knutinh

Jeg lagde molotov cocktail som 12-åring. Og ymse bomber av fyrstikksvovel og svartkrutt fra haglepatroner. Jeg var også på apoteket og prøvde å kjøpe svovelsyre for å lage knallgass. Uten at jeg hadde intensjoner om annet enn å se og høre store smell. Uten at jeg med det mener å «frikjenne» denne fyren. Alder, lovlighet og intensjoner får man bringe på det rene, og så dele ut evt straff deretter. -k

Jeg har sett miniserien om Bernie Madoff. Han greide å lure det Amerikanske finanstilsynet og milliardærer og investorer i ti-år ved å appellere til grådigheten deres. Ta imot en liten investering. Vis en papirlapp som hevder at du har fått god avkastning. Så putter folk inn mer. Med litt sosiale skills så kan man unngå at folk trekker ut pengene, og skuta flyter mens du lever som en milliardær. Sier ikke at det er tilfelle med han vennen din, men det er noe han bør være bevisst. -k

Vanne sjelden og mye, gjødsle, sol, klippe jevnlig, drenere bort fukt. Bruk rive vår og høst for å fjerne dødt gress og mose. Gå over plenen med greip og lag hull ned i grunnen som du leer litt fram og tilbake for å go drenering og luft. Noen anbefaler å strø et tynt lang med sand-jordblanding på toppen av gresset (1-2cm) sånn at gresset klarer å bryte igjennom men får bedre bæring og tykkere rot-sone.

AKP-ML har vel f.eks. fadet ut i stillheten? Noen av medlemmene har blitt akademikere eller fått vanlige liv, mens andre har fortsatt med politikk og utspill som holder seg godt unna det trauste politiske sentrum. Det du beskriver er vel at (den Franske) revolusjonen spiser sine barn. Også revolusjonen i Kina hadde vel trekk hvor frykten for å bli oppfattet som kontrarevolusjonær hadde en snøballeffekt hvor deltakerene ble stadig mer ekstreme, kanskje i strid med sine opprinnelige meninger. En annen mulighet et at når en moderat samfunnsendring blir normen så blir det mer rom for dem som alltid har hatt ekstreme meninger for å agere på disse. Relevant for denne diskusjonen er kanskje at den Franske revolusjonen såvidt jeg forstår var basert på en rettferdig harme, og avstedkom varige endringer i kulturen som de fleste av oss ser på som positive. Det betyr ikke at virkemidlene var rettferdiggjort. -k

Det er liten tvil om at noen snakker og oppfører seg om og mot transpersoner på måter som er forkastelig. Inklusive vold og drap. Hva som motiverer dem vet jeg ikke men jeg antar at frykt for det ukjente, frykt for at normer de har kjær skal brytes ned, vemmelse kan være faktorer. Mange transaktivister synes å ikke ta til takke med en kollektiv avsky for de jeg nevner over. De krever også at man skal sende barna på pride uten å mukke, at man som lærer skal undervise i pride uten å mukke, at man ikke skal kritisere pride, for da er man også anti-trans (eller hatefull, stokastisk terrorist, mikro-terrorist eller medskyldig i terror). Smak på det: en saklig ytring i avisen som ikke underkaster seg «saken» er medskyldig i drap. Sånn snakker de autoritære, uavhengig av hvilken bok de abonnerer på. Alle autoritære ideologier har antagelig hatt slike trekk, om de er røde, blå eller grønne. Eller rosa (og nei, langt fra alle rosa er autoritær). Og lite tyder på at de vil ta til vettet ved indre motivasjon. Heller enn å fokusere på de som vil ha stor grad av statlig eierskap kontra stor grad av privat eierskap så burde vi stå opp mot de som bruker farlig retorikk eller vil ta levebrødet fra dem de er uenige med. -k

Hvis du regner "nåtid" som en del av "fortid" så er jeg enig. For en ikke-økonom så synes det som litt tullete terminologi. -k

Usikker på om vi diskuterer terminologi eller fag her? Hvis jeg ser på børsindeksen for de siste 100 åra så kan jeg se oppturer, nedturer, variasjon og langsiktige trender. Ut fra det kan jeg lære, og jeg tenker at det er læren om fortiden. Hvis jeg drar på en byggeplass og spør de som jobber der om de har fått lønn i tide denne måneden så kan jeg ta tempen på byggebransjen i dag. Jeg tenker ikke at det er "læren om fortiden", men å oppnå bedre forståelse av dagens tilstand. Hvis jeg er heldig så lærer jeg noe som markedet ikke har tatt inn over seg enda. -k

