knutinh

Det betyr vel at menn som har avtjent førstegangstjeneste mens det i praksis enda var obligatorisk under trussel om straff (for menn), og som har pensjonert seg etter 2010, effektivt har mistet ett år med opptjening. Med mindre de uansett er yrkesaktiv i minst 40 år + 1 år førstegangstjeneste. Verneplikt for kvinner kom først i 2015, og når det i dag er bare 1000 kvinner (og 7000 menn) som avtjener verneplikt så har det vel i praksis blitt en frivillig "plikt". -k

Det er allerede en diskusjon hvor man setter kjønnene opp mot hverandre. Spørsmålet er kanskje hvorvidt menn skal fortsette å la kvinner sette agendaen for hva likestilling skal være, eller om menn også skal stille krav. Når menn (som trådstarter) stiller spørsmål ved kjønnsfordeling mhp pensjon så oppfatter jeg det som et helt rimelig spørsmål, og slett ikke mer urimelig enn at ymse aktører ønsker mer spesifikk fokus på kvinnehelse? Skal likestilling være ensbetydende med "mer til kvinner" eller bør det heller være en diskusjon om "rimelig" fordeling av goder og byrder? Spesielt når vi blir mindre konforme og ikke alle gifter seg ved 24 års alder, får to barn og lever livet ut i et parforhold. https://www.nsf.no/artikkel/kvinnehelse-pa-kvinnedagen https://ys.no/nyheter/likestilling-og-inkludering-2/likelonn-et-sammensatt-tema/ https://www.vg.no/rampelys/i/nAgJ6a/sigrid-bonde-tusvik-menn-gjoer-nesten-ikke-en-skitt-likevel-roses-de-opp-i-skyene

Enig. Man kan som tidligere nevnt tenke seg å predikere forventet gjenstående levealder, og utløse pensjon når et antall år gjenstår. Da fokuserer man på hva individet skal få. I praksis vil man nok også fokusere på hva individet har gitt - dvs gi insentiver til å gjøre mer av det som er bra for samfunnet. Man kan ende opp i vanskelige situasjoner - så som at røykere har "selvpåført" forkortet levetid og ikke får tidlig pensjon, mens de som har dårlige gener for hjertehelse uforskyldt får fortkortet levetid og får tidlig pensjon. -k

Nå var vel temaet her primært offentlig pensjon?

Ikke vær så negativ. Et kjapt bytte av kjønnsidentitet, og du kan hente ut en rekke krenke-kort. -k

Generelt arver man vel ikke (framtidig) pensjon. https://www.storebrand.no/privat/tema/pensjonsoversikt/vet-du-hvem-som-arver-pensjonen-din

Er det noen forskjell da? Annet enn at en er utløst av helse, den andre av jobbetid og alder? Noen føler at det er mer stigma å gå på trygd enn pensjon, men i begge tilfeller er det jo offentlige sikkerhetsnett med større eller mindre innslag av egenbetaling. -k

Man kunne tenke seg en individuell algoritme som spådde hvor lenge du har igjen, ala www.deathclock.com For så å la deg gå av når du har x år igjen. Men jeg tror at det hverken vil være hensiktsmessig eller praktisk. Pensjon er ikke til for at vi skal få mange gode år i Spania, men for at de som ikke kan jobbe lengre ikke skal sulte. I stor grad gjør den nok det. Tildels fordi systemet historisk hadde noen store ulemper for kvinner. Tildels fordi vi lever i et samfunn hvor det å være et offer er en slags kapital som menn i stor grad er utestengt fra. Hvis vi påpeker at noe er en urimelig ulempe for oss så blir det tolket som patetisk fordi menn skal være tause og selvhjulpne. -k

Joa, men hvis temaet er hvorvidt det offentlige urimelig forskjellsbehandler menn og kvinner mhp pensjon så er vel ikke private ordninger spesielt relevant? -k

