både til høyre og venstre) der de baller begreper uten helt å vite hva de betyr?.

     

    On 3/5/2023 at 5:15 PM, AtterEnBruker said:

    Hvilket betyr at venstresiden og/eller de med egalitærisk ideologi i praksis, må inkludere fysisk tilstedeværelse og reising til avsidsliggende (rural) steder i sine ideologiske kampanjer i mye mer større grad. Hvis det er kilder/linker som forteller om hvor mye de gjør nettopp det, tar jeg de gjerne imot med stor takk. Jeg vil anta det selvfølgelig er begrensninger for hvor mye tilstedeværelse venstresiden kan by på hvis høyresiden mottar mer finansiell støtte i bytte mot skattelette.

    Inkluderer en lenke til et politisk kart kalt TrumpLand og Clinton Archipelago, som er i samsvar med det jeg har lest om amerikansk innenrikspolitikk de siste årene. Det er en klar motsetning mellom vest/østkysten og resten av landet som vanligvis beskrives som søppelflater (på engelsk flyover coutries). Dette har sannsynligvis mange forklaringer, men analysen nedenfor inneholder mange gode poeng. Jeg inkluderer et avsnitt fra begynnelsen av teksten.

    TrumpLand and Clinton Archipelago - Vivid Maps

    ''En viktig grunn er den sterke innflytelsen fra den identitære venstresiden på USAs offentlige liv. I løpet av de siste femti årene har Rudi Dutschkes lange marsj gjennom institusjonene blitt realisert: universiteter, ideelle organisasjoner, massemedia, big business, offentlige etater, til og med militæret. Vanlige amerikanere som jobber for disse institusjonene forventes å omfavne radikale dogmer om kjønn, rase og identitet - uavhengig av hvem som har makten i Washington. Dette gir opphav til en enorm kynisme og følelse av fremmedgjøring blant en voksende del av befolkningen. Det gjør det mer tilbøyelig til å støtte politikere med en destruktiv og populistisk agenda.''

    https://www.axess.se/artiklar/ideologisk-nisch-saknas/

     

    On 3/5/2023 at 5:15 PM, AtterEnBruker said:

    Men det er også nogenlunde samme grunn til at den ytre høyresiden i Frankrike har skutt fart de siste årene. Og i Ohio i etterkant av togkrasjet dukket Trump opp med vannflasker, og folk spiste rett ut av hånda hans.

    Hvis det er alt som skal til for at folk blir villige til å gi avkall på demokrati, bør det dobbelte av nevnte innsats være minimum for de som ønsker å bevare demokrati.

    Og så trenger vi en mer utbredt diskusjon om hva globalisme er og ikke er, og hva det betyr i praksis. F.eks blir Klaus Schwab referert til som en globalist, men er han faktisk en høyrelent kapitalist? Hva er han i praksis, uavhengig av hva han blir kalt av seg selv eller andre?

    Litt sånn som når folk sier at nazistene egentlig var sosialister fordi de kalte seg nasjonalsosialister. Nei, det var de ikke, de puttet sosialister i konsentrasjonsleire. Og nazistene var sponset av kapitalister. Sosialisme i praksis er imot kapitalisme.

     

    Jeg tviler på at de som stemmer på et populistisk parti hevder at de vil avvikle demokratiet. Snarere tvert imot. Det finnes ikke noe fungerende demokrati i verden som ikke har en fungerende nasjonalstat der befolkningen har et førpolitisk fellesskap. Du må bli enige om hvem vi er for å kunne akseptere/tåle at det er stemt og at valgresultatet går imot deg. Demokratiets grunnlag er nettopp nasjonalisme.

    Konsekvensene av globalismen har trolig blitt møtt av alle mennesker i verden, både fordeler og ulemper. Et poeng som jeg tror mange forbinder med globalisme (spesielt svensker) er innvandring. Bevegelsen av mennesker over grensene til forskjellige nasjoner har alltid skjedd, men oftest har det handlet om en liten gruppe mennesker som raskt har absorbert seg i majoritetsbefolkningen. Den største minoritetsgruppen i Sverige har lenge vært finsk, men for ti år siden ble den syrere i stedet. Det har skjedd en stor endring, veldig raskt, rent demografisk.

    Dette har påvirket folks hverdag på ulike måter. Mange har registrert at store deler av den svenske velferdsstaten ikke lenger fungerer siden 2015. Hvis du går inn på legevakten, kan det hende du må vente i timevis for å få hjelp, hvis du blir ranet, vil politiet umiddelbart avslutte saken og folk som jobber i sosialtjenesten sier opp etter en måned når personalet ikke kan håndtere alle drapstruslene.

    Men det er ikke bare ledelsen, men også mindre ting. At folk i dagligvarebutikker ikke lenger snakker et språk du forstår, de fleste kvinner du går forbi bruker slør og det er bare menn som sitter på kafeer. Mange synes det er trist at de ikke kan kjenne seg igjen i sitt eget land selv om familien har bodd her i generasjoner. Denne sorgen blir vanligvis hånet av folk med penger som har en stor nok kapital til å kunne bosette seg i etnisk svenske områder. Selv om det er menneskelig. I utgangspunktet ønsker alle mennesker i verden å bosette seg med mennesker som ligner på seg selv.

    Det som ga meg innblikk i disse tankegangene er en veldig vakker bok som heter Saknad: På spaning efter landet inom oss, skrevet av professor i statsviter Katarina Barrling og journalist Cecilia Garme. Inkluderer nedenfor til en interjuv og en link til boken hvis noen er interessert.

    Studio Axess 2022 – Katarina Barrling & Cecilia Garme – Saknad efter ett land som gått förlorat – Axess

    Saknad : på spaning efter landet inom oss – Katarina Barrling • Cecilia Garme – Bok | Akademibokhandeln

    -

    Jeg er ikke naiv. Sosialisme fungerer bare i land der befolkningen har et høyt nivå av sosial tillit til hverandre. Hvis et lands befolkning hater hverandre, som i USA, eller hvis en stor del av befolkningen har bakgrunn fra klanbaserte samfunn, som i Sverige, kan sosialisme umulig fungere. Det er nettopp fordi jeg ikke vil at landet jeg bor i skal være som Brasil eller Sør-Afrika at jeg ikke holder tilbake når jeg kritiserer det nye venstre.

    Jeg må unnskylde noen sene svar, men jeg vil gi deg svar som jeg er fornøyd med meg selv, og det tar litt tid å skrive. :)

    • Innsiktsfullt 1
    • Hjerte 1
  16. On 2/28/2023 at 10:08 PM, AtterEnBruker said:

    "Følelser" er nøkkelordet her. Noe som er interessant tatt i betraktning at et annet kjent ytre høyre-argument er "facts don't care about your feelings". Og slike nyheter skaper jo også mange klikk. "Noe du bryr deg om, eller kanskje bryr deg om, er i fare for å bli tatt vekk fra deg". Og ja, jeg skjønner godt frustrasjonen over ting som f.eks omskriving av barnebøker, eller nå nylig den saken om bøkene basert på James Bond. Jeg er såpass i åra at jeg husker at vi måtte leie filmer i form av digre klosser og stappe dem inn i en avspillingsboks. Og disse utgavene av filmene, spesielt gamle filmer fra 80 og tidlig 90-tall, hadde ofte mange scener klippet bort. Ting begynte å virke mer euforisk da filmer kom ut i usensurerte utgaver i DVD-alderen, og HBO-serier ble mainstream og serier, filmer og popkultur generellt kunne være mer frislupne.

    Er det slik? Å hevde at ens argumenter er fakta og dermed umulig å stille spørsmål ved, er et retorisk begrep som ikke hører hjemme i noen politisk retning. Ble i et tidligere innlegg referert til en såkalt ''fact check''. Et spørsmål kan ha mange ulike vinklinger og avhengig av bakgrunn og erfaringer kan man gjøre ulike tolkninger.

    At ting endrer seg er en selvfølge for alle. Bevegelse er tid. Da kan du reagere på hvilket grunnlag en endring skjer. Når det kommer til teknologiske endringer, kan man føle seg nostalgisk, men de fleste støtter den økte bekvemmeligheten en slik endring gir.

    Men sosiale normer, hvordan mennesker samhandler med hverandre, har en tendens til å ta mye lengre tid. Det er bra at det er en offentlig debatt. På den annen side er det frustrerende når noen vil runde av samfunnsdebatten og lære bort ideologien sin til små barn som ikke er i stand til å stille spørsmål ved det de blir fortalt, f.eks. tilfellet med kritisk raseteori.

     

    On 2/28/2023 at 10:08 PM, AtterEnBruker said:

    "Woke" kan bety hva man vil det skal bety, spesielt hvis du er en politiker, eller en eier av en storbedrift, og trenger å agitere arbeidere, befolkning og velgere mot en distraksjon. "Woke" kan påklistres både endring av Roal Dahl-bøker og kamp for kvinners reproduktive rettigheter. Ergo har man laget en ekvivalens mellom sensur av bøker og kvinners reproduktive rettigheter. Man agiterer opp sinne for det førstenevnte for å rekruttere for kampen mot det andrenevnte. begge er "woke", altså en trussel. Dette gjelder også arbeideres rettigheter, flyktningers rettigheter, og det mest nåværende populære målskiven; transmennesker.

    De fleste vil være enige om at ''woke'' er assosiert med spørsmål om rase, seksualitet og sosial rettferdighet som har begynt å bli diskutert på en annen måte de siste ti årene. Kvinnens rett til å bestemme over sin egen kropp i motsetning til det ufødte barnets rettigheter har vært snakket om i over 100 år.

    Prøver å koke hele debatten ned til en kamp mellom woke og ikke woke, så forsvinner muligheten til å diskutere materielle spørsmål.

     

    On 2/28/2023 at 10:08 PM, AtterEnBruker said:

    De har en betydelig større tilgang til talerstoler og publikum fordi de har den fordelen med å bli sponset av kapitalister som ønsker å beholde sin plass i hierarkiet.

    Demokratene, som også er høyre men ikke fullt så høyre som republikanerne, legger stadig dempere for seg selv ved å hindre kandidater som de oppfatter som altfor progressive til å få en plass ved bordet, samt hindre endringer som ville vært ansett som for radikalt for velgerbasen og ikke minst deres sponsorer. Et eksempel på det er saken om fjerningen/reduseringen av studentgjelda.

