Kahuna

Hehe, så den selv for typ 1 minutt siden. Jeg noterte meg at helikoptrene ikke så ut til å være klar over at de ble angrepet. Selv om styrelaseren til RBS-70 i prinsippet skal være umuilg å jamme fra målet så synes jeg det var litt rart at de ikke reagerte overhodet? Om de hadde stupt ned nærmest mulig bakken hadde de vært trygge tryggere. De hadde riktignok mistet tracking på sine egne missiler men da kunne de reddet fartøyet. Mangler de sensorer for den typen trussel?

Robot-70 er perfekt mot helikoptre. Det styres med laser, skytteren peker en laser mot målet som lager en slags kjegle missilet holder seg inni. Missilets lasersensorer er rettet bakover og er dermed umulig å forstyrre. Jeg er tror mållaseren er mulig å oppdage men da jeg var borti systemet på 90-tallet ble operatørene trent i å sikte til side for målet når skuddet gikk og heller dra laseren inn mot målet først når missilet nærmet seg, for å gi målet kortere tid til å reagere.

Da kom jeg på hva konseptet het. Artiklene er litt tynne men de inneholder nok til at de som er interesserte kan bruke det som grunnlag for videre søk. https://en.wikipedia.org/wiki/Collaborative_combat_aircraft https://en.wikipedia.org/wiki/Loyal_wingman

Eller så var det aldri noe annet enn en prøveballong for å se hvordan russerne reagerte..

Det baserer du på at F-35 ikke har stoppet et eneste missil så langt i konflikten? Greia er at vi har en konflikt mellom to land hvor ingen egentlig har en kvalitativ eller kvantitativ overlegenhet som er stor nok til at luftstyrkene kan overvinne luftvernet til motstanderen. Da blir luftstyrkene, om ikke irrelevante, så må de finne seg i å spille annenfiolin. Om NATO hadde stilt sin luftmakt til rådighet hadde plutselig den ene parten fått en kvalitativ fordel som hadde tillatt dem å undertrykke alt russisk luftvern større enn manpads, forsyninger måtte fraktes på sykkel, kommandosentraler kunne ikke vært større enn telefonkiosker osv. Piloter er ikke avlegs ennå men det har lenge vært snakk om å supplementere dem med avanserte droner, 'wingmen' som følger avanserte kampfly, de har mange av de samme kapasitetene men siden de ikke har piloter kan de ta høyere risiko.

Vi kan legge til at da russerne nektet å fornye korneksportavtalen så ville de kun fornye den om vesten lettet på sanksjonene(som ikke skadet russisk økonomi overhodet..neeeida). Også bet jeg meg jo merke i hvor ivrig Lavrov ble når assistenten til Jensemann nevnte fred-for-land. Det tyder jo på at det går strålende for russerne på slagmarken. Ikke sant?

Stoltenberg spiller 5D-sjakk, eller uno.. Han spilte et litt uventet kort og fikk en svært interessant reaksjon fra Kreml. Til prisen av littt støy fikk han eksponert russland som urimelig kravstore. Neste gang Russland snakker om fred vet vi hvor hult det er. Som om noen var i tvil, men i internasjonal politikk og diplomati er det ofte greit med litt oppfrisking. (dette er mine spekulasjoner, jeg *vet* ikke at dette var planlagt)

Stoltenberg spiller 5D-sjakk. At en NATO-representant sier sånt er myntet på å gi toppene i Kreml troen på at dette går og vil motivere dem til å bruke alle reservene de har i et siste forsøk på å knekke den ukrianske offensiven. Når dette sannsynligvis mislykkes, får ukrainerne det lettere med å angripe i vakuumet de nedkjempede russiske styrkene etterlater seg.

Det spørs hva en eventuell avtale inneholder. Om alle som bor eller har bodd der får livsvarig utreisetillatelse er akkurat den biten grei.

For at NATO skal kunne si at de ikke bidrar direkte må flyene operere fra ukrainske baser, med ukrainsk bemanning på basene. Når først baser og støtteapparat er oppe og går på ukrainsk jord ser jeg ingen grunn til at ikke utenlandske piloter skal kunne sitte bak spakene på donerte F-16.

Nå kan ikke jeg hverken russisk eller ukrainsk men 'Putin Khuilo' har påfallende fonetisk likhet med den øllen* vi alle er så glad i. *https://www.vinmonopolet.no/Land/Ukraina/Pravda-Putin-Huylo/p/15616402 (jeg vet i det minste hva det navnet står for )

Angående Braskereidfoss kraftverk: https://www.vg.no/nyheter/i/y6nLQA/rapport-fra-2018-slo-alarm-om-demningen-ved-braskereidfoss "En rapport fra Sweco i 2018 advarte om at fyllingsdammen ved Braskereidfoss kraftverk ikke ville tåle en overtopping. Rapporten pekte på at dammen ikke møtte kravene i damsikkerhetsforskriften"

En blanding tror jeg. Noe er nettopp uforsiktig røyking, altså helt ordinær russisk inkompetanse og skjødesløshet. Så har vi nok en del brannstiftelser og andre sabotasjeaksjoner som er begått for å skjule korrupsjon. Helt sikkert en hel del folkelig, spontan sabotasje(jeg har ikke så stor tro på at det finnes organisert motstand som har unngått sikkerhetstjenestene). Også ukrainsk etteretning selvfølgelig. Dessuten en del false-flag operasjoner begått av russiske myndigheter.

