https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/O8XObw/wagner-gruppen-i-afrika-gull-diamanter-og-sosiale-medier
Wagner-gruppen har ikke bare vært en viktig aktør i Russlands krigføring i Ukraina. Den har også stor virksomhet i Afrika:
De er tungt til stede i Mali og Den sentralafrikanske republikk.
I Libya har de kriget på general Khalifa Haftars side mot regjeringen i Tripoli.
De er involvert i gullgruvene i Sudan. De kontrolleres av Al-Gunade, familieselskapet til lederen av den paramilitære militsen RSF (Rapid Support Forces), general Mohamed Hamdan Dagalo, mest kjent som Hemetti.
Og de har hatt større og mindre oppdrag i en rekke andre afrikanske land.
Skal vi forstå denne virksomheten, må vi erkjenne at i Afrika opererer gruppen som et privat sikkerhetsselskap innenfor det vi kaller nisjesikkerhetsmarkeder. Et område vestlige land, men også private sikkerhetsselskaper, har betakket seg for å gå inn i.
Wagner-soldater har operert fra en hjemmebase i Russland. De har i liten grad vært nødt til å ta hensyn til kritiske analyser eller offentlig opinion. For dem har det ikke vært et problem om et regime bryter menneskerettigheter. Det har gitt et fortrinn overfor tilsvarende selskaper fra vestlige land, som har vært nødt til å legge ned virksomheten sin da det ble kjent at de sto bak overgrep mot sivile. Det amerikanske selskapet Blackwater i Irak er ett eksempel. Slike bekymringer har ikke Jevgenij Prigozjin og Wagner-ledelsen vært nødt til å ha i tankene.
Hva er så modellen Wagner-gruppen har operert etter?
Den har vært mer avansert på forretningssiden og hatt en mye mer aktiv og bevisst sosiale medier-strategi enn tilsvarende selskaper. Forretningsmodellen er basert på to elementer. Det ene er kontrakter med oppdragsgivere etter avtalt betaling.
Med unntak av Hafter i Libya har dette vært med statsledere. Mot månedlige utbetalinger har Wagner-soldater utført sikkerhetsoppdrag. Det varierer fra opplæring, livvakttjenester for presidenter og tiltak for å trygge et regime til aktiv deltagelse i kamp mot opprørere, enten sekulære eller, som i Mali, jihadistisk inspirerte opprørsgrupper.
Disse kontraktene skal ikke kun dekke Wagner-gruppens operative utgifter, men også gi gruppen fortjeneste. Det er imidlertid ikke der de store pengene ligger. Gull og diamanter gir store inntekter
Her er vi ved et av de innovative grepene Wagner-gruppen har tatt, som vi ikke tidligere har sett fra andre private sikkerhetsselskapers side.
Gruppen har sin egen avdeling av geologer som undersøker hvilke muligheter for gruvedrift som finnes i land den er involvert i. Der slike muligheter synes økonomisk gunstige, søker Wagner-gruppen privilegert adgang til mineralforekomster. De er spesielt interessert i gull og diamanter, som er lett omsettelig på ulike internasjonale markeder. Dette har Wagner-gruppen oppnådd i Den sentralafrikanske republikk. Gjennom ulike selskaper kontrollert av ledere i gruppen driver den selv diamantgruver og eksporterer det som utvinnes. Dette gir store inntekter.
Akkurat hvor store verdier det er snakk om, er vanskelig å estimere nøyaktig. Men det grunn til å tro at det kan dreie seg om tilnærmet like mye som det Wagner-gruppen bidrar til at illegalt forlater Sudan gjennom samarbeidet med general Hemetti. Det er estimert til halvparten av hva Sudan årlig produserer av gull, et sted rundt 1,3 milliarder dollar.
Det blir penger av slikt, og i Den sentralafrikanske republikk har Wagner-gruppen bygget videre på dette. Den er nå involvert i en rekke sektorer fra handel med alkohol, matvarer og andre forbruksvarer og har begynt å investere også i jordbruk, kveg og skog.
I Mali har gruppen til nå ikke klart det samme. Landet har store reserver av gull. Det er Wagner-gruppens geologer klare over, de har vært der og gjort undersøkelser.
Problemet er at gullforekomstene sør i landet allerede er i drift av store selskaper fra blant andre Frankrike, Canada og Sveits. Skal Wagner-gruppen overta noen av disse, må den først nasjonaliseres. Så langt har ikke regimet i Mali vært villig til dette.
Det er også oppdaget nye forekomster av gull, men her er problemet at de ligger enten i områder som ingen har kontroll over, eller i områder som kontrolleres av jihadistene. Skal Wagner-gruppen få tak i disse, må de først kjempe seg frem til dem, så kontrollere dem over tid og deretter begynne å organisere utvinning.
Dette vil være en utvinning som i startfasen må være basert på gammeldags gullgraving. Det betyr spett, spade og vaskebrett under åpen himmel. Selv om Wagner-gruppen skulle klare å slå seg frem til disse forekomstene, vil det bli svært krevende å kontrollere dem. I Mali går nok dermed Wagner-gruppen nå i beste fall med et lite overskudd.
Sosiale medier-eksperter
Forretningsmodellen forklarer hvordan Wagner har skaffet seg midler til å vokse til en stor aktør i Afrika, men like viktig er bruken av sosiale medier.
De som driver denne delen av virksomheten, har kunnskap og en forståelse for den frustrasjonen mange unge i land som Mali føler ovenfor Vesten og spesielt den tidligere kolonimakten Frankrike.
Deler av kommunikasjonen treffer godt en bølge av ungdommelig patriotisme. Den passer også ledere i land som Mali svært godt.
Dette er samtidig ledere som nok kan føle at posisjonen deres er utsatt. Det å bringe inn en ekstern, væpnet gruppe som Wagner kan være en effektiv form for beskyttelse både mot kupp og opprør.
Hva nå?
Hva vil skje med Wagner-gruppen i Afrika dersom den blir lagt ned i Russland? Den kan forsvinne, noe som kan føre til nye konflikter der den er tungt til stede. Men det er like mulig at Wagner-gruppen forblir en aktør i Afrika. Spesielt i Den sentralafrikanske republikk er den så tungt forankret og tjener så mye penger at dette kan bli det nye senteret for gruppens aktiviteter. Det gjenstår å se. Men det som er skjedd i Russland, trenger ikke å bety slutten på en forretningsmodell som har skapt et privat sikkerhetsselskap. Nå minner Wagner-gruppen mest om et væpnet multilateralt selskap med personlige politiske kontakter der den er involvert.