knutinh

Brød i pose mugner. Brød i papir blir tørt. For meg. Loff og fint brød er fint til toast eller brødterninger eller som lokk på suppe eller arme riddere når det er blitt tørt. Grovt brød med mye korn er langt vanskeligere å gjøre noe av nær det ikke er ferskt lengre. Grovt bakerbrød har rett nok lengre levetid men koster da også der etter. Løsningen er nok å fryse inn ferdige skiver. Kanskje jeg blir flinkere til det når barna flytter ut. -k

Det er nærmest alltid et poeng å diskutere med dem man er uenig med. Om de mest innbitte ikke endrer mening så kan dine argumenter nå ut til andre og bety noe. Om du ikke greier å nå fram til en innbitt person i dag eller i morgen så kan hun endre syn neste år eller om 30 år. Å være høflig, saklig, å anerkjenne motparten, å være åpen for at man selv kan ta feil er krevende for oss alle. Det er mye enklere å kaste ut brannfakler som gir oss «likes» fra de som allerede er enige med oss, som ikke trenger overbevisning. I noen enkelt-spørsmål synes det som om meninger jeg ikke setter pris på har fått «feste seg» i mange personer på relativt kort tid. Dvs et syn som ville ha vært ansett som sprøtt for 10 eller 20 år siden har nå (i alle fall utad) blitt akseptert langt inn i eliten som skriver aviser, lyser ut jobber og skriver lærebøker. Uten at jeg har opplevd at vi har hatt en god debatt om det, og uten at jeg synes at de har hatt særlig gode argumenter. I veldig mange andre spørsmål så kan jeg sette pris på evt uenighet og anerkjenne motpartens argumenter. -k

Det er et vanskelig spørsmål. I utgangspunktet så er det sånn at den som begår vold er ansvarlig for sine handlinger. Hvis noen voldtar barnet mitt så har jeg uansett ikke lov til å banke den antatte overgriperen. Hvis jeg banker opp en person for å ha voldtatt barnet mitt så må jeg antagelig sone en straff, uansett om vedkommende var skyldig eller ei. Dette er en spesiell situasjon hvor den sittende Presidenten hevder at valget var et slags statskupp. Hvis det hadde vært sant så hadde det vært rettferdiggjort å møte opp mannssterk og om så var bruke vold for å kjempe mot statskuppet. Dvs at opprør er en naturlig handling om man legger til grunn at Trump snakket sant. Har en maktperson som lyver og berettiger vold et annet ansvar enn en nabo som lyver om en voldtekt som ikke berettiger vold? Jeg tror kanskje det. Det hører også med til historien at dette var et overraskende lite voldelig kuppforsøk. Man kunne se for seg ut fra bildene at massedød og politifolk hengende fra lyktestolper ville være resultatet. Klok innsats fra lokalt politi, og opprørere som (tross alt) var mindre blodtørstig enn hva de kunne gi inntrykk av later til å være forklaringen. -k

Jeg har dårlig erfaring med mitt anbud og lignende. De later til å tiltrekke seg de firmaene som ikke greier å få oppdrag via «word of mouth». Dvs de som gjør en dårlig jobb. Hvis du bare skal ha kjørt bort et lass stein eller andre enkle jobber er det sikkert greit. Jeg fikk en masse shady fyrer på trappa som ville begynne med oppdraget på dagen og som kostet langt mindre enn forventet. Jeg endte opp med å hyre inn en av de dyreste, basert på glødende reviews (som jeg slo opp via gule sider og etterprøvde at de ikke var fiktive). Enden på visa var at de håndverkerene som skulle gjøre jobben ikke kunne kommunisere på Engelsk og ikke kjente til bjelkelagstabeller. Jeg har også erfaring med håndverkere som har greie nettsider, kontaktskjema, som gir respons på første forespørsel, men når det kommer til å avtale tid og jobb bare slutter å svare. Jeg tror at de har så mange oppdrag at det ikke betyr så mye fra eller til. Det beste er nok om du orienterer deg blant venner, familie og naboer. Hvis noen har gjort en god jobb hos dem, så huk tak i dem. Hvis håndverkeren er god og vennskapet sånn middels så er det ikke sikkert at de vil dele ham med deg. Det nest beste later (for meg) til å være å google og finne det geografisk nærmeste firmaet. For meg virker håndverkermarkedet (i alle fall i storby) grunnleggende dysfunksjonelt. Noen aktører er seriøse, noen ikke. En mekanisme som premierer seriøsitet later enda ikke til å være på plass. Det jeg ønsker meg er et firma som gir 10 års garanti på større prosjekter, og hvor de er forsikret mot ansvar. Dvs en proff part (forsikringsselskap) har all interesse av å følge opp aktørene, og sparke ut dem som gir dem store utbetalinger i årene fremover. Send inn en «takstmann» halvveis og i slutten av prosjektet for å ta bilder og beordre oppatt det som ikke er fagmessig. Det er rart at bilverksteder og restauranter klarer å gjøre avtaler (og holde dem) basert på enkle nettskjema, men snekkere, rørleggere, elektrikere og lignende må man ofte ringe og mase på for å få noen progresjon. -k