     

    Jeg vil påstå at kapital støtter «woke», det er tross alt ingen trussel mot den økonomiske orden. Om noe kan det argumenteres for at de ved å slutte seg til denne ideologien kan kjøpe seg fri fra kritikk som dårlige lønninger, lange vakter, usikre arbeidskontrakter med mer.

    Kom ikke Biden gjennom studentgjeldsavskrivningen? Personlig syntes jeg det var et dyrt tiltak som innebar kutt i statsbudsjettet andre steder. Og gitt hvor mange college-utdannede amerikanere som allerede stemmer på demonkratene, tviler jeg på at det har gitt ham noen nye stemmer.

     

    On 2/28/2023 at 10:08 PM, AtterEnBruker said:

    Inkludert en løgnhistorie om at en kvinnelig spillutvikler lå med forskjellige anmeldere for å få gode anmeldelser. Og hvis den likevel hadde vært sann, hadde dobbeltmoralen vært tjukk i luften som honning tatt i betraktining denne bevegelsens mangel på engasjement under Harwey Weinstein-saken o.l.

    GG viste seg også å være en nøkkel-ingrediens til Trump-æran:

    https://www.cnet.com/culture/gamergate-donald-trump-american-nazis-how-video-game-culture-blew-everything-up/

     

    Hvor mange personer kjørte gamergate? Denne "onlinehøyre", vanligvis en liten gruppe unge og sosialt mistilpassede individer som tilbringer alle sine våkne timer foran en skjerm, ser ut til å få mye mer oppmerksomhet enn de fortjener. Jeg har aldri hørt en vestlig politiker oppmuntre eller støtte drapstrusler.

    Dessuten finner jeg det vanskelig å tro at de som skriver disse grusomhetene på internett har noen stor økonomisk eller sosial innflytelse i det virkelige liv. Å påstå at de var en pådriver for at Trump vant høres latterlig ut for meg.

     

    On 2/28/2023 at 10:08 PM, AtterEnBruker said:

    Problemet ligger i at arbeideres rettigheter burde forsterkes ytterligere. Desverre blir sånne saker nesten alltid utnyttet til å undergrave diverse kamper for menneskerettigheter. Av folk som visstnok ikke bryr seg om at folk får sparken av andre, urimelige grunner. Mange av de samme spiser rett ut av hånda på milliardærer, det kan man lese i ethvert kommentarfelt om skatteflyktninger til Sveits.

    Det er det samme som når Steinar Trailerkringle, Frank Cowboyhatt og Vegard Vikingskjegg (om de finnes på ordentlig eller kun er medlemmer av Putin-regimets trollfabrikk er ikke poenget) er så utrolig bekymret for kvinners vel og ve når det visstnok er en risiko for at de kan bli voldtatt av en transperson i en offentlig garderobe eller toalett. Og når vinnersjansene deres i idrett minsker fordi en transkvinne deltar.

    Men når det kommer til kvinners vel og ve i møte med heteroseksuelle mannfolk, da er det full trassig drittungemodus fra Steinar Trailerkringle, Frank Cowboyhatt og Vegard Vikingskjegg. Såpass må de da tåle, herregud!!!

    Så du mener at man skal justere sine synspunkter etter hva «onlinehøyre» støtter eller motsetter seg? Igjen mener jeg at de er en liten, men vokal minoritet, og at det er bedre å diskutere materielle spørsmål fremfor hva de mener.

    -

    En (etter min mening) bedre måte å diskutere dagens politiske klima på er gjennom motsetningen mellom anywheres og somewheres. Hvis det er noen lesehest her inne, kan jeg anbefale boken ''A road to somewhere'' skrevet av David Goodhart.

    Oppgaven i boken, som prøver å forklare populisme, er at man grovt sett kan dele mennesker inn i to grupper. Den første er anywheres, en gruppe hvis identitet hviler på karriere og utdanning. De ser først og fremst på seg selv som verdensborgere og fanger raskt opp internasjonale trender. I Storbritannia utgjør de 25 % av befolkningen.

    Så har vi somewheres, en gruppe hvis identitet hviler på en lokal eller nasjonal tilhørighet. Jada, de kan feriere eller bo i utlandet, men i utgangspunktet er de klar over røttene sine og ønsker å beholde dem. For de hvis kompetanse er mye mindre levedyktig i andre land, er ikke globalisering eller EU først og fremst et løfte, men en trussel. De utgjør 50 % av befolkningen. Og det siste kvartalet, foreslår Goodhart, svinger mellom disse to posisjonene.

    Både et sted og hvor som helst er forenlig med posisjoner både til høyre og venstre i politikken. Goodharts tese er imidlertid at politikken i den vestlige verden i flere tiår har vært dominert av falangen anywheres og at regjeringspartiene, uavhengig av ideologiske forskjeller, har forpliktet seg mer anywheres enn til somewhere, og sistnevnte har måttet ta en baksete på alle viktigere områder av politikken.

    Dette er en god måte å i det minste beskrive svensk politikk de siste årene. Vår tidligere statsminister Fredrik Reinfeldt (moderat, til høyre) sa: «Ursvenskt er bare barbari. Resten av utviklingen kommer utenfra». Den tidligere partilederen i Socialdemokraterna Mona Sahlin sa at svenskene var misunnelige på innvandrergrupper: «Du har en kultur, en identitet, en historie, noe som binder deg sammen. Og hva har vi? Vi har sankthansaften og slike dumme ting”.

    Begge sider av svensk politikk har eksplisitt hevdet at svensk kultur ikke eksisterer og at svensker ikke er ettertraktet i Sverige. Det er en helt legitim mening, men da bør man ikke bli overrasket når Sverigedemokraterna vinner stemmer.

  17. 22 hours ago, Frank Olsen said:

    Verdens første hydrogenproduserende vindkraftverk var i drift allerede i 2004 på Utsira i Rogaland fylke i Norge.
    En gedigen fiasko som kun varte ett år :)

    H2_Utsira.pdf (newenergysystems.no)

    Det var da et lite hydrogen -produsent vindmølle. Hva gikk galt? I følge lenken du inkluderte, hørtes det ut som en suksess. Gitt at det ble bygget på Norges mest vindfulle sted, burde det ha vært en suksess.

    Jeg vet at Vattenfall for tiden produserer noe lignende utenfor Skottland som vil være klar om to år. Men når det gjelder ny teknologi, er det best å være skeptisk. Det er vanligvis en grunnløs optimisme når det gjelder ny teknologi.

    17 hours ago, Ronerik said:

    Intressant att vi får ett svenskt samtal i den norska debatten.
    Vattenkraften producerade 70 TWh i Sverige 2022. Lite mindre än året innan.
    Energimyndigheten tar vartannat år fram långtidsscenarier. En ny kommer senare detta år. Scenarier pekar ut utvecklingen fram till 2050. Det är prognoser, men ändå verkligen experttips på hur framtiden ser ut
    Scenariet "Elektrifiering", innehåller ungefär samma mängd vattenkraft som nu, 68 TWh.
    Vindkraften ökar från 33 TWh som vi hade 2022 till 126 TWh år 2050
    Kärnkraften ökar från 52 TWh till 60 TWh. Då är bruttoökningen större, men samtidigt avvecklas äldre reaktorer så att nettoökningen blir 8 TWh.

    Kommer det att bli så? Kanske inte, men ändå intressant att se vad man tror. Indikationerna är tydliga

    När det gäller frekvensstabilitet är det intressant att följa arbetet med NBM, den nya nordiska balanseringsmodellen. Den tas fram för att möjliggöra mer förnybar kraftproduktion, som man vet kommer framåt. Jag har ställt frågan om tidplan, men inte fått skarpa svar. Arbetet startade 2018. Många delar är beroende av myndighetsbeslut, därför är det troligen svårt att säga när allt är klart.
    Det innebär i alla fall en stor förändring och förnyelse av arbetet med balansering. 

    Personligen har jag svårt att se hur vi kan behålla det välfärdsamfund och med den livstandard vi har idag med vindkraft. Priserna kommer att bli oerhört volatila och vi kommer att bli importberoende av el. Men hur ska vi importera el när alla våra grannländer också storsatsar på vindkraft? Ska man hålla tummarna och hoppas på att det blåser tillräckligt för oss?

    Om vi tittar på platser som har redan har ett storskaliga vindkraftparker, Australien, Kalifornien och Tyskland, så ser man ett tydligt mönster.

    1.Subventioner för att öka andelen sol och vind.

    2.Kraftig utbyggnad, som leder till överproduktion.

    3.Överproduktionen leder till låga elpriser.

    4.Icke subventionerad planerbar kraft (fossil kraft, vatten- och kärnkraft) får problem med lönsamheten.

    5.Planerbar kraft läggs ned.

    6.Sol och vind kan inte ersätta den förlorade planerbara elen.

    7.Sämre tillförlitlighet, i värsta fall omfattande elavbrott.

    8.Ingen politiker klara av att säga att ”vi politiker orsakade situationen, och nu får ni väljare leva med detta hädanefter”.

    9.I panik beslutas att ny planerbar kraft måste byggas snarast, helst igår. 

    10.Det som går att bygga snabbt är fossil kraft, ofta gaskraft.  

    Det börjar med vindkraft och slutar med fossilkraft (timbro.se)

     

  18. On 2/24/2023 at 5:46 PM, AtterEnBruker said:

    Av hvem og hvor mange? Av noen lite gjennomtenkende twitterbrukere? Av noen nettartikler?

    Hvis det er alt som skal til for at de fortsetter å stemme på de samme politiske skikkelsene som fortsetter å forværre situasjonen deres, sier det noe om hvor stort omfang og innflytelse den amerikanske høyresiden har på den politiske diskursen. Og det har de hatt ganske lenge, egentlig. T.o.m. under Obama-perioden der det virket på overflaten som om høyresiden ikke lenger hadde noen institusjonell makt.

    Hvor den gjennomsnittlige amerikaneren får informasjonen sin kan jeg ikke svare på, men en gjetning kan være sosiale medier. I disse dager er det umulig å unngå nyheter om woke. Bare se på dette forumet, det er nok ingen temaer som rettferdiggjør en så heftig debatt som transsaker, rasisme, omskriving av barnebøker med mer. Det skaper følelser og etterfølgende meninger.

    Woke er en massebevegelse av eliter som sjelden tillater moralsk avvik fra deres tro. Selv om de hevder at de ønsker å hjelpe svake og sårbare grupper, blir resultatet som regel noe helt annet. Et eksempel kan være BLM, en gruppe som fører den prisverdige kampen for at svarte i USA skal få et bedre liv. Men kampen for rettferdighet vil ikke være en kamp for endelig å få rent vann til den svarte majoritetsbefolkningen i byen Flint i delstaten Michigan, men for å få flere svarte journalister til å jobbe i New York Times eller hos toppadvokatfirmaer. Det er et veldig stort gap mellom disse aktivistene og menneskene de hevder å representere.

