Malakitt

Du har egentlig rett, men er samtidig veldig vondt å gå år etter år uten nærhet, kos, sex og det som er med noen man bryr seg om og som er glad i en. Det blir et stort tomrom og å fylle det med meningsløs tøm og røm sex er ikke noe som passer alle. Vil ikke si det er en "disney" ide å være forelsket og lykkelig i et forhold. Men når man ser hvor mange som er utro og hvor skeis alle forhold går, og kravene alle stiller til hverandre, så er det vel like greit å anta at forhold i dag faktisk ikke fungerer og det bare er en kortvarig illusjon av glede som før eller siden går i oppløsning. Gresset er grønnere på den andre siden, mye vil ha mer osv.

Heldigvis kan vi kvinner få barn alene i dag. Jeg tror ikke det er et alternativ for meg, men om jeg fortsatt ønsker barn om noen år og har livet greit på stell kommer jeg til å gå den veien. Jeg blir for det meste alene om oppdragelse og husholdning uansett om det er en mann involvert, får man barn alene slipper man mas om sex rett etter fødsel når man helst bare vil bruke tid på barnet, slipper utroskap osv. Så at noen kvinner får barn alene forstår jeg godt.

Jeg håper jeg får kjenne på den apatien snart for jeg begynner å bli gal. Noe av lengselen har roet seg litt men det er skremmende å gå fremtiden i møte alene. Mamma blir ikke her til evig tid.

Er ingenting i verden som er finere enn å være i et forhold med noen man elsker og å ha en god venn, kjæreste og støttespiller i livet. Hverdagen er også mye lettere når man er to og det er fint å ha noen som er der for en, og som en også kan være der for. Det er ikke meningen at vi mennesker skal leve alene men det er lett å tenke at det er sånn det må bli når folk ikke finner hverandre lenger og vi tenker det heller er best å leve singel og alene. Jeg er 28 og jeg tror når jeg er 40-50 så ser vi "skadevirkningene" av ensomheten, ensligheten og problemene det har medført for de enkelte. Ensomhet er gift for kroppen og sinnet, det er vondt å være alene. Ja vi som er ensomme vet at vi ikke er alene per definisjon, det er andre rundt om i landet som også er ensomme. Men hva hjelper det, jeg føler ikke mer tilhørighet i samfunnet fordi jeg vet at andre er ensomme. Det er jo bare trist at vi er mange. Et fåtall trives kanskje alene, jeg kjenner selv en såkalt einstøing som virkelig elsker livet alene og som overhodet ikke ønsker partner eller barn. Veldig fint for de, men de fleste som er ensomme og alene ønsker nok ikke det. Blir samtidig sliten av all denne snakken om status, markedsverdi, om man er en 4 eller 6 eller 10, denne rangeringen og måten sette folk i bås på.. Det gjør at jeg ikke har lyst til å prøve å lete etter kjærligheten en gang, for det kan virke som om forhold og relasjoner bare er en vare- og byttehandel, som igjen viser til bruk- og kast samfunnet som vi lever i. Det er bare dritt, kjærligheten ser ut til å ha dødd ut for lenge siden..

Det snakkes mye om hvor vanskelig det er for menn å få seg kjæreste, lurer veldig på hvor de andre kvinnene som sliter med å få kjæreste er og hvordan de takler livet alene. Alterantivene jeg sitter med er menn som vil bruke meg for sex og som uansett vil ligge med hvem som helst, å få en snill og god partner kan jeg se langt etter. Jeg mister bare mer og mer troa for hver dag som går på at jeg kan få en god partner men sorgen over det har heldigvis begynt å roe seg. Er nærmere å akseptere å være alene selv om det er tungt. Men merker det går på bekostning av depresjonen, for jeg ser ikke helt vitsen med å bli gammel når jeg ikke har noe annet å bidra med i samfunnet enn jobb. Er bare skikkelig dritt å se alle andre på min egen alder som er i forhold og har det fint.. Den bitterheten kommer nok aldri til å gi seg men sånn er det vel bare.

Jeg vil påstå at å bruke tid på eksempelvis dataspill er mye mer produktivt enn å scrolle på sosiale medier og se på tik tok.... Bruker skjerm mange timer daglig jeg også, men bruker kanskje 5% av tiden på sosiale medier (facebook og snapchat). Resten av tiden blir brukt på dataspill og Twitch. Hodet mitt er MYE mindre forsøplet nå enn det var når jeg var på instagram, tik tok og lignende hele tiden.

