knutinh

Loven har talt i dette tilfellet og den sier at det ikke var grunn til å gå videre med en sak. Ar du vil si at det var ulovlig kan ikke tillegges særlig vekt. Det er vel ikke noen generell lov som forbyr all diskriminering. Når kjønn kvoteres inn i studier og styrer så er det diskriminering - og fullt lovlig sådan (endog påbudt i noen tilfeller). -k

Jeg synes ikke at dette skal være en sak for politiet. Jeg har liten tiltro til å bruke politi for å idømme oss folkeskikk. Jeg har tro på å kritisere hverandre, å diskutere våre ord og handlinger, og å være generøs med hverandre. Jeg tror at AA prøvde å få frem et poeng eller å være morsom, jeg tror at han ganske snart innså at det ikke funket så godt, og jeg tror at han kommer til å prøve på helt andre måter en annen gang. Bot eller straff unødvendig. Det er ikke en menneskerett å ruse seg. Hvis du blir ufyselig av de lovlige rusmidlene så er det ditt ansvar hva du gjør med det. Jeg har prøvd ut lange perioder uten eller med minimalt innslag av rus, og det går helt fint. -k

Du er ansvarlig for det du gjør i fylla. Hvis du blir en drittsekk i fylla så må du ta et valg på om du ønsker å drikke - og bli en drittsekk, eller å avstå. At noen mangler den selvinnsikten er ikke grunnleggende forskjellig fra at noen av oss er drittsekker i edru tilstand. Om noe er det verre - man vet hva som (kan skje) og velger å styre i den retningen likevel. Personlig har jeg gjort mye rart og dumt etter å ha drukket men alt var «meg». Jeg har aldri følt at det var en annen fyr som overtok kontrollen over mitt legeme. Om noe har alkoholen fjernet litt sosiale hemninger som gjør at jeg har følt at det var greit å gjøre ting som jeg uansett hadde lyst til men ville ha følt meg hindret fra som edru. -k

Når man f.eks. slår kona/kjæresten så er det den som slår sin skyld. Om så kona er dum som et brød og velger seg en straffedømt konebanker med rusproblem så er det fremdeles den som slår sin skyld. Sjekking foregår sist jeg prøvde (som rett nok er veldig lenge siden) ved en slags kommunikasjon om tilgjengelighet, selvtillit, humor etc. Noen tar styringa mens andre er mer bakpå. Kan du helt avvise at noen har i seg en slags usikkerhet som menn (evt kvinner) plukker opp, og så målrettet og sleskt (eller underbevisst) setter alle kluter inn på å kapre akkurat denne personen? Og er det min feil om jeg slipper et menneske i varmen som viser seg å være psykopat? Jeg synes at det er ganske vanskelig å vurdere et annet menneskes karakter. Spesielt noen som man skal dele seng, hus, økonomi og evt barn med. -k

Det kan fremstå som om du egentlig trenger noen å snakke ut med, mer enn du trenger å diskutere sak med fremmede på et nettforum? -k

«Skyld» er problematisk. Er det Lisa sin feil at hun stadig ender opp med menn som banker henne? Går hun aktivt ut og plukker dårlige menn? Eller finnes det en usikkerhet i henne som dårlige menn plukker opp, som så aktivt forfører henne? Det virker rimelig å si at det nok er en «sammenheng» hvis en kvinne (eller mann) stadig finner partnere som er skikkelig dårlig. Menn og kvinner liker etter min erfaring (sunn) selvtillit. Noen liker også usunn selvtillit. Hvis du selv ikke finner noe ved deg som gjør deg verdifull, så synes det som om de fleste andre heller ikke gjør det. Som kan være en feilvurdering av begge parter. -k

Denne stereotype framstillingen av menn får meg til å lure på om dette er syn du egentlig bærer på, eller om du bare troller for moro skyld? Er det eller er det ikke et faktum at mange kvinner filtrer på 180 cm når de skal velge seg mann? Er 180cm kritisk for å sove sammen? Eller ha det godt med? Være nærme? Hvis ikke, betyr det at (mange) kvinner også har elementer av overfladiskhet og ønske om en mann å vise fram? 40% av ekteskap ender med skillsmisse. Hvilket betyr at 60% av gifte ikke skiller seg. Hvorfor gjør de ikke det, når menn utelukkende er interessert i å ligge med 20-åringer? https://www.klikk.no/vitenskap/hvor-sannsynlig-er-det-at-du-blir-skilt-4205391 Hvis det er slik at menn dumper 40-årige koner for å få seg ferskt kjøtt, hvorfor er det da slik at det vanligvis er kvinner som tar initiativet til samlivsbrudd? https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/P3m7p/hvem-har-det-best-i-forholdet -k