    Så i underkant av 50% av det amerikanerne gjør er å stemme høyre. Riktignok er dens representanter også eliter, men de gir i det minste inntrykk av å lytte til verdiene og meningene som deles av en stor del av befolkningen som bor utenfor vest- og østkysten. Du skal ikke undervurdere en god mottakelse! En stor andel av de som tror på homeopati gjør det nettopp pga dårlig mottakelse i helsevesenet.

    Personlig synes jeg både den amerikanske høyre- og venstresiden er beklagelig. Men jeg er mest skuffet over venstresiden fordi jeg selv ser på meg selv som en del av den. For mange er det lettere å kritisere sine egne, og jeg tror det er venstresiden som har skjøvet så mange til høyre.

    Så du sa i et tidligere innlegg at det var Gamergate som skjedde i 2014. Jeg har vage minner om at det ble skrevet om det i avisene når det skjedde, men hvis jeg husker feil var det en gjeng med spillere som var sinte for at det var en kvinnelig journalist som rapporterte om dataspill. Det var ren kvinnehat som omfattet både drap og voldtektstrusler.

    Men jeg vil nok påstå at det er forskjell på å true noen på livet (som er ulovlig) og å prøve å få noen sparket fra jobben sin (som er lovlig). Problemet med kansellerkultur er at det er en form for mobbing som holder seg innenfor lovens rammer. Videre støttes denne mobbingen av en gruppe som anser seg som moralsk utilnærmelig.

    • Liker 1
    • Hjerte 1
  19. On 2/23/2023 at 9:19 AM, Ronerik said:

    Ja faktiskt. Jättedumt.

    Då har man inte förstått hur det skall användas.
    När det blåser bra kan vattenkraften vila sig. Mer vatten samlas i dammarna.
    När det blåser mindre får vattenkraften tagga upp och ge mer av totala behovet.

    Räcker vattenkraftens effekt om den får gå på max?
    I så fall skapar man förutsättningar med vindkraften så att vattenkraften alltid kan gå på max när det behövs.
    det saknas aldrig vatten i dammarna.

    Räcker inte vattenkraftens effekt?
    Då får man hoppas på utvecklingen av vätgas-produktion i samband med vindkraft.
    När det blåser bra produceras vätgas. Om några år ser vi sådana anläggningar

    Jag tror att vattenkraftens totala effekt räcker. Nästan alltid.

    Jag skulle kunna köpa det argumentet om vi hade en oändlig mängd vattenkraft. Idag producerar våra vattenkraftverk 65 TWh av den totala 140 TWh. Till 2045 berkänas vi behöva 310 TWh. Att tro att vindkraft kan täcka upp denna mellanskillnad låter absurt. Resultatet blir att vi måste bygga flera oljekraftverk likt den i Karlshamn.

    Notera att ju fler vindkraftverk som byggs destå lägre blir frekvensstabiliteten i kraftnätet. Det behövs tunga och stabiliserande resurser, likt kärnkraft och vattenkraft, för att kunna transportera elen genom landet. 

    Frekvensstabilitet | Svenska kraftnät (svk.se)

    Ett nytt kärnkraftverk kan vara i drift om 10 år hävdar Anna Borg, vd för Vattenfall i programmet 30 minuter. Visst kan projektet bli försenat, men detsamma kan sägas om vindkraftsparker.

    När det kommer till vätgas så misstänker jag att den kommer att bli den nya etanolbubblan. Världens första vätgasproducerande vindkraftverk är just nu i produktion och vi vet inte vad slutnotan kommer att landa på, eller vad dess kort och långsiktiga konsekvenser kommer att bli. 

     

  20. 19 hours ago, Red Frostraven said:

    I USA er det netto mangel på arbeidskraft -- spesielt lavtlønnte yrker som arbeidsinnvandrere tar.
    https://edition.cnn.com/2022/12/22/economy/immigration-jobs/index.html
    Ideen om åpne grenser bør du undersøke litt bedre, det er en grov løgn -- om du bryr deg om å sitte på faktuell informasjon og ikke se ut som en nyttig idiot.
    https://www.wral.com/fact-check-did-biden-and-democrats-dismantle-border-security/20602396/

    Det er heller ingen hemmelighet hva makroøkonomi sier om demokratene versus de høyreradikale republikanerene sin økonomiske politikk:
    Republikanerens er verdt mindre enn søppel, da søppel i det minste kan gjenvinnes eller brennes, og bli til noe nytt eller omdannes til energi.

     

    Det handler vel mer om at man har oppdaget at det har vært hvit ungdom mellom 12 og 30 som har vært markedsført mot de siste 100 årene i vesten, og man har oppdaget at det også finnes andre mennesker i samfunnet som kan bruke penger.

    Hårfarge, sminke, TV og underholdning har stort sett alltid vært rettet mot unge hvite og deres kultur og erfaringer, som har ført til at de rett og slett går glipp av salg -- til en gruppe som totalt sett er større enn unge hvite; alle over 35, og ikke-hvite.

    Nå som bedrifter forstår hva de går glipp av har det vokst frem en trend om å være inkluderende, for å øke salgene.
    Det er ikke et offer bedriftene gjør for politisk korrekthet, det er markedsføringsstrategi som de gjør for å øke salg og omdømme.

    De som ønsker å tape penger for å være mer inkluderende er det nok langt færre av.

     

    Jeg må ydmykt be om unnskyldning for min idioti.

    Tilbake til poenget, jeg synes de er interessante for å se hvor klare økonomiske sammenhenger som var selvinnlysende for rundt 20 år siden har vært mer eller mindre tabubelagte. At det er mangel på ulike fagsektorer i ulike perioder er ikke rart. Det er vanligvis en gylden mulighet for arbeidere til å kunne forhandle lønnen sin. Jo høyere lønn, jo mer attraktivt blir valget for mange arbeidssøkere. Bare se på hvordan mangelen på lastebilsjåfører etter Brexit førte til tre ganger høyere lønn i Storbritannia.

    Så når du skriver som CNN-artikkelen gjør ''jobber mange Amerika ikke ønsker å gjøre'' er det sannsynligvis på grunn av de elendige arbeidsforholdene. Hvis det er en konstant strøm av migranter som er villige til å jobbe for en brøkdel av lønnen og uten helseforsikring, vil lønningene aldri stige.

    I USA har lønningene til flertallet vært stillestående siden 1970-tallet; all fortsatt økonomisk vekst har gått til de aller rikeste. Siden 1975 har 50 billioner dollar blitt overført fra 90 prosent av befolkningen til den rikeste prosenten. Etter hvert som materielle urettferdigheter vokser, er det kanskje ikke overraskende at et korps av konsulenter dukker opp for å fortelle folk at det er følelsene deres som er feil.

    America's 1% Has Taken $50 Trillion From the Bottom 90% | Time

    Nå vet jeg ikke hva slags side WRAL er, men jeg er automatisk skeptisk til nyhetskanaler som omhandler ''fact check''. Husker du hvordan SVT, SR, DN og SvD lanserte en nettside kalt faktiskt.se før valgåret 2018. Nettsiden fikk massiv kritikk fra både høyre og venstre da mye av «fakta» ble omgjort til meningsjournalistikk som kun styrket det falske bildet om at det bare er en sannhet og alt annet er løgn.

    Boström: Faktiskt.se mestadels ett fiasko | GP

    Hvis det som nå står skrevet i WRAL er sant, så bør det sees på som et brutt valgløfte da Biden gikk til valg i 2020 for å rive opp Trumps migrasjonspolitikk.

    At mye politisk korrekthet handler om penger (sammen med status) kan jeg si meg enig i! Siden woke er en ideologi for den øvre middelklassen, er det naturlig å rette seg mot de som har penger. Ta for eksempel selskapet Nike som raskt ga sin støtte til BLM og lovet å bidra med 40 millioner dollar til svarte i USA. Nike-sjef John Donahoe løftet på sin side en årslønn på 53 millioner dollar i 2020, som er 2000 ganger mer enn medianinntekten i selskapet. I tillegg sies arbeidere i Nikes fabrikker i Kina å tjene enda mindre enn den lavest betalte arbeideren i USA, og fabrikkene der har i noen tilfeller blitt anklaget for slavelignende forhold. Denne radikale venstrebevegelsen er veldig flink til å flytte fokus fra materiell urettferdighet til en opplevd urettferdighet.

    • Hjerte 1
  21.  

    On 2/16/2023 at 3:15 PM, Fustasjeopphengsforkobling said:

    Det lå ikke noen kritisk/negativ/arresterende intensjon bak, så beklager om du oppfattet det sånn. Av og til skriver man feil, eller at autokorrekturen knoter det til. Det har hendt meg også. Jeg stusset bare over ordet "kristen raseteori", og lurte på om det er noe jeg ikke har fått med meg, men antok at det bare dreide seg om en skrivefeil. Ellers skrev du et godt innlegg synes jeg.

    Usikker på hva du tenker på her. Enig i at Peterson ikke er så veldig spesiell, eller at det ikke er noen stor nyhet at professorer har ulike forskningskonklusjoner. Jeg trodde det var velkjent hva Peterson har vært igjennom, men usikker på om du er kjent med det, sett oppimot hvordan du ordlegger deg? Jeg tror neppe hans Wikipedia-side er en god kilde her. Det er f.eks. en del som har påpekt at Wikipedia-artikler som omhandler dem selv inneholder feil, og det er ingen vits i å korrigere artikkelen, fordi selv om de gjør det personlig selv, så gjenopprettes bare den tidligere versjonen uansett. Det er en slags "informasjons-krig" som pågår der ute, spesielt relatert til "kontroversielle" saker og personer.

    For ordens skyld har Peterson selv skrevet en artikkel om hvorfor han idag er professor emeritus.

