knutinh

Men ikke mer forsiktig enn at alle som ikke kjøper ditt syn «presenterer feilinformasjon»? -k

Hvor? Han har gått fra å skrive gode, kritiske blog-poster om overtro og uvitenskaplighet, til å bli en venstre-aktivist som sporer av i Godwinsk retorikk mot de som ikke deler hans syn. Det er synd for ham og hans anseelse at han har havnet der, men verre for debatten at de som deler hans syn i sak ser seg tjent med å være assosiert med slike emosjonelle utbrudd. Jeg prøver å forbeholde «ekstremist» til de som faktisk spenner på seg bombe-vest eller lignende grusomheter. Jeg synes ikke at Tjomlid er ekstremist, og hvis jeg har sagt det (som absolutt kan ha skjedd) så beklager jeg det. -k

Ok, da får jeg ingenting ut av innlegget ditt. «Det meldes at banan er godt og en mulig konsekvens av bananskall er at man kan ramle. Vi har forøvrig ingenting å melde, og vi kommer til å besvare evt spørsmål unnvikende og kortfattet»

Sier du at Tjomlid er en ekstremist? Du «skal» ingenting. Jeg har gitt deg anledning til å klargjøre ditt ståsted, og du har valgt å ikke gjøre det. Fritt valg. -k

Hva mener du med «konsekvenser»? Hvilke konsekvenser vil det få for meg hvis jeg krever at du kaller meg hen eller dem? -k

Jeg forventer ikke så veldig mye. Jeg kommenterer at Tjomlid har oppsiktsvekkende språkbruk, og jeg har vansker med å finne noen som mener å være woke som ser noe problem med språkbruken hans. Det kan være fordi woke mennesker synes at det er helt greit å omtale dem som er uenige med seg selv på den måten. Eller fordi de føler at det er en presset situasjon jeg setter dem i, og de unngår å svare for ikke å miste ansikt. Jeg håper det siste.

Enda bedre grunn til å være kritisk til min evne til å være smartere? -k

Det hele reiser noen interessante spørsmål. Hva er egentlig «intelligens», og kan man skille ekte intelligens fra tilsynelatende intelligens? Hvis en fancy kalkulator kan kvakke som en and og gå som en and, er den da en and? Eller er det noe je-ne-se-kva som gjør at mine svar er «intelligente» mens en fancy kalkulator som svarer på måter som ikke lar seg skille fra mine ikke er det? Kanskje jeg bare er en fancy kalkulator? -k

39 ansatte pr 2022. https://no.m.wikipedia.org/wiki/Språkrådet Jeg synes ikke at 39 ansatte høres så horribelt ut. Språk er kultur og nasjonsbygging. Kunnskap er makt. Norge har en høyt utdannet og rik befolkning, vi trenger ikke at 80% av befolkningen drar en plog for å unngå å sulte. Man kan alltids diskutere hvor stor andel av overskuddet som skal sendes til staten for å drive ting som språkrådet, kontra beholdes av private for å bruke på konsertbesøk eller ny design-sofa. Offentlig sektor er vel i stor grad finansiert av mellomklassen. Mens de rike er få (og kreative med skatt), og de fattige nyter godt av omfordelingspolitikk, så er Norsk middelklasse tallrik og tungt beskattet sammenlignet med mange andre land? -k

Selvforsyningsgraden («hvor mye av det vi spiser er lagd i Norge») er lav. 40-50%. Dekningsgraden («hvor mange prosent av kaloriene befolkningen trenger lages i Norge») er langt høyere. 90%. En joker her er avhengigheten av (utenlandsk) for, gjødsel, traktorer, diesel etc. Hvis vi drar dette langt nok så må vi lage _alt_ i Norge ala Nord-korea. Det er vanskelig å tenke seg. Hvis målet er å fortsette å spise like mye avocado som i dag så er det kjørt. Hvis vi godtar å legge om til sild, potet og havre og slippe sultedøden så er det ikke så innmari galt. Hvis vi får en gradvis oppbygning til en krise over år så vil man nok ha en viss mulighet til å skalere opp produksjonen (kjøpe villagris, plante rips i hagen, dyrke potet på golfbanen, rydde skog til åker…). Hvis det skjer over natta (som Covid til en viss grad gjorde) så er det verre - da må man nok ha kriselager sentralt eller hos den enkelte. -k