Menn har vel mer pensjon enn kvinner fordi de har hatt jobber som gir høyere lønn, i større grad har hatt 100% stilling og derfor hatt betalt inn mer i skatt og pensjonstrekk. Man må ha 40 år med pensjonspoeng for å få «full opptjening». Årlig opptjening til pensjon klippes på 7.1G (her er det litt forskjellige regler for forskjellige årskull). Dette fører til at en person som pga førstegangstjeneste jobber i 39 år før han må gi seg, og skatter (progressivt) av en lønn på 1 million ikke får full utbetaling, mens en person som jobber i 40 år og skatter på en lønn på 790.000 får full utbetaling. Såvidt jeg forstår, jeg har ikke satt meg veldig godt inn i detaljene. Systemet er altså «rigget» til fordel for å jobbe ganske lenge med moderat lønn, noe som er en ulempe for de av oss som pga feil kjønn ( 😉 til @ITtraktor) har blitt fratatt ett år i arbeidslivet, og som mister 3.5 år livslengde siden mannehelse ikke anses som viktig 🙂 https://www.finansportalen.no/pensjon/opptjeningsregler-i-folketrygden/

Mange menn har også brukt ca 1 år på tvungen førstegangstjeneste, mens de fleste kvinner har sluppet (fram til førstegangstjenesten i praksis ble frivillig). Dette spiser også ett år fra menns tid ved at vi må jobbe lengre for samme livsinntekt/pensjonsopptjening. -k

Inspirert av tråden om Airfryer. Jeg lager mye mat, har gjester og er over snittet mat-interessert. Det er mulig å kjøpe stekeovner som i tillegg til over- og undervarme, varmluft og grillfunksjon, microbølge, også har dampfunksjon. Dvs at varmen overføres med fuktig luft. Noen av disse har også sous-vide funksjon, som bare en nøyaktig lav-temperatur-regulering over lang tid, sånn at du kan varme opp f.eks svinekjaker til 65C i 36 timer. Eller laks til 43C i 1.5 time. Hvor stor er sjansen for at dette er en forbigående "fad", en fordyrende og kompliserende funksjon som kommer til å feile i løpet av 5 år og som man uansett ikke vil benytte seg av? Bør man koble dampovnen til vann og avløp? Jeg kjenner såvidt til fullhøyde damp-ovner i proff-kjøkken fra gammelt av, og vet at det er både effektivt og forutsigbart - og litt farlig om man åpner døra og får dampen i trynet. Jeg er tilhenger av å ha færre remedier på kjøkkenet. To gode kniver, en god skjærefjøl, et par gode kasseroller... Hvis en sånn kombi-stekeovn lar meg droppe micro, sous vide, etc så har det en verdi i seg selv. Hvis damp-funksjonen lar meg lage bedre mat med mindre innsats så er selvsagt det et godt argument. Ha to ovner? Samtidig så trenger gjerne grønnsaker, fisk, kjøtt og annet forskjellige temperatur. Jeg "får mark" av moderne platetopper med touch-panel som er treigt, som gir opp hvis man søler litt vann og generelt gir en dårligere brukeropplevelse enn bestemors stekeplater fra 1973 som har fysiske knotter man kan vri på og ingen software. Denne diskusjonen synes relevant, men noe har kanskje skjedd på 8 år: -k

https://www.tv2.no/nyheter/sparket-etter-melding-pa-twitter/15602992/ En person skriver en melding på twitter om transpersoner. En (presumptivt oppdiktet) person sender en epost til sjefen hennes og hevder at hun har snakket hatefullt om transpersoner og har en konto på et dårlig sosialt medie, og at dette tar seg dårlig ut for arbeidsgiver. 2 dager etter er hun uten jobb. Nå forventer jeg at svarene på dette innlegget er: »Heia transkampen. Vi må være inkluderende med alle utenom de som tar feil!» »Man må ta konsekvensene av sine ytringer» »Du er ført bak lyset av Trump og Putin, dette har ikke skjedd. Jeg har fine røde og blå kurver som beviser det» »Dette er Norge og ikke USA. Woke-cancel-identitetspolitikk finnes bare i USA og selv der er det bare noe som pushes av ytre høyre for å undertrykke foreldreløse søte pikebarn» »TV2 er ikke en seriøs nyhetskanal. Du må følge skikkelige nyheter» «Ingen får sparken i Norge for private meninger» »Dette er unntaket som bekrefter regelen. Alt er fremdeles fint!» -k