    Dette er slik de opererer. Omtrent som et virus som sprer seg selv. De som ikke støtter opp om saken møter ikke bare saklig meningsutveksling, men skammekroks-henvisning, sverting, gaslighting, utstøtelse, sanksjoner, trusler o.l. Helt til det enten ties og man bare "følger strømmen" i stillhet og veier sine ord på gullvekt, eller ikke orker å stå i det lenger og man bare sier opp. Skjer ikke det så vanker gjerne usaklig oppsigelse, men det sitter såklart langt inne, ettersom arbeidstakere selvsagt har rettigheter. Aktivistene bryr seg derimot ikke om hvordan det skjer, så lenge det er deres synspunkter som fortsetter å vinne terreng. Men du kan jo tenke deg om du selv hadde klart å "holde deg i skinnet" hvis du stadig møter usakligheter, stråmenn, personangrep o.l. hvis du bare forsøker å si din mening. Forhåpentligvis i en noenlunde god tone, men til slutt sprekker det kanskje en liten "brøler" fra deg, og vips, så har sjefen noe han kan "ta deg på", sånn at han slipper denne uroligheten innad i arbeidsgruppen.

    Kathleen Stock er et annet kjent eksempel (fra UK). I Norge har vi f.eks. hatt saken rundt Øyvind Eikrem.

    Mulig du er kjent med alt dette fra før, men for ordens skyld tenkte jeg dette var en grei opplysning.

    Ikke bekymre deg, jeg ser ikke på det som noe negativt! Jeg skrev riktig mer som en tørr observasjon at setningen hadde gått feil. Jeg antar at setningene mine blir litt sprø noen ganger når jeg først skriver på svensk og så kjører teksten gjennom google translate. Selv om jeg kan lese norsk, betyr ikke det at jeg kan skrive det. Og jeg kan si meg enig i at kristen raseteori høres ut som noe som kan eksistere.

    Peterson er et navn jeg har vært borti ganske mange ganger (spesielt på dette forumet), men siden jeg aldri har lest noe han har skrevet, har jeg ingen klar anelse om hvorfor han er så hatet/elsket. Wikipedia er vanligvis en god måte å få en rask oversikt over et emne på, selv om du absolutt bør være kritisk til kildene.

    Men nå har jeg lest linken du tok med, og jeg må si at de kanadiske universitetene ser ut til å være like vanskeligstilt som de amerikanske. Jeg husker at rundt 2015 ble begrepet ''safe space'' mer eller mindre etablert ved flere universiteter. Tanken på at visse ord og tanker skulle være så ubehagelige at man måtte beskytte seg mot dem i et fysisk rom syntes jeg var helt barokk. Hvis det er noe sted hvor en persons meninger bør utfordres og hvor man skal lære å tenke fritt, er det nettopp i høyere utdanning. På den tiden trodde jeg ærlig talt ikke at det kunne bli verre. Jeg tok feil.

    For bare et par uker siden dukket det opp et tydelig eksempel på ideologisk kontroll. Linnéuniversitetet lyste ut en stilling som professor i design og visuell kommunikasjon. Haken er at for å få stillingen må man jobbe med normkritikk, dekolonialisme, feminisme, queer-teori og postvekst-teorier. Kompetanse og fagkunnskap er tydeligvis ikke nok. Agendaen er tydelig etablert.

    Men til alles overraskelse søkte Bo Rothstein, professor emeritus i statsvitenskap, denne stillingen. Han er nysgjerrig på om hans mangeårige akademiske meritter kvalifiserer ham til faget. Søknaden hans er nok det morsomste jeg har lest på lenge, jeg tar den med under.

    Quote

    Arbeidet for dette professoratet skal ifølge utlysningen av denne stillingen utføres innenfor de teoretiske rammene «normkritikk, avkolonialisme, feminisme, queer teori og teorier om postvekst». Når det gjelder normkritikk, har jeg vært særlig aktiv i kritikken av de økonomiske teoriene (offentlige og rasjonelle valg) som preget store deler av nasjonaløkonomi og statsvitenskap (se spesielt publikasjoner 2, 5, 9, 11, 49, 53, 61, 66, 98, 104, 113 og 120). Jeg ser på meg selv som totalt normkritisk. For avkolonialisme vil jeg sitere min forskning på korrupsjon med nærmere tretti publikasjoner. Mye av denne forskningen handler nettopp om korrupsjon i land som har blitt kolonisert. Feminisme Jeg har tre vitenskapelige publikasjoner, fremfor alt vil jeg sitere artiklene «The Reproduction of Gender Inequality in the Swedish Welfare State. A Causal Mechanism Approach", publisert i tidsskriftet Gender, Work and Organization, og "The modern gender power order's mainstay" publisert i Statsvetenskaplig tidskrift.

    Videre skal arbeidet innenfor tjenesten bidra til «sosial rettferdighet» og her vil jeg peke på mine mange arbeider om sosial- og velferdspolitikk, i alt et femtitalls av mine totalt 170 vitenskapelige publikasjoner. Når det gjelder kravet om å forske etter queer-teori, kan jeg imidlertid allerede i denne søknaden vise bevis på mine normkritiske talenter. Jeg er kritisk til bruken av angelsaksiske begreper, det symboliserer for meg at vi lar oss dominere av to klart postimperialistiske stater. I stedet foretrekker jeg en terminologi fra min egen språklige bakgrunn, som er skånsk, nemlig kvirr-teori. Til slutt, kravet om å arbeide innenfor teorien om postvekst, vil jeg understreke at i mine omfattende studier av strukturen til den svenske staten i løpet av det syttende og nittende århundre, vil jeg være interessert i fremveksten av postkontoret og andre lignende myndigheter.

    JEG HAR JOBBET mye med design og visuell kommunikasjon, fremfor alt gjennom egen produksjon av en stor samling veldig kule PowerPoint-slides som jeg har brukt i mer enn tjue år i undervisning og andre forelesninger. Det er mye som beveger seg, hopper og snurrer rundt i disse veldesignede og høyst visuelle presentasjonene hvor jeg bevisst og svært kunstnerisk kombinerer tekst med bilder, grafer, tabeller, kart og figurer.

    Jeg har absolutt nådd den biologiske alderen når man går av med pensjon fra svenske universiteter, men jeg mener at denne biologiske, maskuliniserte og positivistiske tellingen av universelle enheter kalt «år» på en lineær skala i dag må anses som et bestått vitenskapelig stadium. De sosialkonstruktivistiske teoriene som har kommet til å dominere de områdene denne tjenesten skal operere innenfor (normkritikk, postkolonialisme, feminisme og queer teori) har for eksempel som utgangspunkt at kjønn på ingen måte skal forstås som et biologisk kategori men er noe som er «sosialt konstruert». Jeg er en sterk tilhenger av denne postmodernistiske tilnærmingen og skal kjønn bestemmes på en sosialkonstruktivistisk måte, må det samme rimeligvis gjelde alder. Derfor har jeg, etter å ha konsultert en rekke personer som står meg sosialt nært, gjort vurderingen at min sosialt konstruerte alder er i området 44-48 år. Det kan legges til at det er en person som står meg spesielt nær som med en viss ettertrykk hevder at når det gjelder visse deler av det menneskelige repertoaret, har jeg aldri vært eldre enn 14 år.

    Jeg har full forståelse for kravet om å jobbe innenfor de fire teoriene nevnt i utlysningen. Et spørsmål jeg har er imidlertid hva som skjer med ansettelsen dersom jeg i min forskning skulle komme til at noen av disse ikke kan verifiseres empirisk. Eller at noen av disse teoriene ikke gir et tilfredsstillende kommunikativt resultat i min fremtidige kunstneriske virksomhet innen design visuelle felt. I min nåværende disiplin (statsvitenskap) hender det at teorier blir forlatt som har vist seg å mangle støtte i empirisk forskning. I mitt tilfelle har dette faktisk skjedd flere ganger. Dersom dette skulle skje i tilfelle jeg tiltrer det nåværende professoratet, må man ha tillatelse fra universitetsledelsen for å gå over til en annen teori? Eller får du sparken hvis det viser seg at din empiriske forskning ikke støtter teorien, eller at den kunstneriske kvaliteten blir substandard hvis den praktiseres under en av disse fire teoriene? Et annet spørsmål er hva som skjer hvis noen av disse teoriene kommer i konflikt med hverandre. Det er for eksempel ikke ubetydelige spenninger mellom tradisjonell feminisme (av den typen kjønnsteori introdusert i Sverige av Yvonne Hirdman) og sigøynerteori. I så fall kan du som professor ved ditt universitet trygt stole på at universitetsledelsen løser en slik konflikt slik at du vet hva som gjelder når du skal forske eller utøve din kunstneriske virksomhet.

    Bo Rothstein er professor emeritus i statsvitenskap og har blant annet vunnet en pris for akademisk frihet og arbeidet for betydningen av fri forskning.

    On 2/17/2023 at 5:34 PM, AtterEnBruker said:

    Hvem er publikummet deres? Og hvordan og hvorfor bekymrer problemet publikum? Hva slags tilgang til informasjon har publikummet deres? Og hvem er den virkelige etableringen?

    Det er føkkings deprimerende. Ikke at Biden er så utrolig fantastisk (demokratene kan aldri tillate seg å være "fantastiske" uten å miste støtten i den kapitalistiske etableringen), men likevel. Hvis det stemmer, lurer jeg virkelig på om de faktisk vet hvem sand-tissen er og hva han står for. Om de kjenner til hans historie i Guantanamo Bay, og hvor de får sin generelle informasjon fra. Om de faktisk vet hva CRT er, og ikke bare det Tucker Carlson forteller dem at det er. Er det selve elevene som ville stemt, eller foreldrene deres? Hvis sistenevnte, lurer jeg på hvor mange av barna deres som er kvinner, svarte og skeive.

    Det var mange gode spørsmål som krever like mange gode svar, så det tok litt tid før jeg svarte. Men nå kjører vi!

    Personlig tror jeg det er to hovedfaktorer til at politikk i USA og til en viss grad Europa ser ut som den gjør. Til å begynne med er det et overskudd av ''eliter''. Med det mener jeg at det er alt for mange som søker på universitetskurs som det rett og slett ikke er etterspørsel etter. De som har det rette sosiale nettverket eller har gått på et prestisjefylt universitet får som regel lett det yrket de ønsker seg.

    De som mangler innflytelsesrike venner må rett og slett finne andre måter å få den sosiale statusen og inntekten de antok de ville få når de tok opp dyre studielån. En av dem er å omfavne ''woke-ideologien''. Ved å hevde at moralismen deres er nødvendig for at samfunnet skal endre seg til det bedre, har de skapt en hel haug med konsulentjobber som ser på seg selv som eksperter på ''diversity, equity och inclusion''. Ved å ansette disse DIE-ekspertene beskytter både bedrifter og myndigheter seg mot å bli anklaget for rasisme, sexisme og lignende. At disse konsulentene ikke fører til et mer likestilt og rettferdig samfunn, ser imidlertid ut til å være irrelevant. Jeg lenker til en velskrevet artikkel som går dypere inn i emnet hvis noen er nysgjerrige.

