knutinh

Jeg leser endel paper av PhD-er. Jeg vil si at dårlig språkføring er til hinder for 90% av dem. Jeg aner ikke om dikt er veien å gå, men du kan være veldig god i realfag og fremdeles ordlegge deg slik at leseren gir opp. -k

Å kommunisere godt, å forstå språket, å gjøre seg forstått, å kunne argumentere synes som viktig. Man kan tenke seg at det å skrive og analysere dikt er en «omvei» som leder til disse tingene. Litt som en fotballspiller som trener med vekter for å bli bedre i fotball. Jeg var aldri noen stor fan av diktanalyse men jeg forstod lærere som at dette ble undervist mer på grunn av de estetiske, kunstneriske kvalitetene ved dikt, heller enn at det å analysere dikt f.eks skulle gjøre oss i stand til å se igjennom propaganda? Hvorfor er ikke analyse av malerier og symfonier like prominent på læreplanen som analyse av dikt? -k

Hvis man kunne få slutt på krigshandlingene, full tilbaketrekning og garanti for at Ukraina er suveren til å alliere seg med den de vil så er vel det «så bra som det blir»? Det hadde vært herlig å kunne ydmyke Russland ytterligere men det er kanskje ikke noe man lar krigen vare unødig lenge for å oppnå? Et tribunal for å straffe krigsforbrytere hadde vært fint. -k

Da ignorerer du helt at informasjon flytter seg raskere enn tanks. Under en bankkrise så er det vel ikke den «reelle» økonomien som endrer seg på timer eller minutter, men folks tiltro til systemet som gjør at korthuset faller sammen. Hvis den jevne Ukrainer og Russer vet at i løpet av uker og måneder så vil flyten av våpen og varer til Ukraina stoppe opp så er det ikke urimelig å anta at dette vil påvirke hva de gjør ganske momentant. Et desillusjonert og sjokkert forsvar kan miste forsvarsvilje og evne på kort tid. Jeg sier ikke at Ukraina kommer i en slik situasjon med Trump, eller at de kommer til å gi opp tvert, men det virker overilt å ikke tillate seg tanken at det kan skje. -k

Da sier vi på en måte at vi vil at Norsk rett skal stå over retten i landet hvor handlingen ble begått. * Hvis jeg kjøper sex i Thailand så vil den Norske staten straffe meg. * Hvis jeg begår drap i Thailand og får 10 års fengsel så gjør Norge ingenting? * Hvis jeg begår majestetsfornærmelse i Thailand og får 10 års fengsel så vil den Norske staten kjempe med nebb og klør og alle diplomatiske midler for å hente meg hjem så jeg slipper straff? Et problem med dette er at Norge normalt ikke har samme tilgang på vitner og bevis for å kunne dømme/frikjenne oss for hva vi har gjort på fremmed jord. Et annet problem er at disse andre statene nok vil oppleve dette som et ufint inngrep i deres suverenitet. Hva må Norge betale (eller «betale») for at Kongo gir fra seg Norske fanger som er lovlig dømt i Kongo? -k

Begrense kvinnegarderoben til dem uten penis FYSJ /s

Det er slik det fremstilles, og jeg er ikke i tvil om at det er mye av intensjonen. Ved å endre termer, sosiale kontrakter og normer så vil man få konsekvenser. Gode og dårlige, tilsiktede og utilsiktede. I akkurat dette spørsmålet så virker det som om diskusjonen har «låst seg». Det er ikke så mye rom for å diskutere når de mest kjønns-progressive har bestemt seg for at de har en «god» mening, og at de som mener noe annet er sponset av TrumpPutin. Da blir man typisk stående på hver sin haug og rope til hverandre. -k

Interessant anekdote. Takk! Jeg har fleipet med et Norsk «savn» over den tida hvor synet av et Norsk toppseil fikk Engelske nonner til å rømme til skogs og munker til å grave ned kirkesølvet. Alle kulturer som en gang har vært mektige men som har falt (romerne, grekerne, UK, inntil nylig Kina) føler kanskje på slikt? -k

Jeg vet ikke. Det er ikke vanskelig teoretisk å lage et system hvor man alltid får lov til å jobbe litt/mye, og hvor hver time man jobber gir (i alle fall noe) mer velstand. Det sentrale for meg her var dog at mennesker blir motivert av økonomi (hvis det koster 10,- å passere en bom så blir det færre passeringer. Hvis man taper penger på å gå på trygd kontra å jobbe så vil flere jobbe). Mennesker og sosiale strukturer er komplekse innretninger og hverken «mennesket er en ren egoist» eller «mennesket vil bare gjøre det som er bra for fellesskapet» klarer å fange inn min forståelse av hva som virkelig motiverer og driver folk. I tillegg har man faktoren med at Tormod kanskje ville ligge på sofaen og spille PS og spise kjøpespizza hele dagen hvis han fikk lov, men ved å ha et system hvor han må sykle til kafeen og servere kaffe til kundene og lage seg fisk og potet til middag så blir han potensielt mer lykkelig på sikt. Altså at å leve under den tvangen/åket som lønnsmottaker med endelig kjøpekraft representerer så kan vi potensielt bli mer lykkelig. -k

