knutinh

Hva synes du om at formuleringen på forhånd legger til grunn at noe er sant? Burde forskning heller ha stilt med åpne spørsmål ala «utred hvorvidt øyenbryn er korrelert med disposisjon for kriminalitet»? -k

Men du vil ikke svare på utfordringen min. Er det fordi du forstår at det ærlige svaret ditt ville ta seg dårlig ut? -k

Jeg tror heller ikke at vi kan gå tilbake til 50-tallet. Dvs de individene som vil må selvsagt få lov til det, men staten bør ikke pushe i den retningen. Når vi nå har en virkelighet hvor menn og kvinner for alle gode formål er likestilt utenom det rent fysiologiske, så må vi finne fram til nye idealer og strukturer som gir et bærekraftig samfunn. Ordninger som hadde til hensikt å beskytte «kvinner som havnet i uløkka» på 50-tallet må revideres når det slett ikke er slik at menn er uten foreldre-evne, og kvinner kan forsørge seg selv. Et samfunn hvor menn i mindre grad får ta del i det å oppdra barn, men forventes å betale skatt (eller bidrag) slik at kvinner kan ha en karriere, en egen familie og et behagelig liv uten menn er neppe bærekraftig. Mennene vil gjøre opprør og stemme på et parti som gjør finansiering av barn til et privat anliggende, og det vil (igjen) bli vanskelig å være aleneforelder. -k

Det er vel ikke et svar på det du quoter? Hvis forskningsrådet (evt subkulturer av forskningsrådet) har mistet troen på den tradisjonelle forståelse av forskning som «å uhildet øke kunnskapen om noe» til å heller bety «å finne opp argumenter for det vi uansett synes er best» så er det et problem. At forskningsrådet har mekanismer for å få det de ber om endrer ikke noe ved det? Hvis forskningsrådet utlyste et prosjekt som hadde til mål å «finne ut hvorfor mennesker med kraftige øyebryn er så innmari kriminelle», ville du ha protestert på premisset for hele prosjektet? Eller ville du ha slått deg til ro med at så lenge de sjekker måloppfølgelse så er alt bra? -k

Det er flott at du lever sunt. Hvis du ser på en gjennomsnittlig 67-åring så har ikke han/hun samme fysiske evner (eller forståelse for dagens samfunn) som en 50-åring. Hvis man skal gi generelle råd for hvordan man bør innrette seg så gir det mest mening å se på den generelle virkeligheten. Sjansen for å dø øker også radikalt med alder - selv for de sunneste av oss. Hvis du får barn som 40-åring og barnet ditt også får det så er du 80 når du blir bestefar og 90 når barnebarnet vil gå på skitur med deg. Det kan hende at det går, men oddsen er langt lavere enn for bestemoren min som var 40 når jeg ble født. Det var en fantastisk glede for meg og besteforeldrene mine (og antagelig foreldrene mine) at vi fikk så mye tid sammen mens de enda var fysisk og psykisk oppegående. For ordens skyld så «angrer» jeg ikke på at jeg fikk barn med hun jeg fikk barn med, eller de barna jeg fikk. Når jeg ser på relasjonene jeg hadde som 20-åring så kan jeg være glad for at det ikke ble barn i den settingen. Det er også nært umulig å se for seg hvordan livet hadde blitt da, og hva jeg da ville ha tenkt om en som tok de valgene jeg faktisk har tatt. Innspillet mitt må mer sees på som et generelt råd om å ikke utsette ting så lenge. Alle foreldre blir sint og sier ting de angrer på, uansett alder. Vi som var de mest liberale onkler og tanter henfaller til tvang når sinnataggen etter 30 minutter med gulrot blånekter på å dra til eller fra barnehagen. -k

