knutinh

Sånn gult limpapir som brukes i drivhus holder bestanden litt i sjakk - uten å bruke gift (de setter seg fast og sulter til døde). Det vil ikke unngå at det kommer nye insekter til, men kanskje at bestanden "vokser ut over alle grenser". Et par fluer som summer på stua tenker jeg er sånt man kan leve med. -k

Det er på en måte en falitt-erklæring. Jeg vil jo at politiet skal være sannferdige individer som vi kan stole på. Samtidig er det en naturlig teknologisk utvikling. Kamera er billig. Diskplass er billig. "Alle" filmer "alt" uansett. Jeg bare håper at man greier å finne budsjett for en _god_ løsning. En som ikke lar politifolk "gå tom for batteri" akkurat i det de skal banke opp en fyr. Eller glemme kameraet på kontoret. Man kan tenke seg en "sheriff-stjerne" som er legitimasjon og kamera samtidig. Så lenge stjerna lyser grønt så filmer kameraet og politimannen er "i tjeneste". Hvis stjerna mangler eller er mørk så er hun off tjeneste selv om hun evt har uniform. En som tar vare på _alt_ politimannen gjør i løpet av 8 timer, som ivaretar krav til bevisføring, men som samtidig ivaretar politimannen og siviles behov for privatliv. Jeg trenger ikke å se bilde av en politimann gå på do eller to politifolk som hygger seg baki politibilen, eller et hjem i oppløsning ifbm skillmisse. Tvert imot så trenger jeg tillit til at om jeg kontakter politiet i livets største kriser så blir videoen _ikke_ lekket til nettaviser, kun brukt som bevismateriale i retten hvis det er god grunn til det. En "docking" på kontoret som laster ned lyd og bilde fra skiftet, lagrer det på en måte som politimesteren ikke kan slette ved behov, men hvor maskinlæring eller saksbehandlere og dommere avgjør hva som skal vises til hvem på en god måte. Kanskje kan store datasett brukes til å forske på politi-metoder, eller politistudenter kan få et rikere sett eksempler for å lære "hvordan de-eskalere fulle idioter". -k

Det er selvsagt rom for å diskutere hva som er «sentrum», hva som er «ytterkant» og hva som er ekstremisme. I noen grad må man forvente at definisjonen endrer seg over tid også. Trump og høyre-populisme skremmer meg. Fordi det framstår som om politikk ikke er streben etter gode løsninger, debatter hvor de beste argumentet vinner gehør eller varige kompromisser, men mer som en fotballkamp hvor målet er å piske andre og hverandre opp i en emosjonell, tribalistisk stemning. Som leder til stormingen av Kongressen: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Stormingen_av_den_amerikanske_kongressen_2021 Deler av ytre venstre skremmer meg fordi de egentlig står for et ganske marginalt standpunkt, men klarer å overbevise seg selv om at de står for «normalen» og at alle andre er ekstreme. Hvis man ikke har respekt for andres ståsted så ødelegger det debatten, men det reder også vei for å «grave seg ned» i egne meninger. Som når Tjomlid sier at kampen mot woke er årsaken til terror-angrepet i Oslo, og at kritikk av woke er «lavgradig terrorisme»: https://tjomlid.com/2022/06/25/i-natt-sa-vi-igjen-terror-i-oslo-men-kampen-mot-woke-er-ogsa-lavgradig-terrorisme/ En lettvint definisjon av ekstremisme er «de som er villige til å ty til vold for å fremme sine synspunkter». Men de av oss som ikke er pasifister er jo i praksis villige til å selv begå vold eller la staten begå vold for å bevare status quo. Så det blir lett det sedate sentrums skinn-forsvar av status quo. En bedre definisjon er kanskje villigheten til å ofre fundamentale rettigheter. Rettigheter som rett nok er tungt påvirket av en vestlig, human kultur-arv, men som det er ganske stor enighet om. Utenom de ekstreme. Men kanskje det bare blir en sirkel-definisjon. En annen mulighet er å definere det å tilhøre <10% av folket i et spørsmål gjør deg «ekstrem». Men å være i mindretall gjør ikke at du nødvendigvis tar feil. -k

Jeg legger merke til denne: »Foss meiner politiet i situasjonar der ein privatperson har filma noko sensitivt, heller bør ta beslag i telefonen for å vurdere om sletting er nødvendig, enn å slette på staden.» Hvis jeg filmer en bilulykke hvor en 5-åring driver og dør på veibanen mens politiet prøver å redde ham så er det emosjonelt tilbakestående av meg. I en slik situasjon så er det (hvis jeg nekter å ta ned telefonen eller slette innholdet) rimelig at politiet beslaglegger telefonen og overlater den til en jurist som kan vurdere saken? -k

