knutinh

Jeg kan gå inn på en nettside og dytte på slidere og se hva jeg forventet får utbetalt. Fra staten og privat pensjon via jobben. Arbeidsgiverene mine har betalt inn en prosentsats av lønna min til pensjon. Sånn sett er det ikke bare staten som skal gi meg et mer eller mindre fett liv. Offentlige ansatte har vel et litt annet system, men er ikke pensjon i det offentlige relativt bra? (forøvrig: hvis jeg pensjonerer meg som 78-åring så får jeg en veldig behagelig pensjonist-tilværelse. Hvis jeg lever og er frisk lenge nok. Hvis jeg pensjonerer meg ved 62 så blir det ikke fett) -k

Hvis denne «Ron Scofield» som har sendt inn advarsel om Vogels og hintet om at det ikke tar seg bra ut for arbeidsgiver viser seg å ha brukt falskt navn og ha slettet e-postkontoen sin, og egentlig heter Anders Hansen, kultur-koordinator i Bømlo kommune, eller Nora Sayed, lagerarbeider i Jack & Jones… Burde h*n få sparken? Yrkes-forbud? -k

Jeg forstår ikke helt hvor du vil hen med denne måten å svare på. Innlegget jeg besvarte sa: »Men samtidig så støtter jeg at folk kan få sparken for å støtte Breivik eller IS. Uavhengig av hvilken jobb de har.» Jeg kritiserte det innlegget med å vise til først søppeltømmer, så butikk-ansatt som jobber som jeg ikke forstår at man skal bli sparket fra hvis man har sympatier med IS eller Breivik. Har du noen innspill i kontekst av det? Det handler om hvor åpne samfunnet skal være for meninger mange av oss finner motbydelige. 99+% av samfunnet vil nok finne en støtteerklæring til fordel for Breivik eller IS motbydelig. Derfor er disse opplysende ekstreme eksempler. Spørsmål som «bør mennesker som har eller har hatt en penis få bruke kvinnegarderober» er nok mindre entydig fordømt, men det er fremdeles slik at mange finner dem motbydelig, og da kan man spørre seg hva som er rimelige konsekvenser av å ytre noe slikt. Sparken og yrkes-forbud? -k

For mange så er nok støtte til IS hat. På samme måte som mange mener at det å ikke ville ha menn i damegarderoben er hat. Jeg tenker at hat er så subjektivt at det ikke bør være lover mot det. Folk har vært hatefulle til alle tider, og hvis jeg synes at noen fremstår som hatefull så er nok den beste og eneste løsningen å snakke om det. I kontekst av denne tråden så er det kanskje mer relevant å spørre seg i hvor stor grad vi skal ha lover som beskytter de som oppfattes som hatefulle mot sivile reaksjoner fra samfunnet rundt. Jeg vil gjerne at journalister, forskere, næringslivsledere og andre deltar i en levende debatt om hvordan samfunnet skal være. Under fullt navn og med stor takhøyde. Hvis de får sparken eller karriere-stopp av å ytre enkelte ståsteder så vil det naturligvis ha en kjølende effekt. Jeg ser ikke hvordan det tjener andre enn de som vil ha ens-retting. -k

Ok, dårlig eksempel fra min side. Nytt dårlig eksempel følger: «Skal jeg ikke få jobbe i kassa på Rema hvis jeg støtter IS?»

