knutinh

Jeg har sett noen som skjærer av svoren, kjører ribba i sous vide og frityrsteker svoren, før de legger den fint tilbake. Sikkert morsomt, men på julaften vil jeg heller se Disney med ungene. -k

Jeg stekte to andebryst i jula. 2 timer på 54C. Så et par minutter med fettsida ned i varm og god panne. Godt fornøyd med resultatet. Dvs pent rosa og saftig. Det ene brystet var dog litt seigt/trevlete. -k

Min forståelse: «Exposure synthesis» er å sette sammen flere (forskjellige) eksponeringer for å få større dynamisk område enn hva sensoren klarer med en enkelt eksponering. Den lengste eksponeringen vil dominere i skyggene, mens den korteste dominerer i høylys. »Exposure stacking» er å ta en lang serie av like eksponeringer. Da kan man unngå bevegelses-uskarphet i hver enkelt eksponering, man kan gjøre bevegelses-kompensering når man kombinerer dem, og/eller man kan bruke median eller «cherry-picke» den beste hvis det f.eks. er atmosfæriske forstyrrelser. Hvis du ønsker å ha en kontinuerlig «hale» fra stjerner eller billys eller lignende så vil du antagelig bruke en lang eksponering, heller enn å få diskontinuiteter mellom eksponeringer (kamera greier normalt ikke å eksponere perfekt back-to-back). Kamera-sensorer har flere støykilder. Noen av disse øker med lang eksponeringstid. «Black frame subtraction» aka long exposure noise reduction motvirker dette men dobbler tiden det tar å ta et bilde. En annen måte å motvirke slik støy er å heller ta mange kortere eksponeringer. Moderne mobiltelefoner later til å ha gått for exposure stacking. Kanskje fordi de har en integrert ISP som fint kan behandle et stort antall bilder uten at brukeren må foreta seg noe. Jeg har ikke så veldig lyst til å ra 1000 eksponeringer med systemkameraet og begynne å dille i Lightroom… -k

I de fleste henseender burde mitt kjønn (eller hudfarge, sivilstatus, legning, religiøs orientering) være noe som ikke vedkommer staten. I så måte hadde det vært like greit om jeg var registrert som «borger» og så kunne kjønnsidentiteten min være et spørsmål for meg og mine venner. Å gi pubertets-blokkere, hormoner eller utføre kirurgi på barn og unge synes som et langt mer alvorlig spørsmål. https://oslo-universitetssykehus.no/behandlinger/kjonnsinkongruens-utredning-og-behandling-av-barn-og-unge-under-18-ar -k

De fleste tradisjonelle kjøkken baserer seg på å spise hele dyret. Noe annet ville være fryktelig dumt - skulle vi fostre opp en okse bare for å spise indrefilet og entrecote? Det mest smakfulle kjøttet tenderer til å være seigt, fett og billig. Svinenakke. Oksehale. Kjaker. Lammeskank. Kyllinglår. Hvis man har tid og tålmodighet til å tilberede det rett (så som 3 timer på fårikål) så er det veldig god mat og en fin kontrast mot en indrefilet som er varmebehandlet i et par minutter på hver side. Å spise torsketunger, rogn og lever gir mening når man først drar inn en fisk (selv om jeg kan styre meg for torskelever). Ikke direkte sammenlignbart, men jeg prøvde å kjøpe inn en pose kyllinghjerter og lage taco. Stor suksess i heimen. Forøvrig kan du sammenligne med Amerikansk «soul food». Opprinnelig basert på de «restene» som slaver og fattigfolk hadde råd til. Nå serveres de også til rike som kan velge og vrake; hva som er den beste delen av dyret er høyst foranderlig og subjektivt (når jeg først prøvde oksehale var det billig mat. Nå er det ganske dyrt. Jeg antar at det er mange som har fått sansen for fluesmekkeren). -k

En Tysk Schweinshaxe med en øse knødeln på, sauerkraut og en stor øl er husmannskost like godt som den Norske og slett ikke jåleri. Mulig at Helga som har kokt den svettet over gryta, men det la i så fall til god saltsmak 🙂 Likeså med Fransk Cassoulet. Svært lite jålete. Bare masse smak (og fett) som har fått trekke lenge i en gryte og få god smak. En stekt nudel-rett fra sørøst-asia er bare en kjapp tur innom woken med gode smaker og ferske grønnsaker og litt krydder. Null pinsett, billig, godt. En hel gris som er utbeinet, snurpet sammen med fennikkelfrø, hvitløk og sitron og helgrillet en halv dag solgt langs veikanten i Italia (porchetta), og klemt mellom to skiver lyst brød: nydelig. Fransk mat og/eller michelen-mat kan være litt over-the-topp. Man må ta det litt som et freak-show med "hvor langt kan man tøye det". Noen ganger er det overraskende godt, andre ganger bare overraskende. Hvis man er mat-nerd så er det morsomt å ha prøvd Maemo, men en gang er nok for meg (og jeg var der før de fikk så mange stjerner og dertil hørende pris). Jeg rakk innom Pjoltergeist og Bon Lio (i det opprinnelige lokalet) som rett nok ikke er hverdagsmat (eller pris) men som var en totalopplevelse som nok passer bedre til gjentagelse for meg. -k

