knutinh

Av nysgjerrighet: er dette et flyktningemottak eller noe slikt? -k

«Feminisme» er ikke et entydig begrep. Derfor kan du legge «likt lønn for likt arbeid» i det, mens DJSlayer kan legge «marxistisk interseksjonell ondskap» i det. -k

Strengt tatt så var vel diskusjonen LGBTQ(++) og foreldres fordømmelse av barna sine? Hvis du ikke klarer å inkludere polyamorøse i den diskusjonen så anbefaler jeg å avstå fra å besvare mine innlegg. Distinksjonen din er irrelevant. -k

Det vet jeg ikke. Men om vi ser på antall førere drept eller skadd pr kjørte kilometer så kommer kvinner - spesielt litt eldre kvinner - dårligere ut. Også hva gjelder risikoen for å være involvert i en ulykke med personskade per kjørte kilometer kommer kvinner litt dårligere ut av. Merk at det er flere statistikker, og avhengig av hvilken «historie» man ønsker å fortelle så kan man velge seg en som passer inn. Mannlige førere har størst sannsynlighet for å dø (pr kjørte km). https://www.toi.no/getfile.php?mmfileid=54458#page34

Hvis det er på en omsetning på f.eks. 100 milliarder så tenker jeg ikke at det nødvendigvis er noe stort problem nei. -k

Jeg fant ikke noe bedre enn denne: »Virginia – Women are prohibited from driving a car on Main Street unless her husband is walking in front of the car waving a red flag» https://blog.nationwide.com/vehicle/vehicle-safety/weird-traffic-laws-by-state/ I praksis er det vel litt teite arkaiske lover som nevnes i samme åndedrag som denne: »Pennsylvania –When driving on a country road at night, you must stop every mile and set off flares or other warning signals and then allow 10 minutes for livestock to clear the road»

Vanlig praksis er å anta færrest mulig parametre og en enklest mulig modell - inntil man har data som støtter noe annet. Det følger av Ockhams sverd eller «everything should be as simple as possible but not simpler» av Einstein. Dvs jeg kan prøve å publisere et paper med ordlyden «vi har ikke funnet noen data på dette, men antar i det videre at mennesker som heter Lars er mer tilbøyelig til å få kreft enn andre» så vil fagfelle-vurdering forhåpentlig stoppe det fra å bli publisert. Jeg håper kanskje å unngå at dette blir en debatt om ex phil? -k

Står det noe i loven om at det er mannen som må vifte med flagg? -k

Etter de nye reglene så tror jeg at det er lurt å være åpen om alt du kjenner til. Som kjøper så forstår jeg at et 20-100 år gammelt hus har feil. Hvis selger har en lang liste i sin egenerklæring så gir det meg en slags tillit til at han har fulgt med og ikke holder ting skjult? -k

Meget mulig. Men jeg tror i så fall at noen av dem er litt upresise i språkbruken. -k

Hvis du ikke vet om polyamori er noe man ER eller GJØR så vet du ikke hva du gjør idet du kritiserer ham. Vilkårlige påstander om «irrelevans» og «whataboutism» gjør ikke et godt innlegg. -k

Denne linken hevder at 900.000 hovedsaklig jobber på kontor: https://www.arbeidsmiljoportalen.no/bransje/kontorarbeidsplasser/fakta-om-bransjen Jeg vil tro at det er mange andre yrker som krever lite fysisk (sjåfør, kranfører, butikkmedarbeider?), men det avhenger kanskje av at syn og hørsel henger med. -k

Er ikke forventet avkastning på indeksfond større enn forventet lånerente? Problemet for (min del) er at livet går sin vante gang - og så dør man. At børsfall normalt blir hentet opp igjen hjelper lite hvis man trenger større hus eller ny bil når alt er på bunn. -k

Der opplever jeg kanskje at jeg prøver å være liberal og hegne om selv de som jeg anser som idioter. Altså at man gjerne må kalle en idiot for en idiot, eller idiot-forklare innspillet hennes, men at det stopper der. Altså at hun får beholde jobben og karrieren, og at jeg ikke støtter noen sosial kampanje for å bryte henne ned. Selv Kari Jaquesson. Mens det er mange som (i mine øyne) er mindre liberale og gjerne ser alvorlige konsekvenser for dem de ser som idioter. -k