https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/nortura-har-2-300-tonn-kjott-pa-lager-men-vil-likevel-sette-opp-prisen-for-folk/o/5-95-722978 Planøkonomi i møte med marked gir interessante effekter. Som at Norge en stund subsidierte produksjon av Jarlsberg til det Amerikanske markedet. At vi har hatt store fryselagre av sau eller reinsdyr som man ikke tør å selge til Norske forbrukere. Eller berg av egg som man velger å destruere. -k

Jeg kunne tenke meg merking av varer som er tilsatt vann og potetmel for å øke vekta, som så krymper på stekepanna. -k

https://e24.no/naeringsliv/i/0QL7Ro/dagligvareutfordrer-sliter-importvernet-gjoer-det-umulig-for-oss Hvis utenlandsk produsert lasagne inneholder mer enn 20% storfekjøtt så legges 129,- per kg i toll på hele produktet. Hvis man er Norgesgruppen så kan man fint skreddersy produktet for Norske regler, men hvis man er en liten utenlandsk nykommer så har man for lite volum til det, og i praksis blir det vanskelig å komme seg inn. -k

Jeg bruker endel penger på mat. Fordi det gir meg mer glede å bruke av overskuddet på gode, hyggelige og noenlunde sunne måltider enn mye annet rart. Det første jeg sjekker i butikken er «går ut på dato»-hylla. Avhengig av hva jeg finner der så planlegger jeg middag de nærmeste dagene rundt det. Hvis jeg kan ha en biff på tirsdag til halv pris som er akkurat like god som en fersk biff så spiser jeg gjerne det, og så kan jeg spise noe enklere på lørdag. Ofte har de en kurv med utgående varer - produktserier som de ikke skal føre lengre eller sesong-spesifikke produkter (grillsaus i september, julesild i januar) som har lang levetid, men som det er upraktisk å holde på lager fram til neste omsetningstopp. Både det økonomiske ved å få en vare billigere, men også «elegansen» i at dette er varer som kan måtte kastes men som jeg kan gjøre om til folkemat ved å være litt smidig i ukeplanen tiltaler meg veldig. Forøvrig prøver jeg å lage mat med stort innslag av «basisråvarer». Dvs et lite kjernesett av råvarer som kan brukes til å lage et stort utvalg mat. Jeg har kummin og oregano heller enn «taco-krydder», og smør og estragon heller enn toro-saus-pakker. Tilbud forekommer, men jevnt over er påslaget når leverandør skal blande tørket krydder og smør til krydder-smør temmelig horribel. Og du ender opp med et produkt som har smal anvendelse og som lett blir gammel i kjøleskapet. Mine største «synder» er brød (jeg kjøper brød som blir tørt eller muggent og kastes/gis til hunden). For fint brød/loff har jeg god rutine på å bruke rester i mat, men grovt brød er vanskeligere å bruke. Jeg forstår at jeg burde ha en rutine med å fryse oppskjært grovbrød og hente ut skiver ved behov. Dessuten ferske grønnsaker. Jeg kjøper inn basert på en intensjon om å spise mye grønt og så går det stadig mindre enn hva jeg håper. Slapp løk og kål er greit å bruke til noe. Slappe gulrøtter er vanskeligere. -k

