knutinh

Ok, så med dine egne ord: »Du er notorisk for kun bruk av anekdotiske argumenter, og svært lite substans i innleggene dine. » »Så du kom med en påstand uten belegg?» Rart, jeg kjenner hudfargen til bare en bruker her, og han er ikke hvit. -k

Da er vi over på «forskjellige forutsetninger»-argumentet. Det er forsåvidt en naturlig vel å gå i trans-idrett-debatten, men man bør kanskje være bevisst på hvor det leder. For er idrett et mål på «hvem er best å gå på ski» eller er det et mål på «hvem har trosset sine forutsetninger på best vis og hatt størst utvikling i ski-gåing»? I mange tilfeller så er kvinneidrett, para-idrett og junior-idrett eksempler på at man tar noen med dårligere forutsetninger, og så kårer den beste - gitt disse forutsetningene. Man kunne utvide dette konseptet til at utøverene fikk en «handicap» for hvert år de er eldre enn 28, for lave testosteron-nivåer, for naturlig pinglete muskel-bygning, for abnormal stor hang til ostepop. Alle disse ulempene kunne så puttes inn i en algoritme og man fikk en prediksjon på «hvor raskt kan man forvente at en som deg går på ski». Når mange gjør det samme så kunne man kåre Lise (47) til verdensmester i langrenn fordi hun trosset overvekt, klimakterie og nærsynthet i større grad enn Erling (26). Da «måler» man egentlig vilje til å trene. Så kan man spørre seg og viljen til å forsake familie og trene ute i all slags vær også er en slags (genetisk?) forutsetning som vi ønsker å normalisere bort. Men da sittet vi igjen med spørsmålet: hva er det egentlig vi ønsker å måle med idrett? -k

Er dette noe du kan dokumentere? -k

Legger du til grunn at all samfunnsutvikling er til det bedre, og at den som tar til orde for å bremse eller revertere noe er en «fossil»? Hva tenker du da om de som prøvde å stagge Trump og Trumpismen? Var de «fossiler» som prøvde å stagge den naturlige utviklingen? Eller kan det noen ganger være et hedersbevis å være et «fossil» hvis verden går over alle støvleskaft? Er du yngre enn @fokkeslasken forresten? Hvis en yngre person kaller en eldre person for «fossil», er det alderisme? Litt som når en person med lys hud kaller en person med mørk hud for «neger»? -k

Det er mer krevende å servere pølse og kake i dag enn det var på 80-tallet. Noen små barn tåler ikke gluten, noen vil ikke ha kjøtt og noen skal ikke ha svin. Også kokker sier at det er komplisert å lage mat til mange (voksne) når en stor andel oppgir intoleranser som gjør at man må ha ekstremt skille mellom råvarer og utstyr på kjøkkenet. Du vil ikke ha på deg at du dreper en kunde fordi retten inneholdt spor av nøtter. Men hvis en annen kunde tror at han kanskje er glutenintolerant så må du kanskje utvise like mye forsiktighet/ekstraarbeid for ham. Da er det kjedelig hvis det for noen er bare en mote-greie. -k

De feministene som i tidligere tider jobbet for allmen stemmerett hadde vel også en feministisk agenda? Selv om det finnes mye tankegods innen feminismen som jeg stiller spørsmålstegn ved så virker det urimelig å (be-)dømme en strømning eller bevegelse bare basert på de mest ekstreme eller pussige forslag. Sykepleiere er veldig nødvendig. Hvis vi la ned offentlig helsevesen så ville mine evt helseproblemer måtte løses vha private sykehus og privat forsikring (evt være selvassurandør). Verdiskapningen av et offentlig helsevesen bør være omtrent summen av det vi ville ha vært villige til å betale for en ekvivalent privat løsning. Jeg kjenner godt til opptil flere kvinner som bruker omtrent like mye penger på sko som meg selv: temmelig lite. Kanskje du har møtt på en spesiell type kvinner? -k

