Gå til innhold
  
      
  
  
      
  

knutinh

Medlemmer
 Vis profil  Se deres aktivitet

  • Innlegg

    13 238

  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    19

 Innholdstype 

Alt skrevet av knutinh

  1. knutinh
    Det benyttes såvidt jeg kan google meg til ikke handikap i profesjonell golf. https://no.wikipedia.org/wiki/Handikap_(golf) Man skiller på vekt i boksing, men ikke på "potetsekkfaktor". Hvis du er gammel og feit og veier 140kg så må du potensielt kjempe mot en topptrent 27-åring på 140kg. Man kan hevde at det er "urettferdig" hvis du har gener for å sitte mye på sofaen og spise potetgull. Hvis man skulle balansere ut alle forutsetninger i toppidrett/proff idrett så hadde sporten sett ganske annerledes ut, og det er litt usikkert hva det er man hadde sittet igjen med å "måle". Jeg er ikke sikker på at folk hadde være like interessert i å se på da. Så ja, vi skiller på kjønn, eksplisitte handicap, vekt (i noen idretter), og alder (typisk ikke i topp-idretten). Man kan tenke seg et system som drar dette videre til å også omfatte latskap, fråtsing, dårlig koordinasjon, manglende seiers-instinkt og mye annet rart. Jeg kunne ha tenkt meg å se en idrett hvor man konkurerer om størst mulig fremgang. Dvs hvis jeg løper 100 meter sprint på 30 sekunder i dag og 5 år senere løper den på 20 sekunder så er det en enestående fremgang - mye mer enn Hussain Bolt som kanskje forbedrer sin pers med 1/10 sekund. Jeg vet ikke hvordan man rent praktisk skulle designe en slik idrett for å gi meg insentiver til å "gi alt" i base-line-sjekken. -k
  2. knutinh
    Regulært OL i f.eks. langrenn på ski deles vel i kvinneklasse og herreklasse. Det finnes utenom det paralympics, junior og senior-konkurranser. Jeg kjenner ikke til idretter på toppnivå hvor man har egen klasse for "potetsekker". Det finnes rett nok idretter hvor fysisk kondisjon ikke spiller like stor rolle (curling?). Å vinne konkurranser handler om gener, kjønn, oppvekst, kost, tilgang på trenere og materiell. Ikke minst handler det nok om å ha ressurser til å kunne bruke all sin tid på å trene heller enn å betale husleie. Hvis man skal ha absolutt "rettferdig" idrett så må man først bli enige om hva det er idrett egentlig er tenkt å "måle". Noen vil gjerne se 100 meter sprint på lavest mulig tid. Da finnes det kjønnslige og etniske og aldersmessige grupper som later til å ha de beste forutsetningene. Antagelig vil "god dop" også hjelpe mye. Andre vil kanskje ha en konkurranse i "sportslighet" hvor målet er å se hvem som kan trosse egne forutsetninger og bli den best tenkelige versjonen av seg selv. Mange bedagelige 50-åringer ville nok ha hatt bedre odds i en slik konkurranse. Hvis du vil bli innmari god i basketball så later det til at høyde er en viktig faktor. Man kan lage "avlsprogram" for å dyrke fram høye folk. Eller så kan man ha en 160cm klasse, en 170cm klasse, en 180cm klasse etc? https://www.smh.com.au/sport/basketball/yao-ming-the-basketball-giant-made-in-china-by-order-of-the-state-20060119-gdmsz0.html Ingenting hindrer meg og deg fra å lage en "jjkoggan og knutinh"-konkurranse hvor vilkårene kan være hva enn vi to bestemmer at de skal være. Men i praksis koker vel ofte dette ned til en kamp om oppmerksomhet og om midler. Hvor mye skal vår foretrukne idrett vises på tv, og hvor mye midler skal rutes fra "populære" utøvere av idretten vår, og over til den nisjen som jeg og du har definert? -k
  3. knutinh
    En person som aldri ble født kan heller ikke bli lei seg over ikke å ha blitt født. De inngrepene som må til for å tvinge folk til å faktisk få færre barn (eller enda verre: redusere populasjonen direkte) er er ganske brutale. Det er vel bare Kina som har fått det til? Å bygge opp utdanning og helsevesen i lutfattige land synes å være en grei strategi for å motivere til å få færre barn, heller enn å få mange barn som så søker lykken i mer velstående deler av verden. -k
  4. knutinh
    Jepp. Moralsk sett? Usikker. -k
  5. knutinh
