Boing_80

Yeah right.

Ja, det stemmer at det er mange IQ-tester, men WAIS-4 følger en tradisjon av tester som er godt normerte og godt utprøvde. IQ-tester har en lang historie, men spesielt i det amerikanske forsvaret ble disse brukt for å selektere soldater til ulike stillinger. Sammen med MMPI-2 er det et solid testmateriale å ta av. Du har delvis rett i at nevrofysikken og biologi er av relevans. Men nei, ikke helt. Den biospsykosiale ble utviklet da den medisinske modellen kom for kort i forståelse av det kompleks mennesket fra det enda mer kompliserte miljøet. Nevrovitenskapen kan i dag bevise det Freud kun hadde teori om, nemlig speilnevroner. Du etterlyser en forklaring. La meg dele noen notater jeg brukte i forbindelse med et fremlegg under internundervisningen på jobben min. TLDR; IQ-begrepet er langt mer komplisert enn det mange vil ha det til. Å ta IQ-test online og tro at en er supersmart er bare en måte å lure seg selv på. ------------------------------------------------------------------------- - I løpet av de siste 200 årene har økonomisk utvikling og bedringer stort sett vært drevet av teknologiske innovasjoner (for eks. lyspæren, telefonen, bilen, datamaskiner). I tillegg er samfunnene blitt stadig mer kompliserte og det kreves stadig mer av enkeltindividet som skal både orientere og tilpasse seg. - Innenfor kognitiv psykologi har mange forskere vært interesserte i å finne fellestrekk ved hvordan vi går frem når vi løse problemer av ulik art. Andre forskere har vært opptatte av hvilke tankefeil vi er tilbøyelige til å gjøre i situasjoner der vi blir bedt om å vurdere eller ta beslutninger. - Jean Piaget: prøvde å kartlegge regelemessigheter i hvordan intelligens utviklet seg hos barn. Argumenterte for biologiske, bestemte stadier fra fødselen til den ferdig utviklede intelligensen. - Lev Vygotskij: fremhevet betydningen av kultur og miljø, og beskrev den intellektuelle utviklingen som et resulat av interaksjoner mellom barnets biologiske forutsetninger og kulturelle faktorer. - Historisk sett var det større interesse for regelmessigheter og mindre fokus på individuelle forskjeller (generell psykologi).Innenfor differensialpsykologien har man vært opptatt av individuelle forskjeller (for eks. personlighetspsykologien). Men disse «skolene» utfyller hverandre fordi de fleste psykologiske egenskaper både har fellesstrekk og forskjeller. - Charles Darwin: forstod hvilke mekanismer som driver evolusjonen. Et hovedpoeng i teorien hans var at forskjeller mellom individer i en art er en nødvendig (men ikke tilstrekkelig) betingelse for at evolusjon kan finne sted. Før hans tid ble variasjon sett på som avvik fra det ideelle eller essensielle. Altså siktet all forskning før hans tid mot å finne regelmessigheter som er felles for alle mennesker. - Når det gjelder de underliggenede regelmessighetene for arv fra den ene generasjonen til den neste, var Darwin på villspor. Gregor Mendel publiserte sine funn om arveregelmessighetene i 1865, seks år etter at Darwin publiserte verket Artenes opprinnelse. En vanlig forestilling før Mendels funn var at arv ble overført gjennom blodet (blodsbånd, kongelig blod osv). - De første intelligenstestene ble laget av Francis Galton (fetteren til Darwin), og han har gitt viktige bidrag til forskjellige vitenskaper. - Hadde stor interesse for arbeidet til Darwin og var opptatt av individuelle forskjeller, særlig intelligens, og var overbevist om at intelligens er arvelig. Bare i noen få tilfeller viet han miljøet betydning. - Galtons fikk innvirkning på datidens politiske tenkning og samfunnsmessige forhold i form av en bevegelse, eugenikk (= god avstamning). Utgangspunktet for denne bevegelse var at mange mente at de «naturlige» seleksjonsmekanismene blir satt ut eller delvis satt ut av spill i mange samfunn. Derfor måtte man intervenere for å «hjelpe» naturen. Målsetningen var å øke andelen av «verdifulle» individer på bekostning av de mindre «verdifulle». - Eugenikk ble ansett som vitenskap, men betegnelsen er ikke berettiget i dag (Galton antok at den klassen han tilhørte, den engelske overklassen, var den mest betydningsfulle. Likeså var han overbevist om at kvinner var mennene intellektuelt underlegne). - Eugenikk kom i historien til å gjenspeile seg i samfunnslivene på slutten på 1800-tallet. For eks. ble kriminalitet, drukkenskap og epilepsi betraktet som uønskede og genetisk bestemte som kunne reguleres med eugeniske tiltak (tvangssterilisering, institusjonalisering). - På starten av forrige århundre var