knutinh

Mann med kone i passasjersetet kjørte inn i annen bil i stor fart på motorveien. Dømt for drapsforsøk på kone og hun som kjørte den andre bilen. 10 års fengsel. https://www.dagbladet.no/nyheter/krasjet-i-180-kmt-domt-for-drapsforsok/76298663

Meget mulig. Det «spillet» begge sider spiller (bevisst eller ubevisst) er vel slik at jo mer uskyldig SIAN sin handling fremstår, og jo grovere responsen til motstanderene deres fremstår, jo mer sympati vinner SIAN. Og motsatt. Dette er ikke bare begrenset til aktivister. Når han læreren i Frankrike viste tegninger av profeten til en klasse i en meta-diskusjon, og etterpå ble halshugget så skiftet det nok sympati i de brede lag (enda lengre) bort fra muslimske terrorister. Enten vi liker det eller ei så skaper det også en polarisering hvor mennesker som befinner seg et sted på spekteret mellom uskyldig lærer og voldelig muslimsk terrorist, og eller noen som bare er svakt assosiert med terroristen via felles religion, fort blir utdefinert eller avkrevd avstandstagen el lign. Dette taler (igjen) for at responsen på provokasjon fra SIAN bør være ignorering eller fredelig protest, heller enn å eskalere. -k

Jeg finner kommentarene på hjemmesiden til SIAN å være tendensiøse og usmakelige og konspiratoriske. Jeg finner ikke nødvendigvis det å provosere religiøse mørkemenn til å bli voldelige ved å brenne en bok avskyelig. Hvis hensikten er å vise at disse mørkemennene finnes og tvinge oss andre til å ta et standpunkt så kan det være like forsvarlig som at Monty Pyton tøyset med Jesus. Jeg skulle dog ønske at det var en helt annen organisasjon/individ som tente på koranen. Otto Jespersen f.eks. Det måtte være noen med en kompromissløs og prinsippiell holdning til ytringsfrihet, og helst med en historikk for å sparke i flere retninger. Når folk slutter å begå drapsforsøk og kaste stein på SIAN og politiet så finnes det ikke lengre gode argumentet for å brenne koranen. Da er det bare uggen oppvigleri. -k

Mener du at de som protesterer mot SIAN sin koran-brenning «ikke har fungerende hjerne»? Jeg kan sympatisere med deres frustrasjon, og jeg støtter fullt ut deres rett til å (fredelig) ta avstand fra handlingen til SIAN. Hvorvidt det er klokt er besides the point, men jeg tror at deres sak blir bedre fremmet ved å neglisjere SIAN eller å invitere dem på te og dialog, enn ved å heise bannere og rope slagord (men det er altså deres rett å velge lovlige virkemiddel). Videre så er det forsmedelig at så mange fredelige muslimer blir såret og potensielt føler seg fremmedgjort fordi SIAN vil vise at noen ganske få av dem er voldelige. Nå har vi jo menneskerettigheter, men de er vel ikke basert på en global demokratisk prosess, og de er generelt mer akseptert i vesten enn andre deler av verden. Jeg er enig i at slikt vil variere med tid, og det understreker poenget mitt: menneskerettigheter er ikke en «objektiv sannhet» hvor vi gradvis konvergerer mot en større og større absolutt sannhet (som med 3.142592…). Det er et sett med regler som en gitt kultur har funnet fornuftig. Å unngå å slå naboen ihjel er noe som mange kulturer (uavhengig av hverandre?) har funnet ut er en god måte å skru sammen et samfunn på. Noe som gir en viss støtte til at dette er en «kultur-uavhengig god verdi». Samtidig skal vi ikke reise lengre enn til vikingene som på samme jordflekk som oss så på (regulert) kamp med døden til følge som en ærbar måte å løse fornærmelser på. -k

Man trenger ikke å løpe med hverken barn eller hund. Men påstanden min er at en 20-åring i snitt er bedre utrustet til det enn hva en 40-åring i snitt er. Hvis man vil løpe med barna altså. En ting er å gå rundt på lekeplassen eller akebakken med en to-åring. Når barna vokser til så forventes det at du bidrar som fotballtrener, drar på skiturer, i slalombakken, lærer henne å stupe etc. Noe som mange bestefedre på 60 fint klarer, men en 40-åring har forventet mindre kapasitet til enn en 20-åring. Det kan tenkes at de som ikke har fått barn, men som vurderer å få det som 40-åring, som gruppe har bedre helse enn de 40-åringene som fikk barn som 20-åring eller de 40-åringene som aldri får barn. Det vet jeg ikke. -k

