mronym

Har du tatt kontakt med kundeservice hos Google Store?

.

Ja, stod frem som innvandrer fra Sør-Europa for flere sider siden, og lykkelig bosatt på Grønland i Oslo. Til motsetning av hva noen i tråden her mener det er meget trivelig å bo her, selv om jeg er definitivt priviligert i forhold til mange, siden jeg ser hvit nok ut til å ikke måtte tåle de samme "uskyldige antagelser" som mange andre opplever. Mange forskjellige typer mennesker som bor i et mangfoldig området som dette, som betyr mange forskjellige meninger. Og de fleste tåler vel å være uenige og likevel ta godt vare på hverandre.

Helt enig om at det er viktig å diskutere innvandring, men det er vanskelig å gjøre det i dagens klima samtidig som man klarer å holde det saklig i et større perspektiv. Jeg er hvit, innvandrer, homo og bor på Grønland i Oslo. Nabolaget mitt er langt fra en ghetto, det er fordeler og ulemper med å bo her, som i alle melting pot situasjoner. Skal vi se på anekdoter ville jeg ha mye å bidra med i begge retninger, men det ville gi lite gevinst for å føre samtalen videre med noe fornuft. Det jeg tenker er verdt å nevne er at man må se det større bildet. Dvs. man kan ikke peke på høyere kriminalitet uten å nevne at systemet vi har i Norge skaper separate samfunn, der etternavnet og farget på hodet gir større utslag i jobbsøking enn hva du har på CV og av akademisk bakgrunn. Flere i denne tråden som gnir konseptet inn ved å antyde at man er ikke norsk nok etter flere generasjoner i landet. Meget dobbelt moralsk for etter samme kriterier så er Harald fortsatt heldansk uten tvil. På samme måte er det vanskelig å syte over manglende integrasjon når prosessen er lagt opp etter en majoritet tankesett til tider preget av en design som er på kanten av fremmedfiendtlig. Greit å kreve språkkunnskap, men er det er rimelig å be mer fra innvandrere enn hva den øvrige befolkningen skal? Hvorfor skal skattepengene mine finansiere blant annet et system som piner andre med spørsmål om skilsmisse prosent i Norge, gjennomsnittlig bruttolønn osv.? (ekte spørsmål fra statborgersprøven) Kan vi heller bruke litt tid til å tenke systemer som byr på dialog, mangfold og flere løsninger for flere utfordringer (istedenfor one size fits all) så blir integrasjonen en del enklere uten å trenge å endre noe som helst i lovgivning.

Jeg håper ynderlig at disse hvite Doug, Knut og Bård kommer til å bli kalt Vanessa, Esmeralda og Pamela i hverdagen resten av livet eller til de forstår hvorfor det ikke føles greit.

Det trenger ikke å komme fra dem selv. Jeg er homo og vokst opp i et katolsk miljø i homofob Italia. Jeg visste ikke hva gay var til ekstremt sent. Fordi i vår familie og privat katolsk utdanningsløpet var verken sex eller kjønnsmangfold noe man snakket om. Det bare eksisterte ikke. Ble jeg mindre homo for det? Nei, jeg bare måtte lide meg gjennom mange flere år og opplevelser og det er bare flaks at jeg lever i dag, for jeg var nemlig litt for nær å være en del av en selvmordsstatistikk. Du snakker som om innflytelse fra eksterne faktører skulle være så sterk at folk vil heller gå gjennom et helt liv fylt med mange flere utfordringer bare fordi det er trendy. Vi eier ikke barna våre, det eneste vi kan gjøre er å støtte og passe på at de tar valgene de føler er rett for å være lykkelig med seg selv.