psykisk utviklingshemning et av hovedkriteriene for eugenisk intervensjon. Det ble ikke gjort intelligenstesting, men «diagnosen» ble stilt uten vitenskapelig grunn. - Motstemmer fantes i form av behaviorister, blant annet John B. Watson, men han og tilhengerne og senere etterfølgere har hatt minimal innflytelse på debatten omkring eugenikk. - Intellligensbegrepet: «En meget generell mental kapasitet som, blant andre ting, innbefatter evnen til å resonnere, planlegge, løse problemer, tenke abstrakt forstå kompliserte ideer og rask læring og evnen til å lære av erfaring. Det er ikke bare boklig lærdom eller en snever akademisk ferdighet, eller bare ferdigheter til å ta tester i sin alminnelighet. Det er heller en bredere og mer dyptgående kapasitet til å forstå omgivelser, skjønne poenger, se sammenhenger og finne ut hvordan man skal handle i gitte situasjoner (Gottfredson, 1997; oversatt av Sundet). - Intelligens er ikke noe vi kan observere, men som vi slutter oss til ut fra observasjoner av hva folk gjør (atferd). Slikt sett er intelligens knyttet til prestasjoner (for eks. idrett, musikk, håndverk osv). - Intelligens blir som oftest knyttet til skoleprestasjoner og andre prestasjonsformer som gjerne knyttes til tenkeevne. - Noen mennesker er flinke med tall, men har svake ferdigheter i språk, mens andre er flinke i språk og forholdsvise svake i matematikk. Atter andre er sterke i både språk og matematikk, noe er svake i begge deler. Hvordan kan det ha seg? - En idè om generell intelligens inndeler den i to deler: flytende intelligens (fluid) og krystallisert intelligens (crystallized). - Flytende intelligens: kapasiteten til å tenke logisk samt å resonnere og evnen til å løse nye problemer. Dette innebærer evner til å analysere nye problemer, identifisere mønstre og trekke logiske slutninger (Ravens matrisetest). - Krystallisert intelligens: et reservoar av etablert kunnskap og ferdigheter som gjenspeiles i mengden av generell kunnskap og ordforråd. Bestemmes av utdanning og annen erfaring. De fleste deltestene i Weschler-testene regnes som indikatorer på krystallisert intelligens, mens noen av deltestene i utførelsesdelen kan være egnet for å være indikator på flytende intelligens (for eks. terningmønstre i WAIS-IIII). - Disse intelligenstypene henger sammen. En vanlig tankegang er at flytende intelligens er en av forutsetningene for krystallisert intelligens. De som har høye skårer på flytende intelligens, vil ha bedre forutsetninger for å lære de kunnskapene som inngår i krystallisert intelligens. - I 1987 publiserte forskeren og statsviteren James Flynn at gjennomsnittlig IQ er høyere blant de som tilhører nye fødselskull enn dem som ble født i tidligere generasjoner. I dag blir dette kalt for Flynn-effekten. - For eks. fant man ut at soldater under andre verdenskrig hadde en gjennomsnittlig IQ som var 14 IQ-poeng høyere enn soldatene under første verdenskrig. Den gangen ble forandringene sett på som uinteressante konsekvenser av bedre skoler og andre fremskritt. - Flynn dokumenterte at fremgangen fra generasjon til generasjon var mest synlig på tester som ikke hadde noen åpenbar likhet med skoleferdigheter, og dermed ble fenomenet tatt på alvor. - Flynn-effekten er påvist i 30 land og mange av disse ligger i den industrialiserte og økonomisk velutviklede delen av verden. Blant disse er USA og en lang rekke europeiske land, inkludert Norge, Sverige og Danmark. - I de senere årene har antall land økt: Kina, Japan, Sør-Korea, Australia, Brasil, Argentina og Israel. Den har også økt i land som ikke regnes som en del av den industrialiserte verden: Kenya, Sudan, Saudi Arabia, India, Tyrkia og Den Dominikanske republikk. Det antas at flere land vil oppleve Flynn-effekten i årene som kommer. - Hvis man snudde Flynn-effekten og regnet seg til tilbake til hvordan de som levde for 100 år siden ville prestert på en intelligenstest i dag, ville en forandring på 3 IQ-poeng hvert tiår som tilsvarte en IQ-skåre på 100 den gangen, være IQ-skåre 70 i dag. Betyr det at folk flest for 100 år siden var å regne som psykisk utviklingshemmede? - For å finne forklaringer må vi se hvilke krav som ble stilt og hvilke ferdigheter som var viktige for å fungere i samfunnslivet for 100 år siden. - Samfunnsforandringene var relativt små for folk flest. De fleste levde i en verden der problemene man møtte var forholdsvis små for folk flest. Man lærte seg ett sett med ferdigheter for å utføre oppgaver. Teoretisk kunnskap som man lærte i skolen var unyttig og irrelevant i dagliglivet. Folk