Formfull

Bare fordi jeg sa sannheten bare fordi han ville høre den siden jeg var sur og ble stum etterpå.Det gjaldt det att han sier han skal slikke meg men gjør det ikke.Jeg tar insjativer til å ta på han å alt godt,vi kan ligge sammen men han tar nesten ikke på meg.Han sier han skal slikke meg men sjeldent å aldri gjør,jeg føler meg så stygg å får jo bare mer å mer komplekser med meg selv.Jeg snakket til han å ba om svar,han lå der bare å så ut som noen hadde slått han i hode.Nektet å snakke til meg,nektet å se meg inn i øynene,det var som om han var en annen person.Kald og ufølsom og mens jeg tryglet å ba han om å svare meg mens tårer rant i strie strømmer viste han ingen medfølelse heller. Han har snakket om att han skal forbedre seg å bla bla men ser jeg det??Nei ikke rare greiene.Jeg synes det er teit vist han gir meg opp nå på ting han kan forbedre på.Vi har jo det så fint ilag ellers.Samarbeider og koser oss med felles ting eller hver for oss. Jeg forguder hans skjønnhet å elsker å ta på han å kose med han men når jeg ikke tar på han så tar han sjeldent på meg først,det er som om jeg er giftig. Han er en gåte jeg ikke blir klok på,Har bare lyst å kommunisere med han,vite hva han føler å tenker å spør hvorfor han tar så lite på meg,jeg får aldri noe svar. Jeg får ikke sove godt i natt uten han å håper det ikke blir flere netter alene.Han kan forbedre seg,eller i det minste si hva problemet er om det er ett problem.Er dere ikke enig?

Ja det gjør jeg sååå ofte,rart jeg gjør det så mye å han elsker det,men få noe tilbake er kaldt.Konfronterer jeg om det til han blir han Potter å vil ikke snakke,rett å slett jækla barnslig oppførsel.Jeg har lært å kommunisere men han nekter å tier.Nytter ikke gråte,ingen trøst å ingen medfølelse,for en fyr ja.

Ja kanskje jeg gjør det selv om stemningen er dårlig.

Vi har bodd ilag i ca 5 måneder.Han elsker jeg tar på han.Nå er han sur på meg fordi jeg nevner det att han tar for lite på meg.Pulsen min er høy å jeg føler meg jævla uelsket å stygg.Jeg elsker han å han sier han elsker meg,men rar måte å gjøre det på.I hele natt så rørte han meg ikke å lå med ryggen til å sånn som situasjonen er nå ble jeg jævla skuffa over att han ronket seg å sølte sæd i senga,svært lite passende.Han tar nesten så å si aldri insjativet til kontakt når vi er sure på hverandre.Han er som ett barn i manns kropp.Hva skal jeg gjøre liksom?Å gå ifra han har aldri vært ett valg for meg.

Han elsker jeg er klengette,har spurt han flere ganger.Han er ikke vant med det men han liker det.

Jeg er mellom 50/55 år.Han er mellom 35/37.Han elsker eldre kvinner.

Jeg sier hver dag så mye pent til kjæresten min"Du er sexy,du er søt,skjønningen min" osv...Studerer han å smiler,nyter synet av han.Omtrent alt jeg gjør det gjør jeg i overflod mye,men han gjør ikke det til meg,han forventer jeg skal ta insjativet sikkert,men selv om jeg tvinger meg til å vøre borte fra han ser jeg ikke den gjensynsgleden etter ett par timer fra hverandre.Noen ganger må jeg be han ta på meg her og der.Jeg føler meg mindre tiltrekkende en noen gang.Alt var så fint men nå sammenligner jeg han mer med min x type,kald og ufælsom.Kun når jeg sminker meg og kler meg sexy jeg er sexy. Han får så sinnsykt masse oppmerksomhet fra meg,han er BORTSKJEMT,han vil tro jeg ikke elsker han mere vist han ikke får den oppmerksomheten som om ikke han kan komme til meg å kose å gi meg den oppmerksomheten jeg savner?? Er så sinnsjukt deiligt bare å bli strøket på å kost med,det må ikke være sex inni bilde.Å ikke minst di ett par søte ord,men att han sier det med litt innlevelse å ikke bare leser av fra en skjerm liksom. Hva er det med dere menn å kjærlighet hva??Ta på meg,skryt av meg,se meg sier jeg bare.Menn burde gått på kjærlighetskurs å lært,det er flautt menn ikke setter seg inn i dette hvor jævla viktigt det er. Kjærlighet er snakk om god helse.Føler man seg ikke nok verdifull eller elsket så føler man att noe mangler hele tiden,det er ikke riktig.Man kan ikke bare gi og gi og gi å nesten ikke få noe tilbake.