    The Lumpenbourgeoisie - by Leighton Woodhouse (substack.com)

    I Sverige er kulturkrigen mindre merkbar da denne overskuddseliten i stedet blir tatt til fange og ansatt av staten. De siste årene har ulike myndigheter svulmet opp til randen med kommunikatører, administratorer, PR-konsulenter og ansatte som får vage oppgaver som å «fremme demokrati». Byråkratiet har blitt absurd.

    La meg illustrere det hele med et par eksempler. Siden 2015 har politimyndighetens budsjett økt med 60 %. Det har dessverre ikke ført til flere politifolk. I stedet har vi en situasjon der antall ansatte i politiets HR-avdeling er flere enn antall områdepolitifolk som er sett på gata. Og de betjentene som vil snakke med media om problemer innenfor yrket, må først rådføre seg med politiets stadig voksende kommunikasjonsavdeling.

    Detta duger inte – byt ut rikspolischefen (expressen.se)

    Det samme kan sies om helsevesenet. Faktisk har andelen leger økt med 18 % og sykepleiere har økt med 5 %, mellom 2010-2020. Det kan legges til at befolkningen i landet har økt med 10 % i denne perioden. På den annen side har antallet personer som jobber som ledere, administratorer og administratorer økt med nesten 50 %. Dette har ført til at helsepersonell har måttet bruke mer og mer tid på administrasjon i stedet for å kurere syke.

    Vården svälter men byråkratin sväller (expressen.se)

    Så ja, når du snakker om etablissementet, sikter du til folk med innflytelse og vanligvis en universitetsutdanning bak seg. Denne gruppen tenker litt likt og tilpasser seg hverandres meninger til fordel for egne interesser. I motsetning til etableringen av eldre tider, har de ikke behov for kultur og historie. Utdanning, yrkesetikk og velprøvde prinsipper for hvordan en skole eller sykehus skulle fungere ble avskaffet i en stilltiende konsensus blant embetsmenn, massemedier, politikere og bedriftsledere. Ingen av dem forstår lenger hva det er verdt.

     

    Tilbake til USA skrev jeg at det er to faktorer som gjør at det politiske klimaet ser ut som det gjør. Den andre faktoren er at store prosenter av arbeiderklassen og lavinntektstakere har det virkelig jævla dårlig.

    La meg starte med å diskutere jobber. Nyliberalismen, vanligvis assosiert med høyresiden, har effektivt satt ut store deler av produksjonen sin til utviklingsland. Dersom selskapets produkter produseres i et lavinntektsland som Bangladesh eller Mynamar, er det ikke nødvendig å betale rimelige lønninger eller tilby de ansatte dyre helseforsikringer. De ansetter heller en DIE-konsulent for å rettferdiggjøre mangelen på humanisme.

    For det andre har manien etter åpne grenser, vanligvis knyttet til venstresiden, ført til lønnsdumping i en rekke yrker. Mange av dem som støtter den enorme tilstrømningen av mennesker over den meksikanske grensen er nok ekstremt glade for å kunne ansette billige tjenere som jobber som renholdere, barnevakter, gartnere eller matbud. Dette ganske egoistiske verdensbildet har blitt forkledd som en velmenende humanisme. Det er mye hykleri innenfor den nye venstresiden.

    Da bør du ikke engang begynne å snakke om den enorme bølgen av fetanyl som skyller over landet. I boken ''Death and despair and the future of capitalism'' (skrevet av nobelprisvinnerne Angus Deaton og hans kone Anne Case) har de samlet store mengder statistikk. For en hvit amerikaner i aldersgruppen 45-54 døde 408 per 100 000 amerikanske innbyggere. Det samme tallet i Sverige er 187 per 100 000 innbyggere. I motsetning til andre industriland hvor dødeligheten går ned blant middelaldrende mennesker, er den amerikanske kurven relativt konstant.

    I tillegg synker gjennomsnittlig levealder blant alle amerikanere – selv om trenden er sterkest blant hvite, noe som også er unikt i den vestlige verden. I 2018 levde gjennomsnittsamerikaneren til å være 78,5 år, ned fra 78,8 år i 2014. I Sverige steg forventet levealder i samme periode fra 82,3 til 82,5 år.

    I tillegg til det åpenbare opioidmisbruket tar stadig flere mennesker livet av seg. Risikoen for selvmord øker dersom du mangler både en meningsfull jobb og/eller betydelige relasjoner. Samtidig som flere og flere har det stadig dårligere, blir de samtidig fortalt hvor privilegerte og fæle mennesker de er for å ha blitt født hvite. Ingen burde bli overrasket over at folk trekkes mot en populistisk leder som i det minste gir et preg av å lytte og bry seg om dem.

    Riktignok har jeg mer å si, men jeg orker ikke skrive mer i kveld. Jeg håper noen kan lese gjennom mine forvirrende politiske funderinger. Avslutningsvis tar jeg med en lenke til en annen artikkel skrevet av legen Erik Larsson, den samme karen som ble sendt til mangfoldstrening i et tidligere innlegg.

    Opiater, dålig sjukvård och hopplöshet (timbro.se)

    • Innsiktsfullt 1
  22. On 2/14/2023 at 10:27 AM, DjSlayer said:

    De var mafiastyrte, og ikke reelle arbeiderrettsorganisasjoner. Selvfølgelig kan dette også være propaganda, men da burde man heller ta en nøytral possisjon i saken og erkjenne at man ikke vet.

    Hvis du var involvert i en fagforening, var det en reell risiko for å bli sparket, kastet ut og i verste fall slått eller drept tidlig på 1900-tallet. Rettssystemet var også svært fagforeningsfiendtlig. Da arbeiderne følte at deres sikkerhet var truet, hyret de inn mafiaen som beskyttelse, noe som førte til at organisert kriminalitet infiltrerte fagforeninger.

    Selvfølgelig var det flere faktorer som spilte inn som f.eks. den individualistiske mentaliteten, den etniske inndelingen, organisasjonssystemet og en splittet ideologisk retning. Det kan legges til at det, i motsetning til i Vest-Europa, var et politisk partisystem på plass før dannelsen av arbeiderklassen.

    Akkurat som alle sosiale spørsmål er fagbevegelsens historie kompleks. Så ja, jeg burde ha formulert meg bedre.

    On 2/14/2023 at 6:14 PM, Fustasjeopphengsforkobling said:

    Jeg antar du mener kritisk raseteori (og ikke kristen raseteori).

    Greit, burde ha korrekturlest det jeg skrev. Ellers interessant lesning, selv om jeg fortsatt ikke forstår hva som gjør Jordan Peterson så spesiell. Jeg skummet wikipedia-siden hans og tilsynelatende er han professor emeritus i psykologi. At professorer utenfor STEM-fag (vitenskap, teknologi, ingeniørfag, matematikk) har ulike eller divergerende forskningskonklusjoner burde ikke være en nyhet.

    On 2/15/2023 at 12:26 PM, tommyb said:

    relativt oppegående (forhenværende, i økende grad radikaliserte) konservative sitter på diskusjonsforum i Norge, som er et åpent og balansert sosialdemokrati der ledelsen jevnlig veksler mellom sosialdemokratisk og konservativ, og forsvarer forbud mot undervisning i et fag som kun er relevant internt innad i USA på grunn av deres spesielle historie.

    Det er sant at USA har en spesiell historie, men som mange andre ting har idéstrømmene en tendens til å spre seg til resten av verden. I den svenske læreplanen for skoleåret 22/23 har de fjernet renessansen, opplysningstiden, den vitenskapelige fremgangen på 1800-tallet inkludert kildekritikk av religiøse skrifter (men etter mye krangel valgte de å beholde antikken).

    Høykulturer i Afrika, Amerika og Asia inngår i ungdomsskolekurset, men for Europa vektlegges kolonisering og slavehandel. Det er en tydelig forvrengning. Det samme gjelder punktet «Europeisk nasjonalisme, imperialisme og fremveksten av ulike former for demokrati og diktatur». Ingen poeng understreker at det i dag er Russland, Kina og Iran som best representerer diktatur, nasjonalisme og imperialisme.

    På sikt vil trolig denne læreplanen redusere skoleelevenes vilje til å forsvare Sverige og øke splittelsen i samfunnet. Hvorfor skal man ønske å forsvare det vestlige samfunnet hvis det bare har ført til elendighet for resten av verden?

  23. Første gang jeg hørte at en norsk prinsesse hadde reist på turné og giftet seg med en sjaman, trodde jeg det var en spøk. Åpenbart ikke. Og jo mer jeg leser om Durek, jo mer begynner man å stille spørsmål ved Märtha-Louses dømmekraft.

    Et kongehus er et veldig gammelt fenomen hvis hele eksistensberettigelsen er basert på å opprettholde tradisjoner. Så lenge de gjør ting som å holde taler, klippe bånd til broer eller dra på besøk til mindre byer, er jeg helt for det. Tradisjoner er en måte å holde en nasjon sammen på og har en tendens til å bety mye for folk jo eldre de blir.

    Problemet er når et kongehus begynner å bruke navnet sitt for kommersielle interesser, slik prins Harry og nå også Märtha Louise ser ut til å gjøre. Slik oppførsel vil på sikt tære på tilliten til denne gammeldagse institusjonen.

    Jeg kan legge til at jeg først nylig fant ut at Durek var en svart amerikaner. Trodde først det var en uklar norsk grønn bølge hun hadde funnet.

  24. On 2/8/2023 at 8:36 PM, AtterEnBruker said:

    Den reaksjonen hadde kommet uansett hvor "sivile" og "høflige" venstresiden hadde vært. Det er derfor det heter reaksjonisme. Høyresiden i USA har planlagt dette lenge. Det er ikke sånn at de ikke hadde tenkt å gjøre noe med undervisningen i det hele tatt, og deretter plutselig ombestemte seg når de hørte om Professor X bli kansellert på Universitet Y. Frøene har blitt plantet lenge. Fra McCarthyismen på 50-tallet (som nå gjør et comeback, yay!), Reaganismen på 80-tallet og trickle-down økonomimodellen, grunnleggelsen av propagandamaskinen til Roger Ailes på midten av 90-tallet, 9/11/01-angrepet, The Patriot Act og den voksende nasjonaliemen som fulgte (Noen som har hørt om da Dixie Chicks ble "kansellert"?: https://en.wikipedia.org/wiki/Dixie_Chicks_controversy ), den pyrrhiske stemningen etter at Obama ble valgt, noe som skapte en slags lure-konsensus om at høyresiden ikke lenger hadde noen institusjonell makt. Kan hande det var derfor det ikke lenger ble ansett som kult eller rebellsk blandt skeptiker-miljøet på youtube å kritisere høyresiden.