«TV 2 har vært i direkte kontakt med 15 personer som alle bekrefter at arbeidsgiver har mottatt bekymringsmeldinger fra en anonym/ukjent avsender etter at de har uttalt seg offentlig, ofte i sosiale medier, om debatten. TV 2 har forsøkt å få kontakt flere av de som har sendt ut bekymringsmeldinger. Ingen har svart.« Det kan kanskje virke som om det er en enkelt person eller en gruppe som koordinert prøver å bruke folks levebrød for å dominere offentlig debatt? Stillingsvernet står sterkt i Norge (men som Vogels saken viser, ikke absolutt) men spørsmålet er om slike feige angrep kan fungere likevel. Ved at folk legger bånd på seg, eller ved at arbeidsgivere holder tilbake muligheter ovenfor den anklagede. »I et dataspill som sirkulerer og spres i sosiale medier, kan spillere jakte på transfobe personer, såkalte TERF. Arisland har, i likhet med mange andre, fått tilsendt lenken til spillet i tilknytning til kommentarer hun har postet i sosiale medier.« Hvis man hadde byttet litt om på roller og en person hadde diskutert innvandring og som ledd i den diskusjonen hadde linket til et spill hvor man kunne jakte på andre etniske grupper, hadde det blitt sett på som en trussel? -k

Medier bør alltid være bevisst (over-)makten de har i forhold til en vanlig stakkar. Jfr Græsvig saken. Nå husker jeg ikke akkurat dette TV2-konseptet men hvis jeg ytrer meg offentlig om en person så bør jeg stå for det. Hvis jeg beskriver din person på en eller annen skjermflate så bør jeg tåle at en journalist stiller kritiske spørsmål ved mitt språk. Jeg tenker at det i utgangspunktet kan være en rimelig balanse av ytringsfriheten. Man kan selvsagt tenke seg programmer som begår urimelig karakterdrap, ikke gir tilstrekkelig rom for å forsvare seg etc. -k

Men som samfunn så er det vel litt sant? Hvis neste generasjon er f.eks halvparten så stor som foreldre-generasjonen og 1/4 av besteforeldre-generasjonen så blir det veldig få 20-somethings til å hjelpe oss ut av senga eller betale skatt sånn at vi får pillene vi skal ha? -k

I prinsippet så kunne vel alle ha vært ansatt av staten? I praksis leder det gjerne til et lite effektivt samfunn, men jeg er uenig i at en privat ansatt snekker "produserer" mens en offentig ansatt sykepleier "bruker". Begge produserer en vare eller tjeneste som arbeidsgiveren deres har et budsjett og mandat til å løse. -k

ADHD er en mer spesifikk diagnose (som ikke er diagnose) enn idiot, og så lenge diagnosen treffer er det selvsagt bedre å få en mer spesifikk diagnose. Hvis jeg slår hodet mitt og får min IQ redusert til 60 så kan man kalle mine mentale evner mye rart. Hvis legene fortsatt hadde kalt det "idiot" så tror jeg at det hadde funket like bra/dårlig som "evneveik" eller "lærevansker". Når jeg en gang skal bli gammel (utgammel håper jeg) så frykter jeg å bli dement. Eller få alzheimer. Eller bli "hykjelaus" som noen sier. Om noen sminker grisen og kaller det "alders relatert kognitiv svikt" så betyr det ikke så mye fra eller til for meg. Hvis du ikke ønsker å bli beskrevet som kommunist og noen mobber deg for det, er det mobbing av meg å beskrive deg som kommunist hvis det er min saklige tolkning av hvor du står i kritiske spørsmål? Var det mobbing når mediene gikk over fra å kalle Gjermund Cappelen for "investor" til "narkobaron"? Eier vi alle måten vi skal beskrives og tituleres på? Konteksten her er vel at de som ikke sier og mener det som de selvoppnevnte rettferdige anser som god gospel, mister jobben. Også i Norge. Hvis jeg ønsker å brenne en religiøs bok som jeg har kjøpt på butikken, er det respektløst av deg å ikke bry deg noe om mine ønsker, og heller prøve å nekte meg det? Det kan finnes rimelige grunner til å trosse andres ønsker. Det betyr ikke at andres ønsker ikke betyr noe, men at andre hensyn er viktigere. Hvis alle mennesker skulle lystre alle andre menneskers ønsker så ville vi få kaos. Det inkluderer måten vi beskriver andre på. Jeg vil f.eks gjerne beskrives som "forståelsesfull, vis, sjarmerende, velduftende". Det er ikke sikkert at du er enig i den beskrivelsen, og at du finner det helt urimelig å måtte referere til meg som "knut den velduftende"? -k