Her kiker jeg på hans meldinger å leser å ser disse tinga:Han ville besøke henne?Why?Hjerter å tommelen opp på ett bilde av en sexy dame."Du mister ikke meg",My baby med hjerte bak(der skrev jeg til henne men hun kunne ikke svare på hvorfor han hadde satt ett hjerte bak nummeret hennes,men dem var ikke venner lengre.Han har mangen damer på mobilen sine numre,men jeg får lov å se når som helst på hans mobil,han har ikke noe å skjule,men innrømmet han har vært notorisk utro å jeg har tilgitt han,men nå er jeg fult på vakt.Han har jo tatt så mye bilder av seg selv jo å mobilen lager ofte lyder så jeg er urolig sånt kan skje igjen selv om han sier han angrer. Har ikke tenkt å gi han opp så lett nei.JEG ELSKER HAN JO. Å fra ett møte"Meg blir du ikke kvitt så lett"??Er det RART JEG ER SÅNN PÅ VAKT DA??? Å ei sendte ett sovebilde på snap chatt,får lyst å sende henne en privat melding å spørre hvorfor. Når jeg er sint å forbanna er jeg modig.Jeg kan i utgangspunktet stå på døra til alle de kvinnene å be dem holde seg langt unna typen min.Nå strammer jeg inn for han.Greitt han er venneløs men å finne kvinner som venner er ikke noe han bør satse på nei. Hva tenker dere om alt dette??

Heisan,har en venn som er i en dyp vanskelig økonomisk krise.Må få solgt leiligheten og har aleneomsorgen for en 16 år gammel datter. Han får ikke svar fra husbanken ang lån for å kunne flytte,og nå har det gått over 1 år. Han fikk direkte nummeret til en saksbehandler men får aldri snakke med han,når han ringer kommrr han bare til resepsjonen og de sier de skal gi beskjed videre så tar han nok kontakt,men det har ikke skjedd ennå. Han er så deprimert over sin økonomiske situasjon som blir værre og værre for hver måned som går,for han ble skilt i fjor med alle utgifter og regninger som var beregnet ut fra 2 inntekter og nå sitter han alene med alt. Han vet ikke hva han skal gjøre,han har hatt kontakt med 5 banker og ingen ville gi han hjelp når de hørte at han var alene forsørger. Han er i fast jobb og har hatt den i 26 år nå.Han har ingen overforbruk av penger av noe slag men det går bare ikke lenger og siden alt er beregnet ut fra 2 inntekter får han ikke den økonomiske biten til å gå rundt. Hva skal han gjøre???

Han er meget spesiell,men kjærligheten til han er overveldene stor selv etter å ha vært ilag lenge nå.Jeg er "Rar" sier han å jeg er enig men han får meg slik,men når han får sine "Hick ups" gjør det vondt i hjertet mitt.Trodde seriøst det skulle bli slutt nellom oss,men dette har skjedd før,men vi klarer dette å reparere hver gang.Denne gangen var det att jeg skulle møte ei venninde å han trodde jeg ikke viille komme tilbake etterpå. Noen ganger føler jeg att jeg er mora hans fordi en som er over 30 bør jo kunne det å det,men ikke han.Å med hans "Hick ups" blir han så kald å virker så ufølsom,men må ærlig innrømme jeg tar mere på han enn han på meg,men uansett jeg nyter å ta på han å se på han,ja jeg drukner i øynene hans å elsker smilet hans,stemmen og latteren.Jeg er Gal etter han.Skulle sårt ønske han var det etter meg å,men nei det kan jeg ikke kreve. Jeg kan ikke si til hverken familie og venner han har "Borderline" for da stempler dem han fra googlinga,men han har det mildt å ærlig talt dette er ikke ett ofte problem,men når det skjer er han bare for seg selv å ikke tar kontakt.Å jeg NEKTER å gi slipp på han,for min kjærlighet er altfor sterk.Når vi har det skikkelig fint ilag kaller jeg meg selv lykkelig å det er følelse jeg sjeldent å aldri har opplevd.Han gjør ting ingen andre gutter ville gjort å det har vært mine drømmer så lenge,så selv om livet er tøft til tider så føler jeg uansett det er værdt det. Noen andre som føler det slik?