«Om man velger å fast rente på lånet må man som regel betale en litt høyerer rente sammenliknet med den flytende renten. Dette kalles forsikringspremien man betaler ved å inngå avtale om fastrente og har historisk ligget omkring 0.5-1 prosentpoeng høyere enn den flytende renten. Man kan se på dette som prisen å betale for forutsigbarheten man får med en fast rente.« https://egenkapitalen.no/flytende-og-fast-rente/ Disse beskriver det at vi har hatt fallende renter som en grunn til at fast rente har vært dyrere enn flytende rente. Det betyr kanskje at analytikerne i banken har hatt en bias i retning av å tro at renta har like stor sjanse for å gå opp som ned. Som i så fall betyr at det er veldig vanskelig å gjette slikt, som synes å være tilfelle for alle økonomiske spådommer. Hvis jeg vurderer å binde renta de neste 3-10 årene så er min antagelse at de beste hodene som banken min klarte å ansette gjør en vurdering av «hva tror vi er gjennomsnittlig rente over denne perioden», legger på et påslag for bryderiet, så tilbyr meg et lån. Enten må jeg ha nok selvtillit til å tro at jeg er smartere enn bankens analytiker, eller jeg må stå i en stilling hvor forutsigbar rente er viktigere enn bankens påslag. Altså at jeg ikke tåler et worst-case-scenario og er villig til å betale litt for det.

Det vi trenger er antagelig en debatt om kjønnsroller, plikter og rettigheter. Men jeg tror ikke at feminisme vil få oss dit. Det er vel opplagt at feminisme i dag hovedsaklig er knyttet til den politiske venstre-side. (Mange kvinner og menn på høyresida kjemper ulike kamper på kjønnsarenaen men det synes som om de i mindre grad identifiserer seg som feminister). Kritikk av og frykt for islam er hovedsaklig knyttet til den politiske høyre-side. For en feminist så oppstår dermed en slags lojalitets-konflikt. Hvor langt skal jeg gå i å støtte islamske kvinner, selv om det kan tas til inntekt for «den andre siden»? For de flestes del synes svaret å være «ikke så veldig langt». Det er viktigere å ta avstand fra alt Frp kan tenkes å mene, enn å stå opp for kvinner som er født inn i islam. Man kan fremme en lignende kritikk av de som er plassert til høyre og som ellers har vært lite opptatt av kvinners og minoriteters kår, men som har en stor interesse for muslimske kvinners kår. Det er rimelig å anta at en motivasjon her er at man ser dobbeltmoralen til feministene som et «svakt punkt» man kan angripe, og samtidig selv er dobbeltmoralsk. -k

Du unngår å svare på spørsmålet. Er det greit å beskrive saklige meningsmotstandere som mikro-terrorister? Å hevde at det å si at pride ikke passer på skolen forårsaker døde barn? Å konkludere samme dag som et terror-angrep at det var kampen mot woke som forårsaket terroren? Eller er det tegn på at man mangler grunnleggende normer for oppegående diskusjon? Eller gjelder de normene bare noen av oss og ikke «de gode»? Hva er det greit å gjøre med «mikro-terrorister»? Å kjefte dem opp på twitter? Å ta fra dem levebrødet? Å sende dem til Guantanamo for litt vanntortur? Jeg har utfordret @Red Frostraven , @jjkoggan, @Snikpellik, @Subara, @AtterEnBruker,@skaftetryne32med flere på dette over lang tid, men får bare flåsete svar og omgåelser. De som er så opptatt av hvordan man omtaler andre, hva tenker de om språket man bruker om dem de er uenige med? Er det fritt frem for å kalle hverandre «pedofile» for å provosere eller unngå saklig debatt (som barnet mitt gjorde om en lærer - helt uten å forstå rekkevidden av beskyldningen - fordi vedkommende er et barn). Er woke-gjengen i så fall i klasse med Amerikansk sprø alt-right som snakker om babyspisende pedo-ringer i pizza-sjapper? Hva er i så fall vitsen med å diskutere, da koker det vel bare ned til «hvem har mest kjøttvekt»? Eller som i Tyskland på 30-tallet, hvem har tropper som greier å slå hardest? -k