Å kunne fokusere på interesser er nok et slags overskuddsfenomen. Dvs når du har god nok lønn til at du kan bo i et fint hus, kjøre en sikker bil som fungerer, dra på ferie en gang i året og kan spise god sunn mat, så er det lett å si at "penger er ikke det viktigste i livet". Når regningene tårner seg opp eller du føler at du har blitt snytt for goder som "alle de andre har" så tror jeg nok at penger er knyttet til (u-)lykke. Som vel bare er en knotete måte å si at "penger betyr lite - så lenge du har nok av dem". Jeg tror at mange i "arbeiderklassen" har stort fokus på lønn, forståelig nok. Når jeg var 19 så var det mye fokus på "du kan bli hva du vil", "følg hjertet ditt". Nå tror jeg at de livsrådene har blitt moderert litt. Ja, det er nokgøy å være jazzmusiker, filmviter eller youtuber. Men det er yrker med mange om beinet, og med mindre du har enormt med flaks og er enestående god så må du forvente et liv med færre materielle goder enn mange andre. Du må dessuten forvente å bruke karrieren din på å være lærer for andre (som heller ikke ender opp på pallen). Så lenge du er bevisst på hva det betyr så kjør på. -k

Ja. Jeg aner ikke. Tanken om å jobbe hardt, spare hardt og legge opp mye kapital i 20-30-årene er vel uansett god hvis ikke det kommer i veien for resten av livet (etablere seg, få barn, være sosial). De som er 35 nå og har spart offensivt i fond i 10-15 år har vel en helt annen mulighet til å nyte godt av boliger eller aksjer som kommer på billigsalg hvis "alle andre" plutselig har lite kapital. Å avslutte karrieren som 40-åring synes bare trist for meg, men det henger kanskje sammen med at jeg har det fint på jobb. -k

Jeg tror at Covid har truffet barn og unge på måter som vi enda ikke har tatt inn over oss. Og jeg tror at skjerm-bruk, desosialisering, generell nedbygging av autoritet/pliktfølelse har endret måten barn og unge fungerer på. Og kanskje det er en generell brytningstid fra at "alt går opp og fram" til en følelse av at klima, økonomi og vestlig demokrati like gjerne kan gå i negativ retning som i positiv retning? Jeg misunner ikke lærerene. -k

Ok, da er vi enige om at fæle ting har skjedd før i samfunnet. Bra at vi er enige om noe! -k

Jeg tror at den fører til at de som har noe å miste - så som journalister, forskere og næringslivstopper vokter seg vel for å si noe som fordømmes av aktivistene. Akkurat sånne som bør vite hvordan man argumenterer saklig og ryddig, og som noen ganger besitter unik kunnskap. Jeg tror ikke at tante Turid på trygd lar seg påvirke nevneverdig av kansellering. Hun fortsetter med sine kjepphester på Facebook og i familieselskap som før. Hun har ikke noe å tape men masse meninger. -k

Denne "Ron" er tydeligvis ikke noen som journalisten eller noen av oss umiddelbart gjenkjenner så det virker urimelig å tro at noen har prøvd å sverte ham eller få ekstra dra-hjelp av et kjent navn. Derfor tror jeg at paragraf 202 er irrelevant. Enten er det nok en mann som faktisk heter Ron (som ikke er så lett å få tak i). Eller (mer sannsynlig) så er det noen som ikke ønsker å bruke sitt egentlige navn som har skapt et ut av intet. Nå var spørsmålet mitt ikke primært ment juridisk. Jeg lurte heller på om folk fant det rimelig at en person som (evt) seilte under fiktivt navn og som målrettet jobbet for å få denne Vogels sparket, selv burde møte en lignende skjebne som han/hun prøvde å påføre andre. Burde "folkets domstol" gå på arbeidsgiveren og prøve å skape et press hvor arbeidsgiveren fant det mest komfortabelt å gi ham/henne sparken? Er det noe moralsk "bedre" enn å prøve å få Vogels sparket? Hva gjør det evt med debatt-klimaet? Det kan sees i kontekst av Græsvik-saken hvor en journalist brukte ganske ufine metoder for å prøve å "skamme" en debattant til stillhet (ved å presse arbeidsgiver og fotballlaget hvor han var trener med sin makt til å skrive i avisen). Det er liten uenighet om at Græsvik tråkket langt over streken for hva en journalist kan få seg til å gjøre. Men er det rimelig å kreve at Græsvik skal få sparken? For bedritne ytringer? -k