flest var skeptiske til mangeåring skolegang som berøvet foreldrene for hardt tiltrengt arbeidskraft. - I en norsk sammenheng utviklet landet seg fra å være et land med mye fattigdom og store sosiale forskjeller til å bli et land med relativt høy levestandard for flest, og mindre sosiale forskjeller. - Forbedringer i helsevesenet, større bevissthet blant foreldrene om hva som er sunt når man er gravid, bevisst satsning på å heve nivået blant de svakeste elevene i skolen, og større interesse blant foreldrene for barnas utdanning, bedre ernæring (særlig blant de fattige). - De første intelligenstestene ble utviklet i Frankrike like etter forrige århundreskifte. Hovedfigur: Alfred Binet. - Fikk i oppdrag å utvikle prøver som gjorde det mulig å identifisere elever med lærevansker med behov for spesialundervisn. - Utviklet en intelligenstest sammen med Theophile Simon, 30 ledd som var ordnet etter stigende vanskelighetsgrad. - Binet la sttor vekt på at prestasjonene forbedret seg med økende alder. Han spurte lærerne om gjennomsnittet på de ulike alderstrinnene og med basis i det lanserte han begrepet mental alder. - Binet-skalene er nå erstattet av Weschler-skalaene. - Hvordan måle intelligens når definisjoner ikke gir noen klare regler for hvordan man kan måle en generell kapasitet? - IQ er i virkeligheten en betegnelse på prestasjoner på intelligenstester. Prestasjonene er normative. - Kvotient sikter til at IQ kan beregnes ut fra forholdet mellom mental alder og individets fysiske alder. - IQ er ikke en fast størrelse som ikke kan endre seg selv om den er relativ stabil gjennom voksen alder. Endringer skjer oftest i tidlig ung alder hos barn som kommer fra hjem som støtter barnet, og der det er fravær av straff. - IQ-skårer er ikke nøyaktige mål, men heller estimater. - Normafordelingskurven i forhold til WAIS-III: 100+/- IQ-poeng tilsvarer intervallet mellom en IQ på 85 og en IQ på 115, omfatter 68% av befolkningen. Altså har 68% en IQ mellom 85 og 115. 84% vil ha lavere IQ enn 115. 16% av befolkningen har en IQ på 115 eller mer. 2% av befolkningen vil ha en IQ på 130. Det er bare 0,1% som har IQ på 145 eller mer. - Weschler-skalaene måler kun et begrenset nivå av evner, og variabler som anses som «intelligente» er utenfor rekkevidden til de fleste intelligenstester. Ingen test eller batteri kan gi det helhetlige bildet, men kun måle enkelte funksjonsområder. IQ er således et estimat på testpersonens nåværende funksjonsnivå. - Mange mennesker med høy IQ-skåre oppnår lite eller ingenting i livet. Høy IQ er ikke en garanti for suksess, men betyr at en viktig forutsetning er til stede. - Personer med lav IQ-skåre har ofte flere begrensninger, og med tanke på å predikere atferd, blir ofte mer nøyaktig. Men det kan hende at personer med gjennomsnittlig eller under gjennomsnittet IQ-skåre kan inneha store ferdigheter når det gjelder mellommenneskelige forhold eller emosjonell intelligens som kan de kompensere med. Kilder: https://www.adlibris.com/nb/bok/hva-er-intelligens-9788215023335 (Jon Martin Sundet (f. 1941) er professor emeritus i psykologi fra universitetet i Oslo) https://www.adlibris.com/no/e-bok/compendium-of-neuropsychological-tests-9780199731015 (The Second Edition of this well-known Compendium has been considerably expanded and updated. It contains new chapters on test selection administration and preparation of the client; report writing and the informing interview; executive functions; occupational interest and aptitude; and malingering and symptom validity testing. The first four chapters focus on history taking, test selection, profiling of test results, report writing, and informing the client. The remaining thirteen chapters contain nearly all the tests covered in the first edition plus almost the same number of new ones. Some of the new tests are: Kaufman-Brief Intelligence Test, Mini-Mental State Examination, Wechsler Individual Achievement Test, Design Fluency Test, California Verbal Learning Test, and Boston Diagnostic Aphasia Test. For each test, the authors provide a thorough description, source and price, instructions for administration, duration, scoring procedures, normative data, and validity information. They also discuss special tests and clinical techniques in examining the functional integrity of brain regions. The volume does not limit itself to the adult age range, but includes all the norms available for pediatric and gerontological populations, as well as neuropsychological tests developed specifically for children)