    Mener du at en bevisst designer har definert lyshastigheten for å spare oss fra å møte små grønne menn? Det tror jeg ikke noe på. Vi vet lite om betingelsene for at liv oppstår. Jeg tror på to muligheter: 1) Det er egentlig bare en måte liv kan fungere på. Hvis det finnes liv på andre planeter så er det ganske likt liv på jorda (litt som om vi skulle ha reist 65 millioner år fram/tilbake i tid) fordi det er den eneste måten liv kan arte seg og/eller alt liv i rommet kommer fra et felles opphv 2) Det finnes et utall måter liv kan arte seg på. Hvis vi fant liv på en planet så hadde vi kanskje ikke gjenkjent det som liv fordi det var 13 atomer langt (eller 4km), fordi det hadde en tidsskala som gjorde det ubevegelig for våre øyne eller på en annen måte stred med alt vi tenker på som liv.
  6. knutinh
    Det er viktig for noen å være Norsk, og de føler på et utenforskap hvis de ikke blir ansett som det. For andre så er annerledesheten en del av deres identitet og noe de er stolt av. Jeg tenker at det er sunt å være stolt av den man er og sin bakgrunn. Det bør være rom for å være «Norsk» selv om mor og far er født i Pakistan, men å være «Norsk-Pakistaner» eller «Pakistaner-Norsk» når man lager mat eller «Pakistaner» når man velger folkedrakt. Prisen for en slik fleksibilitet eller ambiguitet er at man må godta at mennesker rundt deg ikke med ren tankekraft greier å gjette seg til hvilken rolle akkurat du ser deg i akkurat i dag. -k
  7. knutinh
    Jeg har puttet noen penger i globale indeks-fond med lave gebyrer (0.16%) for et par år siden som mye godt har vært i minus etterpå - nå er de i pluss. Historisk har de hatt en annualisert avkastning på ca 15% over 3/5/10 år. Hvis du har horisont (og is i magen) til det, så tror jeg at det på mange måter er "best". Hvis du kan komme til å trenge penger til å fikse bilen eller pusse opp huset så har f.eks Bank Norwegian nå 3.6% rente uten bindingstid og med to gebyrfrie uttak i året. For meg synes det som en fornuftig ordning for penger som jeg med 95% sikkerhet ikke skal røre, men hvis det kniper så kan jeg ta ut noe på dagen. Jeg vet ikke hvilken vei valutakursene skal gå, eller hvilken vei renta skal gå. Så lenge jeg ikke kan spekulere dette bedre enn markedet så foretrekker jeg å være flytende "selvassurandør" heller enn å betale en premium for å bli forsikret eller få forutsigbarhet eller spekulere på toppen av det markedet spår. Det får bli som det blir. En pyramide med lønnskonto i bunn, sparekonto med 2-6 månedslønner og høy rente, og resterende midler i indeksfond synes for meg fornuftig. Så automatisk eller manuell trekk for å sette til side midler og unngå at penger hoper seg opp på lønnskontoen (eller blir for fristende å bruke). Avhengig av hvor forutsigbar inntekter/utgifter er og hvilket økonomisk ansvar du har. Bor du alene i leilighet og kjører buss så har du kanskje forutsigbar økonomi. Har du gammel enebolig, bil, hytte, barn, hund, etc så er det mange store utgifter som kan komme plutselig. -k
  8. knutinh
    Avhengig av hva man legger i "Norsk" og "Nordmann" så kan man få alle mulige svar ut av disse spørsmålene. * Norsk statsborgerskap er relativt entydig: har du Norsk statsborgerskap så er du Norsk statsborger (la oss holde dobbelt statsborgerskap ute av loopen). * Om du er oppleves som "Nordmann" for en annen Nordmann er subjektivt. Språk, kulturelle koder, bosted, arbeidssted betyr alle noe. Jeg underslår ikke at noen mener at DNA har betydning for hvordan de klassifiserer "Norskhet", men jeg tror ikke at det er spesielt utbredt. En typisk utfordring er at termen "Norsk" kan brukes forskjellig ut fra kontekst. Hvis jeg spør 10 på gata om Christian Strand er Nordmann så antar jeg at jeg vil få ti av ti "ja". Nordmenn mener at han er Nordmann selv om han opplagt har etnisk opphav som skiller seg fra det majoriteten av Nordmenn har. Hvis du derimot spør "trenger en Nordmann mer solkrem enn en fra Ghana" så vil mange svare "ja" selv om dette kanskje bare er sant for majoriteten av Nordmenn, ikke alle. I det siste tilfellet så legger vi kanskje til grunn en "prototype-nordmann" som er en slags etnisk median av dagens