Noen synes å argumentere ut ifra at hensikten med et samfunn er å beskytte innbyggerene. Jeg er uenig med det. Hensikten er å legge til rette for lykkelige innbyggere. Hvis mange av oss dør eller blir lemlestet så blir vi antagelig ikke lykkelige. Men å hindre skader for enhver pris gir mindre lykkelige innbyggere og bør derfor unngås. (Mulighet for) lykke er altså det primære målet, og sikkerhet er bare en indirekte målsetting som gir mening så lenge det bidratt til det primære målet. Det er vel også en avveining mellom å bygge et samfunn med tillit og fornuftige individer, og det å beskytte oss mot de som uansett er ufornuftige. Nå er det jo ikke slik at et forbud gjør at de ufornuftige straks slutter med det, men det gir litt flere verktøy for å begrense dem. Jeg vil f.eks. lovregulere det å bygge noe veldig farlig (en «atombombe») i garasjen. Selv om man er veldig forsiktig og kun har de beste hensikter. Risikoen for at noe går galt er for stor, og nytten den enkelte har (tilfredsstille nysgjerrighet) er for liten. Jeg har begått feil ved oppskyting av fyrverkeri. Jeg hadde ikke sikret underlaget godt nok (snøen var for løs) og rakettene gikk opp på skrå. Jeg tilskriver det dårlig vurderingsevne, det gikk heldigvis bra og jeg vil anstrenge meg for ikke å gjenta den feilen. Jeg er ganske sikker på at to øl ikke hadde noe med den feilen å gjøre. Dvs jeg gjør feilvurderinger også i edru tilstand. Å frivillig holde avstand, å utruste folk med briller og å begrense seg når det er tørt/uten snø synes som fornuftige tiltak for å begrense nedsiden ved slike feilvurderinger. -k

Poenget mitt var at dette synes å ikke være lovregulert. Jeg kan godt vurdere en lov som i praksis sier «det er forbudt å tenne på fyrverkeri når du er drita». Det var ikke godt nok for de regulerings-ivrige, de insisterte på 0.2 promille som grense og da tror jeg at det er bedre å beholde status quo. -k

Jeg vil også sammenligne med kritikken mot (styringen av) politiet etter Utøya. «Ifølge 22. juli-kommisjonens rapport fungerer ikke styringen tilfredsstillende på grunn av for mye detaljstyring i dialogen mellom JD og POD (NOU 2012:14). I tillegg nedprioriteres vanskelige oppgaver og oppgaver som er vanskelige å måle. Kritikken er ofte rettet mot faktorer som for mange mål, målforskyvning og tidstyveri (Askim m.fl., 2014, s. 289-297). Med for mange mål blir det gjerne et fokus på lette saker som er enklere å måle kvantitativt. Dette gjør også at vanskelige oppgaver skyves til side til fordel for de som er lettere å løse. Samtidig som mange mål skal oppnås, brukes det mye tid på rapportering til overordnet virksomhet. I 2011 var det eksempelvis over 100 ulike mål det skulle rapporteres på i politiet (NOU 2012:14). » https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/16080/Masteroppgave-Malene-Liljedahl-Njaastad.pdf?sequence=1&isAllowed=y Man kan ha 100 mål (eller forbud og påbud) som hver for seg er godt ment. Men summen av all regulering kan bli en skog som gjør at man ikke ser de (viktige) trærne, og menneskene kan ende opp som viljeløse roboter. -k

Er det ikke? »Privatpersoner kan bare avfyre fyrverkeri på nyttårsaften i perioden 18:00 – 02:00. Ellers i året er det ikke lov, med mindre du har fått spesiell tillatelse. Det skal ikke avfyres fyrverkeri i tett bebyggelse, nær tørr skog eller andre brannfarlige omgivelser.» https://www.dsb.no/lover/farlige-stoffer/fyrverkeri/informasjon-og-faktaark/kort-om-kjop-salg-bruk-og-kontroll-av-fyrverkeri/

Hvis jeg skulle ha lagt opp livet mitt på nytt så ville jeg ha fått barn tidligere. Det ville ha vært utfordrende på helt andre måter (økonomisk, karriere…) men årene fra 25 til 35 er en periode hvor man har mye overskudd fysisk og mentalt. Det kommer godt med. Hvis du planlegger å få barn som 40-årig mann så er det ikke bare et spørsmål om du fremdeles er fertil (og om barna dine får dårligere arvemasse pga alderen på svømmerene dine). Det er også et spørsmål om en kvinne vil ha deg som medforelder. Og om du greier å skjøtte jobben bra. Og du vil være pensjonist når barnet ditt er ferdig med høyere utdanning. -k