Hvis man mener at menneskeliv er mer verdt enn «æren» til en religion så bør man mene at terrorisme er galt - selv om det er for å forsvare ære. Da følger det logisk at det å prøve å drepe SIAN med bil ikke er rettferdiggjort selv om SIAN brente en bok de hadde kjøpt. Når du sier at det er greit å drepe terrorister så betyr vel det at du vurderer verdien av menneskelig noe lavere enn meg. Jeg synes at ABB har fått en rimelig straff, jeg ser ikke behovet for å stille ham opp mot en vegg. Hvorvidt det at et menneskeliv er mer verdt enn en religions ære er _objektivt_ begrunnet vet jeg ikke. Jeg kom aldri lengre enn ex phil og et strø-fag i sosial-antropologi når det kommer til myke fag. Jeg ser for meg at det er vanskelig å begrunne slike ting objektivt, det er heller en del av vår kultur og tradisjon at menneskeliv er verdifulle? Jeg vil gjerne at menneskerettighetene skal være universelle, uavhengig av vestlig kultur og religion. I praksis så er det vel en kombinasjon av at mange kan akseptere dem, og en økonomisk/politisk dominans som har latt oss tre dem ned over andre kulturer? Det er individer som har en overbevisning og har begått handlinger som er avskyelige. Tenker du det at vi skal leie inn leiemordere for å drepe disse individene? Eller snakker du om å innføre dødsstraff for terror-relatert kriminalitet? -k

En ting er å mene at verden hadde blitt et bedre sted om Hitler aldri var født, Eller å ønske at en barneovergriper hadde fått hjerteinfarkt. Men at vanlige mennesker skal opptre som bødler med lov og dom? Mener du virkelig dette? Er ikke det typisk for nettopp de samfunnene vi prøver å være bedre enn? Hva da med de som mener at det å pumpe opp olje gir flere dødsfall enn terrorisme. Er det da greit å henrette lederen av Equinor Hva med de som mener at det å fornærme den hellige boken deres er verre enn å drepe, og vil straffe med begå drapsforsøk med bil? En manns terrorist er en annen manns frihetskjemper og uten etterforskning, lov og klok dom så ender vi opp med at de som har størst kombinasjon av makt og hensynsløshet dominerer. Vold og drap har antagelig historisk sett (og til dels globalt sett) vært en utbredt måte å løse disputter og konflikter på. Jeg priser meg lykkelig for at det ikke er slik i Norge i dag. -k

Jeg er uenig med en rekke sider ved det Norske samfunnet. Jeg sier gjerne offentlig hva jeg synes at vi burde endre. Jeg forventer det samme av en innvandrer. Men jeg forakter ikke Norge eller Nordmenn. Hvis du gjør det og samtidig forventer at det samme Norge og de samme Nordmennene skal brødfø deg så tenker jeg at man burde se seg om etter en annen flekk på jorda. -k

Er dette seriøst? Hun kjører inn i en bil i fart med vilje og snurrer den på motorveien. Hvis man spiller dum nok så kan man prøve seg på at «jeg mente ikke å prøve drepe kona. Det var bare sånn at jeg lot kniven gli langs halskjøttet under en krangel. Hvordan kunne jeg vite at hun kom til å miste en liter blod??» -k

Hva tenker du om forskjellen mellom forskning og kunst? -k

Det kan være mange definisjoner av «farligere». En Lancet artikkel for 15 år siden prøvde å rangere forskjellige rusmidler ut fra avhengighetsskapende og fysisk skade. Hvis man tar med absolutt antall brukere så vil det selvsagt bidra til at de stoffene som brukes i størst volum får en relativ økning i skade. -k

De fleste er imot terrorister. Jeg håper og tror at de færreste er imot at privatpersoner skal prøve å drepe dem med personbil på motorveien på en lørdag formiddag. -k

Fascinerende hvordan innlegget ditt er kjemisk fritt for argumenter? Har du noe å si om saken utenom at du har valgt side? -k

