knutinh

Jeg foreslår ikke at det er en konspirasjon. Men jeg stusser over at de som har drevet med en solo-idrett i så stor grad blir valgt til å lede mennesker. Hadde det ikke vært mer naturlig at de som hadde gjort det bra i et fotballag (eller et rockeband. Eller et miljøopprør) fikk tilliten med å spille på lag med mennesker i en stor bedrift? Er ikke det å bygge opp en organisasjon som protesterer mot vindmøller eller oljeboring og holde rekkene langt mer relevant for å styre Equinor enn det å gå fort på ski med blodsmak i munnen? Jeg så en middelaldrende kvinnelig toppleder av utenlandsk herkomst som beklaget seg over at Norske ledere bare ville snakke om skismurning og Birken-tider. Hun ville heller vite hvilke bøker de hadde lest. -k

https://www.theatlantic.com/ideas/archive/2021/09/psychological-dimensions-left-wing-authoritarianism/620185/ «Intriguingly, the researchers found some common traits between left-wing and right-wing authoritarians, including a “preference for social uniformity, prejudice towards different others, willingness to wield group authority to coerce behavior, cognitive rigidity, aggression and punitiveness towards perceived enemies, outsized concern for hierarchy, and moral absolutism.” … But one reason left-wing authoritarianism barely shows up in social-psychology research is that most academic experts in the field are based at institutions where prevailing attitudes are far to the left of society as a whole. Scholars who personally support the left’s social vision—such as redistributing income, countering racism, and more—may simply be slow to identify authoritarianism among people with similar goals.»

Det er i alle fall fristende å tenke sånn, og ymse tegneserier har popularisert et slikt bilde. Våre nære slektninger (sjimpanser, om ikke onkel Lars) underbygger også en slik forståelse. Men hvem vet. Kanskje tidlige mennesker var ekstremt avhengige av gruppen for å overleve, og veien til å finne seg en make var å besøke en annen gruppe og så imponere svigermor og svigerfar? Hvis teknologi var kritisk for å overleve (ild, steinverktøy) så kan det jo tenkes at datidens Mark Zuckerberg var den som fikk damene til å knise? -k

Hvis man tolker første post litt «åpent» så kan man vel ha en diskusjon om menn taper på en utvikling hvor alle (også gutter) skal oppdras til milde, følsomme, «femininiserte» individer. På en skole og barnehage hvor de fleste voksne er kvinner, og hvor jenter i større og større grad er vinnere. Så kommer guttene ut i en verden hvor det å stå opp for seg selv (ikke å slåss) gir deg store fordeler. Jentene på byen flokker seg ikke nødvendigvis rundt den mest sensitive gutten. Håndverkeren bryr seg ikke nødvendigvis om en kunde som med pipestemme ber pent om at jobben skal gjøres skikkelig. Lykken står den kjekke bi. Nå er min erfaring at det er grenser for hva man kan oppnå med oppdragelse. Man kan støtte og støte, men potensialet for å hjernevaske en tøffing til å bli pyse eller motsatt synes begrenset. I alle fall med det verktøysettet som vi lar foreldre benytte. -k

Jeg prøvde å komme meg ut av Adobe i desember. Jeg lærte at: * Mitt månedlige abonnement hadde et "straffegebyr" som betyr at hvis du sier opp i januar så må du i praksis betale omtrent ut året. Dette ble innført via en "change in license terms" som hadde kommet på mail som jeg selvsagt ikke leste. * Adobe later til å ha et eget kalender-år, så deres januar begynner i det vi andre tenker på som desember. Så når jeg prøvde å melde meg ut rundt 15. desember så fikk jeg ett års ekstra straff. * Etter en times tid på nettsida deres i forsøk på å finne en måte å kontakte dem på som sendte meg i stadig ring, googling med diverse fora med folk med samme issues som prøvde å direkte-linke til chatten deres så gav jeg opp. Det ble antydet at problemet avhenger av lokalitet og browser. Konklusjon: Jeg lar Adobe løpe året ut eller til ca November. Så melder jeg meg ut og kommer ikke til å røre det firmaet igjen. Jeg sørger for å kringkaste min mening om dem offentlig. Lightroom (classic) er et bra produkt, og jeg har investert mye tid i å lære meg det, men dette gidder jeg ikke. Da får jeg heller leve med en løsning som er mer knotete eller gir litt dårligere resultat. -k