Kult. Er det en følge av dette programmet? https://www.ffi.no/aktuelt/nyheter/hvordan-stoppe-droner-som-angriper

Det spørs veldig om du har 400V TN-nett hjemme. Har du det er det ikke noe styr. Om du har 230V IT-nett blir det litt styr ja, du må ha en omformer eller trafo. Bortelading er egentlig greit, let etter 22kW AC. Hjemmelading borte er avhengig av de litt spesielle ladekladdene som kan følge med Zoe. De fylle samme funksjon som vanlige ladekabler bare at de er tyngre og dyrere. Spør selger om det følger med.

Fornøyd nei. Men en våpenhvile eller fredsavtale kan fortsatt ende med å gi Vest-Ukraina varig beskyttelse. Men det forutsetter at vesten umiddelbart utsteder sikkerhetsgarantier til ukraina så snart våpnene stilner.

Du svarer altså en som laget bruker omtrent samtidig med trontron og har sammenfallende aktivitetsmønster. Just saying. Jeg sier ikke at han er en bot/vatnik/steiganist/whatever, jeg har bare følelsen at noen sitter og prøver seg frem og finstiller hvor russofil man kan være før man blir avslørt her inne og kontoen er brent.

Første generasjon Zoe kan hurtiglades med 43kW AC, noe man ikke finner overalt. Derimot så finner du 22kW AC-ladere overaskende mange steder og det er nesten like bra. Derimot så er jeg usikker på om du i det hele tatt skal bry deg om hurtiglading på en kortrekkeviddebil, uansett merke. Det er en hobby for spesielt interesserte. Jeg kjøpte kortrekkeviddebil i 2014 og det var kun unntaksvis jeg hurtigladet den. Jeg har holdt en viss oversikt og kom til at omtrent 1% av strømmen kom fra hurtiglader. Da jeg kjøpte langrekkeviddebil gikk det opp til 15%. I tilegg doblet jeg årlig kjørelende i forhold til kortrekkeviddebilen.

Exitnodene koster nok litt. Dessuten vil Ukrainsk bruk måtte dele kapasitet med omkringliggense områder. Det går i det minste i teorien utover kunder i Polen, romania, ungarn, slovakia. Jeg tror nok selvkost er lavere enn det et abonnement koster i for eksempel Polen men den er heller ikke null.

Nå har det ikke vært større endringer av territorie siden Kherson og Kharkiv-offensivene i fjor. Russland fikk ikke til stort i vinter, det vil si, de tok Bakhmut til svært høy pris. Ukraina på sin side har tilsynelatende ikke kommet noen vei med sin sommeroffensiv men bakken er fortsatt tørr og Ukraina har ennå ikke brukt opp de ressursene de bygget opp til offensiven. Men med mindre det skjer noe stort nå snart vil 2023 bli et år med harde kamper langs stort sett statiske frontlinjer. Det er en oppskrift for en krigstrøtt befolkning, på sikt vil den kunne godta våpenhvile fremfor kostbare fruktesløse kamper. Hva vil følge en våpenhvile? Opprustning på begge sider, vesten gjenoppliver eksportkontrollregimet fra den kalde krigen for å prøve å få bukt med gråimporten til russland, fortsatte sanksjoner mot et russland som hangler videre i en kommando/krigsøkonomi.. Man kan håpe at langvarig dårlig økonomi på hjemmebane vil trigge et regimeskifte i russland men vi skal som vanlig ikke undervurdere hvor mye lidelse russerne er villige til å tåle.

Er han i stand til å oppføre seg fornuftig så lenge temaet er Ukraina? For alle andre tema ser han ut til å ha spesialisert seg på klikkhoreri og polariserende påstander. Åpnet en vidoe ved et uhell og fikk umiddelbart bekreftet fordommene mine.

Da tolker vi bildet forskjellig. For meg ser det ut som at den ene seksjonen til venstre i bildet er flomport mens de to seksjonene til høyre er overløp. Mulig det også er et lite overløp på høyre side, mellom laksetrappa og det ene generatorbygget? Neste kraftverk i Glomma, Bingsfoss, ligger på to sider av en holme i elva, selve kraftverket ligger nord for holmen mens det bare er en dam på andre siden av holmen(som jeg *tror* er bygget så den kan være et overløp. Finner ikke noen bra bilder i farta og den ene gangen jeg var der i kano tok jeg ikke noen selv) Neste kraftverk igjen, Solbergfoss, har ikke noen dedikerte overløp jeg kan se. Kun 4 flomporter. Men med så mange porter kan en av dem fint låses i overløpsposisjon. Om det er et mønster her sliter jeg litt med å se det.

Jeg tror ikke det gir noe direkte problem for damveggene men det kan blokkere selve overløpet og gjøre vannstanden høyere, noe som i sin tur øker trykket mot dammen..

Her har de kanskje spart for mye? Når jeg ser på dammen i google maps er jeg usikker på om jeg ser noe overløp i det hele tatt. Det er noe der som er omtrent 1/6 av total bredde på flomlukene. Om jeg sammenlikner med bildet på wikipedia-artikkelen for Rånåsfoss Kraftstasjon lenger ned i Glomma så ser overløpet der ut til å være dobbelt så bredt som flomlukene. De har åpenbart stolt for mye på at teknikken ikke skulle svikte dem. Om en systematisk feil slår ut samtlige 3 luker så er det ikke sikkert at det trengs en 50-årsflom for å slå ut anlegget, men det går selvfølgelig fortere enn om det bare var en 10-årsflom.

Det er vel et designspørsmål? Kapasiteten på overløpet er litt forenklet bredde ganger høyde. Om vannet bare blir høyt nok vil jo *alt* bli et overløp, da må det bygges inn marginer utenom det dedikerte overløpet. Her så er brua og veien tilsynelatende lagt for lavt, samme med muren som skal beskytte generatorhallen. Kanskje burde det vært bygget et overløp under den veien mot andre bredden.