Dette faller på sin egen urimelighet. Sexkjøp var fullt lovlig fram til 2009. Likevel hadde folk relasjoner, datet, fikk barn, etc. Jeg vet, jeg var der. Jeg tror ikke at prosituerte er «de beste» kvinnene, og jeg kan love deg at det å kjøpe sex ikke var noe man skrøt av til venner og kjente i mine kretser i alle fall. -k

Vi har makten. Vi kan kjøpe frittgående gris (de er mer utsatt for sykdom og skade, men jeg tror at de har mer fullverdige liv), og heller spise en halv kotelett. Vi kan spise innmat, tunge, hale og andre deler av dyrene vi holder, heller enn å sende dette til dyrefor eller kompost. Da trenger vi ikke å ale opp like mange. Vi kan slutte å kaste så innmari mye mat fordi vi er sløve, fordi vi har glemt hvordan man preserverer, fryser og lager restemat, fordi vi er redd for at det skal bli for lite til middag. -k

Hvordan gjør man dette egentlig? Jeg tror at USA har brukt private aktører (typisk eks militære) men antar at det handler om å skjule dødstall, ikke å kunne beordre kriminelle handlinger uten ansvar? Hvis man hyrer leiesoldater for å krige for deg så må man vel juridisk være ansvarlig for deres handlinger? Hvis dette er sivile som helt på eget initiativ kjemper ved din side så må man vel kunne se på forsyningskjede, lønnsslipp, taktisk ledelse for å si om det reelt sett er Russiske soldater? -k

Å røre en annens kropp mot denne personens vilje er vel en slags kroppskrenkelse? Jeg har lurt på hvordan ting ville ha sett ut hvis det var den konservative mørkemannen som hadde berørt en kvinnes kropp på en måte som hun oppfattet som krenkende. Kanskje det er noen historisk-kulturelle-religiøse implikasjoner her som jeg ikke helt forstår. -k

Du sier at menn som er i forhold med en kvinne som er på vei ut av fertil alder mistrives og vil ha noe annet. Jeg sier at menn som er i forhold med en kvinne som et på vei ut av fertil alder ikke nødvendigvis mistrives eller ønsker seg ut noe mer enn andre menn. Da kan jeg ikke se annet enn at vi er uenige på det sentrale punktet. Det later rett nok til å være en overhyppighet av par med store barn som skiller seg når de er 40-50 men jeg tror at det har mindre med partnerens evne til å lage flere barn, og mer med at man har holdt sammen for barnas skyld lenge etter at forholdet egentlig var over. Skillsmissetallene for de med minste barn på 18 representerer kanskje en slags akkumulert brudd-intensjon over siste 18-20 år. Hvis teorien din var rett så burde alle 50-80 år gamle menn reise til et fattig land og finne seg en 23-åring som tar dem for pengene/muligheten. Noen gjør rett nok det, men det er langt fra normalen. -k

Nei det er ikke det jeg skriver. Jeg skriver at du tar feil når du antar at det er slik. Du må gjerne argumentere for et slikt syn, men nå har jeg brukt endel tid på å forklare hvordan og hvorfor mitt syn skiller seg fra ditt, og da er det noe frustrerende å se deg hevde kjapt at jeg er enig med deg. Det er en interessant diskusjon. Når jeg hører at mange kvinner aldri kunne tenke seg en mann under 180cm uansett øvrige egenskaper så tenker at vi i sannhet er underfundige skapninger. Nå er det grader av «penhet» og «blåst i hodet» (eller «dårlig» som du skrev). Så er menn villig til å ta til takke med en IQ på 95 heller enn 105 hvis hun går ifra en visuell 5/10 til 8/10? Jeg tror at mange er det. Er kvinner villige til å gå for en mann som er ufin mot dem hvis han er 190cm heller enn 165cm? Jeg vet ikke. Poenget mitt står uansett: smellvakre kvinner og kjekke høye hunks har et stort fortrinn når det gjelder å skape initiell interesse og å få sex. Dette fortrinnet kan de bruke for å få en viss fordel i å etablere kontakt og vise de andre (forhåpentligvis gode) sidene sine og evt inngå lengre forhold med en «god» partner. Hvis de er motbydelige på innsiden så håper og tror jeg at de sliter med å ta steget fra initiell tenning til langvarig relasjln. -k