Alle mikrofoner plukker opp lyden fra høyttaler i en eller annen grad. Hvis mikrofon står langt unna høyttaler eller har et nullpunkt i retning høyttaleren så blir dette ekkoet svakere. Uansett så skal programvaren du bruker ha en ekko-kansellator som modellerer ekkoet og prøver å undertrykke det. Såkalte boundary mikrofoner ligger i flukt med en flate og kan være fordelaktig mhp første-refleksjon og kamfilter-effekter. Bøylemikrofon kan være veldig bra. Spesielt hvis du har mye støy rundt deg, eller om du har en helt analog modell uten dsp. Disse gir typisk veldig høyt signal til (akustisk) støyforhold, og relativt romklang. Ulempen er at spektral balanse kan oppleves unaturlig, og noen er følsomme for pustelyder. -k

Jeg er også godt fornøyd med denne løsningen. -k

Det har vært min eefaring. Det kan hende at det varierer fra bransje til bransje, og med om man har kundekontakt og lign. En byggingeniør som er mye ute i privatboliger forventes kanskje å kunne Norsk. Mens en forsker som publiserer internasjonalt neppe trrenger Norsk. -k

Går ikke dette inn i kjernen av uenigheten da? Noen mener at det man identifiserer seg som, det er hva man faktisk er. Subjektiv opplevelse _er_ virkeligheten. -k

Er øyeskader verre enn å f.eks knekke nakken? Hva med fallskjermhopping, paragliding, strikkhopp, alle mulige andre aktiviteter som gir stor glede, lite fysisk fostring og har noe risiko? Hvis du går ute i byen en lørdag kveld så er jeg nokså sikker på at du vil finne folk som er beruset og/eller ubeskyttet på skateboard. En bekjent av meg likte i sine hårde dager å ta på seg rulleskøyter og kjøre ned trapper i fylla. Jeg ser knapt nok noen uten beskyttelses-briller. -k

6 år relevant _erfaring_ ja. Jeg tenker i utgangspunktet at om du har en fersk mastergrad og 6 år relevant erfaring så er det naturlig å få noe mer enn de som bare har utdanning. Det kommer vel an på _hvor_ relevant erfaringen er, om den kommer med gode anbefalinger, hvilke resultater hun har i utdanning, og hvor hardt/desperat arbeidsgiver er etter å ansette akkurat henne. -k

Jeg synes at det muslimske sporet her er tynt og lite relevant. At Norge går for mer restriktiv ytringsfrihet er verdt å diskutere. Hvorvidt det er kristent moralpoliti, muslimsk moralpoliti eller woke moralpoliti (evt en «uhellig» koalisjon) som har «inspirert» eller «stått bak» denne endringen er ikke så viktig som hva den faktisk innebærer. Ytringsfrihet er en rettighet som det er lett å finne argumenter mot («men barna…»). Man kan alltid «fjerne bare litt for å oppnå et godt formål». Men det er en slippery slope. Verdien av ytringsfrihet er nært knyttet til at den er (nesten) absolutt. -k

Forskning bør ha som mål å fremskaffe ny kunnskap. Det inkluderer muligheten for at en rådende ideologi er feilslått. Forskning som bare bekrefter ideologien til oppdragsgiver og som ikke kan bidra til nye, robuste prediksjoner er av liten verdi. Selvsagt? Alle aktiviteter som staten finansieres bør måles opp mot det at man kunne ha brukt pengene til å koke suppe til fattige eller økt sosialstøtten eller noe annet. Det inkluderer motorveier og stortingsgarasjer. Og interseksjonelle whiteness-studier av malings-kolonialisme. Vet du eller tror du? Hva har bidraget av teknologi, naturvitenskap, olje og gass vært til min og din velstand? Hva er sannsynligheten for at gjennombrudd i naturvitenskap skal gi meg og deg bedre liv, kontra denne studien? Forskning og akademia er noe som opptar meg og dette er ikke enkelt. Jeg vil at «gode» akademikere skal få en lønnet posisjon og frihet til å tenke og publisere. Og delta i offentlig diskurs. Uavhengig av meg og deg og regjeringen og HR-avdelingen på universitetet. Dette bør være fri forskning som har til hensikt å berike hodene våre kollektivt og individuelt. Og produsere den neste Einstein. Hvordan man skal velge ut disse fremragende forskerne er et problem i seg selv. Når forskningsrådet eller EU finansierer målrettet forskning så bør man ha fornuftige mål. Å prøve å finne argumenter og støtte for en fjase-teori som ikke tilbyr måter å falsifiseres på er neppe fornuftig. Da får man heller være ærlige og leie inn First House eller noe lignende for å lage en media-pakke til støtte for de styrendes overbevisning du jour. -k