Men tv-er blir ikke naturligvis dyr. De blir derimot omtrent like dyr som i resten av verden. Nå kan man mene at salg av tv-er er vesensforskjellig fra salg av leverpostei. Det vet jeg ikke. Eller at Elkjøp er et mindre griskt monopol enn Norgesgruppen (det tviler jeg på). Den opplagte forskjellen er at vi lager mat i Norge, men ikke tv-er. Og vi bruker mye penger på å beskytte denne matproduksjonen. Ett eller annet sted i dette systemet blir varen ut til kunden dyr for mat og ikke tver. Og typisk ikke ved at bøndene i Norge kjører Porsche. Vi har altså et selvpålagt regime som er ment å skulle beskytte matproduksjonen men som har som bieffekt at Hagen og Reitan & co har blitt søkkrik. Samtidig har vel de blitt rik på stort volum og stor sentralisering av velstandsuttaket. Hvis man har dobbelt så mange butikker så blir det dobbelt så stor gevinst (eller tap). Hvis Lidl og andre etablerer seg i Norge så blir ikke maten 50% billigere (med mindre vi gjør andre grep med matvarepolitikken). Men kanskje den kan bli 5% billigere. Og vi kan få større variasjon i utvalg? -k

I et velfungerende marked så burde aktørene ta så mye påslag de må ha for å få en god avkastning. Noe de må for å holde på investorene. Hvis strøm- og dieselpriser går opp så burde det påvirke hele bransjen ganske likt og gi tilsvarende prisoppgang. Hvis matpriser nå øker mer enn de underliggende kostnadene så er det vel bare en (?) mulig forklaring: at bransjen vil benytte krisen til å få bedre marginer, og kundene gidder ikke å gå til konkurrenten - eller konkurrenten gjør det samme? Amazon endret bokmarkedet. Netflix endret tvmarkedet. Jeg tror at varer levert på døra kan endre matmarkedet. Med ny teknologi og ny infrastruktur så fjernes noe av den iboende fordelen til de som har 1000 butikker og 10.000 ansatte og distribusjon. Kanskje blir det bare en klamp om foten. Hvis noen kan «ta hull på» monopolet i distribusjon (varelager i Sverige?) og kjøre varene til kunden effektivt (en varebil med varer for 1 million eller mer har mye å fordele diesel og lønnsutgifter på. Hvis de får nok moment til at den kan dele ut alt innenfor et lite område så kan det bli effektivt). -k

Det kan være humanitære og politiske årsaker til å tilby beskyttelse til en som har begått kriminelle handlinger, eller er en farlig person. Jeg er litt nysgjerrig på hvordan man håndterer slike personer, og hva det koster. Hvis tortur og død venter deg i hjemlandet så burde du være villig til endel bryderi mot å slippe det. Jeg tenker enten flyktingleir på et avsides sted, eller elektronisk fotlenke som gir samfunnet komplett kontroll over hvor du befinner deg. Nå kan det jo hende at avhør og etterforskning viser at fyren slett ikke er farlig og neppe har gjort noe galt. Da må han selvsagt behandles som alle andre. -k

https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/gELboL/sveriges-forsvarsminister-faar-likevel-ikke-komme-til-tyrkia «Hevder koranbrenning i Sverige får Nato-konsekvenser: Tyrkia har avlyst møte» Ytringsfrihet eller beskyttelse mot Putin? Kinkig situasjon. Å ha et NATO med såpass forskjellige kulturer som Tyrkia og Skandinavia gir opplagt friksjon. Legg så til at Tyrkia står i en maktposisjon geografisk og mhp flyktningestrømmet. -k

For Nordmenn som reiser over grensen for å kjøpe mat i Sverige så er det naturlig å spørre seg hvorfor maten skal være så dyr her når det tydelig er mulig å selge den billigere i Sverige. Hvis man sammenligner tv-er og PC-er så mener jeg at Norge har gode priser sammenlignet med Tyrkia. Hvorfor skal vi godta at kjøpekraften som gjør at vi er et mer velstående land enn Tyrkia skal gjelde for flatskjermer men i mindre grad for ost? -k

En dårlig drevet bedrift kan ha dyre/dårlige varer men fremdeles produsere lite utbytte. En bedrift i kraftig vekst kan velge å pløye inntekter inn i egen drift heller enn å utbetale utbytte. Er det ikke mer fornuftig å sammenligne utpris på de varene du vil ha? Hvis Rema1000 er billigere enn Kiwi og fremdeles har de varene du trenger og fornuftig reisevei, gjør det deg noe om Reitan greier det og samtidig tjene gode penger? -k