Dette er jeg _veldig_ enig i. Noen har bitt seg fast i en mening og å hjelpe dem til bedre forståelse er som å argumentere med Jehovas vitne. Offentlig debatt handler ofte om å legge fram informasjon og argumentasjon sånn at de som ikke klamrer seg religiøst til et ståsted utledet fra religion eller politisk tilhørighet kan begynne å orientere seg. Hvilken misrepresentasjon er dette? En forumbruker hevdet at hun harselerte, var diskriminerende, usaklig og hetsende i formen. Jeg har spurt om en forklaring på hvor hun er det men ser ikke at det har blitt besvart. Har du sett noe sånt fra Vogels? En annen snakket om år med trakassering på nett og fysisk. Det høres ut som om denne Vogels er en skikkelig jævel. Men såvidt jeg ser fikk vi bare denne påstanden om ondskap og lite som underbygger den. Jeg synes at tråden var ok i et par sider. Inntil noen begynte å diskutere generelt for og mot trans, som vel er dekket i et par andre tråder her. Jeg gav opp rundt side 7: -k

Alle medisinske diagnoser er vel i noen grad paraplybegrep som er begrenset av medisinsk forståelse. ADHD er såvidt jeg vet ikke lokalisert til noe spesifikk unormal utvikling i deler av hjernen eller en kjertel som går amok, men heller en sekkebetegnelse på en rekke utfordringer og særegenheter som, hvis de blir sterke nok og mange nok, leder til en diagnose eller personlighets-avvik på spekteret? Så også med «ME», det er et paraplybegrep for noen som har lignende symptomer men man aner vel egentlig ikke hva det er, og dermed ikke om alle som har diagnosen lider av det samme (eller av helt forskjellige sykdommer som tilfeldigvis gir lignende utslag). Hvis noen hater såkalte melanin-rike eller såkalte gay people, må vi endre termene enda en gang for å vise mobbere og offer at det ikke er greit å mobbe? Hvis noen er så ufyselig at de hater mennesker med mørk hud, tror du at det betyr noe fra eller til om du reagerer med avsky ovenfor noen som sier neger uten å hate? Jeg tror ikke det. Jeg tror at hatere og mobbete bare vil få mer vann på mølla og mer forståelse for sitt synspunkt. Faren med å prøve å endre de ytterliggående med å kjølhale de moderate er at man skaper flere ytterliggående. De fleste ord kommer vel fra mer eller mindre vilkårlig historisk opphav. «Melanin» kommer tydeligvis fra Gresk for ordet for mørk eller svart. Så hvorfor er det bra å kalle noen melanin-rik? Hvorfor ikke heller kalle dem «temmelig mørk»? Jeg ser ingen annen distinksjon enn å prøve å finne opp nye termer som er like godt/dårlig rettferdiggjort. Noen vil kanskje si at neger, mørk, svart, etc alle er assosiert med noe negativt og derfor bør unngås, men for mange er vel melanin-rik nettopp noe negativt. Ikke fordi det er noe galt med å ha mye melanin, men fordi selve termen fremstår som en besynderlig måte å «rebrande» mennesker med mørk hud. Så skal vi også unngå «melanin» når mange nok synes at det er en komisk term? -k