5 ekstra debatt-poeng for at du tar deg tid til å forklare _hva_ du er uenig i, heller enn å slenge ut en term (f.eks "jammenisme") som er ment å diskvalifisere @skaftetryne32 sitt innspill. -k

Du sa at "fortiden er alt vi har". Det er ikke det samme som at "tall er alt vi har". En eller flere av dem som spådde finanskrisen så ved selvsyn at det ble trikset med boliglån hvor kjøperen opplagt ikke var i stand til å betale ned lånet, og jobbet seg oppover for å finne at mange lag med abstraksjoner fremstilte disse lånene som "sikre". Det er mulig at noen kunne ha lest noe slikt ut av en historiebok, men poenget mitt er at det er alltids "ny" informasjon i en slik boble. Grunnen til at det blir en boble er antagelig at det er vanskelig å se disse tegnene, eller at de som er i stand til å se dem har en egeninteresse av å ikke snakke om det. Det er lett å si i etterkant at "dette kunne jo alle ha sett". -k

Nettopp, og også indeks-fond er å ta en sjanse. Verdens børser _kan_ falle i morgen og ikke komme opp på dagens nivå før jeg er død. Forsåvidt kan vel (?) Bankenes sikringsfond gå tom for midler og ikke greie å overholde garantien på innskudd på 2 millioner, men da antar jeg at økonomien er så skakkjørt at verdien av 2 millioner kroner uansett er tvilsom. Tryggheten ved indeks-fond synes å være at man tar veldig mange små sjanser, sånn at i middel blir risikoen liten. Man tar sjansen på at gjennomsnittet har grei forventningsverdi og lav varians/usikkerhet i forhold til investeringer man gjør selv. Det har så langt stemt bra med mine egne disponeringer. -k

Er den det da? De jypplingene som spådde bankkrisen i USA i 2008 baserte seg vel mer på å overprøve vedtatte sannheter enn å skue tilbake i historien (kilden min er en dramatisert Hollywoodfilm som sikkert har svakheter). Jeg foreslår ikke at trådstarter skal finne alvorlige feil ved finanssystemet som vi kjenner det, men jeg tenker at selv for legfolk så er det rom for å mene noe om utfallet av f.eks Ukraina-krigen, og hva det kan bety for mat- og energipriser? -k

Utenom at du anklager folk for for dobbeltmoral og stiller krav til at folk skal mene noe om omskjæring før de får mene noe om pride, da. -k

Clas Ohlson har greie generiske dolokk. De funket på en lignende do hos meg. Billig var det også.

Hvis innlegget ditt er stilet til meg så bør du ikke anta at jeg har noen som helst kompetanse innen økonomi utover at jeg prøver å betale regningene mine i tide. Ingen kjenner framtiden. Vi kan lære av fortiden og håpe at den sier oss noe om framtiden, men ingen kan garantere at det blir slik. Statistikere kan si at (gitt en ideell terning) og uendelig mange kast så burde man få like mange 1-ere som 6-ere. I praksis så er terningen neppe helt ideell, og de færreste har tid til å kaste den uendelig mange ganger. -k

Sorry, men i denne diskusjonen så vel som i den under så forstår jeg ikke hvor du vil med din deltakelse. Korte innlegg uten noen opplagt mål og mening som ikke avklarer hvor du står. Er det hele en slags rituell dans for deg hvor du trer inn og danser litt for så å tre ut? Har du noen argumenter vi kan se nærmere på?

Jeg har forklart at jeg et imot omskjæring av gutter, og jeg mener at jeg har gitt deg en plausibel forklaring på hvorfor omskjæring ikke opptar like mye båndbredde på diskusjon.no Hvor er dobbeltmoralen? -k

Hvis du har lang nok tidshorisont og/eller kan ta ut pengene når enn de er på topp så er vel sannsynligheten for >4% «veldig stor» (men ikke 1.0?). »I årene etter 1980 har den nominelle årlige avkastningsraten vært 15 prosent i gjennomsnitt. Med et gjennomsnittlig langsiktig rentenivå på 7 prosent, gir dette en årlig risikopremie på hele 8 prosent for denne perioden. Betrakter man derimot alle årene tilbake til 1915, har risikopremien i snitt kun vært 1,7 prosent og faktisk betydelig negativ i deler av tidsintervallet før 1979. Dette betyr at aksjemarkedet i lange perioder kastet mindre av seg enn rentene på statsobligasjoner.» https://www.okonomiskeblikk.com/aksjemarkedets-lange-linjer/ -k