Man går ikke først til medisinering, slik du sier, man går først til å si at det finnes veldig mange måte å være på i livet, og trans er en av disse mange muligheter. Hva er alternativene? Skal man glemme alt av forskning og late som at transpersoner og normale variasjoner i både utseende og følelse ikke eksisterer og ikke er legitime? Det er helt ubegripelig for meg å høre at for å forsvare barnet mitt så bør jeg utsette hen for en mye høyere risiko for at hen skal ta livet sitt, fordi hen er annerledes, får ikke noe hjelp og støtte rundt seg. Det meste av det som nevnes i tråden her er faktisk oppspinn, jeg har en ikke binær barn selv og kjenner veldig godt både miljøet og hva som rører seg og det virkelig er ingen krise eller hypermedisinering på gang med tunge, irreversible konsekvenser. Det går som regel i mange barn som blir møtt med en smil og lyttet til, og ekstremt få av de får begynne med å ta noen få medisiner når de er i riktig alder for det (altså pubertetblokkere får man ikke før man ha fått pubertet nemlig). 9 år er som regel svada. Selv om det skjer av og til at jenter får puberteblokkere i 9 års alder, det har vært helt uproblematisk og er ikke knyttet i det hele tatt med noe transtematikk, det er bare vanlig praksis for de som få som har veldig tidlig pubertet. Veldig interessant for øvrig at en slik bruk av pubertetblokkere er ansett som helt uproblematisk også av disse som vil gjerne hjelpe barna, men så snart dette settes i en trans kontekst er samme medisinering både eksperimentel, farlig og irreversibel (noe som er nøyaktig det motsatte enn hva forskning sier).

Vel, ingen barn opereres, så kirurgisk inngrep skal ikke nevnes i en sånn diskusjon med mindre man driver med skremselspropaganda. Når det gjelder hormoner så er det heller ikke snakk om å gi bekreftende hormoner til barn. Protokollene som er på plass og det er enighet om i helsevesenet er at man kan vurdere å bruke såkalte pubertetblokkere. Effekten av dette er å kjøpe tid til barnet, slik at man kan finne ut om man virkelig er trans eller ikke i den tiden man har ekstra, uten å måtte bekymre seg over forandringene i kroppen som ellers ville komme. En del av de som går på pubertetblokkere aldri fortsetter videre i noe form for prosess, for de finner ut at det er ikke trans likevel. Slutter de å ta blokkere så er saken for det meste reversibel, midlertidige bivirkninger (vektøkning, høyere risiko for benskjørhet osv.) går som regel tilbake til vanlige verdier innen kort tid. Det er forskning på dette med pubertetsutsettende behandling som er fagvurdert og som har sett på effektene i over 10 år. Det er selvfølgelig umulig å være 100% på langtidsvirkninger, men ut ifra rasjonell data er det lite grunn til å tro at dette er farlig, irreversibel og uansvarlig. Dette er for meg en lite risiko sammenlignet mot selvmordsstatistikk som transpersoner har, der som regel en av 4 har faktisk prøvd å ta livet sitt. Det mange ikke forstår er at pubertetsutsettende kan bety ikke bare mer tid, men mindre økonomiske konsekvenser. Dvs. hvis du skulle finne ut at du virkelig er trans, kan du bli utredet videre mens du er på blokkere og begynne å få riktige hormoner på et senere tidspunkt når du er 18. Uten å ha gått gjennom pubertet i "feil" retning trenger du da mye mindre inngripende tiltak for å komme til et resultat der du kan se på deg selv i speilet uten å få angst. En MTF (male to female) trenger ikke å bruke hundretusenvis av kroner for å fjerne år (som helsevesenet ikke dekker), eller vurdere operasjoner på stemmebånd eller logoped, eller kosmetiske operasjoner for å få ansiktet til å se mer feminin ut. Alt dette kan unngås hvis man ikke har gjennomgått en mannlig pubertet. EN FTM (female to male) klarer som regel via pubertetsblokkere å måtte gå gjennom en like omfattende operasjon for brystet osv. Det er egentlig sånne ting vi snakker om. Vi snakker om at vi skal beskytte barna, men i praksis vi avviser det som forskningen sier er en relativt ufarlig medisinering for å kjøpe seg tid og spare flere millioner (både for felleskapet og for personen) og krevende inngrep.