Er det enighet om at hva enn som er «rett» nivå av ytringsfrihet og ønske om regulering av private medier, så burde de reglene og normene gjelde symmtrisk for både for ytre høyre og ytre venstre? Eller er det noen som synes at alle skal ha samme spilleregler men «de jeg er litt enige med kan gjerne få litt mer»? Står Facebook/Twitter i en posisjon hvor de faktisk _kunne_ ha forårsaket massedød under covid hvis noen av utviklerene deres fiklet med algoritmene som gjorde at de som var åpen for det ble subtilt manipulert til å ikke tro på smitteråd? Ville de i prinsippet kunne ha gjort noe slikt uten at verden fikk vite om det? Er ikke det i så fall grunn nok til å kreve offentlig innsyn i datasett og algoritmer? Har vi i praksis åpnet opp for et regime av overvåkning og manipulasjon som (potensielt) langt overgår stasi, og gitt opp all kontroll med at «fritt marked marked og eierenes investeringer må bestå»? -k

Hvis du ser på tall fra tinder og observerer en uteplass klokka 2 på en lørdag kveld så vil du nok finne at jenter på 20-29 appellerer spesielt mye til menn på 15 til 75. De er ettertraktet. Fra et snevert biologisk perspektiv så gir det mening også - hvis menn primært er ute etter å forplante seg så gir det mening å søke etter maker som er i den beste alderen for nettopp det. Men derfra til å slutte at menn som er i et forhold med en kvinne på 31 (eller 92) ikke trives i forholdet synes som overilt. Folk er ikke bare i forhold for å generere barn. De fleste av oss blir faktisk glad i partneren. Man har kanskje overlappende økonomiske interesser. Og forhåpentligvis en relasjon utover det rent seksuelle og det romantiske. Og hvis man allerede har fått barn så gir det ofte mening å oppdra dem sammen for barnas beste. Utsagn som «du er den vakreste i verden - for meg» må sees i en bredere kontekst av tillit og fellesskap man bygger opp og ikke som en «kjøttmarkedsrating av ukjente bildeprofiler» for da tar man bort noe av verdien som ligger i et forhold man har investert mye i. Fra et rent kjøttmarkedsperspektiv så er nok de fleste menn ganske enige om hvordan 100 tilfeldige kvinner kan arrangeres etter fysisk attraksjon. Dvs de fleste menn er ikke i et forhold med den dama som de ville ha rangert som «mest attraktiv i verden» hvis de hadde fått se et bilde av henne uten å kjenne henne. Det finnes menn som foretrekker pur unge, gamle, tykke, tynne, en-beinte og det meste. Jeg snakker altså om (det jeg tror er) gjennomsnittsmannen, og ikke alle hjørnetilfellene. Jeg tror nok at du vil finne at menn i forhold som blir spurt «hva vil du foretrekke dersom kona går fra deg eller dør?» ofte ville foretrekke en normalt slank, billedskjønn dame i fertil alder som sin neste partner framfor en overvektig (eller anemisk) eldre kvinne med lite pene trekk*). Det er ikke ensbetydende med at de er ulykkelig i dag, eller at de egentlig vil bytte ut dama med en 25-åring men ikke greier det. Det kan selvsagt også være sant noen ganger - men du kan ikke ta for gitt at det ene beviser det andre. -k *) Men hvor viktig dette er i valg av langsiktig partner er jeg usikker på. For mange av oss er den initielle attraksjonen viktig, men så går man kanskje over til å vurdere andre trekk ved denne personen før man vurderer å flytte sammen og evt få barn. Dvs noenlunde vakre damer kan nok få ligge med nesten hvem som helst som er på markedet, men om de er blåst i hodet så tror jeg ikke at de er like attraktive som partnere på sikt?

Jeg er gammel nok til å huske tiden før sexkjøpsloven og det var ganske stigmatisert da også. Jeg tror at det er andre utfordringer knyttet til prostitusjon som et større - forbud eller ei. Prostitusjon synes å være noe samfunnet må leve med. Uansett. Som narkotika. Spørsmålet er da hvilke former for prostitusjon som gir flest fordeler og færrest ulemper. Jeg tror helt klart at det er fagorganiserte prostituerte som betaler skatt og som har helseforsikring og pensjonsopptjening og politi til å slå ned på tvang og vold. Gjerne kombinert med kurs og tilbud for å endre yrke om man skulle ønske det. Ingen (menn eller kvinner) er i forhold uten irritasjon og utfordringer. Men det er å gå for langt å si at menn som er i forhold med kvinner som er 30 eller eldre er i forhold de ikke trives i. -k