Nah. Juridisk abort handler om at mannen skal fraskrive seg ansvaret for farskap. Han er allerede blitt far om kvinnen bærer frem barnet. Juridisk abort rammer et barn som sannsynligvis kommer til å vokse opp - og da uten en far. Syns alltid det er morsomt når folk sammenligner juridisk abort og abort, det er noe veldig viktig som skiller de to: abort rammer ikke et liv (det blir avbrutt før det er levedyktig), juridisk abort rammer et liv (et barn som er satt til verden). Det trengs mann og kvinne for å lage et barn, men det er kvinnen som bærer frem barnet. Det er hun som opplever belastningene et svangerskap og fødsel medfører, det er hun som ammer barnet og hun er den viktigste personen i barnets liv de første månedene. På ingen måte skal mannen ha noe å si i om hun SKAL bære frem barnet eller om hun skal kvitte seg med det. Se litt på det sånn: sæden var din helt til du sprutet den inni henne og den befruktet hennes egg. Dette er ikke noe du kan ta tilbake, det skjedde og hva hun gjør med konsekvensene av dette er helt og holdent opp til henne.

Det er ikke et unødvendig inngrep om det avslutter uønsket graviditet. Man har ikke alltid sex for å få barn - det skal ikke være nødvendig å utdype dette mer til et voksent menneske.

Lykke til. Har ikke peiling, jeg bryr meg ikke om sånt og er ikke en sånn vakker dame heller. Men med en inntekt på 1 million i året er du nok styrtrik i Asia. 😛

Og man får alltid det samme svaret: "bra, der da". Eller kanskje noen er brutalt ærlige og skriver at ting er dritt. Har man så lyst til å bli kjent da, kanskje? 😛

Siden du vil ha barn antar jeg at du går etter for det meste unge kvinner, og om du selv er godt oppi årene så kan det være litt vanskelig å finne kandidat her til lands ja. Hva med utlandet?

Folk som klager over at de må betale for å lese en nettavis eller betale for å lese artikler hos en nettavis. Journalister kan for faen ikke jobbe gratis. De legger innsats i det de skriver, det er en jobb de har, og de trenger inntekt de også. På Facebook ser jeg KONSTANT KLAGING over dette i kommentarfelter. Vil du ikke betale for abonnement, drit å bry deg og gå videre med livet ditt. Å være journalist er en jobb det også. Kom nettopp over en historie på BT.no som jeg kunne tenkt meg å lese, men den er bak betalingsmur - jeg abonnerer allerede på et par nettaviser, så tar meg ikke råd til å tegne abonnement. Dermed får jeg ikke lest. Det er helt, helt ok. Sjekker kommentarfeltet og der var det selvsagt noen som mente at BA prøver å tjene penger på bakgrunn av andres lidelse og at det er så sykt at man må betale for å lese noe. Altså.... Altså.

De fleste parfymer som selges på tax-free og eksempelvis Kicks og Vita er veldig enkle å kjenne igjen. D&G The One, Armani Code, Chanel Bleu, One Million (ugh..) og hele den rekka der. Samtlige av de er ganske gode, men de har lite personlig preg syns jeg. Nå er jeg også kvinne og skal ikke blande meg for mye i menn sine saker men føler dette er anbefalinger som må komme frem her, jeg skal liste meg pent ut igjen etterpå, hehe. Anbefaler dere å sjekke ut Tom Ford (relativt mainstream nå til dags, men de har mye digg), Penhaligon's, Parfums de Marly (parfymene de har til menn er helt ville), Acqua Di Parma, Initio og selvsagt Creed. Gents.no har et flott utvalg. Dette er parfymer man IKKE burde blindkjøpe, få tak i samples (enten hos en nettbutikk eller på Finn) og prøv de først. Det finnes flere seriøse selgere på Finn med en store parfymesamlinger som selger 2, 5 og 10 ml til en grei pris. 10 ml holder lenge om man liker å bytte på parfymer også, så da trenger man ikke kjøpe en stor flakong for en parfyme man bare vil bruke i blant. Og ikke vær redd for unisex! Mange unisex parfymer lener mer mot det maskuline enn feminine uansett.

Er nok mer normalt med slike tanker enn vi tror. Personlig opplever jeg ikke apati, men heller depresjon og negative tanker. De negative tankene er der HELE TIDEN, men depresjonen kommer og går. Nå har den dog vært til stede i flere måneder og jeg kjenner jeg er vanvittig lei. Jeg orker ikke lenger spørre etter hjelp eller prøve å gjøre noe med situasjonen min for det er ikke noe som fungerer. Det hjelper ikke snakke med noen heller. Jeg håper bare at begeret snart renner over slik at jeg blir modig nok til å bare stikke her ifra. Det er kjipt å være utrøstelig, tiltaksløs og fullstendig blottet for motivasjon og driv, men sånn går nå dagene.

Ja, men er ikke uvanlig. Har hatt kompiser også som har sittet og pratet om hvor fæle damene de har ligget med, har vært. Hadde vært fint om folk kunne slutte å snakke stygt om andre til hverandre men sånn fungerer vi tydeligvis ikke dessverre...

Beredskapsplanen min er å gi meg mens leken er god for å si det sånn.....