Hvis du leser nøye ser du at ingen av innleggene du quoter påstår at Vogels drev med det oppførsel. Bare at hun liket innlegg på Twitter og støttet mennesker som er blitt dømt for å ha trakassert transpersoner. Jeg er ikke noe glad i avsporingen som kom etter, men jeg står på det jeg skrev tidligere: Vogels har ikke kommet med noe form for hatefull ytringer, og det er arbeidsgiver enig i. Men hun har fremmet tanker og påstander som er problematiske for en arbeidsgiver som ønsker alle kvinner velkommen hos seg. Resten av debatten har jeg ikke lyst til å bidra noe særlig med. Jeg synes det er latterlig at noen skal være bekymret for andres helse hva angår hormoner, samtidig som de gir blaffen i hva disse menneske selv ønsker, og hva er den psykisk belastning av å ikke bli hørt. Er du glad i et menneske som uttrykker ubehag rundt seg selv det som hjelper er å lytte, istedenfor å begynne å rante om mye annet.

Jeg har forstått hvor du står. Du mener at enkelte ting aldri kan forandres, at kjønn er det eneste som eksisterer, gender finnes ikke og hele pakken, og dette er den eneste sannheten i universet. Jeg stusser litt over hvorfor du er ikke like kritisk mot andre forandringer som både er sosiale konstruksjoner og som har endret det menneskelige samfunnet i løpet av flere tusen år. Hvis alt er rett fra starten og kun virkeligheten er legitimt er det veldig vanskelig å forklare hvorfor en stat eksisterer, hvorfor papir skal ha verdi og kalles for penger, hvorfor vi skaper verdier og opplevelser av tynn luft osv. Men hele refleksjonen rundt hva virkeligheten er ville gå mot filosofi og Kant og være OT. Tilbake til emnet så handler diskusjonen om hvorvidt en frivillig organisasjon som har et spesifikk verdisett (som du ikke kjenner deg i) har rett til å ikke ønske videre å ha en ansatt som ved flere anledninger ikke gjenspeiler verdiene. Kan jeg være en åpen homoaktivist forkjempere og jobbe i en katolsk skole? Eller være biskop osv? De fleste vestlige lander tillater visse unntak for religion, og sier at det er innenfra å ekskludere arbeidstakere som har feil verdisett. Jeg er uenig i prinsippet, men jeg ser det som en gledens dag at spørsmålet kommer i retten uten at det handler om religion, men rett og slett humanistiske verdier som jeg mener ikke er noe mindre legitime enn de kristelige

Såpass må man tåle? Kontinuerlig trakassering i flere år i hverdagen, på nett og i virkeligheten? Om du skulle bli utsatt for en femtedelen av det de fleste transpersoner opplever fortsatt dagen i dag i sivilisert Norge ville du grine for de neste 10 årene av livet ditt. Hvis du ikke har en konservativ familie som kaste deg ut så må du likevel regne med aktiv mobbing og angrep på skole. Av og til fra lærere og voksne som bare "ytre" sine bekymringer for de har et inderlig ønske om å beskytte deg. Du får få venner og blir lært gradvis opp at det du føler er ikke rett. Dette skaper angst og andre psykiske utfordringer hos de fleste. De fører til at når du er 18+ kan du endelig ta styring for livet selv, men du er forbi pubertet, hater kroppen din, har ingen nettverk og som regel dårlig økonomi. Du har gjerne hatt psykiske vansker pga. mobbing så du dropper ut og har lite utdanning også. Du er fra starten av lite attraktiv på jobbmarkedet, men om du ser annerledes ut, og ikke klarer å utgi deg "estetisk" for kjønnet du føler deg i så kan du nesten glemme å bli ansatt noensted. Føler du deg som kvinne og vil gjøre noe med det etter pubertet må du til Rikshospitalen. Der må du regne med at det vil ta 3 år før de sier at alt skal settes på vent, for de må først behandle deg for PTSD og angsten du har som følge av alt av mobbingen som du måtte gjennom. Selv om de ikke skulle være så vanskelige så dekker Riksen bare noen få ting, som får aldri til å se ut som de andre. Da må du privat, hvilket betyr at du plutselig har behov for meget kostbare operasjoner før du kan ha sjansen til å ikke være en fanesak hele livet ditt, men faktisk kunne oppleve det å gå trygt på gate uten å bli angrepet.. Såpass må man tåle?