Det hørtes spennende ut. Jeg var i Italia og inntrykket mitt var blandet. Fantastisk spekeskinke og blåmuggost som man kunne kjøpe på enhver "pub" i enhver fillelandsby, som man I Norge må på spesialist-butikk og betale i dyre dommer for å få noe som er i nærheten av (Norsk spekemat er generelt ødelagt av salt). Men kjedelig brød ("pane") og litt opp-og-ned med middager (t-bone-steak med en grillet tomat ser kult ut men er bare akkurat det). Kimchi er godt for min gane. Smalahove var for meg som en litt dårligere variant av pinnekjøtt (som er det beste jeg vet). Lutefisk er barnas favoritt og vi kan spise uhorvelige mengder ut over hele høsten. Testikler har jeg aldri smakt. Jeg er litt skeptisk men skulle nok greide å spise en bit om jeg fikk det servert. -k

Norge har mange gode råvarer (men mangler den rike jevne tilgangen på fersk frukt og grønt som mange land i varmere strøk har). Vi har strålende vilt og sjømat, veldig gode jordbær, bringebær, blåbær, multer... Kålrot er kanskje den beste rotgrønnsaken og dypt undervurdert. Vi kan spise rått egg uten å bekymre oss. Norske restauranter er i topp-klasse og scorer godt i Michelen, men er lite representative for "Norsk" kost. De baserer seg gjerne på utenlandske kjøkken, eller bruker lokale råvarer og prøver å komme opp med noe nytt (som skuler mer til Frankrike enn til Kaffistova). Det til forskjell fra f.eks Italia hvor man nesten bare får "Italiensk" mat, og hvor tradisjonskost regnes nesten som en religion. Jeg synes at vi kan være stolte av pinnekjøtt og fårikål og rakfisk og laks trukket i eddik og sviskegrøt og lefse og julemat og husmannskost. Det er veldig mye god, spennende mat. Selv om det kan oppfattes som "traust" og med lite krydder for oss som fikk det som barn. Så kan man spise kimchi og okonomiyaki og porchetta og pulled pork og mye annet rart innimellom. Vi trenger ikke å være så "mat-nasjonalistisk" som Italienerene, men vi trenger heller ikke å forkaste egne tradisjoner. Ja takk begge deler? -k

Det kan man vel løse med en konstruksjon ala "en etnisitet som samsvarer godt med middelverdien/medianen av de som bor i Norge akkurat nå"? Det er en munnfull å bruke i en overskrift, dog. Jeg har f.eks en høyde som ikke samsvarer med middelverdien/medianen av de som bor i Norge nå. Jeg har også en dialekt som befinner seg langt unna "massemiddelpunktet". Så kan man komplisere dette med å si «en etnisitet som samsvarer med en minoritet som har befunnet seg lang tid i Norge» (Samer?) eller «en etnisitet som samsvarer med en minoritet som har befunnet seg kort tid i Norge» (Pakistansk opphav?). Det blir fort veldig kronglete og byråkratisk omskriving av noe som de fleste forstår hva er, men som de fleste sjelden har behov for å uttrykke. At besteforeldrene mine er/var Norske statsborgere er ikke en voldsomt stor greie for meg personlig. Det er veldig sannsynlig at noen tipp-oldeforeldre og videre bakover var av Finsk, Svensk, Rom-folk eller en annen etnisitet/slekt som har besøkt eller bosatt seg på Norsk jord. 1940-45 passer ikke inn med fødselsdatoer, men om det ikke hadde vært for det kunne jeg fort ha vært av Tysker-unge-slekt? Med kjennskap til nordnorsk kjønnsliv så holder jeg det for sannsynlig at noen av tipp-oldemødrene mine har hatt det gøy med en helt annen enn de var gift med, og dette kunne selvsagt være prest eller tigger for hva jeg vet. Det ville være en morsom historie å nøste opp i men jeg føler ikke at det rokker mye med hvem jeg er eller hva jeg står for. -k