Hva synes du om McCarthy-tida? Var det bare helt naturlig at kommunister fikk yrkesforbud? Hva med Norges svartelisting av kommunister? «Man må ikke følge reglementet når det gjelder disse folkene», sa Gerhardsen." https://andresensblogg.no/jakten-pa-kommunister-et-av-de-verste-overgrepene-i-norsk-historie/ Hva tenker du om kundene slutter å komme til en kaffebar fordi personen som jobber bak disken er overvektig, har mørk hud eller anses som homofil? Siden vedkommende "fører til skade på bedriften" så er det uproblematisk å sparke ham/henne? Hva tenker du om det hvis jeg henvender meg til din arbeidsgiver og sier at dine poster her inne setter dem i et dårlig lys og du havner på gata? Uproblematisk, eller til hinder for opplyst diskusjon? -k

Å utgi seg for å være en person som ikke eksisterer er vel ikke straffbart. Du kan kalle deg "AvgAug" på nett, og ingen kan straffe deg for det (i seg selv). Hvis du sier at du heter "Nicolai Tangen" og hevder at du elsker å ta fra det Norske folk pengene deres så rammes det muligens av paragraf 202. -k

Å hate de man har ansvar for på jobb er nok ofte en robust indikator på at man gjør en dårlig jobb. Og sånn sett litt ekstremt relativt de woke-greiene vi nå står ovenfor. Kanskje en bedre analogi er en lærer som hater moderne pedagogikk. Si en lærer av den gamle skole som privat ytrer at det var bedre miljø for læring når man kunne smekken elevene over fingrene med linjalen. De fleste av oss vil ta avstand fra noe sånt, men det virker som en debatt en lærer burde få lov til å starte? -k

Å hate IS er ikke tabu i Norge og jeg kan ikke tenke meg til at noen har fått sparken for å hate IS. Når vi har «hat-lovgivning» så er det begrenset til spesifikke områder. «Greit nok» vet jeg ikke (dette blir fort ordkløyveri), men jeg tenker (som deg?) at det å digge IS, PolPot, Mengele, og all verdens (unnskyld uttrykket) faenskap bør være lovlig og antagelig ikke koste deg jobben. Det kan tenkes at du ikke blir invitert på middag, men jeg prøver å strekke meg «temmelig langt» i å inkludere og lytte til folk jeg er uenig med. Både fordi de kan tenkes å tilføre meg nye perspektiver, men også fordi ingen av oss er tjent med at folk går rundt med «ekstreme» tanker uten å bli inkludert eller få grunnleggende respekt. Tenke seg til en kjønnsforsker som var en heterofil mann, og attpåtil konservativ? Eller en økonom i NHO som var kommunist? Tenk på de perspektivene de kunne tilføre? Tenk på alle de gøyale lunsj-diskusjonene. -k

Jeg mener at terskelen for å miste jobben over meninger man har på fritiden skal være enten «enorm» eller «uendelig», ja. Jeg har respekt for det å mene noe annet, og @Comma Chameleon har f.eks. presentert rimelige argumenter for et annet syn enn mitt eget her i denne tråd. Når jeg listet opp «svar jeg forventet» så var de fleste av disse eksempler som sammenfatter responser som folk her inne tidligere har kommet med når noen bekymrer seg for konsekvensen av disse nye strømningene. Heller enn å gå inn i en diskusjon som det @Comma Chameleongjorde, så er det noen som angriper diskusjonens berettigelse, og jeg ønsket å imøtegå slikt i forkant. -k