    Jeg er ikke i tvil om at det finnes høyreekstreme som kun vil skape kaos og som ser etter muligheter for å få makt/innflytelse. Men hvis disse opportunistene lykkes, vil det være fordi de tar opp et problem som bekymrer publikum, men som lenge har blitt ignorert av etableringspartiene. Det beste ville være å tilby seriøse alternativer.

    Leste en artikkel for ikke så lenge siden om at det er flere liberale i New York som hevder at hvis valget i 2024 står mellom DeSantis og Biden, ville de stemme på DeSantis uten å nøle. Dette er basert på at mange skoler på Manhattan har startet med kritisk raseteori, en tankegang som vanligvis fører til dårligere skoleresultater for de elevene det gjelder. Hvis det var en demokrat som ønsket å stoppe denne radikale indoktrineringen, ville det være lett å vinne en stor seier i mange stater. Nå ser det kommende valget ut til å bli mye jevnere.

    Inkluderer her en oversatt artikkel fra SvD (eid av Schibsted!) skrevet av avisens NY-korrespondent Malin Ekman. Artikkelen går litt dypere inn i hva kristen raseteori betyr og hvordan den påvirker mennesker generelt.

     

    Quote

    Ord som jente, gutt, mor og far bør unngås. Selvtest for å vurdere barns «arvede rasisme». Lære at det ikke er rett eller galt i matematikk. Mens Manhattans privatskoler endrer fokus, raser foreldrene mot læreplaner de sier indoktrinerer elever til en radikal venstreorientert kultur.

    To kvartaler øst for Guggenheim-museet huser Dalton privatskole. Diskret plassert i et byhus i murstein i 89th street, passer det inn i bygningene. Kunne like gjerne huset kunst eller en ambassade som skoleelever. I et århundre har det vært en av Manhattans mest kjente skoler. Den Wisconsin-fødte læreren Helen Parkhurst startet skolen i 1919 etter et studiebesøk i Europa. Med sin «The Dalton Plan» bygde hun på prinsippene til sin gamle veileder Maria Montessori. Kombinert barnas «individuelle frihet med samarbeid» etter en progressiv modell.

    I 1939 begynte Dalton å ta imot jenter da skolen fusjonerte med Todhunter Girls' School. En avgjørelse heiet på av venn og første kone Eleanor Roosevelt. Skolens alumner inkluderer USAs utenriksminister Antony Blinken, CNN-programleder Anderson Cooper og skuespiller Claire Danes. Skolehistorien er en del av attraksjonen. Men grunnen til at velstående foreldre betaler 55 210 dollar, rundt 465 000 svenske kroner, per barn og skoleår handler ikke så mye om nysgjerrighet som strategisk fremtidsplanlegging.

    I New Yorks skolesystem er kvalitetsforskjellen mellom offentlige og private skoler generelt stor. Et sted på Dalton, eller en av dets ekvivalenter på Manhattan, gir barna en statistisk større sjanse til å komme inn på et prestisjefylt Ivy League-universitet i fremtiden. For mange foreldre er det et mål i seg selv. En forelder jeg snakker med kaller Dalton «en enhjørning blant private skoler, en gyllen billett til en fremtid ved Harvard eller Yale». Likevel har forelderen bestemt seg for å ta barnet ut av skolen. – Jeg er ateist og vil ikke at barnet mitt skal indoktrineres. Dette er en religion og vi er ikke tilhengere. Dalton-forelderen mener at skolen har blitt en kult og at dens antirasistiske innsats de facto har resultert i rasisme.

    – Hovedårsaken er at jeg mener at retningen på skolen er skadelig for ikke-hvite barn. Jeg mener alt de sier de gjør for å hjelpe barna, skader dem. Jeg tror de formidler at de ikke er i stand til å gjøre det deres hvite venner gjør. Det andre er at jeg ikke lenger tror de tilbyr den eliteutdanningen de hevder å tilby. I likhet med andre foreldre jeg intervjuer, ønsker forelderen å være anonym. – Hvis det kommer tydelig frem i teksten din hvem jeg er, vil jeg jage deg resten av livet, sier han. I januar i år fikk flere Dalton-foreldre nok. I et åpent brev raset de mot skoleledelsens reviderte læreplan: "Hvert emne i år har hatt et besettende fokus på rase og identitet, 'rasistisk politi'-rollespill i vitenskapen, 'hvithet avkodet' i kunsttimer, læring om 'hvit overherredømme og seksualitet' i helsetimer. Dypt upassende ser disse leksjonene ut til å ha mer til felles med bedriftens 'sensitivitetstrening' enn Daltons intellektuelle læreplan.»

    Året 2020 er ulikt noe annet i moderne Amerika. Koronapandemien sjokkerte landet og George Floyds død tvang USA til å konfrontere sin samtid og sin historie. Landet, med en mørk fortid med slavearbeid og segregering, ble konfrontert med spørsmålet om hvordan rasisme vedvarer. Ut av indignasjonen etter Floyds død, fikk Black Lives Matter-bevegelsen ny glød. Sommeren 2020 erklærte folk sin støtte til det antirasistiske budskapet. Men bevegelsens politisk radikale dimensjoner hadde også innvirkning. Nabolag ble okkupert, politibudsjetter ble kuttet, aktivister mobilisert. I bunnen lå et nasjonalt traume. Et uhelt sår som ble forverret av at ikke-hvite ble uforholdsmessig rammet i kjølvannet av pandemien. Tragedien førte til introspeksjon. Institusjonene gjennomgikk sin virksomhet fundamentalt. Manhattans privatskoler fornyet læreplanene sine. Rase og identitet ble bærende elementer i undervisningen. Den progressive orienteringen var ikke ukjent. I motsetning til mange europeiske eliteskoler, er de amerikanske kjent for en liberal kultur og verdigrunnlag. The Upper East Side, nabolaget som har blitt synonymt med New York-samfunnet, er hjemsted for flere av dem. I det første året av pandemien skapte de overskrifter for, ifølge kritikere, å indoktrinere barn i venstreorientert ideologi.

    Utviklingen gikk hånd i hånd med det politiske klimaet. Demokratenes presidentkandidat Joe Biden, som inntil da drev valgkamp som en samlende sentrumskandidat, begynte i kjølvannet av krisen å gå inn for en skarpere venstrepolitikk. Store selskaper ble pålagt å ta et standpunkt og ta avstand, og begynte å praktisere en mer politisk kultur. I skolemiljøet handlet det hovedsakelig om antirasisme og identitet. For Daltons lærerstab var sommeren transformerende. Det var ikke mulig, mente lærerhøyskolen, å fortsette som før En ny læreplan ble utviklet. Den var basert på en liste over krav som lærerne krevde å bli oppfylt for å komme tilbake til skolen fra den første fjernundervisningen av pandemien. Kravene var spesifikke: utvide avdelingen for mangfold, likestilling og inkludering med 12 nye heltidsansatte, oppmuntre svarte og ikke-hvite studenter til å rapportere klager, betale ned studielån til nyansatte svarte ansatte, sikre antirasistisk undervisning, eliminere programmer som rangerer elevenes kunnskap om svarte elever presterer dårligere enn ikke-svarte, krever antirasistiske uttalelser fra alle skoleansatte, donerer halvparten av skolens legatinntekter til kommunale skoler dersom Dalton ikke leverer målene. Dokumentene ble senere sirkulert blant Dalton-foreldrene. Noen satte pris på tilnærmingen, andre ble opprørt av den. Da andre private skoler valgte å åpne mens Dalton fortsatte å holde stengt, økte frustrasjonen i den allerede kritiske falangen. Foreldres sinne over å betale mer enn 55 000 dollar i året "for Zoom-instruksjon" skapte nasjonale overskrifter på finansnettstedet Bloomberg. Noen mente at hele bildet ikke kom frem.

    De henvendte seg til Scott Johnston, en tidligere teknologigründer i Westchester, upstate New York, som, etter å ha solgt to selskaper, trakk seg tilbake til et liv som forfatter. I 2019 debuterte han med "Campusland", en satirisk roman om identitetspolitikk løst basert på hans gamle universitet, Yale. Hans opptreden på Fox-vert Tucker Carlson så tittelen klatre på Amazons bestselgerliste. På bloggen sin The Naked Dollar skrev Scott Johnston også sporadiske innlegg med en konservativ kant. Innleggene fikk i beste fall noen tusen treff, men vanligvis et par hundre. Rett før jul offentliggjorde han fakultetets nye krav. Innlegget nådde en halv million. – Noen på skolen avfeide bloggen som uviktig med få lesere og det kan være sant. Men hva fikk en halv million til å lese akkurat det innlegget? Det var fordi det traff en nerve. Scott Johnston sier han kjemper mot det han kaller «våknet galskap». «Woke» er et amerikansk begrep for bevissthet om rase, kjønn og sosial rettferdighet.

    Antirasisme handler ifølge Johnston ikke om å ikke være rasist, men om å prøve å politisere samfunnet i en slags marxistisk retning. På bloggen sin stiller han spørsmål ved tankegangen bak begreper som kritisk raseteori og strukturell rasisme. Beskriver tidsånden som en repetisjon av historien. – Dette er ikke noe nytt. Alle progressive eller marxistiske bevegelser prøver å slette historien eller i det minste lage en som passer deres fortelling. Det er det vi ser når bevegelsen ikke bare river ned statuer av konfødererte generaler, men også statuer av Lincoln. Hvis han er en del av amerikansk historie, er han en del av en undertrykkende og rasistisk konstruksjon og må rives ned. Dette læres skolebarn og de tror på det. Og ungene som ikke kjøper dette har lært seg å tie. Effekten mener han er at hele samfunnet beveger seg i en retning «der vi er delt inn etter hudfargen i stedet for hvem vi er som individer». – Jeg tror ingen synes det er en god idé bortsett fra de gale menneskene men det er de som bestemmer og alle andre er redde for å si fra. Etter det første blogginnlegget tok flere Dalton-foreldre kontakt og ønsket å finne likesinnede. De hadde vanskelig for å finne hverandre fordi de var redde for å åpne munnen. Det er som under sovjettiden, sier han. De kritiske foreldrene fant til slutt hverandre og skrev sitt – innledningsvis nevnte – åpne brev. I følge de anonyme brevskriverne var Daltons "ønske om å lære og undervise blitt forlatt til fordel for en antirasistisk agenda".