Fordelen med å fokusere på alvorlig kriminalitet som drap er at det er få mørketall - om noen blir drept så blir det normalt oppdaget. En og annen giftmorder greier nok å skjule drapet men jeg tviler på at det er signifikant. Veldig ofte blir de også oppklart. De største enkelt-faktorene knyttet til høy dødsfallrate i nyere tid synes å være andre verdenskrig og ABB i 2011. Figuren til Aftenposten viser rett nok et hevet nivå fra 1980 til 1990 som kan tenkes å være knyttet til ikke-vestlig innvandring, men jeg ser ikke noe hockey-kølle. https://www.aftenposten.no/norge/i/75XV/44-aar-siden-det-var-like-faa-drap-i-norge-som-i-2015 «Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk sa til A-magasinet i 2013 at vi må helt tilbake til 1500-tallet for å finne virkelige høye drapstall i Norge.» Det skal nevnes at hun sier: »De lave drapstallene i Norge ville ha vært enda lavere uten innvandring. En del av drapene utføres av personer med innvandrerbakgrunn.» https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/sa94/del-ii-2.pdf »Dødeligheten av voldsomme dødsfall har i alle år vært høyest hos menn, og dette gjelder særlig for unge menn. Men denne dødeligheten har gått ned, fra rundt 120 menn per 100 000 innbyggere rundt 1900 til rundt 65 per 100 000 innbyggere i dag (2000–2004) (se figur 1). Unntaket er den sterke økningen i krigsårene.«

Denne synes relevant, fram til 2016: https://www.faktisk.no/artikler/j1850/det-har-aldri-vaert-mer-kriminalitet

Det er naturlig at Russiske våpenføre menn flykter til Norge fra en krig de ikke støtter. Jeg tenderer til at vi burde la dem få asyl. Selv små skjevheter i balansen mellom antall kvinner og menn kan bety mye for stabiliteten i samfunnet. Mange single unge menn med god fysikk og innsatsvilje men uten mulighet for å få seg dame er farlig. Sånt burde vi kanskje tenke på både om vi vil innvilge mer asyl og om vi vil stramme inn familie-gjenforening. -k

Det er en betydelig forskjell, ja. Å si at kildene dine viser at den med Norsk-klingende navn _uten unntak blir foretrukket_ er ukorrekt og polariserende retorikk som kanskje gir deg likes fra heia-gjengen men neppe hjelper debatten. -k

Hvis «uten unntak» er en «figure of speech» for 25% så må vi altså anta at alt du sier er bare fjas uten hold i virkeligheten? -k

Hvis det ikke finnes systematiske genetiske forskjeller mellom Nordmenn og Svensker så gir det vel ikke mening å snakke om det som to forskjellige etnisiteter? Hvis set ikke finnes _signifikante_ forskjeller mellom de to så har det vel tilsvarende liten nytte å snakke om separate etnisiteter? -k

Joda. Vanligvis er jeg ikke noe fan av å «gni det inn» men gitt tonen du presterer her inne så gjør jeg et unntak. (Min utheving) I kilden som du har bidratt med så sies det derimot at sjansen endres med 25%.. https://www.nrk.no/kultur/matte-bytte-navn-for-a-fa-jobb-1.16045907 Hvis du ikke selv innser at utsagnet ditt ikke er forenlig med de 25% du har underbygget dem med så er slike diskusjoner kanskje ikke «rett» tumleplass for deg? -k

Jeg er skeptisk til sjefens økonomiske vurderinger her. Selv med dagens strømpriser så utgjør vel kostnader til oppvarming en liten brøkdel av de ansattes lønn (og forhåpentligvis produksjon). Hvis man gjør et tiltak som sparer «X» og som har en ukjent påvirkning/skalering på f.eks. «20X» så er det mye risiko for liten gevinst. Det må sies at jeg har prøvd hjemmekontor over lang tid og jeg mister gløden etterhvert. Ideer: 1. Bolk av en liten bit av kontoret og la deg (og evt andre) jobbe der? 2. Godta at kontoret er noen grader kaldere enn normal kontor-temperatur, ta på deg ullgenser og tøfler og jobb der (jeg synes vanligvis at kontor er for varme). 3. Foreslå at sjefen leier inn plass på et lite kontor-fellesskap (sammen med andre firma) slik at du får bare den plassen du trenger ute av heimen heller enn å varme opp et stort lokale «bare for deg». 4. Foreslå at noe av det firmaet sparer på å kutte strøm går til å bygge en jobbebod i hagen din, lage et kontor i kjelleren, støykansellerende hodetelefoner, eller sydentur til de ansatte (med familie) så barn og ektefelle blir med på prosjektet og ser verdien av å ikke mase på deg når du jobber. -k