Jeg tror at alle er utsatt for dette. Det henger kanskje sammen med dårlig «emosjonell ballast» og at vi på mange måter lever overbeskyttede liv. Litt separat fra det så har nok påstander om krenkelse blitt en maktfaktor. Man kan vinne diskusjoner, goder og definisjoner ved å hevde seg krenket. Det stemmer dårlig med tradisjonelle mannidealer. Hvis jeg som voksen mann hadde satt meg ned og sutret over at folk i Oslo ikke forstår Nordnorsk og ikke viser særlig vilje til å prøve å forstå så hadde antageligvis bestefaren min ansett meg som en «dårlig mann». Dvs menn skal være tause og stå opp for sin rett, og for all del ikke luske i skjørtekanter. De mest «progressive» (som man kan mistenke @Felvinterlengre opp for) later til å plukke liberale og illiberale, nye og gamle ideer etter eget forgodtbefinnende. Derfor blir det helt greit å anklage den som kritiserer noe for å være «hvit mann». Ideen er at vi skal vise sensitivitet mot hverandre, ikke fokusere på hva folk er men hva de sier/gjør. Men at hvite menn kan drite og dra. Hvis de i tillegg er 50, stemmer konservativt, har lite utdanning og liten suksess med kvinner og har en religion annet enn islam så er de fritt vilt. Det er språk og tanker som er godt egnet til å så splid i samfunnet. -k

Hvis arbeidsoppgavene tillater det og man skjøtter sine oppgaver vel så ser jeg liten grunn til å nekte noen om å be i kjerne-arbeidstid så lenge man henter det inn ved å avslutte dagen litt senere? -k

Hvis et homofilt par i Norge kysser på offentlig sted og dette får en sprø høyrepopulistisk President i USA til å prøve å kaste oss ut av NATO, vil du da si at disse homofile «pisser i brønnen»? De måtte da vite at deres utøvelse av rettigheter ville skape bruduljer, hvorfor kunne de ikke bare legge bånd på seg? Er det noe mer rimelig at vi skal innskrenke våre liv og kaste prinsipper på båten for å tekkes en illiberal Tyrkisk statsleder, enn for en illiberal Amerikansk statsleder? -k

Idiot var såvidt jeg forstår (bl.a.) en betegnelse på de som hadde mindre enn 60 i IQ. Det har også blitt brukt uformelt av ikke-medisinere. Litt som jeg hører barn si «retard» til hverandre, eller min mor kunne si «jeg får krupp av deg» uten at det ligger en medisinsk vurdering bak. Å slutte å kalle de som har lav IQ idioter forandrer ikke ved at de har lav IQ. Ei heller at det er stigmatisert å ha lav IQ. Vi kan rebrande det til retardert, utviklingshemmet, P-U, ikke-skoleflink, «litt lettere håndbagasje» eller hva som helst men jeg vil foreslå at det er en fåfengt øvelse. Vi bør heller øve oss på å respektere også idioter. -k

Så rart. Da kan man ikke søke om jobber uten å avsløre for sin nåværende leder at man gjør det? -k

Ok.. -k

Å dømme fra noen hunden bør sitte dypt inne siden det er problematisk både for eier og dyr. Jeg er mer positiv til bøter. Vi er alle dårlige noen ganger. Dvs vi har alle gjort feil. Selv de som har kjøpt en rase som skal være egnet til formålet (og snill, mild, føyelig eller sedat) kan oppleve at akkurat deres hund er mer krevende enn andre, og at iherdige forsøk på trening ikke fører så langt som man hadde håpt. Å klipse på et bånd er selvsagt noe som alle hundeeiere burde få til. Med mindre hunden stikker av når du får besøk eller båndet ryker så er det liten grunn til at en hund skal gå løst i perioden med båndtvang. -k