Et bedre eksempel er muligens en barnehage-tante som privat og offentlig kommuniserer fullt lovlige men skremmende preferanser for barn. Da kan man kanskje rimelig frykte at hennes legning er til fare for barna også på jobb. Altså er det ikke det at hun ytret noe tabu etter to glass vin som skal "straffes", men at man med noen rimelighet kan si at det hun har avslørt om sine indre demoner (hvis det var sannferdig) kan være en fysisk fare for de sårbare hun jobber med? Et kompromiss er muligens at hun får arbeidsoppgaver som ikke involverer barn (måke snø?) eller at hun får i oppgave å passe barna ute hvor det er færre muligheter for uønskede situasjoner. Hva med en professor på en privat lærings-institusjon, f.eks BI. Hvis studentene (30% av dem) koordinert nekter å delta i undervisningen til en foreleser fordi hun på fritiden hadde gitt inntrykk av å være kommunist. Dette fører til at foretaket får for få betalende studenter i timene til at det lønner seg å ha henne ansatt. Er det da rimelig å gi henne sparken, eller er det rimelig at arbeidsgiver må fortsette å lønne henne selv om de taper penger på det? Hva gjør det med makten til slike pressgrupper? Hvorfor er det så få fagpersoner som deltar i følsomme offentlige debatter i Norge? Jeg lurer litt på hvor aktivistene forventer at de utstøtte skal henvende seg etter at "inkvisisjonen" er ferdig med sitt. En anti-vaksine eller lgbtq++ - skeptiker eller <hva enn> som mister stand og stilling men som har lang utdanning og ordet i sin makt. Ser man for seg at vedkommende etterpå blir en butikk-medarbeider som slutter å ha forbudte meninger og holder seg unna offentligheten? Eller kommer hun/han til å føle seg tvunget til å bruke sine evner og historikk til å søke ansettelse i HRS eller document eller en organisasjon som står lengst mulig unna ståstedene til aktivistene? -k

Jeg aner ikke hvordan du leser det ut fra "Hva er det du vil diskutere?". Har dere kommunisert på PM? -k

Hvorfor? Skal jeg ikke få kjøre søppelbil hvis jeg støtter IS? Hva med om jeg støtter Mao, Bush jr, Frimurerne, Polka-orkester eller pizza med ananas? Hva om jeg mente at myndighetenes Covid-strategi var dårlig eller at det hele var en hoax, om jeg offentlig støttet blekemiddel som en kur? Hvor mange «raringer» vil du sende på NAV? -k

Saken som er nevnt i første post. Det er også en lenke der så du kan sette deg bedre inn i saken. -k

Hva som er loven i dette tilfellet må selvsagt retten finne ut av. Grovt sett så synes de faktiske forhold som beskrevet av tv2 å være ganske oversiktlig. Hun har ytret seg. Noen likte ikke det og sendte en melding til arbeidsgiver. Arbeidsgiver valgte å sparke henne. Jeg har blitt belært her inne om at Norsk ansettelsesvern er så sterkt at det å bekymre seg for woke kansellering er en alt-right konspirasjonsteori? -k

https://www.tv2.no/nyheter/sparket-etter-melding-pa-twitter/15602992/ En person skriver en melding på twitter om transpersoner. En (presumptivt oppdiktet) person sender en epost til sjefen hennes og hevder at hun har snakket hatefullt om transpersoner og har en konto på et dårlig sosialt medie, og at dette tar seg dårlig ut for arbeidsgiver. 2 dager etter er hun uten jobb. Nå forventer jeg at svarene på dette innlegget er: »Heia transkampen. Vi må være inkluderende med alle utenom de som tar feil!» »Man må ta konsekvensene av sine ytringer» »Du er ført bak lyset av Trump og Putin, dette har ikke skjedd. Jeg har fine røde og blå kurver som beviser det» »Dette er Norge og ikke USA. Woke-cancel-identitetspolitikk finnes bare i USA og selv der er det bare noe som pushes av ytre høyre for å undertrykke foreldreløse søte pikebarn» »TV2 er ikke en seriøs nyhetskanal. Du må følge skikkelige nyheter» «Ingen får sparken i Norge for private meninger» »Dette er unntaket som bekrefter regelen. Alt er fremdeles fint!» -k

Det står du selvsagt fritt til å føle. Om sønnen din ER polyamorøs og du hater at han lever ut sin legning, ødelegger du ham da? Eller rasjonaliserer du det med at det han ER bare er noe han GJØR som han lett kan slutte med? -k

Så tilbake til poenget mitt som jeg tror at du misforstod: Jeg tror at dagens pensjonsfond utland kan tolkes som et forsøk på å maksimalisere forventningsverdien for «velstand» fordelt over noen få generasjoner. Kanskje fungerer den etter hensikten, kanskje ikke. For en samfunnsøkonom (som Stoltenberg) virker det kanskje som det mest fornuftige å gjøre med en slik rikdom. Så kan man kritisere et slik ståsted med at kanskje ikke maksimalisert velstand over 60-90 år er det (eneste) man bør fokusere på. Antagelig ville et forbud mot sigaretter, junk food og facebook på mange måter bidra til et slikt mål. Likevel gjør vi det ikke? Noen vil kanskje hevde at det å la folket få lov til gå på snørra med Nederlandsk syke er det «rette» å gjøre. Avhengig av hvilket ståsted man har. -k