Jeg kjøper ikke din forklaring her. Jeg er påvirket av holdningene til mine foreldre. Hvis vi hadde bosatt oss i Saudi Arabia når jeg var nyfødt så ville jeg nok i dag ha hatt en helt annen kultur enn mine innfødte naboer. Det at naboene mine kanskje hadde sett på meg som annerledes kunne ha bidratt til en polarisering hvor jeg holdt mer på den Norske kulturen enn jeg ellers ville ha gjort. Eller endog prøvde å «finne røttene mine» og endte opp med å bli mer «Norsk» enn mine foreldre. Eller en slags karikatur. Biologien tror jeg er mindre relevant. Det ser man også med barn som er adoptert i ung alder. De blir vel stort sett en del av majoritetskulturen. Jeg tilhører dem som mener at samfunnet tillater seg handlinger og holdninger ovenfor menn som vi ikke ville ha godtatt ovenfor andre grupper. Også menn selv driver med dette, presumptivt for å komme seg opp og fram ved å tråkke ned andre eller vise seg som moralsk overlegen. Men det er liten tvil om at menn er mer tilbøyelige til å bruke grov vold enn kvinner, og jeg er ganske overbevist om at biologi er en viktig faktor. Mange andre pattedyr har lignende mønster. -k

Vi er der ja… -k

Du har ikke kommentert kritikken du fikk for å hovere med en opplagt feiltolkning av disse undersøkelsene lengre opp. Det hadde vært fint om du vedkjente deg at du tok feil. Det at slike undersøkelser viser at utenlandsk-klingende navn har lavere sannsynlighet for å bli kalt inn til intervju, og linken til trådstarter som tyder på at utenlandsk klingende navn er en fordel for å bli innkalt til offentlige ansettelses-prosesser kan utmerket godt begge være samme samtidig. Som den siste linken din viste så er det uansett en ganske moderat forskjellsbehandling, 25% lavere sannsynlighet for å bli innkalt. Det betyr i praksis at man må sende inn litt flere søknader for å få «napp». -k

En bruker som pleier å figurere i disse trådene hevdet at sunn ungdom bør kaste stein på politiet. Det betyr at de som bruker rullestol må kompromisse litt. Som var noe av poenget mitt. Hvor står du i temaet som har vært en gjennomgangstone i denne tråden da? Bør Norske borgere betale avlat til Afrikanske land fordi noen som er lys i huden har tjuvfisket? -k

Dette er feil. I så fall ville ingen mennesker med utradisjonelle navn ha hatt jobb - i alle fall ikke i stillinger hvor noen med tradisjonelt navn søker. Virkeligheten er at om du heter Ali så må du i følge disse undersøkelsene sende inn noen flere søknader før du får komme på intervju enn om du heter Ola - alt annet likt. Jeg husker ikke akkurat tallet men var det 7 vs 5 søknader? -k

Jeg henviste til stedet der hvor du skrev: Der later det til at du ikke vil eller greier å bryte opp mellom eget syn på gener og kultur. Eksemplene mine med adopterte barn var forslag for å få ut av deg hva du mener om gener isolert og kultur isolert. Du later stadig til å henge deg opp i antallet jeg bruker i mine eksempler. Si 130 tusen 474 adopterte barn da. Eller la oss for enkel hets skyld bare anta at «når knutinh for all fremtid snakker om en adopsjon eller en nordlending i en slik debatt om samfunn så snakker han antagelig om generelle tilfeller og grupper av mennesker med mindre noe annet eksplisitt er erklært» -k

Mener du å snakke på vegne av alle anti-rasister og kjenne deres indre tankeliv? Jeg tror at rasisme er dårlig tankegods. Ved å fokusere på egen godhet eller andres ondskap så havner man fort i en popcorn-debatt. Det er vel nærmere en definisjon av woke?. En anti-rasist kan vel mene at «samfunnet» slett ikke er rasistisk, men at noen individer er det? Hva om de som «opplever rasisme» er rene oppviglere? Er det da rasistisk å ta til motmæle? https://www.nettavisen.no/okonomi/nye-videoopptak-viser-hva-som-faktisk-skjedde-pa-toget/s/12-95-3424060369

Jeg quotet deg i posten så du kunne se nøyaktig hva jeg kritiserte. Gjentatt her for lesbarhet: Jeg har ikke brukt urederlig argumentasjonsteknikk ovenfor deg. Jeg har besvart deg ærlig, og jeg har prøvd å få deg til å utforske dine ståsteder ved å komme opp med eksempler. Hvis det er «tull» for deg så tror jeg ikke at vi evner å ha en meningsfull diskusjon. -k