«Durek Verrett og Märtha Louise forteller at de har fått både hat og dødstrusler» Jeg pleier ikke å hate mennesker, og jeg tar selvsagt avstand fra dødstrusler. Men jeg har enda ikke sett eksempler på disse meldingene. Det finnes rasister i Norge, og det synes rimelig å anta at noen av disse har engasjert seg i sjamanen. Men er det representativt for responsen Durek har fått? Spørsmålet som melder seg er: er det i det hele tatt mulig å kritisere, latterliggjøre, advare mot en sjaman, øgle-menneske, vagina-oppretter (og tør jeg si sjarlatan), tidligere straffe-dømt, påstått partner-mishandler som også er svart, uten at det er rasisme? https://www.vg.no/rampelys/i/bG0XpB/durek-verrett-folk-vil-ikke-se-en-svart-mann-i-kongefamilien https://no.m.wikipedia.org/wiki/Durek_Verrett

Tradisjonelt har «kjønn» vært noe 99.9% av oss er utrustet med fra fødselen av. Enten har vi utovertiss med alt det innebærer, eller så har vi innovertiss med alt det innebærer. For noen ytterst få har det skjedd «feil» og man har fått en miks av synlige kjønnsdeler som gjør at leger og foreldre har vært i tvil, og noen ganger har man gjort kirurgiske inngrep som ensretter det synlige, for så å oppdra barnet som det ene eller det andre. Alle har vi vel møtt menn som i større eller mindre grad ser ut som eller oppfører seg som en stereotypisk kvinne. Og kvinner som ser ut som eller oppfører seg som det vi tenker på som «mannlig». Graden av aksept for slikt har vært mildt sagt varierende. Delvis uavhengig av det over så har antagelig folk til alle tider hatt en variert seksualitet. Mann og kvinne, mann og mann, kvinne og kvinne, mann og gutt, mann og tvekjønnet, 3-4 personer i slengen… Graden av aksept for slikt har vært mildt sagt varierende. Mitt syn i slike spørsmål er enkelt: blir noen skadet? Et det noen involverte som ikke er i stand til å vurdere om det er bra for dem? Blir noen såret eller krenket, ydmyket eller hetset? Er det «rimelige» krav jeg kan stille til meg selv som gjør at andre får et vesentlig bedre liv? Så kommer vi til den interessante biten. Ikke-heterofil seksualitet og ikke-binært kjønn er i noen grad et politisk spørsmål. Man kan diskutere om følelsen av kjønn og formen for seksuell tiltrekning er resultatet av fysiske, biologiske prosesser, resultat av oppdragelse og kultur, eller om det er en «sjelelig» ting som ikke lar seg styre av ytre stimuli, bevisste tanker, men som heller aldri vil la seg studere med et mikroskop. Er min opplevelse av meg selv som mann uløselig knyttet til organene mine? Eller hva jeg tenner og ikke tenner på? Eller at jeg kan forsørge familie og forsvare dem mot fare? Har vi en slags «software» som kjører på toppen av og delvis uavhengig av «hardware» som biologene kan skjære i? Det er interessante spørsmål som man kunne diskutere i fred og ro, men det viser seg at noen har sterke ideologiske interesser for at svaret skal være det ene eller det andre. Det er nok også et element av kamp om definisjonsmakt mellom humanoria og realfag i akademia. Fra et religiøst-konservativt ståsted ønsket man kanskje å vektlegge familien, og det å lage barn på godt kristelig vis, forsvare familiens ære ved å benekte kvinnelig seksuell lyst og befeste mannens rolle som _mann_. Fra et liberalt ståsted vil man (som over) gi folk anledning til å finne sin egen lykke, fri for tvang og hets. Hvordan skal man da differensiere seg som progressiv? Det er ikke nok å gi folk friheten til å gjøre som de vil. Ei heller å fjerne mobbing og normer. Man må gå lengre. En mulighet er å kreve stadige reformer av språket. Konsesjoner fra samfunnet som tilsynelatende skal fjerne krenkelser og vonde følelser, men som i bunn og grunn handler om makt og sekterisme. Du skal snakke på en annen måte. Samfunnet skal bøye av. Hvis ikke er du rasist/homohater/cis-boomer. Hvis du ikke henger med på siste revisjon av hen-De-Dem… så har du avslørt deg som en kontra-revolusjonær. Hvis du stiller spørsmål ved hva hensikten med dette er så er det tydelig at du er burgeois og ingen videre diskusjon er nødvendig. -k