Fuglekikking. Det er noe med ordet som får meg til å tenke på stalkere 😀

Hvilken innsikt har du fått som professorer, historikere, jurister etc. ikke har fått med seg?

Og disse krapylene blir vel nå assosiert med alle ikke-vestlige innvandrere? De

Fra samme artikkel du refererer til: Clearly, one of the main factors in explaining the SAT racial gap is that black students almost across the board are not being adequately schooled to perform well on the SAT and similar tests. Public schools in many neighborhoods with large black populations are underfunded, inadequately staffed, and ill equipped to provide the same quality of secondary education that is offered in predominantly white suburban school districts. A number of reasons are advanced to explain the large and persisting black-white SAT scoring gap. Sharp differences in family incomes are a major factor. Always there has been a direct correlation between family income and SAT scores. For both blacks and whites, as income goes up, so do test scores. In 2006, 24 percent of all black SAT test takers were from families with annual incomes below $20,000. Only 4 percent of white test takers were from families with incomes below $20,000. At the other extreme, 8 percent of all black test takers were from families with incomes of more than $100,000. The comparable figure for white test takers was 31 percent. But there is a major flaw in the thesis that income differences explain the racial gap. Consider these observable facts from The College Board�s 2006 data on the SAT: • Whites from families with incomes of less than $10,000 had a mean SAT score of 993. This is 130 points higher than the national mean for all blacks. • Whites from families with incomes below $10,000 had a mean SAT test score that was 17 points higher than blacks whose families had incomes of more than $100,000. In some, if not many, cases, black schoolchildren are taught by white teachers who have low opinions of the abilities of black kids from the moment they enter the classroom. These teachers immediately write off black students as academic inferiors and do not challenge them sufficiently to achieve the skills necessary to perform well on standardized tests. Black students may be subject to what Stanford psychology professor Claude Steele calls �stereotype vulnerability.� Steele contends that black students are aware of the fact that society expects them to perform poorly on standardized tests. This added pressure put upon black students to perform well in order to rebut the racial stereotype in fact makes it more difficult for them to perform well on these tests.

Har sendt deg PM med forklaring Til alle andre: i ren iver siterte jeg feil kommentar. Intelligens er et tema jeg interesserer meg veldig for og blir irritert når folk misbruker begrepet for egen vinning. Maabren var altså ikke den jeg skulle sitere, men Dudeliduu. Sorry for glippen.

Og kritikken hopper vi bukk over. https://www.nrk.no/kultur/eia-intervjuet-omstridt-raseforsker-1.7040583 https://www.utrop.no/live-plus/18597/ https://www.nrk.no/kultur/mente-kranieform-viste-iq-1.7076598 https://www.morgenbladet.no/ideer/debatt/2011/01/14/iq-boller/