Jeg har lett etter noen som støtter woke men er uenig med Tjomslids karakteristikk her, men enda ikke funnet noen? -k

Er det rart å kritisere det å kalle en mann med stolt forekomst av melanin for «neger»? Er det ikke rart at progressiv venstre forventer språklig sensitivitet i måten man omtaler folk med mørk hudfarge på, men uten å nøle kaller saklige meningsmotstandere for mikro-terrorister? Den svulmende empatiske nestekjærligheten og ønsket om et samfunn hvor man samtaler heller enn å rope til hverandre stakk kanskje ikke så dypt likevel? -k

Hva tenker du om å stemple de som har skrevet saklig kritikk av innføring av «hen» som brikker i en reaksjonær agenda, eller at de som vil holde pride ute av skolen bidrar til døde barn? Hva tenker du om å kalle noen «mikro-terrorist» for at de har et annet politisk syn enn deg? Det er lett å påpeke feil hos «de andre». Det krever virkelig sin mann (eller kvinne) å vedkjenne at «denne fyren har mange ståsteder som jeg er enig i, og vi tilhører grovt sett samme leir, men akkurat her synes han å ha tapt grepet om virkeligheten». Jeg har såvidt jeg kan erindre enda ikke funnet noen selv-erklærte wokere som er villige til det. Det kan være fordi de føler at det vil være «å la seg presse til en innrømmelse» av meg og å tape ansikt, eller fordi de mener at Tjomlid her sier det veldig godt? Jeg håper det første. -k

Hva gjør det med samfunnsøkonomien at 90% vs <10% har fast rente 10år eller mer fram i tid? Når bankene opptrer som forsikring/bettingbyrå mellom huseiere og økonomien så mister vel staten en «spak» til å varme opp eller kjøle ned borgerenes konsum? Hvis banken din går over ende pga renta var for lav så må du vel ta opp et nytt lån til datidens betingelser?

Når alle skal ha mastergrad heller enn fagbrev så legger samfunnet til rette for at man begynner å jobbe når man er 25 heller enn 18. De fleste vil ikke gifte seg og få rekkehus, stasjonsvogn, hund og barn under studiet (kanskje burde vi legge bedre til rette for det). Nå er 25-30 en fin alder å etablere seg på. Men mange ønsker nok noen år med mindre ansvar og lønn først. Når mange av oss vil bo i storby så må man legge seg opp endel kapital (og etablere en god arbeidssituasjon) før mange føler seg komfortabel med å etablere seg. Da er man fort oppe i 35+. Nå tror jeg at det å gå inn i et seriøst forhold, og det å velge å få barn kan sees litt isolert. Jeg mener, det er antagelig best for barn å vokse opp med både mor og far (som har en sunn relasjon), men det er fullt mulig å gifte seg og være et par livet ut selv om man ikke ønsker barn. Vi har en ungdomskultur som antagelig (?) kom med rocke-kulturen på 50-tallet. Heller enn å være en kort overgangsfase til voksenlivet så tilber vi ungdommenligheten, ansvarsløsheten, impulsiviteten og løssluppenheten som er naturlig for 18-åringer til vi er 30 eller nærmer oss 40. Den er vanskelig å kombinere med å etablere seg (jeg husker fremdeles første gang jeg kjøpte meg plenklipper. Da følte jeg meg etablert). Finnes det noen statistikk som viser at kvinner i mindre grad enn menn faktisk ønsker å være i et forhold? Eller at de stiller så store krav til partneren at de i praksis foretrekker å være singel? Har et evt skifte noe å gjøre med at kvinner nå har vel så mye utdanning som menn, kan få de samme jobbene og omtrent den samme lønnen som menn, at det finnes gode støtteordninger som lar dem få barn uten en mannlig medforsørger, eller er det noe annet? Har våre foreldres intensjoner om å oppdra jenter som ikke står noe tilbake for menn når det gjelder jobb-ambisjoner, selvstendighet og nedvurdering av det "tradisjonelt kvinnelige" gjort at vi har mistet noe som samfunn? -k