Hvis jeg hadde flyttet til Saudi Arabia så hadde jeg tilstrevd meg å følge landets lover. Men jeg hadde nok ikke tatt til meg alle samfunnets normer. Jeg hadde antageligvis flyttet dit midlertidig i jobbsammenheng. Hvis det hadde vært med familie så antar jeg at vi hadde levd i en slags enklave med Norsk statsborgerskap så lenge staten og arbeidsgiver ønsket å ha oss der. I en tidsbegrenset periode. Det frustrerende her er at noen evt kan flykte til Norge, mene at Norge, Norsk kultur eller Nordmenn er dårlige greier, be om å få offentlig støtte til livets opphold, og få barn som skal vokse opp i dette samfunnet. Det henger ikke helt på greip. Skal man komme hit og be om beskyttelse og støtte så bør man ikke mene at de som slipper deg inn og betaler skatt for at du skal få støtte er svin. Skal man oppdra barn i et samfunn så må man ha en tillit til at dette samfunnet er godt nok til at de kan delta i oppdragelsen (takes a villeage…). Jeg mener selvsagt ikke at alle ikke-vestlige innvandrere er som beskrevet over. Men jeg tror at det gjelder mange nok til at man kan reise saklig kritikk. Lær deg Norsk. Nei, alle Norske jenter er ikke horer. Ikke få flere barn enn du har kapasitet til å fostre. Lever sønnen din på fotballtrening og spør om du skal steke vafler på kampen på søndag. Ikke send barnet ditt til hjemlandet ditt som 14-åring for å «unngå at det blir for Norsk». Så kan man reise saklig kritikk av Norsk kultur. Hvorfor er vi så redd for å slå av en prat med fremmede, og oppfattes som «kalde» av utlendinger? Hvorfor er fokuset for tid og penger i så stor grad hjemmet vårt? Hvorfor greier vi ikke å omvende de siste rasistene? -k

Det er lett å tro at Kina og Japan er det samme - eller beslektede kulturer. Det er de såvidt jeg forstår ikke. -k

Historie er også «nasjonsbygging». Man bygger et nasjonalt epos som forteller oss at Nordmenn er hardhauser som ikke godtar utenlandske overgripere («gutta på skauen») og Sosialdemokratiet har reddet oss fra sultedøden (tenk på hvor fattige vi var før oljen). Vi er best i klassen på menneskerettigheter. Sånne historier kan inneholde mye sant. De fungerer antagelig best om de er mest sanne. Men det er også historier vi liker å fortelle oss selv/hverandre, og historier vi «trenger». Jeg vet heller ikke hvilken som er rett, men det er interessant at det finnes uenighet. -k

Det er flott om du og kollegene dine er flinke til å trene. Det finnes opplagt enkelte 40-åringer som er i bedre form enn enkelte 20-åringer. Som trend over en populasjon så må det være lov til å si at den jevne 20-åring har bedre forutsetninger for fysisk aktivitet enn den jevne 40-åring. «Oksygenopptaket var om lag 7 % lavere for hvert tiår eldre deltakerne var.» https://www.ntnu.no/cerg/kondisjonstallene#tabeller »Marine Corps: 17-29 years old» https://www.veteransunited.com/network/military-age-restrictions-how-old-is-too-old-to-serve/ Jeg fant ikke referansen, men for noen år siden så prøvde en elite-fotballspiller å fotfølge sønnen sin (10 år?) i en dag. Han måtte gi tapt, han greide ikke å holde følge. Jeg snakker ikke om å dra akebrettet opp en liten bakke en gang. Jeg snakker om å virkelig, genuint delta med barnet. Påstanden min er at evnen til å tåle stress, søvnmangel og endringer i livsstil også tenderer til å være større. Ingen av oss har lyst til å bli gamle, men aldringsprosesser starter fra vi er 10 år og akselererer ved 40. En aktiv og sunn livsstil kan bremse dette, men til slutt skal vi i en kiste. -k