Vel, om jeg var en transkvinne ville jeg ikke få tillit i en organisasjon som har ansatte som dette. https://www.nrk.no/norge/transkvinne-hetsa-_-mann-domd-etter-facebook-kommentarar-1.15782198 Hva gjør Vogels her på Twitter? Hun forsvarer den dømte parten, ikke den som har måtte leve gjennom flere år med trakassering. Dette er bare ett av mange eksempler av hvordan hun deltar kritisk i en viktig debatt. Andre gang går hun ut og prøver å latterliggjøre Esben Pirelli Benestad osv, og aldri på en saklig måte. I alle de selskapene jeg har jobbet ville jeg fått sparken for mindre, selv om vi ikke jobbet med disse tema i det hele. Bare fordi selskapets policy var super tydelig om at "disse temaer skal ingen uttale seg om med mindre i en anonym form som ikke kan knyttes tilbake til oss på noen som helst måte". Vel og merke, Vogels kan mene og si og ytre det hun vil. Men hun må forstå at det å gjøre det betyr at man velger å ta et aktiv standpunkt i en betent politisk debatt, og da må hun også stå for konsekvensene av det. Tar man kampen, urimelig som det måtte være, så tar man også utfallene.

Utfordringen jeg har er at de har ingen produkt som har tilsvarende god batteri, som er poenget for meg. Dette er altså en treningsklokke som holder seg i 30 dager, og det beste de tilbyr er noe som holder seg i ei uke. Jeg mener det er en vesentlig forskjell og det bør ikke ansees som stor ulempe for dem å dekke for prisforskjellen for å få samme produktet andre steder. Men de nekter som sagt, de sier bare "vi hever kjøpet, du får refundert beløpet og ferdig med det".

Ok, så med andre ord må jeg regne med klage direkte til Forbrukertilsynet. Er behandlingstid fortsatt på cirka 2 år?

Det er nok her problemet ligger: de har godkjent reklamasjonen, men de mener at de skal kun dekke for det jeg betalte og heve kjøpet i praksis. Jeg mener at jeg har krav på tilsvarende eller lignende produkt, som de ikke lenger har i sortimentet sitt, slik at jeg vil da være nødt til å kjøpe det på merpris hos konkurrenter.

Hei, kjapp spørsmål for eksperter. Kjøpt noe elektronikk fra Netonnet, nøyaktig ei uke etter 2 år fra kvitteringsdato slutter dingsen å fungere. Tar kontakt med kundeservice, sender inn på service og de finner ut at de ikke kan fikse. De tilbyr da seg å refundere, for de har ikke lenger produktet i sortimentet. Utfordringen er vel at det koster mer å kjøpe samme produkt nå andre steder. Jeg mener at mtp. forbrukerkjøpsloven er det helt innenfor å kreve at de dekker også prisforskjellen. Hva synes dere? Er det innenfor, og hvordan bør jeg gå frem siden de forsøker å vri seg unna? Kapittel 11. Fellesregler om erstatning § 52.Erstatningens omfang Erstatning for kontraktsbrudd fra den ene parts side skal svare til det økonomiske tapet, herunder utlegg, prisforskjell og tapt fortjeneste, som den annen part er påført ved kontraktsbruddet. Dette gjelder likevel bare tap som en med rimelighet kunne ha forutsett som en mulig følge av kontraktsbruddet. Erstatningen omfatter ikke a. tap som følge av personskade b. tap i forbrukerens næringsvirksomhet.