    Hvite og ikke-hvite foreldre følte at skolens innsats mot rasisme resulterte i for mye fokus på hudfarge: "Denne ideologien er ekstremt ekskluderende mot de familiene som ikke identifiserer seg som en del av en forenklet rasemessig dikotomi i en vakker og mangfoldig verden, eller de som velger å ikke gjøre sin raseidentitet til midtpunktet i familiens liv eller barnas utdanning." – Før var barna venner fordi de likte de samme videospillene og ikke fordi de hadde samme hudfarge eller samme postnummer. Nå har de blitt tvunget til å laserfokusere på hudfarge, sier Dalton-forelderen. Hun mener den nye læreplanen og skolekulturen til dels handler om en endret dynamikk mellom skole og foreldre. – Hvis jeg var lærer, ville jeg aldri ønsket å undervise på Dalton fordi jeg ikke ville ha med foreldrene å gjøre. De er rike, ubehagelige, privilegerte og vant til å få det de vil ha. Jeg tror dette delvis var en mulighet for lærerne til å slå tilbake. Brevskriverne sa at de ville vurdere å ta barna ut av skolen, som forelderen sitert ovenfor.

    Flere Manhattan-foreldre jeg snakker med er plaget av det de beskriver som en intoleranse overfor meninger som beveger seg selv det minste utenfor en ny, radikal norm. – Det er nesten som en hemmelighetsfull klubb... Man ser seg rundt for å se hvordan folk har det og når man får signaler om det åpner man seg. Du aner hvor folk står før du sier noe, sier en mor med to barn på privatskole på Upper East Side. Selv vokste hun opp i forstedene med foreldre som immigrerte til USA. I motsetning til barna sine gikk hun på kommunal skole. Hun vil ikke ha navnet sitt publisert, men sier at jeg kan kalle henne «Victoria». – Jeg synes det er forferdelig. De samme menneskene som forkynner at man skal være tolerant og inkluderende har en veldig intolerant holdning. Det er mangel på empati. De sier «dette er riktig og alt annet er galt og rasistisk» og tar dermed avstand fra folk som absolutt ønsker å lære mer og vurdere seg selv, sier hun.

    Trebarnsfaren «Peter» med døtre på en skole i samme bydel gir uttrykk for lignende erfaringer. – Det er bare rom for progressive ideer og hvis du tenker noe annet enn det, bør du holde det for deg selv, sier han. Han snakker om en venn og kollega hvis foreldre immigrerte fra India. Hun vokste opp i det amerikanske søren, men det var ikke før hun begynte å studere ved et eliteuniversitet og ble bedt om å bli med i foreninger for studenter med indisk opprinnelse at hun begynte å føle seg annerledes. Nå føler hun at sønnen blir behandlet på lignende måte på privatskolen på Manhattan der han går. Peter snakker om en ny «segregering», hvor menneskers etnisitet settes i sentrum med gode intensjoner, men negative konsekvenser. Problemstillingene er komplekse. Mange setter også pris på at spørsmål om raseidentitet som tidligere ofte ble neglisjert kommer til overflaten. Vurderer at det er viktig å diskutere, måle, telle. Dalton skilte seg ut i rapporteringen, men var ikke alene.

    Tvers over Central Park skapte den prestisjetunge Upper West Side-skolen Collegiate, der et skoleår koster 55 900 dollar, overskrifter da tidligere Fox-anker Megyn Kelly fikk nok og kalte barna sine hjem. Ifølge medieoppslag var det et internt brev som, med henvisning til George Floyds død, hevdet at «hvite skoledistrikter er fulle av fremtidige morderpolitifolk» som førte til avgjørelsen. I sin egen podcast "The Megyn Kelly Show" sa hun: – Etter å ha motstått det i flere år, forlater vi byen. Skolene har alltid vært langt til venstre, noe som ikke stemmer overens med min egen ideologi, men jeg bryr meg ikke, de fleste av vennene mine er liberale og det er helt greit. Jeg kommer fra en demokratisk familie. Jeg blir ikke fornærmet av ideologi, og lener meg til venstre for midten i noen saker. Men det har gått for langt. Jeg mener, de har mistet kontrollen. På det sørlige Manhattan valgte prestisjetunge Grace Church School, som koster 57 330 dollar, tilsvarende cirka 480 000 SEK, per år pluss kostnader til skoleturer og bøker, å tilby et nytt skolespråk. I det nye vokabularet ble ord som «jente», «gutt», «mor», «far», «damer» og «herrer» forkastet for mer inkluderende alternativer.

    I programforklaringen til «Graces inkluderende språkguide» skrev forfatterne at uttrykk som fremmer rasisme, kvinnehat og homofobi allerede tas opp i skolehåndbøker, men at dette kan gjøre mer «enn å forby hatefullt språk» ved å «skape et innbydende og inkluderende språk». rom". Skolen skapte nye overskrifter da lærer Paul Rossi valgte å skrive et åpent brev der han anklager skolen for indoktrinering. "Jeg vet at ved å signere dette risikerer jeg ikke bare min nåværende jobb, men min karriere som pedagog, ettersom de fleste skoler, både offentlig finansierte og private, er fanget i denne regressive ideologien."

    I brevet tegner han et portrett av en skole der ytringsfriheten ikke lenger eksisterer. Han beskriver hvordan elever tvinges til å signere kontrakter der de bekjenner seg til skolens syn på verden, anerkjenner sine privilegier og aksepterer å bli stilt til ansvar dersom de ikke lever opp til avtalen. Hvor stille elever blir presset av lærere til å bekjenne farger og hvordan kritiske elever oppmuntres til å ombestemme seg. Hvordan skolen tvinger elevene til først og fremst å identifisere seg med sin rase før deres individuelle identiteter har rukket å ta form. Hvordan elever deles inn etter hudfarge og undervises ved separate anledninger. «Antrasistisk trening høres rettferdig ut, men sannheten er motsatt. Det krever at lærere behandler elever forskjellig basert på rase», skriver Rossi. På andre skoler har elevene måttet anslå sin «arvede rasisme» i en gitt skala. Hvite barn har blitt lært om deres raseprivilegier. Svarte og ikke-hvite barn har blitt lært at de er undertrykt. På Manhattan er reflekterende essays om Black Lives Matter vanlig i mange søknadsprosesser.

    Tiltaket reiser spørsmålet om forskjellen i å lære skolebarn hva de skal tenke og hvordan de skal tenke. – Skolene må lære barn å tenke kritisk og analysere ting. Hvor kan man ha åpne diskusjoner om ting? På skolen! Og det er det siste stedet det skjer nå. Det gjør meg rasende, sier Scott Johnston. Det er ikke bare humanistiske fag som har fått et nytt utseende. Konseptet «equitable math» har vunnet terreng. I følge doktrinen er skillet mellom riktige og gale svar problematisk og et uttrykk for «hvit overherredømme». – Det er mange innen kritisk raseteori som sier at riktige svar er en del av et undertrykkende system. To pluss to er ikke nødvendigvis lik fire. Det er en undertrykkende konstruksjon fra vår undertrykkende historie, fortsetter Scott Johnston.

    En far som SvD snakket med valgte å ta barna sine ut av en veletablert privatskole på nedre Manhattan som følge av matematikktimene til hans åtte år gamle datter. – Det viste seg at de hadde en ny læreplan, som handlet om å «konseptualisere tall». Hun kunne få svaret feil, men så lenge hun tenkte riktig fikk hun fortsatt full karakter. For meg er det det motsatte av matematikk, sier han. Da han meldte datteren på et sommerkurs i matematikk og hun strøk på den nasjonale eksamenen for elever på hennes alder, fikk han nok. Han mener at det hele startet med Trumps valgseier. Morgenen etter valgdagen 2016 holdt skolen en samling der «halvparten av lærerne og mødrene» gråt åpenlyst. Det skapte, mener han, en skolekultur som gjennom årene har gått alt for langt. Eldre elever i allianse med lærere endret skolen i aktivistisk retning og tok med seg ledelsen. – Skolene som også har videregående skole er langt mer radikale fordi de er påvirket av eldre elever, sier han.

    Utover de mest ekstreme eksemplene er vanskeligere grensedragninger. Er det for eksempel ikke fornuftig at barn som vokser opp i privilegerte miljøer lærer at mennesker er født med ulike forutsetninger? Scott Johnston mener det blir gjort på feil måte. – Jeg synes at barn bør ha innsikt i sine klasseprivilegier fremfor raseprivilegier. Hvis du er en rik New Yorker, vil du ikke oppdra barna dine til å bli små hauger med dritt. Du vil at de skal forstå at de har en privilegert oppvekst og at de skal være sensitive og behandle andre godt, spesielt de som ikke er født med samme skjebne. Men jeg har vanskelig for å basere det på rase. Hvordan behandler du en veldig rik svart person? Ifølge kritisk raseteori er Michael Jordan undertrykt, sier han og fremhever at mange familier i USA og spesielt New York er heterogene og ikke helt enkle å definere når det kommer til sosial bakgrunn og etnisitet. Progressiv undervisning er ikke unik for private skoler. Kanskje særlig oppmerksomheten de har fått er et resultat av sterke foreldrereaksjoner og stor medieinteresse.

    Kulturell forskyvning er ikke nytt. Det begynte ved verdens mest prestisjefylte læringsinstitusjoner: American Ivy League-universitetene. De er der mange av USAs fremste makthavere, bedriftsledere og intellektuelle kommer fra. Mens de i flere tiår har blitt beskrevet som liberale, ser det ut til at de nylig har blitt mer konforme. Mer ideologisk tilpasset og mindre kritisk testende. Elever har fått avslag på sine søknader for å ha gitt uttrykk for synspunkter på sosiale medier tidligere som ikke stemmer overens med skolens. Gjesteforedragsholdere har blitt kansellert etter press fra studenter som ikke delte deres synspunkter. Professorer har blitt tilkalt og noen ganger tvunget til å trekke seg etter studentprotester. Det er innført egne konfirmasjonsseremonier for studenter som identifiserer seg som ikke-hvite. For syv år siden, i 2014, holdt den tidligere New York-ordføreren og senere demokratiske presidentkandidat Michael «Mike» Bloomberg konfirmasjonstalen ved Harvard, hvor han studerte økonomi i ungdommen.