Jeg er forøvrig enig i at hvis konvertering fra homo til hetero skulle fungerer så er det nærliggende å tro at også konvertering fra hetero til homo skal fungere. Hvorfor skulle det være forskjellig? Man kan tenke seg at «vi er alle bi» på samme måte som at PCen min kan kjøre all mulig programvare. At sinnet er plastisk og med tilstrekkelig ytre påvirkning (eller fravør av hemming) så kan forskjellig komme fram. Uten å hevde at homofili og pedofili er ekvivalent: Kan man noensinne bli kurert for pedofili? Eller er det bare press fra psykolog og samtalegrupper som klarer å undertrykke en tilbøyelighet som er uakseptabel i samfunnet vårt? Hvis det er moralsk å underkue den pedofiles sans for barn, hvorfor er det umoralsk å underkue min tenning på kvinner hvis jeg er en voksen person som ønsket det selv? Og hvorfor skulle det være umoralsk å underkue min eventuelle tenning på menn hvis jeg var en voksen person som ønsket det? Et rimelig scenarie synes å være at jeg tenner på menn og kvinner, og er drevet til å jevnlig ha seksuell omgang med begge deler. Men jeg vet med meg selv at jeg har det bedre i et stabilt forhold med en person. Er det ikke da etisk forsvarlig av en fagperson å prøve å undertrykke min appetitt for menn (eller kvinner) for å hjelpe meg å bli lykkelig? For alt jeg vet er det uansett umulig, men jeg ser ikke grunnen til dette voldsomme sinnet mot å prøve. Å _presse_ noen til å drive med homoterapi er forkastelig, og det at det er vanskelig å påvise slikt press i religiøse/konservative miljøer er vel grunnen til at noen ønsket et forbud? -k

Paykologi er vel ingen eksakt vitenskap? Hvis jeg legger meg på terapi-benken og etter 10 sesjoner finner nye sider ved meg selv, hvordan vet man om det er psykologen som har låst opp dører til «egentlige» sider ved meg selv, eller om det er psykologen som (evt ubevisst) har manipulert meg til å skape nye sider ved meg selv? -k