Det er ikkke noe å bli usikker på fordi jeg har allerede skrevet hvorfor jeg mener at du ikke vet så mye om IQ. Tussi er helt på nett med det hun skriver. Hvorfor du skal reflektere over faktorer som påvirker IQ? Fordi det du skriver er mangelfullt og skremmende lik eugenikken (sier ikke at du snakker om rasehygiene). Javisst spiller en arv og miljø en rolle, men det er mye mer som ligger til grunn for utviklingen av IQ (hva skjer med talent som ikke foredles?). Kanskje vil du si at det kun er psykologer som kan teste slikt? Det er slik, men testresultatene drøftes alltid med en nevropsykolog eller psykolog med testkompetanse. Det er en grunn til at det innhentes både anamnestiske opplysninger og komparentopplysninger fra pårørende osv. Likeså må man være bevisst på faktorer som kan påvirke selve testsituasjonen. Hvis en person fra før sliter med sosial angst så kan vedkommende i en testsituasjon prestere dårligere enn om angsten ikke var tema. Sier det noe om testpersonens evner om vi kun tar utgangspunkt i IQ-skåren? En evnenivåtest som WAIS-4 er sensitiv for skolegang og vil ikke si så mye annet enn hva som er kognitive styrker og svakheter hos en person (sier lite om personlighet eller EQ). Å få en høy global skåre (GI) sier lite. Det er ofte den skåren folk nevner når de forteller om å ha tatt en IQ-test. En skåre på for eks. 120 som er over gjennomsnittet sier lite om hva personen skåret på deltestene. Da må man gå nærmere inn på disse som går ut på praktiske oppgaver og teoretiske deler. En person som har hatt lite skolegang vil sannsynlig prestere lavere på den teoretiske delen, men kan gjøre det bra på den praktiske. Men selv der må man ofte på gruppenivå (normgrupper) for å finne signifikante forskjeller. Så global skåre sier lite. Deltestene gir mer informasjon og gruppenormeringen sier noe om hva andre i samme aldersgruppe har prestert. Men WAIS-4 er bare en av mange tester og det gjøres ofte flere tester for å sammenlikne resultatene. Det vet jeg fordi jeg har testet pasienter for evnenivå der jeg jobber. Derfor er jeg ganske sikker på at du ikke er så kjent med begrepet når du kun trekker inn arv og miljø som hovedfaktorer (det er i alle fall slik det virker ut fra det du skriver).

Huff, huff og atter huff! Kan du reflektere rundt hvilke faktorer som førte til at IQ-skåren over tid ble høyere i Norge, spesielt etter andre verdenskrig? Forklaringen din er dessverre minimalistisk og bærer preg av mangelfulle kunnskaper om IQ.

Ok. Peace out.

Du tar helt feil. Tussi har allerede sagt noe om det. Var det slik at du satset på at det ville bli glemt eller? https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/4oRQ9R/politiets-hemmelige-rapport-ville-ha-dialog-med-nazistene Men jeg tror jeg ikke skal si så mye mer fordi det er ikke noe nytt i denne tråden som ikke har blitt diskutert før. De aktuelle personene får leve med frykten sin. Måtte de finne ro og fred.

Ok. Peace out.

Da får du mene det. Jeg har observert over en lang periode at løskanonene som oftest kommer fra Frp. Og merkelig nok så mente de ikke det sa og folk må ha misforstått dem. Sorry mac. Jeg er ikke dum.

Du skjønner ikke hva jeg mener. Jeg sier at Frp har en måte å kommunisere på som ikke fører til samarbeid mellom folk. De er mer ute etter å splitte enn å forene. Hvorfor skal en innvandrerfar engasjere seg i slikt når Frp allerede omtaler han som en en av de gutta i disse gjengene? Jeg mener at Frp vil vinne stort på å omlegge språket sitt og prøve å skape et samarbeidsklima om noe som angår oss alle. Det er kun da at vi kan jobbe for å skape endringer. Men hvis en politiker eller velger fra samme partiet kaller meg for "jævla sotrør" så gidder jeg ikke å lytte til dem. Jeg nevner Frp spesifikt for de har mye å gå på.

Du må bare le av meg. Men det kan fort bli et aktuelt scenario. På 90-tallet var det jo en del nynazisme i Norge. Brumunddal hadde jo noen slike. Og i Arendal var det en del.

Den dagen nazisten slår deg ned fordi du ikke viste respekt så tror jeg pipen får en annen lyd. Men selvsagt er det venstresiden det er noe galt med. For de skal liksom stå der og bli pisset på, men ikke forsvare seg.

Vet du hva som ikke vil funke i denne sammenhengen? Nemlig å frastøte seg folk som ønsker å gjøre noe med saken. Da sikter jeg spesielt til ordbruken fra Frp som ikke oppmuntrer til samarbeid, men splittelse.