Dette har vel vært klart hele veien? Vær gjerne hatefull men si for all del ikke noe som på noen som helst måte kan linkes til minoritets etnisitet? Eller minoritets-kjønnsidentitet. Si gjerne at en mann har så dårlige gener at han ikke burde få barn. Så lenge disse genene leder til bleike barn. Si gjerne at en mann har liten tissefant. Så lenge vedkommende har den tissefanten han ble født med. Si gjerne at en kvinne er dum som en ku, en tispe, en purke, en hvalross, men hvis hun har mørk hud kan du ikke si at hun er en apekatt eller kakerlakk. Et sentralt punkt her er vel at påtalemakten mener at det ikke kan utelukkes at han prøvde å være morsom. Ut fra kontekst, historikk etc. som er nettopp den slags kompleksitet i sosiale relasjoner som jeg mener at et utsagn må bedømmes i. Det gjør det selvsagt veldig vanskelig å håndheve denne loven. Men det får vi tro at lovgiver tenkte igjennom på forhånd. -k

Hvis det å peke på andre problemer avslører at de woke menneskene har dobbeltmoral eller skjulte motiver så er det tvert imot svært relevant. Mengden motbør du vil få er nok proporsjonal med antall poster du bidrar med. Hvis du sier veldig mye om et tema så vil du få veldig mye kritikk. Disse sakene er vel så mye verdi-spørsmål som de handler om å avgjøre en saklig uenighet. Man kan hente tall og anekdoter for å støtte sitt syn, men grunnleggende så handler en preferanse for (f.eks) et egalitært samfunn om hvilke verdier man har. -k

Forfedrene mine bestod av en far som rodde ut for å fiske, når som helst kunne drukne, som brukte resten av tida si i skogen eller på et sagbruk med tungt og farlig arbeide, en mor som måtte passe på dyra, lappe klær, lage mat, ta seg av barn. Og barn lagde de fremdeles. I store mengder. Rett nok døde en del av dem men likevel… Stress synes ikke å være til hinder for å lage barn. Jeg tror at det handler mer om hvilke liv vi vil ha. Og hvilke idealer vi har. Og så handler det nok om at kvinner har fått smaken på det livet som menn til dels har hatt. -k

Veldig mange lydfilformater er komprimert og da vil en applikasjon vanligvis bruke et eget bibliotek eller funksjonalitet tilbydt av OS-et for å dekode. -k

Audacity støtter stort sett det meste - inklusive mp3. Hvis du greier å spille av filen i Finder men ikke i Audacity så vil jeg anta at det er en feil i filen, og noen mp3-biblioteker godtar den og andre ikke. Da er det nærliggende å prøve noen andre programmer. -k

«Han linker til to You Tube-bloggere (her og her). De viser seg å ha omtrent samme forhold til J. K. Rowling som ytrehøyres konspi-laug har til Georg Soros eller Bill Gates. Det gjelder å finne stadig nye tegn og beviser på onde hensikter, gjerninger og forbindelser.» Dette var en språklig perle. -k

Når man spår et stokastisk fenomen så er det naturlig å ville ønske at modellen også inkluderer usikkerhet. Dvs «dette området er med 99% sikkerhet isfritt i 2013». Hvis mange slike spådommer feiler så er det grunn til å stille spørsmål ved om fagfolkene vet hva de driver med. Hvis de derimot sier at «det er 51% sjanse for at det vil være isfritt og 49% for at det ikke vil» eller «med 95% sjanse vil dette området være isfritt minst en gang innen 2050» så er kanskje spådommen presis, men da er det også en mindre avis-vennlig overskrift. https://en.m.wikipedia.org/wiki/Predictive_power https://en.m.wikipedia.org/wiki/Falsifiability Når de fleste av oss jobber, driver med hobbyer eller diskuterer på nett så bruker vi intuisjon. Det er den «late» hjernen som kjapt hopper til konklusjoner. Hvis du har jobbet med et tema i lang tid så har du muligens utviklet en god faglig intuisjon. Når man skal drive med vitenskap så bør man helst være sin (hypoteses) verste fiende, og servere verktøyet til sine kritikere på et sølvfat. «Prøv dette i praksis. Hvis det feiler så er teorien min antageligvis feil». -k