Slike oppfordringer er helt uakseptabel. -k

Å ha en kromosom-feil som tenderer til å gjøre deg mindre kognitivt oppegående vil uanhengig av terminologi oppfattes som sårende. Ikke fordi noe er galt med dem fra Mingolia, men fordi de fleste ønsker å være kognitivt smart. Vi kan kalle tjukke folk for tynnhetshemmet eller «mye å være glad i» hele dagen, men så lenge fedme er forbundet med stor sjanse for sykdom og lav attraktivitet på kjønnsmarkedet så vil hva enn termen vi velger bli oppfattet som negativt. Hvis det er dehumaniserende at folk på et sted bruker et språk definert av folk på det stedet så er det kanskje greit å flytte på seg? Jeg bor i Oslo men er ikke født her. Jeg er helt inneforstått med at språket i Oslo er definert av generasjoner med Oslo-folk, og at de ikke kommer til å endre det for meg. Jeg vil gjerne at de skal bli flinkere til å forstå min dialekt dog. Den konkrete meme-en har jeg dog ikke sett. Vi har et par brukere som har kommet til de siste årene som prøver å dra debatten ned i søla ved å gulpe opp slike ord. Jeg tenker på det som troll/støy man bare må leve med. Hvis man er litt åpensinnet så handler vel nesten all debatt om å beherske debatten? Man har et syn og så prøver man å vinne gehør for dette synet ved å presentere argumenter. Når jeg og du reagerer på «har du husket å føle deg krenket i dag» så er det ikke fordi den som kom med utsagnet ønsket at hennes syn skulle vinne fram (for det ønsker etter alt å dømme vi også). Men det fremstår kanskje litt «lettvint»? Som om personen bak ikke har tenkt noen selvstendig tanke, ikke har satt seg inn i debatten og ikke viser respekt ovenfor den hun svarer, men kommer med en ferdigtygd frase som er ment å stilne videre debatt? Sånn har jeg det også med f.eks. «whataboutism». Veldig mange synes å spre det generøst rundt seg uten å sjekke om det passer, og å ta for gitt at deres tolkning som overdommer over debatten er hevet over enhver kritikk. Selv om det (i likhet med «har de husket å føle dem krenket i dag?») kommer fra en velbegrunnet frustrasjon over måten noen opptrer i debatten så har det blitt brukt og misbrukt til det ikke har noen verdi lengre. Det eneste man oppnår er å starte meta-diskusjoner og polarisering. Beklager, det er min første innskytelse når noen hevder at «de andre tar feil». «Ugler i mosen» har ingenting med hverken ugler eller mose å gjøre, men det er en effektiv måte å kommunisere på? Hvis jeg hadde en kromosom-feil så tror jeg at jeg ville ha vært mer opptatt av hvordan samfunnet så på meg enn om stammen av ordet som beskriver min kondisjon stammer fra en overfladisk likhet med et folkeslag som ikke har noen forbindelse med nevnte kondisjon? Jeg ser ikke at «Downs syndrom» er en «mer korrekt» beskrivelse enn «Mongoloid»? Jeg forstår at noen finner en av dem mer sårende, men da må vi antagelig finne en ny term hvert 15. år. Det er lite effektiv kommunikasjon. «Like» eller «lite»? Jeg tror ikke at noen er interessert i å «ødelegge» språket, men jeg tror at noen kjemper med nebb og klør for å oppnå politiske gevinster via språket. Som språkbrukere burde vi ikke la språket bli tatt som gissel av hverken den ene eller den andre ytterligheten. Vi kan finkjemme språket for enhver referanse som overhodet kan tenkes å støte noen - og behørig informere disse om at de bør la seg støte. Som flittige kirkegående 50-tallsforeldre kan vi spørre oss om ikke kilden til ordet «rock & roll» er umoralsk og må svis ut av vokabularet. Jeg tror det blir som kampen for å erstatte «femogfemti» med «femtifem» noen vil endre på språket, andre ikke og det blir mye styr og et dårligere språk ut av det. Hvis definisjonsmakten skal gis til dem som har minst makt så blir definisjonen av hvem som har minst makt definerende for hvordan ting skal bli. Det vil kunne få stor betydning for hvordan verden blir seende ut. Kanskje vi skal la dem som jobber i kassen på Rema/Kiwi få definisjonsmakten ut året? Eller renovasjonsarbeidere? -k

Jeg opplever at et album jeg liker veldig godt ligger ute i «feil» miks på Spotify (US heller enn Europeisk miks som jeg er vant til) og at det er stillhet mellom sporene som ødelegger for meg. Videre så er min holdning at _kultur_ enten det er gode spill til Nintendo, en bok, et musikk-album eller en film er noe jeg ønsker å ha fysisk eierskap til. Plutselig finner noen ut at «nei, det skal du ikke høre på»

Det finnes et presist språk for å beskrive (det man mener å vite om) stokastiske fenomener. Det er fullt mulig å beskrive prosessen bak og utfall av terningkast presist og uten tåkeprat. Idet man beveger seg ut av den (realfag-)vitenskaplige sfæren av eksperimenter og beviser, og over i den politiske sfæren med overbevisning og gruppedynamikk så er det tilsynelatende mindre å være presis om. «Jeg tror at med politikken min så vil alle få brød»? Det hindrer ikke at noen politikere innfører mer tåke enn hva som synes nødvendig. Å beskrive et komplekst fenomen med akkurat rett grad av abstraksjon og uten at lytteren sovner er vanskelig. Noen forskere og akademikere er veldig god til å «kondensere» på denne måten, andre ikke. -k

Jeg tror ikke at dette er noen generell sannhet. Min erfaring er at skiturer i noen grad er et overklassefenomen (som ofte har fysisk lite krevende jobber) mens arbeiderklassen (som oftere har fysisk krevende jobber) i større grad synes det er greit å ligge på sofaen etter jobb. Hvis jeg evt har rett så tror jeg at overlapp og individuell variasjon er temmelig stor. Det finnes mange eksempler på kontor-arbeidere som ligger på sofaen, og på snekkere som elsker idrett. -k

Er diskusjon.no et "sosialt medie"? -k