Jeg skjønner ikke hvorfor Sony ikke er mer på spillernes side. Hadde det vært meg så hadde jeg benyttet anledningen til å holde et gaming show der dette fanutviklede spillet ble promotert for åpen scene. Det kunne ha skapt mer interesse for Sony og gitt mye god PR. Eller invitert vedkommende og lagd en live video på YouTube der de diskuterte prosjektet. Det er så mange måter Sony kunne løst dette her på.

Jeg kan gå med på noe av det du skriver. Folket er ofte utrente, mangler selvdisiplin, strategi, planer og midler. Derfor trenger de noen som kan samle og organisere dem.

Og det er her karaktertrekkene kommer frem. Hvem som er villig til å stå opp mot urettferdighet vel vitende om risikoen som kan bli utløst for en selv. Det er akkurat dette Gandhi og Mandela snakket om. Visstnok snakket de om ikke-voldelige demonstrasjoner, men det går lenger enn det. Det de snakket om er å overvinne egoet. Egoet blir fort redd og søker egoistiske løsninger. De snakket om å overvinne frykten og kjempe for noe større enn seg selv. Jeg tror at det er flere måter å tolke budskapet i videoen på. Jeg velger å tenke at det handler ganske enkelt om at den uretten en selv ikke er offer for, vil en trolig heller ikke gjøre noe mer med. Men så kommer vi til det interessante. Husker du den arabiske våren? Startskuddet for den arabiske våren blir som regel satt til 17. desember 2010, da en ung grønnsakhandler i Tunisia, Mohammed Bouazizi, brant seg selv til døde i protest mot styresmaktene. Mange tunisiere kjente seg igjen i Bouazizis livssituasjon. Hendelsen utløste derfor et opprør som spredte seg fra småbyen Sidi Bouzid til flere deler av landet, inkludert hovedstaden Tunis. Mange hundre mennesker mistet livet i urolighetene som fulgte demonstrasjonene. Opprøret - som senere har blitt kalt Sjasminrevolusjonen - hadde økonomiske og sosiale årsaker. Utbredt arbeidsledighet (spesielt blant ungdom), økte matvarepriser, og mangel på respekt for grunnleggende menneskerettigheter, var noen av dem. Opprørerne krevde demokratisering og at det sittende regimet skulle gå av. https://fn.no/konflikter/den-arabiske-vaaren De fleste revolusjoner startet fordi det kom et toppunkt der ting ikke lenger kunne aksepteres av noen. Det er som at kollektivet våkner opp og innser at de ikke lenger vil finne seg i uretten. Det kan være en avgjørende hendelse som eksploderer. For eks. en soldat som slår ned en svak gammel forsvarsløs dame. Det du skriver er jeg ikke enig i. Slikt sett ville ikke mennesker klare å empatisere med hverandre med mindre de var i slektskap (familie). Men vi ser til stadighet det motsatte. For eks. Leger uten grenser som jobber i farlige omgivelser der de forsøker å hjelpe syke mennesker. Hvorfor skulle de gjøre det? De kunne istedenfor jobbe i trygge omgivelser, men så gjør de det. Din forklaring blir for meg altfor rasjonell og blottet for følelser. Spørrsmålet er hvor villige vi er til å risikere å gi avkall på noe vi ønsker (unngå smerte?) og hvor mye vi vil trå til for andre (forsvarsløse folk). Kanskje er svaret innlysende. Men jeg velger å leve i troen på at det vil være folk som tenker større og står opp mot urettferdig behandling av andre. I skolegården vil den som stiller opp for den som blir mobbet være en helt for meg. Ære være den ungdommen som stiller opp for de som blir mobbet. Der har foreldrene gjort en god jobb.

Ut fra svarene fra enkelte i denne tråden vedrørende ytringsfriheten til nazistene; her er en video: I dag har vi et navn for det. Normalisering. Ja, jeg vet at det ikke er den virkelige Hitler i videoen

Hvordan kan det ha seg da at små barn viser symaptiske gester overfor hverandre? De er kanskje enda ikke blitt påvirket av normer, regler og holdninger? Jeg kan delvis være enig med deg i at demonstrasjoner lykkes best når sterkke autoriteter er med på laget. Men vri litt på det. Mange av de sosiale endringene gjennom historien har faktisk vært startet av de øvre sosiale klassene. Men de var kanskje motstandere av de over seg selv igjen?

Ok.

Takk Jeg så den virkelig ikke så takk for advarselen.