    Hensikten med talen var ikke så mye å gratulere studentene med den prestisjetunge utdanningen de hadde fullført som å advare dem om konsekvensene av det samme. Alumnen innrømmet at mangfold når det gjelder kjønn og etnisitet er viktig, men at et universitet ikke kan utmerke seg dersom fakultetet er politisk homogent. Å kreve at lærere skal rette seg etter den rådende meningsstandarden undergraver hele formålet med universitetssystemet, påpekte han. Hvis det amerikanske samfunnet, i likhet med universitetssystemet, tidligere var preget av en paranoid frykt for kontakt med kommunismen og ideer som kunne bringe tanker til den, er mange amerikanske institusjoner så vel som store selskaper i dag preget av liberale og progressive verdier. På 1950-tallet ga Wisconsin republikanske senator Joe McCarthy kommunismens redsel et ansikt. Senatoren forsøkte å tie og kriminalisere folk som sympatiserte med systemet. Svartelister ble etablert. Universitetene var blant institusjonene McCarthy anklaget for å være infiltrert av sovjetiske interesser. Å bli forlatt vakte mistanker.

    I dag er det som regel de med konservative synspunkter som risikerer å bli stilnet eller diskvalifisert. Michael Bloomberg beskriver det i sin tale som en slags omvendt, moderne McCarthyisme. – Det er en idé som florerer rundt campus – inkludert her på Harvard – om at forskere bare skal finansieres dersom forskningen deres er i samsvar med et spesifikt syn på rettferdighet. Det er et ord for den ideen: sensur. Han fortsatte: – Tenk på ironien: På 50-tallet forsøkte høyresiden å undertrykke venstresidens ideer. I dag, på mange universiteter, prøver liberale å undertrykke konservative ideer, selv om konservative fakultetsmedlemmer er i ferd med å bli en truet art. Det er kanskje mest sant her ved Ivy League-universiteter. Han tok forrige valg i 2012 som eksempel. 96 prosent av Ivy League-giverne ga penger til Barack Obamas gjenvalgskampanje. Et forhold som førte til at Bloomberg, selv en bidragsyter til Obama-kampanjen, stilte spørsmål ved om Ivy League-studenter virkelig ble utsatt for mangfoldet av perspektiver som et prestisjefylt universitet skal tilby. – Ingen av partene har monopol på sannheten eller Gud på sin side, sa han foran avgangselevene.

    Bloomberg har det som i usofistikerte amerikanske termer vanligvis kalles «fuck off capital». Nok makt og penger til å trosse etablissementet og gjøre som det vil. I de riktignok både velstående og privilegerte kretsene som utgjør foreldrekollektivet til Manhattans privatskoler, er motet mindre. Ingen av foreldrene som SvD snakker med ønsker å delta med navn. «Victoria» er redd for at det skal slå tilbake. Likevel har hun mye godt å si om barneskolen. – Etter George Floyd og Black Lives Matter-bevegelsen valgte de å endre læreplanen og involvere foreldrene i hvordan de kan oppdra barna til å bli antirasister. Heldigvis tror jeg at skolen vår har valgt den rette veien, som er en ikke-aktivistisk måte som respekterer foreldrerollen. Andre skoler har hatt en aktivistisk agenda hvor man ikke kan tenke litt annerledes. Hun forteller om frivillige foredrag og antirasistiske workshops med rollespill. Sier at hun valgte å delta i et par.

    Andre skoler hvor hun har søkt barna sine har oppmuntret elever til å bli aktivister og lobbye for strengere våpenlover i konservative stater. Samtaler som går for langt, mener hun. Samtidig mener Victoria at rettferdighetsarbeid er en slags kimær. Et løpende poeng er at skolene som jobber for inkludering i seg selv er ekskluderende. I 2019 var medianinntekten i USA rundt 35.000 dollar, i underkant av 300.000 kroner. Det dekker ikke engang et skoleår ved de fleste private skoler i New York. – Disse skolene er veldig dyre og har store ressurser. Selv barneskolene har flere 3D-printere for å ta et eksempel. Det er et slags skyldkompleks. De koster 56 000 dollar og må overkompensere for å sende de riktige signalene.

    Ville det ikke vært bedre å ta opp studenter med annen sosioøkonomisk bakgrunn? - Det gjør det. De har stipendmidler og lignende. Men det tar ikke unna at de er eliteinstitusjoner. De kretser rundt en bestemt type mennesker med mye penger som ønsker at barna deres skal få en bedre utdannelse enn de ville fått på en offentlig skole. Den ulikheten vil alltid være der, sier hun. Trebarnsfaren «Peter» kommer med et lignende resonnement. Han mener den virkelige urettferdigheten består i ulik tilgang til god utdanning. – Ikke-hvite i USA har en enorm ulempe. Mange bor i byer hvor det er fattigdom og dårlige muligheter. Den virkelige strukturelle rasismen som rammer svarte er ulikhet i utdanning. Klarer vi å fikse det, ordner alt annet seg selv, mener han. Skolene tar problemene på alvor. Flere universiteter prøver å løse dem gjennom ukonvensjonelle metoder. Et par har fjernet krav til opptaksprøve fordi det er en sammenheng mellom testresultater og foreldres inntekt.

    Scott Johnston ser på hendelsene som et uttrykk for en suksessiv og stadig pågående revolusjon snarere enn et arbeid mot konkrete mål å krysse av. Reisen er målet, spekulerer han. – Det er en «lov» som jeg har oppdaget holder gang på gang: alle institusjoner som ikke har startet med et utpreget konservativt formål, beveger seg i liberal retning over tid. En annen ting med progressive bevegelser er at revolusjonen aldri tar slutt. Det andre som skjer, mister du hele hensikten.

    Mens arbeidet med denne rapporten har pågått, har overskrifter om skolene avløst hverandre. Den tidligere The New York Times-journalisten Bari Weiss, som forlot oppdraget som skribent og redaktør for meningssidene i protest mot avisens journalistikk og arbeidsmiljø, har publisert flere nyhetsbrev. Daltons rektor James Best har erklært at han forlater oppdraget. Siden hans åpne brev ble publisert, og gikk viralt, har Grace Church School-lærer Paul Rossi blitt fritatt fra sine undervisningsoppgaver frem til nyttår. Studenter sa at de følte seg "ukomfortable" og truet med å boikotte klassene hans. Dalton-forelderen beskriver en epoke hvor eldre generasjoner har begynt å beklage utviklingen. – Både mine foreldre og svigerforeldre sier at de skulle ønske de visste da de var yngre at de levde i det beste øyeblikket i amerikansk historie. De er lei seg for barnebarna og verden de skal arve. Dette er forresten mennesker som vokste opp på 60-tallet med å brenne bh-ene sine og kjempe for menneskerettigheter. De er ikke Trump-republikanere.

    Hun kastet og snudde beslutningen om å fjerne barnet sitt fra skolen "på den ellevte time", men bestemte seg for å holde fast ved det. – Det er ingen vei tilbake. Når folk innser at det ikke er noen vei tilbake, vil det være for sent. Mange tror at det handler om en pendel som skal svinge tilbake. Det er ikke. Dette er en "wrecking ball" (rød anm.). FOTNOTTE: SvD har kontaktet Daltons ledelse, som nekter å kommentere.

    Interessant at du nevner McCarthyism, for ikke så lenge siden snakket en statsviter om at det i Sverige foregår like mye selvsensur akkurat nå som det var i USA på 50-tallet. Selv om de som selvsensurerer hovedsakelig er fra høyresiden. Det er en lengre rapport om fenomenet utgitt av Gøteborgs universitet.

    Politisk tolerans och självcensur i orostider (gu.se)

     

    On 2/8/2023 at 8:36 PM, AtterEnBruker said:

    Selve den høyrepolitiske reaksjonen blir også finansiert i mye større grad enn den venstrepolitiske progresjonen. Amerika er så anti-fagforening at verden blir opp-ned. Det er tilfeller av folk på Starbucks som får fyken fordi de melder seg inn i fagforeninger. Storbedriftene ser ikke progresjon eller fremming av progressive verdier som særlig profitabelt. Så de finansierer og sponser div. konservative og høyrepolitiske medier, særlig de som tar for seg kulturkrig for å skifte fokuset til arbeiderklassen vekk fra de virkelige problemene, så arbeiderklassen fortsatt blir fanget i den onde sirkelen i å stemme mot sine egne interesser.

    At fagforeningene ble knust på 1920- og 30-tallet er en av mange tragedier i USA, tror jeg. Kapital har en tendens til å få det de vil til slutt. Derfor håpet jeg at Bernie Sanders ville bli nominert ved forrige valg. I stedet ble det Hilrey Clinton, en person som i bunn og grunn personifiserer kapital. Hun kunne ha snakket om arbeidsforhold og en fattig families evne til å få endene til å møtes. I stedet endte fokuset på vage slagord som ''ned med rasisme'' og ''alle menneskers like verdi''. En leppetjeneste som kapitalen lett kunne stå bak.

    Så jeg er enig i at kulturkrigen er ekstremt skadelig. Men å hevde at det kun er høyreekstreme som står bak, synes jeg er misvisende. Et stort ansvar kan legges på den liberale østkyseliten.

    On 2/8/2023 at 8:36 PM, AtterEnBruker said:

    For å ta et eksempel; Hvis jeg hypotetisk sett deltok i en masse"kansellering" av professorer på universiteter, med doxxing og det hele, og deretter kom med argumentet "Det handler ikke om å kansellere, det handler om etikk i akademia". Høres det kjent ut? Ringer det en bjelle ang. en viss hendelse fra august 2014 som oppfyller alle kriteriene for å kunne kalles en "kansellering" ifølge forfektere av begrepet?

    Jeg kan ikke svare på hva som skjedde i august for ni år siden, men vær så snill å opplyse meg.

    On 2/8/2023 at 8:36 PM, AtterEnBruker said:

    Utrolig kjipt å høre. Håper det går bra der borte.

    Takk, jeg håper det! Tidligere var det kun i utsatte områder denne typen alvorlig kriminalitet skjedde, men nå har den spredt seg til mer velstående kommuner. Politiet sier det vil ta 10-15 år å bryte denne utviklingen. Personlig tror jeg det vil ta lengre tid. Italia har kjempet i over et århundre for å overvinne klanbaserte mafiastrukturer med marginal suksess. Men du må håpe på det beste.

    • Liker 1
    • Innsiktsfullt 1
    • Hjerte 2
×
×
  • Opprett ny...