Når vi snakker om kollektiv må vi også ta med offentlige overføringer. Det er ikke så vanskelig å drive tog med god komfort, god kvalitet eller lav billett-pris hvis man får store overføringer fra staten (enten man er privat eller statlig). Tog har ofte vært nevnt som eksempel på en tjeneste det er vanskelig å privatisere med godt resultat. https://www.tu.no/artikler/30-prosent-av-norske-vannror-lekker-etterslep-pa-220-milliarder/467232 https://www.nrk.no/osloogviken/ny-soppelskandale-i-oslo_-over-500-brudd-pa-arbeidsmiljoloven-1.14677606 Mens private aktører må i fengsel for å bruke mye overtid så virker det som om kommunen har carte blanche. -k

Et mer interessant spørsmål er kanskje hvor mange innvandrere som får barn med ikke-innvandrere. Hvis f.eks. Nordmenn som flyttet til Norge fra Pakistan på 70-tallet nå har barn og barnebarn som nesten utelukkende får barn med andre med samme eller lignende bakgrunn så antyder det segregering og dårlig integrasjon. Det skaper "oss og dem" i potensielt all fremtid. Nå er det mulig å dele samfunnet inn i ulike "stammer" basert på etnisitet, kultur eller religion (jfr Norsk-Amerikanere i Minnesota). Men det vil være en radikal forandring av den Norske modellen og lar seg neppe forene med utstrakt statlig omfordelingspolitikk. Sånn sett er det mer betryggende om vi får opp mot en dobling av antall "barn hvor minst en forelder er født i utlandet", hvis dette skyldes at disse foreldrene i større grad velger seg en partner som tilhører majoritetsbefolkningen. -k

Det er sant. Men jeg synes at det er påfallende ofte at _ansatte_ toppledere (direktører og slikt) har en bakgrunn innen idrett på høyt nivå. Nesten sånn at det å gå fort på ski gjør deg bedre egnet til å lede en bedrift med mange mennesker. Der hvor det tilsynelatende handler om å forsake sosialt samkvem med andre og å kjempe mot indre demoner - ikke akkurat det jeg tenker meg at en toppleder trenger mest av. Man kan tenke seg at dette er en slags "slåssing via proxy". At 22-åringer på BI og NHH etablerer et rangsystem basert på idrettsprestasjoner, og når de blir traineer og up-and-comings i ymse foretak så er fortsatte prestasjoner i skiløypa en måte å vise at man er alfa-mannen i kurven uten at man må gjøre noe straffbart? -k

Nei. Det bunner i at jeg misliker at folk kommer med skråsikre påstander og så viser det seg at de trekker konklusjonen ut av egen bak. Hvis det et kverulering å spørre deg hvor du har tallet fra så henger du på feil sted. Kanskje den lokale menigheten ønsker deg velkommen? Har dette noe som helst med tallet du brukte eller prøver du bare å tåkelegge? -k

Måten vi brukte pengene på er uten tvil en del av det, men også måten oljen har blitt pumpet opp på er en suksess. Å anta at vår eller andres myndigheter lett kan gjenta suksessen i et helt annet domene og i en annen tid er optimistisk. Jeg tror at den Norske staten i ca en generasjon etter ww2 ble ledet av noen sterke personligheter som så muligheter og gikk for de - selv om det innebar begrenset demokratisk prosess, åpenhet og utredning. Det har fordeler og ulemper men ligner kanskje mer på hvordan noen bedrifter ledes. -k

Jeg legger til grunn at dette er et good-faith spørsmål og ikke bare retorikk. Det er mulig å være autoritær og liberal på både venstre- og høyresiden. Høyre-konservative er gjerne autoritære mhp tradisjonelle familie-strukturer, religion etc. -k

Jeg tror ingenting. Jeg spør deg høflig om hvordan du kommer fram til en konklusjon. Meget mulig. I noen deler av Norge er mennesker som ligner lite på tradisjonelle Nordmenn i flertall. Det sier oss lite om statistikken for Norge under ett. Hæ? Something-something pluss ganger 3 blir 42? Kanskje. Basert på tall (hvilke?) eller anekdoter om hvem du møter på butikken? -k

Jeg har vært på Cuba. Statlig eierskap har noen utfordringer. Jeg spår mange studie-turer m/ektefelle til alle verdens vindmølleparker, 100 delmål om å være den mest diverse arbeidsplass, mest skånsom mot insekter, og alt som er bra. Men sidrumpa og dårlig på kjernevirksomheten. Norsk oljeuthenting er en solskinnshistorie. Jeg tror ikke at man kan overføre det på hva som helst. Kanskje gikk det så bra fordi olje er en natur-ressurs, fordi noen av de offentlige primus motorene var veldig ulik typiske byråkrater, fordi man utnyttet private foretak til det de gjør best.