befolkning. Noe av dette handler nok om forskjellen mellom konkrete mennesker og generaliseringer ("Ola Nordmann"), men jeg tror også at det handler om at det å "være" Nordmann sees på som ikke eksklusivt hva gjelder etnisitet, mens i spørsmål om "hva Nordmenn er" så tillater vi oss å være mer eksklusive. Folk kan nok også svare annerledes i en diskusjon i en tråd her inne, kontra i en kjapp ordveksling ved kassa på Rema. I en debatt om rasisme må man være veldig bevisst språkbruk. Når man skal fortelle dama hvor hun kan få kjøpt rispapir så er det praktisk og risikofritt å si "innvandrerbutikken på hjørnet". -k
  9. knutinh
    Hva med en mann som trener 50 timer i uka i årevis bare for å bli snytt på målstreken av en mann som er velsignet med enestående genetikk? Eller verdens beste ski-smøre-team? Eller F1-laget med den beste motoren? -k
  10. knutinh
    Hva med idrettsutøvere som har naturlig stor treningskapasitet kontra oss som er litt mer bedagelige? Burde det ikke opprettes egne klasser for potetsekker? Selvsagt med like mye tv-tid og like store pengepremier som i de andre klassene. -k
  11. knutinh
    Jeg tenker at første barriere bør være at jeg har lært barna mine at det finnes sprø mennesker der ute og at det at noen er influenser, journalist eller professor ikke fritar oss fra behovet for å spørre oss selv «har vedkommende mistet grepet? Snakker hun/han sprøyt?». -k
  12. knutinh
    Hvis man kjører kronetillegg «til evig tid» så vil på ett eller annet tidspunkt du tjene 1000200, mens jeg vil tjene 1000100. I praksis samme lønn. Er det målet? Hva var grunnen til at du tjente dobbelt så mye som meg i utgangspunktet? -k
  13. knutinh
    Hvis du tjener 200,- og jeg tjener 100,- så tjener du dobbelt så mye som meg. Hvis vi begge går opp 10% så får du 220,- og jeg 110,- Da tjener du fortsatt dobbelt så mye som meg? -k
  14. knutinh
    Var hekse-prossene «høyreside» eller «venstreside»? Eller bare eksempel på menneskets natur hvor «de andre» må fjernes, straffes før de får infisert flokken, og sånn at initiativtakerene får nytte av ressursene eller makten som blir til overs. Eller de kan framstå som rene i hjertet? Det ligger ikke til oss å være liberal. Å virkelig akseptere annerledeshet er et maks 200 år gammelt kulturelt ferniss på toppen av 200.000 år med historie og evolusjon. -k
  15. knutinh
    https://www.dagbladet.no/nyheter/nektes-adgang-til-kvinnetog/65947817 "Demonstrasjonstogene på kvinnedagen er forbeholdt radikale sosialister, hevder Unge Venstre som ikke får delta i toget med egen parole." -k
  16. knutinh
    Hva mener du? Har noen sagt det? Jeg kjenner Amerikanere som bor i Norge uten å snakke et ord Norsk. Jeg tenker ikke på dem som "Norsk". Et minimumskrav er at du snakker språket og er med på dugnad en gang i blant. -k
  17. knutinh
    * Brun rom er godt * Old fashioned (whisky-basert drink med bitter/sitrus) * Portvin kan være godt (når man kommer over at det er en "gammel dame-drikk" * Hjemmelaget likør på bjørnebær. Eller heggbær. * Iskald Lemoncello. Helst utendørs i Italia etter et godt måltid.
  18. knutinh
    Og du velger å fokusere på industrielt husdyrhold hvor økonomer og investorer skviser profitten, mens jeg peker på at mange husdyr holdes av folk som ikke kan lese eller skrive, og som potensielt forårsaker lidelse ikke over profitt men kultur og manglende kunnskap. -k
  19. knutinh
    I Norge så er det vanlig å gi uttrykk for at dyrs velvære betyr noe. I den grad folk vanskjøtter eller mishandler dyr så er det nok folk som lever litt på sidelinja av samfunnet eller har problemer av noe slag. Globalt så tror jeg ikke at man nødvendigvis kan regne med at alle kulturer verdsetter dyr på samme måte. Jeg kjenner ikke forholdene i den tredje verden, men når forfedrene mine hadde "for mange kyr" på båsen og sendte dem i fjæra for å spise tang på våren for ikke å sulte ihjel så tviler jeg på at kuas velvære stod spesielt høyt ut over at den skulle gi melk og overleve til slaktetid. Ikke fordi de hadde foretatt den kjølige beregningen som en storbonde med Monsanto i ryggen kan gjøre, men fordi de andre ting å bekymre seg for og fordi problemstillingen ikke var spesielt høyt på agendaen i samfunnet. Hvor mange prosent av verdens kjøttproduksjon skjer hos slike småprodusenter? -k