Meny tar 59,- for hjemlevering her (minimum ordre på 300,-). Hvis man handler til en familie på 4 en gang i uka så trenger ikke det å være så galt. Det kommer an på hvor mange bomstasjoner du må passere til butikken, og om du har bil i det hele tatt. Om du er i stand til å bære 4-8kg med melk og juice på glatta. Det kanskje viktigste argumentet (og også grunnen til at bransjen har holdt igjen) er at det er lettere å være strukturert og kjøpe akkurat det man har planlagt. Ikke plukke med seg grillet kylling, en cola eller en sjokolade som fort blir betydelig i forhold til gebyret for utlevering. Nå synes jeg at det er ok å tasse rundt i butikken og finne tilbud, datovarer og produkter jeg ikke visste om på forhånd, så jeg har ikke benyttet meg mye av muligheten. -k

«Alle vet» at prostituerte blir lurt/tvunget/slått til å drive med verdens eldste yrke. Likevel er jeg motstander av sexkjøpsloven. Hvis en aktivitet er forbundet med noe uheldig så bør vi være tilbakeholdne med å innskrenke friheten til de som faktisk ønsker dette, for å hjelpe dem som føler seg tvunget til å benytte seg av denne muligheten. Mafia som banker øst-europeiske jenter, stuer dem i en varebil og tvinger dem til å selge seg til Norske menn bør etterforskes og dømmes på andre måter enn at kjøp av sex er forbudt. På samme måte så bør press fra andre muslimer om å bære hijab moderes direkte, heller enn ved å forby hijab. Det er kanskje vanskeligere fordi det er ikke noe opplagt ulovlig ved at en far ber datteren om å «kle seg anstendig». Det er forøvrig ikke vesensforskjellig om jeg ber datteren min unngå å gå med bar mage, mini-miniskjørt og overdreven sminke «i anstendighetens navn», og om en muslimsk far ber datteren om å bære hijab med samme argumentasjon. Det handler om kultur, normer og koder. Når vi først har invitert mennesker fra den andre siden av verden så bør vi ikke være overrasket over at de har med seg andre normer, og innenfor rimelighetens grenser bør vi akseptere det (mens det å banke barna er helt klart utenfor - selv om det nok er akseptert i deler av verden). Prinsippet bør være «hvis det ikke går ut over jobben du er satt til å gjøre så er det meste lov». Hvis en postombærer møter opp på jobb en dag med nazi-tatovering i panna så burde bekymrede kolleger prøve å hjelpe henne, men jeg tror ikke at hun burde få sparken? På samme måte som at jeg kan være homofil, satanist, kommunist, eller skrive tåpelige innlegg på internett på fritiden uten at arbeidsgiver har noe særlig med det. Så fremt det ikke gjør at jobben blir objektivt dårlig gjennomført. Politi (og dommere) har en helt spesiell rolle i samfunnet, og har makten til å bruke vold eller sperre deg inne i 21 år. Det betyr at vi trenger å se dem som nøytrale representanter, og ikke medlemmer av losjer eller religiøse grupper når de utfører sin jobb. Man kan kanskje si at også en NAV-ansatt har stor makt over kundene sine, men det er i det minste en gradsforskjell. Samme også med helsepersonell. Jeg tenker at private arbeidsgivere bør ha adgang til å nekte sine ansatte å bære hijab hvis de kan vise at dette går ut over jobben, ellers ikke. Jeg synes ikke at det er grunn nok at enkelte innsatte på gamlehjem blir i harnisk over tegn på ukristelig bakgrunn, men jeg forstår at hvis man jobber med steile, ustabile mennesker så vil man gjøre alt som bidrar til fred og fordragelighet. Kanskje eller kanskje ikke vil dette lede til et større innslag av islam i samfunnet. Jeg håper at all religion går av moten, men jeg tror at veien ditt ikke er utstrakt bruk av tvang og forbud. -k

Dette er jeg helt enig i. Det var rett av denne kvinnen å kritisere AA offentlig. Det er også nedstemmende at noen sender ubehagelige meldinger til henne som respons på denne kritikken. Selv om man er uenig i at saken burde anmeldes så skal man selvsagt ikke forsure livet hennes. Hun må derimot tåle kritikk for sine ståsteder, og engasjement, som den utmerkede kommentaren fra Karine Haaland linket i forrige post. -k