Jeg liker vinter og sommer. Noen av overgangene kan være litt slitsomme. -k

Linken funket ikke for meg. Det gjorde derimot denne (usikker på om grafset i bak-kant av linken er noe tracking eller bare en unik ID): https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/jeg-har-full-forstaelse-for-rokke-og-alle-de-som-rommer-landet/o/5-95-983572

Tenker du på denne linja: "Ut ifra befolkningsøkning over tid og fruktbarhetstall, da får man et rimelig godt innblikk i den demografiske utviklingen." Hva er datasettet ditt, og hvordan har du regnet på det? Jeg tenker meg at du har skrapt rå-data ned fra ssb.no og så brukt noe ala Excel til å komme fram til et tall? -k

Er det ikke mer fornuftig å erstatte formueskatt med arveskatt eller (tilbake til tråden) former for eiendomsskatt? Eller (gasp) å behandle boliger som en hvilket som helst annen form for formue? Hvis "problemet" er at noen av oss er født inn i gode kår og kan cruise igjennom livet uanstrengt uten å egentlig tilføre stort, så er vel ikke nødvendigvis mer skatt på høye lønninger noen løsning. Jeg er ingen økonom men det høres "feil" ut dersom de fine tomtene og de beste lakse-elvene og luksusen å kjøre på veier med bompenger i for stor grad skal tilfalle dem som (av ymse grunner) har stor formue, og ikke dem som har stor inntekt. Og Hvis de med stor inntekt sitter igjen med for mange ganger det en renholdsbetjent sitter igjen med så er det også problematisk. Jeg aksepterer i stor grad at en direktør eller fotballspiller som er best i sitt felt og som har jobbet hardt i 20 år for å komme på topp skal hente ut en lønn som gir dem andre muligheter enn oss andre. På samme måte så aksepterer jeg at en grunder som pantsetter huset og ligger våken om natta i 20 år for å bygge opp noe eget, skal kunne høste fruktene av arbeidet hvis det går bra. Det er insentiver som gjør at folk strekker seg ekstra heller enn å bare ha en komfortabel gjøre-jobb. Men hvis det å starte med en million (eller milliard) blir den eneste måten å ende opp med 10 på så favoriserer det rikmanns-barn. Jeg ser ikke at det tjener samfunnet. Hvis du eller firmaet du eier tjener milliarder på å selge melk og brød til folket så virker det rimelig at du må betale en reell skatt på det. Hvis det finnes så mange smutt-hull at de som har råd til gode finansrådgivere greier å slippe unna å betale skatt så synes en pragmatisk "la oss skattlegge det som faktisk er vanskelig å gjemme unna" på sin plass. Forøvrig forstår jeg ikke hvorfor vi ikke kan skattlegge utenlandske bedriftseiere på samme måte som Norske, så lenge bedriften er på Norsk jord? -k

De flytter vel fordi de får bedre betingelser et annet sted. I en global økonomi så må man forvente at borgere "shopper" betingelser ut fra egen interesse. Dvs at det blir vanskelig å være et annerledes-land. Hvis Norge tilbyr renholds-folk vesentlig mer lønn og velstand enn andre land, så må vi forvente en lang kø av folk med kvalifikasjoner for renhold som ønsker å komme hit og jobbe. Hvis Norge tilbyr dårligere betingelser for entrepenører og bedriftseiere enn andre land så må vi forvente en tilsvarende kø ut av landet. Som en som både tror på globalisering og samtidig tror på sosialdemokratisk jevn fordeling av velstanden så er dette en vanskelig nøtt. -k

Man finner vel både eksempler på bedriftseiere som har utrolig mye materiell velstand, som har nytt godt av Norske muligheter som flytter til Sveits for å spare noen prosent. Og bedriftseiere som såvidt har hodet over vannet og som opplever beskatning av "formue" som ikke gir inntekt på mange år som veldig problematisk. Sånn sett kan man vel finne dekning enten man heller til den ene eller den andre løsningen. -k

https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys/aar/2016-05-27 "Andelen sysselsatte i offentlig forvaltning størst i Nord-Norge Prosentvis var det flest sysselsatte i offentlig forvaltning i de tre nordligste fylkene. Den laveste andelen finner vi i Oslo." (2015) Politikerne i Oslo er valgt inn fra hele landet for å representere hele landets interesser. Det er sikkert mulig å analysere by vs land når det gjelder om man stemmer på partier som vil ha mer eller mindre skattetrykk men f.eks. SP er vel ikke kjent som et "minimal stat"-parti? Det er fristende å vri på ditt eget råd: "Vi må legge fra oss den emosjonelle, barnslige og polariserende ideen om at det er oss mot dem," Og heller innse at det er i Norges interesse at by og land og forskjellige regioner drar lasset sammen. -k