  20. knutinh
    Noen av oss advarte at om man pushet for et illiberalt samfunn basert på venstre-verdier, så ville det komme en reaksjon med pushing av illiberale høyre-verdier. Mange av de samme argumentene og metodene som brukes for å tvinge samfunnet til å gå i takt på den ene måten kan brukes også på den andre måten. Jeg vil kanskje tro at det fantes stemmer under 50-tallets kommunist-jakt som på samme måte advarte mot at dette lett kunne snu seg den andre veien? Kuren mot venstre-tvang er ikke høyre-tvang men mer frihet. Kuren mot høyre-tvang er ikke venstre-tvang men mer frihet. Det store spørsmålet er ikke lengre hvorvidt staten eller private skal eie produksjonsmidlene, men om man aksepterer at andre vil leve sine liv uten at jeg og du påtvinger dem våre verdier. -k
  21. knutinh
    Man kan løse dette ved å spise kjøtt fra dyr som antas å ha «lavere verdi». F.eks insekter eller laks - selv om man må ha et større antall for å bli mett - kan kanskje ha et kjipt liv uten at det er like moralsk forkastelig som å tilby en gris et kjipt liv. Globalt så tror jeg at det å «behandle dyrene bra» handler vel så mye om mentalitet som økonomi. Joda, en stor (industriell) hønse/grisefarm vil ha dårligere lønnsomhet om hvert dyr skal ha dobbelt så mye plass eller vokse halvparten så fort. Men en «personlig tragedie» hvor bonden har mentale problemer eller et rusproblem kan gi grusom tilstand for dyrene uten at det er «lønnsomt» - man må bare påvise problemet og håndtere det resolutt. -k
  22. knutinh
    Helt klart. Og hvis barnet mitt blir 150kg, drikker en flaske om dagen eller begynner med metamfetamin så vil jeg spille på alle strenger jeg kan for at han/hun skal komme ut av det. Men jeg tror at «fat & proud of it» primært handler om å finne selvrespekten og kunne leve med seg selv. Det må man også om man er dødelig overvektig. Og så kan aktivismen innta former hvor det er vanskelig å skille den fra oppfordring til å spise seg til døde. -k
  23. knutinh
    I praksis er det veldig vanskelig å argumentere for respekt og selvrespekt uten at noen vil anklage deg for å oppfordre folk til å «spise seg ihjel». Jeg er for at vi skal respektere overvektige, alkoholikere og narkomane. Jeg vet ikke hvordan de har havnet i den situasjonen de er i, og jeg antar at skammen er noe de er smertelig klar over når de f.eks. sliter med å sette seg i et buss-sete. Eller ligger døddrukken på kjøkkenet. At jeg som fremmed skal påføre dem mer skam er ingen moralsk plikt og har etter min vurdering liten sjanse til å forbedre situasjonen deres. Jeg vil tro at prognosen blir bedre av at jeg ser dem som et menneske heller enn en sykelig lidelse. -k
  24. knutinh
    Kreft i bukspyttkjertelen oppdages typisk langt ut i forløpet (gulsot, diare, vektnedgang,…) med spredning. Da er prognosen at 2-3.3% er i live etter 5 år. Det er ikke noen bra måte å gå ut på (om det overhodet finnes). https://sml.snl.no/bukspyttkjertelkreft https://kreftforeningen.no/om-kreft/kreftformer/bukspyttkjertelkreft/ -k
  25. knutinh
    Å ta til fange ville dyr og sperre dem inne i bur kan sammenlignes med å fange mennesker og holde dem som slaver. Å avle på dyr og holde dem i fjøs kan sammenlignes med tilsvarende avl på slaver. Spørsmålet er om mennesket er «høytstående» nok (rikt følelsesliv, selvbevissthet etc) til å kunne forvente en annen behandling enn en ku. Og/eller om det er noe spesielt med mennesket uavhengig av evner - kanskje vi skal være «lojale mot egen art». Hvis noen hadde arvet fram en super-gris med mentale evner som en 2/12/25-åring så kunne vi få noen interessante dilemmaer. Er det greit å ta til fange eller avle opp 2-årige menneskebarn, avlive dem og gjenbruke organene? De fleste (meg selv inkludert) ville si «nei», men hvordan argumenterer man det relativt å holde gris eller sjimpanser i bur? -k
×
×
  • Opprett ny...