På Cuba så sa de (på fleip) at 1/3 av befolkningen var politi for å passe på befolkningen. Men 1/3 til var hemmelig politi for å passe på det vanlige politiet. Hvem som passet på det hemmelige politiet vites ikke. Men når du regjerer et land mot folkets vilje så må du ha maktmidler for å holde dem i sjakk. -k

Det er en rasjonalisering hvor kvinner har fått gehør for at deres preferanser (eller, det endel/mange kvinner ønsker seg) er greit, mens menn ikke har klart det samme - det endel/mange menn ønsker seg er skammelig. Generelt passer det inn med en forståelse av menn og mannlig seksualitet som et overflødighetshorn. Hvis vi ikke kan bruke deg og din seksualitet så kan vi bare forkaste deg, for det finnes 10 andre som kan ta plassen din. Mens kvinner er unike, sarte skapninger som må få sine behov tilfredsstilt. Det er en reaksjonær forståelse av kjønn. Jeg har forøvrig ikke noe behov for at mine barns mor skal være hjemmeværende. Men jeg har nok ønsker om at kvinnen i mitt liv skal inneha kvaliteter jeg tenker på som «tradisjonell kvinnelighet». Hva andre folk måtte synes om mine partnerpreferanser er ikke så veldig viktig for meg. -k

Det kan du si. Nå er det vel mange som kan tenke seg å få et par barn, at begge foreldrene skal ha stimulerende jobber, at ingen skal kaste bort >1 time hver vei med reisevei, og å få bo i et tett hus med en hageflekk og ok naboer. Det krever kapital som de færreste har når man er 30, derfor må man låne av banken, og derfor må man være i stand til å betale i 25 år. Det kan godt hende at det finnes smartere måter å organisere livet sitt på enn dette, men så lenge mange velger denne måten å leve på, og vi ønsker å rekruttere politikere fra alle lag, så bør vil vel ta hensyn til det? -k

Godt poeng. Gi politikerne et noenlunde raust opplegg. Men slå hardt ned på forsøk på å tuske til seg mer enn fortjent. -k

Nå er det sånn at banken er ganske materialistisk. Hvis du har kjøpt deg husvære i en større by så er det gjerne noen kroner som banken vil ha tilbake. Da kan man være så sosialt trygge man bare vil, men om du gjør et dårlig karriere-valg så byr det på utfordringer. Nå kan det godt hende at det å prøve seg som politiker er et godt karriere-valg for mange av oss. Kanskje røsker det litt opp i gamle vaner, og man kommer tilbake med et bredere sett evner. -k

Når noen bruker termen «incel» i en tekst annet enn på en meta-måte så er utbyttet av å lese teksten som regel lite. -k

Jeg er enig, dette synes å bryte med politiinstruksen: «En politimann skal opptre høflig mot enhver». En gyldig respons ville f.eks. være «det kan jeg ikke avsløre akkurat nå men jeg ber deg om å respektere beskjeden jeg har gitt». Hvis hunden din «beskytter» deg mot et menneske så kan du nesten være sikker på at hunden blir avlivet. Særlig hvis dette mennesket er politi. Jeg synes heller ikke at det er «tøft» å ha en hund som viser vokter-instinkt. -k

Håndjern skal vel bare benyttes hvis det er god grunn til det. Politiet bør vel som hovedregel si «du trenger å bli med oss på kammeret nå», jeg adlyder, og ingen bruk av makt nødvendig? Hvis jeg begynner å argumentere med politiet så kan de gå inn i en argumentasjon, evt henvise meg til en diskusjon med juristen på kammeret. Hvis diskusjonen drar ut i langdrag uten at jeg viser tegn til å føye meg så er det rimelig å fysisk føyse meg inn i bilen men fremdeles ikke håndjern eller noe som gir blåmerker. Kun hvis jeg prøver å stikke av, truer med å drepe politimannen eller slår rundt meg er det rimelig å passifisere meg fysisk sånn at jeg er ute av stand til å flykte eller slå (på mage med hendene bak ryggen og håndjern). Selv da bør skadene to-tre trente politimenn påfører meg være moderate med mindre jeg er en slåsskjempe og/eller ruset på noe rart. -k