Forventningsverdi, ikke forretningsverdi. Min forståelse er at om man hadde puttet hele oljefondet inn i Norsk økonomi nå så er «forventet velstand» fordelt over f.eks 60 år lavere enn med dagens strategi? Så hvis et individ ønsker å bruke sin del av kaken på smågodt så er det feil å la henne gjøre det. Hvis folket velger en leder som bruker hele kaken på smågodt så er det uproblematisk? -k

Jeg leste en gang en matfyr som sa noe ala «spis mindre. Spis variert. Spis mer grønt». Jeg tror at dette er et fornuftig råd for de fleste av oss. De som har en historie med spiseforstyrrelser eller er sykelig undervektig unntatt. Men normen er vel at man drar på noen kg for mye og har dratt helgekosen litt utenfor helga. -k

Kanskje. Men kanskje dette grunnleggende handler om andre ting enn å maksimalisere forventningsverdi av velstand? Noen vil kanskje si at de heller vil være fattigere og eie sin egen skjebne, enn rikere og infantilisert? Det er vel rimelig å si at politikerne våre (deriblant AP) har forvaltet oljen ute i havet veldig bra. Men er det rimelig å forvente at framtidens politikere vil fortsette med det. Er det for mye penger (og makt) å overlate til ett sett politikere? Hva om barna våre velger å gi en Trump-aktig leder mye av makten i landet, hva kan han finne på med en så stor pengebinge? Hva om noen bestemmer seg for at pengebingen skal betales som botsøvelse for verdens innbyggere som påvirkes av global oppvarming? -k

Jeg mistenker at det er noe sprik i filosofi her. Noen vil vektlegge staten som en ansvarlig forvalter av vår rikdom på tvers av generasjoner. Andre vil protestere mot at staten behandler borgerene som barn. -k

Det innrømmes vel av «oppfinneren» at det er en litt lemfeldig sekkebetegnelse. Men hvis man observerer (slik han visstnok gjorde i et publisert paper) at noen hadde flere helseutfordringer enn andre, og at fellesnevneren var at maten de spiste hadde gått igjennom mange fysiske og kjemiske prosesser som bestemor ikke visste om, hva skal man kalle det? Jeg har prøvd å utfordre folks kritiske sans her inne med eksempler på «ultraprosessert» og «lite prosessert» som gir lite intuitiv mening. Dvs at noen eksempler savner en fysisk-biologisk fornuftig mekanisme. Mye av det som lages av Nestle og Toro og sånt er jo enten smakløst og teksturløst. Eller også inneholder det mye salt, fett og sukker. Og frossenpizza er dølle saker. Så det er uansett god grunn til å holde seg unna. At travle småbarnsforeldre på et budsjett velger enkle løsninger som unga gidder å spise har jeg forståelse for. Men jeg har valgt å ta kampen fra dag en med å lære barna å spise skikkelig mat. Det inkluderer at de aldri har fått noe barnemeny på restaurant (enten halve porsjoner eller vi har delt) og de har fått spise det samme som oss voksne - rakfisk eller thai-chilli eller hva enn. Og det har funket ganske bra. Som mat-nerd så er jeg helt sikker på at det finnes et element av klasseskille og snobberi her. Hvis noen spiser biff og bearnaise så er det litt platt å erklære «hei, se på meg, jeg har råd til indrefilet». Men hvis man kan si «jeg spiser bare bearnaise som er lagd fra bunnen av. Med økologiske egg og fair trade smør» så viser man både at man har penger, tid OG at man bryr seg om helsa (i den grad noe slikt bør sies om å spise varmt smør). Det er litt som å gå på skitopper med nikkers - man viser at man tilhører eliten ved å gjøre noe som ikke krever spesielt mye penger. -k