Jeg har ikke barn med Downs syndrom, så jeg kan ikke svare for dem. Mongoloid er vel en nøytral term som ikke er i noe særlig bruk i dag, mens "mongis" er slang eller noe. Generelt er jeg skeptisk til det å stadig bytte ut termer som beskriver noe "ufordelaktig" med nye termer. Som om stigmaet som ligger i det å ha redusert intelligens eller kromosom-"feil" plutselig blir borte om man bruker en ny, fresh term. Videre så er det utrolig mange måter å være nedlatende eller å nedvurdere et annet menneske. Å tabulere dette ned til bruk/ikke bruk av en term er veldig snevert. Det er litt som å skulle (be-)dømme en påstått sleazy kollega basert på hvilke ord han sa. "Jeg sa jo at jeg respekterte henne?? At jeg samtidig lagde lepje-bevegelser med tunga og jokket i løse lufta betyr jo ingenting for det tekstlige innholdet i min kommunikasjon??" Hvis et barn av meg blir overvektig så er det helt greit å beskrive det som overvektig. Jeg håper at man utviser klokskap i når og hvor man beskriver slikt foran barnet selv, andre barn etc. Å skulle re-brande det til "slankhets-begrenset" eller "kropps-generøs" virker for meg bare tilgjort. Et barn (med en overvektig forelder) som var på besøk fortalte meg hvordan vi reagerer forskjellig på mat, og hvordan det er vanskelig(ere) for noen å holde en sunn vekt enn andre. Det var tydelig at dette var et sårt tema både for barnet (og sikkert også forelderen). -k

Obligatorisk opplæring fører naturlig til et sertifikat, så jeg er enig. Det vil fremdeles være noen som er idioter (eller oppfører seg som en), men da kan man i det minste vise til at de har bestått en prøve hvor de måtte besvare når f.eks båndtvangen er. -k

Jeg forstår godt at Nordmenn slenger innom den nærmeste Kiwi-en og plukker med seg billig frossenpizza på vei hjem. Kjapt, mettende, fornøyde barn, og til en pris man kan tåle. Smaker det samme hver gang og krever lite innsats. Jeg forstår godt at lovende "mathaller" har lett for å ende opp som rene spisesteder hvor rike fruer (og menn) kan ta seg en champagne, fjernt fra mathaller rundt om i Europa som faktisk kutter opp slakt og selger råvarer. Jeg skulle ønske at vi hadde levende matbutikker som slaktere, bakere, fiskehandler etc. Som ikke var med i en kjede, som stort sett var bemannet av eieren, som alle hadde litt forskjellige varer og kvaliteter. Det er vel et problem at man i praksis må ha god parkering og/eller være ekstremt sentralt, at man bør ha flere slike butikker i en klynge, og at man må få kunder til å bryte med innlærte mønster. I Oslo sentrum har man enda halal-slaktere. Om du skal ha gris er det vel omtrent bare Torshov igjen. Det finnes mange gode småbutikker drevet av folk med Tyrkisk bakgrunn. For at jeg skal få ønsket mitt oppfylt så må Nordmenn igjen bli interessert i mat og råvarer og tilberedning. Ikke bare en liten kjerne med nerder og/eller rikfolk, men brede lag av folket som kan tenke seg å kjøpe en hel, fersk kylling uten at den må koste 300,- pr kg. Eller som ser kritisk igjennom eplene og plukker bare hvis de er fine og ferske. Når etterspørselen og volumet finnes der så er det antagelig mulig å drive. -k

Foreldre maser. Og de snakker med andre om deg. Selv etter at du har blitt voksen. Det er vanlig.

Å uttale seg som «ansatt i Equinor» er å eksplisitt sette arbeidsgiver i en potensiell klemme og noe som arbeidsgiver bør kunne reagere på. Å uttale seg som privatperson som ivrige sjeler så kan velge å søke opp for å se om man er ansatt et sted som lar seg presse bør ytringsfriheten gå langt i å trumfe intern firma-policy. -k