Mulig det. Er det kompromitterende å ha skrevet noe slikt? -k

Absolutt. Når mennesker med makt skal vise hvor liberale de er ved å tråkke ned eller hetse folk med egen hudfarge. En liten gruppe mennesker som er ganske ensrettet mhp utdanning, bosted, politisk orientering, religion etc. Men alle snakker de varmt om «diversitet» som noe som primært handler om eksteriør. -k

At staten skulle informere borgere om hva religionen deres går ut på gir meg gåsehud. Jeg kan lage meg en religion som sier at man skal spise kun potetgull på torsdager, og for de som følger denne religionen vil det da være en religiøs plikt. Hvis man velger seg en religion/filosofi/… som gjør det vanskelig å ta seg et yrke så har man gjort det vanskelig for seg selv. Staten bør i utgangspunktet vise fleksibilitet - også ovenfor religiøse minoriteter - for at deres livsvalg ikke unødig skal begrense dem i samfunnet, men denne fleksibiliteten må veies opp mot behovene til resten av samfunnet. Hvis noen lager en religion som innebærer at det er forbudt å betale skatt så får de fint betale skatt som oss andre. -k

Samfunnet kan vel ikke definere hva min religion pålegger meg? -k

Alle mennesker kan være rasister. Det finnes rasister blant alle demografier. https://www.dagsavisen.no/debatt/kommentar/2022/12/08/rasisme-blant-minoriteter/ Akkurat. Jeg tenker at du har litt å jobbe med mhp kunnskap og holdninger? Å prøve å endre samfunnet uten å ha satt seg inn i problemet og med stereotype holdninger kan fort lede i feil retning. -k

Godt argumentert. Ja, hvis man lar kvinner føye til hijab til politi-uniformen så er det kanskje noen som vil ønske å generalisere den tilpasningen. Jeg vil kanskje tenke at synlige tatoveringer, dreadlocks og musefletter er mer sannsynlig enn at noen går politihøyskolen for så å kreve å få kle seg ut som en ABB-klone. -k

Jeg er enig i at politi (og dommere) skal unngå å «markedsføre» sin religiøse tilhørighet. Hvis jeg skulle argumentere for ståstedet så ville jeg heller ha fremstilt det som en (nærmest a-religiøs) kulturell bluferdighet. Litt som at mange av oss unngår å vise fram kjønnsorgan, rumpe og bryster. Det er ingen objektiv grunn til at jeg ikke kan gå naken i gata i juli, men samfunnet har blitt enige om at kjønnsorganer er noe man ikke vifter med i tide og utide. Hvis man lykkes med å argumentere for at noen kvinner har det på samme måte med hår som jeg har det med kjønnsorgan så har man et stykke på vei forsvart retten til hijab i politiet. Så kommer noen ekstra komplikasjoner, så som at de fleste Norske menn (og kvinner) har det som meg, de vil hverken vise frem sitt eget kjønnsorgan eller se andres på gata. Mens de som vil dekke til håret er et lite mindretall. -k

Hun er i følge wikipedia Norsk: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Sumaya_Jirde_Ali Komikeren sa at hun «var for mørk til å være der». Det er litt usikkerhet rundt hvordan dette egentlig var ment og bør tolkes, men det kan tolkes som at Atle ikke setter pris på å ha svarte rundt seg, eller at han ikke likte akkurat denne jenta og karakteriserte hudfargen hennes for å vise sitt mishag. Det ville i så fall være temmelig usmakelig. Langt mildere enn hva man kan se i avkroker av sosiale medier, men når det gjelder en av landets mest kjente komikere, et yrke hvor man vanligvis tar for gitt at utøveren er temmelig liberal så forstår jeg godt at det blir såpass mye oppmerksomhet. Jeg tror at den slags blir godt nok regulert av sosialt press, og at politi er unødvendig. I alle fall i denne situasjonen. Det som undrer meg er at hvis heller hun hadde sagt at Atle er en skalla, bleikfeit gammel jævel med liten snabel som burde ha seg hjem til svisker og ergometersykkelen så hadde ingen løftet et øyebryn. Vi er kollektivt supersåre over den minste antydning til hets mot etnisitet, men langt styggere kommentarer til andre aspekter ved en person får liten eller ingen oppmerksomhet. Jeg er altså ikke kritisk til at det blir endel oppstuss rundt et sånt referat og kontekst, men jeg er kritisk til at vi anvender den sensibiliteten så selektivt. -k