At noen lefler med ideer om verdens undergang og konspirasjoner for å utrydde genene eller ideologien til «de gode» er antagelig like gammelt som mennesket selv. Jeg registrerer dog at noen av de liberale kreftene som var med på å kjempe mot kristendommens klamme hånd om samfunnet, nå har snudd og er positive til lover mot å brenne religiøse skrifter eller snakke stygt om religioner. Noen driver også ivrig bortforklaring av det som ser ut som drapsforsøk foretatt av muslimer på Norsk jord, eller de prøver frenetisk å forklare folket at en halshugget Fransk lærer er egentlig ikke så veldig mange. Mønsteret er ganske forutsigbart: hvis det er en sak som kunne ha vært skrevet i document, reset, hrs eller noe slikt så inntar man ståstedet at det ikke er så farlig. I en slags ryggmargsrefleks over at «hvis de der mener A så skal jeg jammen mene ikke A». Som nok ofte treffer greit (det er mange grunner til å være kritisk til disse alternative høyre-mediene), men når man er det av prinsipp så blir det litt som politiske aktører som er så opptatt av å hate på USA at de i praksis blir en slags støtte for Putin. -k

Er du helt sikker på det? Kanskje noen av oss er polyamorøse av legning, og det er bare den monogame kristne kulturarven som undertrykker vår naturlige medfødte frie utfoldelse? Jeg er nokså sikker på at det kan finnes eksempler på at folk har foretatt selvmord i forbindelse med utroskap fordi de fryktet hvordan samfunnet ville reagere på det de hadde gjort. Er du da villig til å risikere at barnet ditt tar selvmord fordi du sier at utroskap ikke er noe du anbefaler? -k

Kanskje moderator kan skille ut en egen tråd om spenningen mellom muslimer og majoritetsbefolkningen i Norge. Generelt så bør adgangen til å forurense miljøet med støy være gitt av 1)Nytten det gir (hvor mange mennesker i nærmiljøet vil ha glede av slik lyd), og 2)ulempen det påfører (hvor mange vil bli forstyrret). Hvis 50% av de som bor i et område er aktive kristne og 50% er aktive muslimer så er det kanskje rett at den lokale kirken får ringe med klokkene 1 minutt på søndag ved 100dB@1meter mens den lokale moskeen får lov til å ha bønnerop på 30 sekunder 5 ggr daglig ved 90dB@1meter. Og ingen av dem får lage støy etter kl 22 om kvelden. Jeg legger altså til grunn en slags objektiv «støy-ulempe» som tar hensyn til lydnivå, varighet og hyppighet. Samt antall «skadelidende». Men at Norge historisk sett har vært kristent, eller at noen får kaffen i halsen av alt som kan kobles til islam tar jeg ikke hensyn til. Med slike objektive kriterier så virker det urimelig å skulle bedømme bønnerop med andre kriterier enn kirkeklokker (eller isbilen)? Generelt så bør de som lager mye støy eller som setter pris på støy være imøtekommende mot dem som helst vil ha det stille. Dvs om naboen gjerne vil høre på Ole Ivars i hagen når du helst vil sove ut etter nattskiftet så er jeg ikke i tvil om hvem av dere jeg har mest sympati for, og hvem jeg mener burde kompromisse mest. Jeg husker hvordan det var å ha småbarn og konstant søvnunderskudd når naboer gjerne ville lage lyd kl 23… -k

Joa, jeg vet at de har navn som klinger av opphav fra midtøsten. Men det at de er muslimer (som posteren spurte om) er vel bare en (rimelig) antagelse og ikke noe faktum? -k

De fleste legger vel til grunn at de to kvinnene reagerte på at SIAN brant en koran på Mortensrud fordi de har et slags eierskap til islam. I følge google så har sjåføren Pakistansk far og mor av Rom-folk, mens passasjeren har Pakistansk-klingende navn. Hvor ofte de evt går i moskeen og om de er fromme troende sa ikke google noe om, men det er tydeligvis rusmisbruk, svindel og kjøring uten førerkort fra før av. -k

Det ser ut til at hfs har endret format som gjør at linken er død. Lytterene greide ikke å påvise med signifikans at 256kbps mp3 degraderer lyden hørbart. Jeg tror flere av deltakerene hadde anlegg i 100.000-klassen. Jeg skrev ganske mye om temaet i post #182 og utover her: https://avforum.no/forum/threads/hifidebatter-subjekt-objektivister-kabler-og-holografi.196327/page-10

På hvilken måte? FLAC er tapsfritt og lar seg dermed gjenskape til samme kvalitet som wav. Men filstørrelsen er ca 50% og jeg tror at man kan få metadata med flac (eg replaygain) som er vanskelig med wav? -k