Jeg tror ikke at politiet har rett til å bruke fysisk makt hvis jeg kaller ham hestkuk. Noe om «proporsjonalitet»? Mao: jeg kan slenge med leppa uten at en politimann lovlig kan bli fysisk. Hvis jeg kommer med kredible trusler eller legger hånd på politimannen så kan han vel bli fysisk i den grad det kreves for å avverge en mulig farlig situasjon? »I tjenesten skal en politimann opptre med den ro og beherskelse som situasjonen krever. En politimann må ikke la seg provosere ved motstand eller fornærmelser. Uten en rolig opptreden kan han ikke opprettholde sin autoritet og vente nødvendig bistand og støtte fra den besindige del av publikum. Under tjenesteutførelsen er det ikke tillatt å bruke sårende eller andre upassende uttrykk. Likeså er alle slags skjellsord forbudt. En politimann skal opptre høflig mot enhver, og dersom noen ber om eller ses å trenge hjelp, skal det ytes den bistand tjenesten tillater og som politimannen ellers ser seg i stand til.» … » Politiet skal ikke ta i bruk noe sterkere middel før mildere midler har vært forgjeves forsøkt, eller situasjonen tilsier at slike må antas utilstrekkelige eller uhensiktsmessige. Når forholdene tillater det skal målet derfor i første omgang søkes nådd gjennom råd, opplysning og tilrettevisning. Så langt tjenesten og forholdene ellers tillater plikter politiet i ethvert tilfelle å gripe inn på forhånd med forebyggende og regulerende tiltak mot forestående lovbrudd eller fredskrenkelser. Under tjenesteutøvelsen skal politimannen være sannferdig, saklig og upartisk.» https://lovdata.no/dokument/INS/forskrift/1990-06-22-3963/KAPITTEL_2-2#§3-2 -k

Jeg var i Mexico for endel år tilbake. Rådet for turister var å ikke kontakte lokalt politi. Hvis du hadde noe slags problem så skulle du smile og vinke dem videre. Hvis de involverte seg så ble typisk rike turister satt i arresten i inntil 3 døgn uten grunn, og fikk tilbud om å slippe ut mot en liten donasjon under bordet. Det må være nedbrytende for et samfunn å ha det slik. -k

Offentlige tjenestemenn har beskyttelse mot fornærmelser for å hjelpe dem å gjøre jobben (en politimann trenger autoritet for å få gjort jobben sin). Hvis man fornærmer en tjenestemann så kan man forvente en straffereaksjon. Men ikke at politimannen bruker det som en unnskyldning for å skape en farlig situasjon. Forøvrig har ytringsfrihetskommisjonen foreslått å heve terskelen for hva man ustraffet skal kunne si til en politimann: https://rett24.no/articles/magnus-matningsdal-og-anine-kierulf-leverte-podcast-som-horingsuttalelse-til-ny-hatparagraf

Jeg snakker ikke om skyld eller ansvar, men at det er en korrelasjon. Jeg vil fraråde datteren min å oppsøke enkelte situasjoner hvor risikoen for voldtekt øker dramatisk. Det er trist at det er slik og vi burde absolutt prøve å fikse det underliggende problemet, men inntil det så vil det være uansvarlig av meg å ikke påpeke at «om du er veldig full, alene, lettkledd og flørter med en fremmed på et mørkt sted uten noen du stoler på til å ta vare på deg så er det større risiko for at noe skjer med deg». Det er en diskusjon som har vært ført mange ganger her inne og andre steder. Det ender som regel opp med sterke følelser og beskyldninger alle veier. Mitt ståsted er at man kan og bør skille mellom «skyld» og «korrelasjon», og at det da ikke bør være kontroversielt. Det er opplagt slik at noen handlinger setter deg i større fare for å bli overfalt av en kriminell, voldelig politimann. Det endrer ikke ved skyld, men det er helt fair å påpeke det. Hvis man aldri drikker, aldri snakker høyt og umiddelbart retter seg etter en politimanns beskjeder uten å mukke så er sjansen for at politimann klikker og grisebanker deg etter alt å dømme kraftig redusert. Det burde ikke være slik, for politifolk skal de-eskalere heller enn å være ustabile selv, men korrelasjonen finnes nok. Vi burde selvsagt luke vekk slike politifolk tidlig i utdanningen og straffe dem som evt greier å komme seg ut i jobb og slår og dem rundt dem som dekker over dem. Folket skal ikke være redd for politiet men ha tillit til at de hjelper oss i vanskelige situasjoner. Hvis en politimann kommer med en ordre eller handler på en måte som er lovstridig eller setter noen i fare så er det viktig at vi tør å argumentere med politiet uten å frykte at politiet skader oss. I en situasjon hvor en politimann grisebanker en fyr og vi frykter for livet hans så burde vi i prinsippet kunne bryte inn for å redde liv og evt arrestere politimannen. Jeg ser ikke for meg noen praktisk måte dette faktisk kunne skje på. -k