Ville og tamme dyr blir i varierende grad skremt av fyrverkeri. Når jeg går tur med hunden min så er det mitt ansvar at den ikke skremmer andre - selv om den er «verdens snilleste» - innenfor rimelighetens grenser. Hvis han løper fort mot et menneske, selv om han stopper på kommando, og det mennesket blir skremt så er det jeg som skal beklage og prøve å bli bedre til neste gang. Hvis et menneske får panikk-anfall av å se en rolig hund på 100 meters avstand så er det ikke «rimelig» at jeg tar ansvar for det. Når jeg sender opp fyrverkeri så er min utfoldelse problematisk for mange hunde-eiere. Det er i utgangspunktet et problem skapt av meg og jeg bør vise forståelse for deres problemer med hund som har det vondt. Utfordringen er å trekke opp grensen for «rimelig» her. Kan en hundeeier forvente at 31. desember skal være helt uten smell og blinkende lys? Kan han spørre naboen pent om det går an å gå 100m lengre bort i gata fordi kjæledyret ligger i kjelleren og «gråter»? -k

Det er vel en overdrivelse? Hvor mange husstander sender opp fyrverkeri? En million? Hvor mange skader er det i året? 50. Det er rett nok en hel del uvettig bruk som ikke ender med skader men å dra alle over en kam virker dårlig begrunnet. https://www.dsb.no/menyartikler/statistikk/uhell-med-fyrverkeri/ På samme måte kunne man si at «vi er allerede klar over at de som kjører bil ikke klarer å ta ansvar. Opptil flere av dem drikker eller kjører for fort. Dermed like greit å avvikle det hele»

Når en modell predikerer en framtidig hendelse så er det en anledning til å evaluere modellen. I tilfelle økonomi så er vel den prediktive evnen til eksperter svært begrenset. Dvs verdens beste ekspert spår bare litt bedre enn en terning. Hvis du endrer forutsetningene for prediksjonen underveis (jaja, det skjedde ikke i år, men det kan jo skje neste år) så gjør du det lettere for spåmannen. -k

Huff… Våpen innelåst i et skap, separat fra ammunisjonen, eid av et individ med god vandel, et friskt hode og relevant opplæring, brukt til jakt eller sport er helt greit. Våpen som en måte å forsvare seg mot mennesker synes som noe man kanskje trengte for 150 år siden. Hvis noen opplever samfunnet som så utrygt at de må ha en ladd revolver i bukselinningen når de går på bar så må vi se på hvordan vi kan fikse samfunnet, heller enn å utruste alle med våpen. Jeg vil gjerne ha et politi som normalt er ubevæpnet. Og jeg vil at kriminelle som benytter seg av skytevåpen skal vite at samfunnet vil putte store ressurser og lang tid inn i å få tatt dem. -k

Vanndamp i rommet er uansett problematisk (uavhengig av direkte energi-betraktninger) - i huset mitt (uten varmeveksler) så vil jeg måtte bytte ut varm, fuktig inneluft med kald, tørr uteluft. Det koster noe varme. Det er mulig å regne på veldig mange sekundære effekter. Fra et praktisk ståsted så vil jeg gjerne fokusere på det som betyr noe. Å spare 2,- på et bad er allerede helt i grenseland for hva jeg bryr meg om. En effekt som er en brøkdel av det har kun akademisk interesse etter mitt syn. -k

Man kan vel begynne med å fyre i peisen for varme, før man lager bål utendørs for å varme opp steiner for å varme opp vann som man så skal bade i? -k

Hvis du ikke har noe syn på temaet så kan jeg anerkjenne at det finnes noe som heter «inkluderende arbeidsliv» og så er diskusjonen vår over? Da står fremdeles kritikken min lengre opp: lyse mennesker i Norge blir utsatt for bevisst og villet rasisme. De som (på nedlatende vis) hevdet at så ikke var tilfelle lengre opp har tilsynelatende ikke satt seg godt nok inn i temaet. -k

Her er det aktuelle sitatet fra deg: »fordi det offentlige har dette som et mål pålagt fra politisk nivå.» Svaret mitt: «Et regime et sted i verden kan ha det som mål fra politisk nivå at alle homofile skal piskes på torget, praksisen er fremdeles uholdbar.» Her er det aktuelle svaret fra deg: «Så du sidestiller regimer med Norges mål om inkluderende arbeidsliv?» Min kritikk: At det offentlige har noe som et mål rettferdiggjør ikke at dette er noe vi skal drive med. Det er tvert imot: vi må argumentere for hva som er «rett», og så må målet være at vi får staten til å gjøre dette. Hvilken stat eller praksis jeg bruker som eksempel for å underbygge at statens praksis ikke kan tjene som moralsk ledestjerne i en debatt er drepende likegyldig. -k