Tjomlid later til å være uenig. Jeg har utfordret brukere her på forumet til å mene noe om ordbruken hans, men har ikke lyktes med det: "kampen mot «woke» er også lavgradig terrorisme. ... Det vi så i USA i går, og det vi så i Oslo i natt, er alt et resultat av den evinnelige kampen mot «woke». ... De har kun hatt en mørk – og egentlig ikke veldig skjult agenda – om å kjempe mot rettighetene og friheten til kvinner og alle som er annerledes. Mot alle som kan true deres historiske makt. ... Ethvert debattinnlegg i Aftenposten som har vært skrevet av moderate med hensikt til å problematisere innføring av «hen» eller «cis» har vært en brikke i denne reaksjonære agendaen. ... Enhver tweet som «støtter pride altså, men disse homofile går kanskje for langt«, eller som har insinuert at pride skader barn og er «politisk og derfor må holdes utenfor skolene» har vært medvirkende til at folk nå er døde." https://tjomlid.com/2022/06/25/i-natt-sa-vi-igjen-terror-i-oslo-men-kampen-mot-woke-er-ogsa-lavgradig-terrorisme/

Det er jo unektelig rart for det finnes omtrent like mange kvinner som menn her i landet, og veldig mange kvinner (og menn) ønsker etter min erfaring å være i et monogamt, langtids-forhold. Ikke med hvem som helst, men med noen man kan like og respektere. Hvis menn kaster ut nettet bredt (hver mann prøver seg på 10 kvinner) så vil alle kvinner til enhver tid ha mange tilbud. Både på tinder og andre arenaer. Dvs det er fristende å overse/avvise de 80% man oppfatter som minst attraktive (i bred forstand). Men da sitter man igjen med 10 kvinner pr 2 attraktive menn. Det går ikke opp (hvis alle kvinnene skal ha et monogamt langtids-forhold. Det må de selvsagt bestemme seg for selv) Så kanskje menn må innse at det å kastet nettet for bredt ødelegger "markedet" for menn? Og at kvinner må innse at de 2 mest attraktive beilerene har sonderinger ute blant flere kvinner, og at de ikke nødvendigvis er første-valget? -k

Wow, 3 ord før du mistet meg som leser. Jeg tror at det må være rekord? -k

I dagens meningspluralisme og strid om språk, terminologi og virkelighetsforståelse så er det vanskelig å enes om "bevis". En forumbruker mener at 60% av Nordmenn har latt seg føre bak lyset av alt-right, Trump og Putin. Litt varierende hvem som er mørke-mannen, men beviset skal visst ligge i et plot med noen røde og blå streker. Er han da konspirasjonsteoretiker? Det finnes bevis og argumenter for det meste. Virkeligheten er ofte rotete og kompleks, og det å konkludere hvorfor et høyhus ramler ned eller hvorvidt en 18-åring er skyldig i Baneheia-saken involverer ofte "fagfolk" og "vurderinger" som er feilabarlige men det beste man kommer opp med. Og så sitter kommentar-feltet og har mer eller mindre veloverveide alternative forklaringer. -k

Det er ikke en analogi. Jeg prøver å trekke opp maksimen for konsekvensen av ditt argument, siden du ikke tilbyr noen konkrete avgrensninger. Når du får tenkt deg litt om vil du antagelig være enig i at det er klokt. -k

Du sier at rasister sine meninger ikke er legitime. Jeg utfordrer deg på hvor du setter grensene for «ut-gruppen». Må man gå med brun skjorte og tegne nazi-kors for å ha en illegitim stemme, eller er det tilstrekkelig å være kritisk til woke (og dermed mikro-terrorist iflg venstre-siden) til at stemmen din ikke er legitim? Er stemmer som argumenterer for totalitære samfunnsformer som kommunisme legitime? -k

Når jeg er kritisk til woke, er jeg en mikro-terrorist? Bør mikro-terrorister sine meninger sidestilles med legitime meninger? Sitatet fra teksten var godt: Jeg har selv i mine yngre dager lånt «Mein Kampf» av A. Hitler på biblioteket. Man kan spørre seg om biblioteket skal tilrettelegge for spredningen av slike tanker, når vi vet hva som skjedde etterpå. Nå viste det seg at Adolph (i mine øyne) var en stakkar og en taper. Langt fra den sterke føreren man kan få inntrykk av når man ser (de senere) talene hans. Ofte er det bedre å la de ekstreme tankene avkle seg selv, enn å prøve å skåne sarte sjeler fra å bli eksponert. -k