Dette er jeg uenig i. Personer med Tourette har også en rett til å bevege seg i samfunnet. Hvis de kaller politimannen en hestkuk og politiet reagerer med å banke ham opp så er det forhåpentligvis ingen tvil om moralen. Hvis så jeg (som ikke har Tourette) kaller en politimann en hestkuk så er det opplagt at politimannen må reagere på samme vis. Han kan ikke la verbale krenkelser føre til at han går bananas. Forholdet mellom politi og borgere er ikke symmetrisk. De har adgang til å skyte meg, jeg har ikke adgang til å skyte dem. I en rettssak vil deres ord veie tyngre enn mitt. Dette tilsier at vi ikke kan bruke en «symmetrisk» modell for skyld i en konflikt mellom politi og borgere. Hvis politifolk lar seg hisse opp unødig så er det _deres_ ansvar. Hvis politiet ikke klarer å leve med en slik skyld-deling så er det adgang til å søke seg ut av yrket. Ting tyder på at noen politifolk burde det. Som jeg tidligere har vært inne på så er det antageligvis ikke _klokt_ å erte på seg politifolk. I beste fall blir de firkantet og vanskelig. I verste fall banker de deg opp og lyver om det. På samme måte så er det kanskje ikke _klokt_ av en jente på 20 å drikke seg full og gå lettkledd alene i et forlatt industriområde lørdag kveld kl 2. Men hvis noen da voldtar henne så er moralen entydig: den som voldtar har skylda. -k

Det er en trist historie. Utelater du ingen deler? Hvor agitert ble du når vakta nektet deg jakken din? Var politiet tilfeldigvis på stedet eller ble de tilkalt av vakta? Jeg har vært beruset og blitt bedt om å forlate utesteder. Men alle kontakter jeg har hatt med politi rundt om i landet har vært preget av høflige, proffe politifolk. Spesielt den lokale lensmannen der jeg vokste opp som så igjennom fingrene med småtterier og bygde tillit til 16-åringer. -k

Hvis du blir alvorlig syk i bygdenorge så må du fremdeles «eskalere» via småttis-sykehus, via regionssykehus og til det endelige målet. Alle skal de gjøre de samme prøvene. For en ufaglært kan det synes som om de alle skal ha lettjente penger for å undersøke deg. Hvis du skal til en undersøkelse langt fra hjemstedet ditt så får du kanskje en konsultasjon på tirsdag og kirurgi på torsdag. Dermed puttes gamle og syke i ambulanser og fly fram og tilbake eller på hotell for relativt trivielle ting. Jeg forstår at det er vanskelig å optimalisere slikt, men jeg antar at «medisinsk behandling», «transport» og «opphold» er forskjellige budsjetter, og at de som avgjør har få insentiver for å minimalisere total kost (eller ulempe)? -k

Dette er nok sant, men hva refererer du til? Jeg håper og tror at kuren mot venstre-ekstreme og høyre-ekstreme er en solid dose traust sentrums-konsensus. Jeg vet ikke. -k

Det å tørre å banke opp en beruset 25-åring som ligger nede, og det å ta en veloverveid risiko for å avvæpne en drapsmann er ikke nødvendigvis samme type handlekraft. -k

Hvis en politimann stiller krav til meg som jeg vet at han ikke har juridisk adgang til. Et det da dumt av meg å be om grunnen, og en lovhenvisning, vel vitende om at hvis han er gal så kan det føre til at han banker meg opp og sender meg på glattcelle? Hvis en kriminell politimann banker opp en venn av meg og jeg frykter for livet til denne vennen er det da dumt av meg å be ham om å slutte eller prøve å gripe inn? -k

Både barn og hunder må oppdras til de normer og regler som gjelder i samfunnet. Det meste av tiden gjøres det best ved å vise kjærlighet og interesse. Hvis det ikke finnes konsekvenser så vil dog mange barn (og hunder) gjøre det som oppfattes som mest fordelaktig for dem selv der og da. Det er en uansvarlig ting å gjøre. Jeg har inntrykk av at samfunnet vårt knirker i sammenføyningene nå bl.a. fordi vi har blitt så innmari "liberale" at lærere ikke tør reagere når elever utfordrer dem eller truer dem. Det synes som misforstått å skulle oppdra flokkdyr ved å bare "være venner med dem". -k

Forsikring er vel bare så sikker som samfunnet selskapet opererer i, og soliditeten i selskapets finansiering? Hvis du hadde forsikret huset ditt mot slutten av Romertiden så hadde vel neppe forsikringsselskapet hatt kapital til å dekke skadene når hordene inntok byene og sivilisasjonen gikk til skogen. -k

Hvis du er 18 år og uerfaren og har noen utfordringer ut over det de fleste har i din gruppe så virker det urimelig at du skal løse dette helt alene, og diskusjon.no har sine begrensninger. Hvis du tar dette opp med foreldre, NAV eller BUP så burde de som kjenner din situasjon bedre enn oss kunne gi deg noen råd. Hvis du ikke klarer å styre egen økonomi så finnes det kanskje tilbud om kurs. Evt flagge at du ikke ønsker muligheten for kreditt. Evt bli satt under vergemål fram til du har den nødvendige impulskontrollen? -k