Jeg tror at dette er for komplekst og individuelt til å treffe med generelle utsagn. Jeg ser helt klart utfordringen med at det å kjøpe sex kan bli en sporadisk og falsk opplevelse. Utover risikoen for sykdom og samfunnets stigma. Samtidig så finnes det vel forskning som viser at mennesker blir psykisk syke av å være helt uten menneskelig berøring (ikke nødvendigvis av seksuell art)? Hvis man lever alene som mann (eller kvinne) og er emosjonelt avkuttet fra verden, kanskje 15 minutter med en prostituert gir litt varme der og da? Jeg er ikke inne på slike transaksjoner, men jeg ser ikke bort ifra at man kan betale en person for å overnatte, og ikke bare kjapp sex? Hvis jeg hadde vært prostituert så ville jeg heller tilbringe 8 timer i en seng, stort sett sovende, enn i 16 ulike senger med 16 ulike personer? Det er en dristig sammenligning (dvs misforstå meg rett), men bruker man ikke golden retrievere i kreft-avdelinger for å gi dødsdømte pasienter gnisten tilbake? Og er ikke det å holde og lukte spedbarn for mange mennesker (ikke meg) noe av det største i verden? Jeg argumenterer for at vårt emosjonelle velvære lar seg påvirke av slike flyktige visuelle/berørende opplevelser. Hvis en mann på 50 som hele livet har fått høre at han ikke er bra nok kan oppleve at en vakker 25-åring kler av seg og har sex med ham, selv mot penger, er det så utenkelig at det kan løfte ham opp på samme måte? -k

Jeg tror kanskje at (mange) kvinner lever under en rolle som delvis er tildelt dem av samfunnet, og som de delvis tildeler seg selv. Det samme tror jeg gjelder menn. For samfunnet så er det (fremdeles) vanskelig å tenke seg at en kvinne bare vil ha sex. Derfor overbeviser noen kvinner seg om at «det er noe annet». Og når det likevel blir sex (og ikke noe mer) så må jo kvinnen ha vært et offer. Og for at hun skal være et offer så må jo noen (mannen) være en overgriper. Og vips så har vi tildelt de mest forutsigbare kjønnsstereotype roller. Kvinner=naive, menn=overgripere. Jeg underslår ikke at det finnes naive kvinner og sleske menn. Men hvis det hadde vært mer rom for kvinner å kunne innrømme for andre (og seg selv) at de villig lot seg oppvarte og forføre av en kjekkas som var 2 hakk over dem på kjæreste-pecking-order så tror jeg at vi hadde kommet lengre med likestilling. -k

Taksten later til å være 25.000 i bot https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/to-menn-far-25000-i-bot-for-sexkjop/14281079/

Den todelte betydningen kan skape forvirring. "Den kjønnslige statusen er ukjent" og "den kjønnslige statusen er kjent, men noe mellom de to vanligste ytterpunktene" er ikke helt ekvivalent. På samme måte som å si at "bilen kommer i fargene sort eller hvit" ikke er ekvivalent med å si at "bilen finnes i fargen grå". -k

Gjennomsnittet kjenner seg nok igjen. Hvis du personlig har en helt annen utvikling enn gjennomsnittet så er det kanskje fremmed for deg, men jeg diskuterer ikke hvorvidt du personlig blir en god mor eller far. -k

Jeg må kjenne en person _veldig_ godt for å tulle med hudfargen deres i 2022/23. Lite tyder på at AA kjente denne dama særlig godt. Terskelen for ar jeg tuller med alder, hårfeste, kjønn, trøndere, etc er mye lavere. Så det aktivistene har oppnådd er at jeg forskjellsbehandler folk med mørk hud, moderer meg i forhold til det som er min normale væremåte og gjør integrasjon litt vanskeligere. For godhjertet sidelengse spark _er_ en måte å bygge tillit til nye mennesker. Rart som det kan høres for folk som behandler hverandre som glass. Moderering eller ei; jeg ser ikke for meg at jeg ville ha noe ønske eller impuls om å fjase med at et perifert bekjent menneske er «for mørk til å være her». Eller for feit. Eller for homo. Jeg greier ikke å se humoren i det tekstlige referatet. -k

Jeg er ateist. Jeg tror at evolusjon og seleksjon utledet av Darwin forklarer dyr og planters egenskaper og historie på en god måte. Jeg tror at Lamarckiansk arv med rette har vært føyd til side, men at det i nyere tid finnes tegn på at slik arv i noen marginale tilfeller kan være reell. -k

Det er uheldig på samme måte som at man bruker «mikro-terrorisme» om handlinger som ikke er terrorisme, «strukturell vold» om noe som ikke er vold, og «føle seg voldtatt» om noe som ikke er voldtekt. Ved å «snylte» på et begrep som er presist og sterkt ladet, så kan det synes som om man prøver å generere en sterkere respons hos leseren enn det faktiske forhold tilsier. Hvis noen skulle hevde at Arbeiderpartiet er «mikro-kommunister» eller «strukturelle Maoister» så ville de fleste finne det latterlig. Det burde også være responsen vår til utglidningene over. -k

Jeg hadde en slik en. Men da var det også trivielt å klipse setene på før kontroll. -k