Jeg er i stand til å nyte et glass vin. Forsåvidt kan jeg drikke 3 også. Jeg har vært full og jeg kan like moderat rus, men det er ikke noe problem å sette bort flaska på kvelden eller i noen mnd. Jeg føler ikke at "flaska roper på meg" inni skapet og de flaskene med sprit jeg kjøpte for 15 år siden står stort sett uåpnet nede i boden. Noen har det ikke sånn, og de får ofte vanskelige liv. Jeg kan noen ganger tenke "hvorfor kan de ikke bare kutte ut alkoholen, eier de ikke viljestyrke?" Tenk seg så at alkohol ikke bare var et luksus-produkt og et unødig rusmiddel, men noe man faktisk måtte innta daglig for å overleve. Og noe som ble pushet på deg på alle gate-hjørner, reklameplakater etc. At mange av oss drakk våre 0.6 liter øl per dag og levde sunne liv, mens noen opplevde at kroppen responderte på en annen måte på alkohol enn andre, at kroppen hadde dårlig evne til å vurdere når man hadde fått nok, og at man var konstant øl-tørst. Jeg tror at fedme er et spørsmål om mat- og spisekultur som vi og samfunnet gir barna våre, det er et spørsmål om gener som gjør deg disponert for sult, overspising og å lett legge på deg, og det er et spørsmål om et samfunn som gir oss billig tilgang på søppelmat. At det kan være en psykologisk komponent med spising for å døyve følelser man ikke greier å håndtere. -k

Jeg har personlig kjennskap til barn som blir sure, gretne og giddalause hvis de ikke får mat i kroppen jevnlig. Da har man valget mellom en ødelagt formiddag eller å prøve å få dem til å spise litt. Og barn vet veldig ofte ikke sitt eget beste. Evt vet de det, men velger å ikke ta hensyn til det. Selv er jeg ikke slik. Jeg har alltid kunnet gå 24 timer uten mat uten å kjenne på annet enn midlt ubehag og sult. Jeg blir aldri sint eller trist av å være sulten (mulig at jeg blir det etter flere dager uten mat, det har jeg aldri prøvd). -k

Barn trenger næring, som første post er inne på. Hvorvidt "lokking og luring" med Corn Flakes til frokost er en god strategi vet jeg ikke, men lite og uregelmssig spising er et problem, sånn som også overspising av usunn mat er et problem. -k

At blodet inneholder noe annet nå enn for 100 år siden? Eller at folk er feitere nå enn før pga miljø-utslipp? Søke-rommet for kombinasjoner av kjemikalier er stort. Hvis Colgate tannkrem sammen med Toro tomatsuppe sammen med Kiwi skokrem er helt greit, men hvis du erstatter suppa med joika-kaker så øker sannsynligheten for kreft med 2x om 20 år så vil vi antagelig aldri finne det ut. Sånn sett kan man alltid spekulere i at "kanskje det er kombinasjoner av stoffer", men det er vanskelig å få noen nytte ut av slike spekulasjoner. Man kan foreslå at vi bør være langt mer restriktive i å innføre nye kjemikalier. F.eks at en ny skismurning burde testes på aper i en lab kombinert med alt mulig rart i 20-40 år før den fikk adgang på markedet. Det ville bremse utviklingen noe voldsomt. Vi har blitt mer restriktive, og fortellinger om besteforeldre som sprayet DDT i vinduskarmen for å bli kvitt fluer eller utenlandske firma som brukte Norske-kysten til å dumpe hele laster med miljøgifter er heldigvis for det meste historie (hva vi gjør galt i dag får vi kanskje vite om 20-40 år): "historien om dumpingen av gift på Sklinnabanken i Aftenposten fra 1971: «Den nederlandske tankbåt Stella Maris er nå på vei for å dumpe 600 tonn giftige klorerte alifatiske hydrokarboner på Norske fiskefelt. Det er plastindustribedriften Zoutchemie Botlek i Rotterdam som løser sitt avfallsproblem på denne måte. Enten tirsdag eller onsdag vil Stella Maris være fremme ved dumpingområdet like vest for Haltenbanken og Sklinnabanken». https://www.nrk.no/trondelag/kveita-er-full-av-miljogifter-_-far-ikke-fiske-den-1.13738331 -k

Er dette dokumentert? -k