Mannen kan velge hvem han vil gjøre gravid (og enkelte menn velger å knulle tilfeldige kvinner uten kondom og blir overrasket når hun er gravid og ønsker å beholde, og om de selv ikke ønsker barn, nei DA burde ta abort altså). Kvinnen velger om hun vil beholde barnet eller ikke. Kvinnen skal IKKE bestemme hvem mannen skal gjøre gravid og mannen skal IKKE bestemme om hun skal beholde barnet eller ikke. Enkelt og greit. Skal ikke innføres et eneste "likestillingsfremmende tiltak" som bestemmer over hva kvinnen skal gjøre med sin livmor og sin kropp, nei.

Men i alle dager. Huff da...

Dette husker jeg godt fra mitt første forhold... Det var ekkelt. Begynte i en ny klasse på videregående (jeg var litt eldre, var 21, de i klassen var 18 og 19, et par som var like gamle som meg). Så lurte hun ene på hvem hun så meg med på butikken her om dagen. Kjæresten min sa jeg og smilte. Hun sa til meg at han var stygg og at jeg kunne fått en mye penere kjæreste. Hun stalket facebooken min, fant bilder av han og viste til venninnene sine. Ja, de var enige, han var ikke kjekk og det var rart at jeg var sammen med han. De lurte på om han hadde stor pikk.... Det er sånne man ikke blir venner med. Jeg syns det var slemt sagt. Det er ikke VANLIG at man sier sånt til hverandre. Man kan være bevisst på hvor attraktive andre er, men å spørre "hvorfor gikk du for han?" på bakgrunn av at han kanskje ikke er den kjekkeste mannen er veldig spesielt. Det finnes vel ingen dumme spørsmål, men når man ikke skjønner at relasjoner betyr mer enn bare utseende på partneren, da har man gått glipp av noe i livet tenker jeg.

Det der er mer innsikt enn de fleste har.

Kjenner jeg ble varm i hjertet over at en mann kan ha så mye innsikt i kvinners situasjon, og da i forbindelse med debatten om abort. Tusen takk, hadde bare flere vært som deg.

Så rart det er å lese hovedinnlegget i tråden som er 15 år siden, og så lese oppdateringen din 15 år etterpå. Så fint at du oppdaterte, trist å høre at det har gått skeis for deg. Jeg heier på deg.

Nærhet og intimitet er svært viktig for meg også, men det er viktigere for meg å passe på at jeg deler det med noen som ikke stikker etter de har fått det. Det er så klart viktig at man passer sammen seksuelt også, men personlig er jeg tilpasningsdyktig hva angår det seksuelle og det skal dermed godt gjøres at vi ikke "matcher" der for min del. Og har man kjemi og er betatt av hverandre i utgangspunktet så videreføres dette til sengehalmen også.

Haha, synd det er fra 2015 da, hadde vært kult om dette var en "trend" i år. Det problemet kan kanskje løses med at man MÅ prate på telefon eller videosamtale før man møtes. Foretrukket videosamtale. Da ser du ansiktsuttrykk og kanskje kroppsspråk, og kan muligens klare å bedømme om det er lureri eller ikke. Angående de to siste avsnittene så har du rett. Det jeg tar med meg videre fra denne tråden når jeg skal møte menn igjen er at jeg skal vente så lenge som mulig med å være intim. Enkelt og greit fordi mange dessverre går ekstremt langt for å bare få seg et ligg og så stikke. Det må, for meg, være noe annet der før vi deler noe såpass intimt. Jeg har ikke opplevd å ligge med en fyr og at han ghoster meg i ettertid, men jeg vet at om jeg hadde opplevd det så hadde jeg blitt knust - fordi sex er ikke noe jeg tar lett på, og det er jeg ikke redd for å si høyt allerede på første date. Da uten å få det til å høres ut som jeg er "hard to get", mer at jeg verdsetter det intime mellom oss og jeg vil ikke være med hvem som helst, ikke sant. Å finne en mann med samme verdier rundt dette tror jeg er kjempe vanskelig, men jeg er villig til å prøve. Mister han interessen etter fem dater uten å ha fått smurt staken sin av meg så er det hans tap og ikke mitt.

Tenker at sminke ikke er et problem men filter og lignende burde da ikke brukes av åpenbare grunner da det forandrer fullstendig struktur på ansikt. Sminke skaper en illusjon, men forandrer ingenting sånn sett. Skal man "forby" sminke så kan man like godt forby hårstyling, skjegg, klær og andre ting. Noen kvinner bruker sminke daglig og trives med det, så at de fremstiller seg selv slik de vanligvis ser ut ser jeg ikke noe problem med. En del kvinner bruker sminke men de færreste sminker seg fullstendig ugjenkjennelig. Greia med en slik app som jeg nevnte er jo at det ikke skal være som en slik "katalog" som tinder er. Man møter personen i virkeligheten og tar ting der ifra. Ett bilde for å vise sånn noe lunde hvordan du ser ut, og syns du det er for mye sminke på dama så er det bare å droppe henne, ikke sant. Sminke er et ikke-problem i det store og hele bildet.