Anerkjenner du at noen går på NAV fordi de ikke ønsker å jobbe, fordi de jobbene de får tilbud om og er kapabel til oppleves som for dårlig betalt og/eller kjedelig, eller er det en filosofisk umulighet i din ide-verden? Det hadde vært oppklarende med et rent ja/nei-svar på det spørsmålet. -k

Tenker du at politikere og NB ønsker å "føre oss bak lyset" med lavere kjøpekraft? -k

Det er forsåvidt sant, men som finansminister så forventes det vel at man tar ansvar for og representerer en slags intern konsensus som gjerne er veiledet av eksperter. -k

I det store bildet: hva så? Hvis krona blir verdt halvparten så mye, importerte varer koster dobbelt så mange kroner, og lønna vår blir dobbelt så mange kroner så er vel mye det samme? Om vi hadde byttet ut Norsk valuta til "knutinh-dollar" som hadde vært 42.666x så mye som en krone, hadde det betydd noe som helst? Jeg forstår at dette betyr noe for de som har et stort lån i kroner, og for de som har et stort innskudd i banken i kroner. -k

Hvis Norske bedrifter er priset/selges i kroner og utlendingene sitter på dollar så kan de kanskje få "mye bedrift for pengene sine"? -k

Ap, Sp, Høyre, Frp og KrF. Det er opp til oss om vi gir dem tillit. -k

Jeg gjentar at noen foretrekker å motta trygd framfor å jobbe. Jeg har lagt ved kilder som underbygger at dette skjer. Jeg hevder ikke at dette gjelder alle NAV-klienter, ei heller flertallet, men jeg hevder at det finnes. Her er noen flere: https://forum.kvinneguiden.no/topic/1418096-jeg-foretrekker-trygd-foran-butikkjobb-på-rema-og-mcdonalds/ "Trygd er bedre enn butikkjobb. NAV krever at jeg sender søknad til disse ekle jobbene, heldigvis har jeg ikke fått svar fra noen av dem, de har visst flere hundre søkere, så foreløpig har jeg gått klar." https://www.aftenposten.no/norge/i/M3xEM/ndash-velger-trygd-fremfor-arbeid "Studien viser at 1 prosent økning i stønadsnivå gir minst 1 prosent økning i antall uførepensjonister. Og kanskje betydelig mer, sier forsker Christian Brinch til NRK. Motsatt viser SSB-undersøkelsen at dersom uførepensjonen kuttes med 5 prosent, vil mellom 5 og 20 prosent sannsynligvis bli værende i jobb istedenfor å gå over til uføretrygd." https://freak.no/forum/showthread.php?t=332481 "Men jeg har ingen skam i forhold til det å gå på Nav», sier én. Hun savner et skreddersydd utdanningstilbud innen kunstmaling. Når hun ikke får det, mener hun at staten får brødfø henne." https://forskning.no/arbeid/navere-forteller/523624 -k

Porsjonsstørrelse er en relevant diskusjon å ta. Jeg vil helst ikke at liter-flasker skal bli "normalt" på fastfood-joints. Å ta problemet med en konkret kiosk-eier er ikke nødvendigvis så lurt. -k

Hvis huset har en rabatt som tilsvarer verdien av garasjen + riving så tenker jeg at det kan være helt greit? Evt så kan man sondere om det er mulig å komme til enighet med naboen før du legger inn bud (f.eks kontrakt på langtidsleie av flekken? Eller kjøpe den av ham? Eller gi fra seg noe tomt mot garasjetomta?) Evt så kan man spekulere i at det "sikkert går bra". -k

Hvorfor? Som forelder så vil jeg at barna skal gjøre noe meningsfyllt med livet sitt. I skoletiden så har foreldre og skole en plikt til å sørge for at barnet gjennomfører skolegang. Men om en 15-åring ønsker å "henge på senteret" i fritiden sin og ikke gjør noe galt, hvorfor skal noen vise henne bort? -k

Hva det er plass til er vel til en viss grad opp til oss? Hvis barnet mitt blir truffet av en stein i hodet og blir livsvarig pleietrengende når han/hun er 20 (før man har hatt inntekt), hvilket liv skal vedkommende få? Skal alt avhenge av at jeg har økonomi og engasjement nok til å holde en forsikring, evt rik nok til å legge igjen et fond som sikrer hus og stell? Eller skal vi kollektivt sikre at denne borgeren har et visst minimum av livskvalitet (og hvor skal vi i så fall legge nivået av dette minimumet?) Hvis "Norsk" er så åpent at alle kan kalle seg det så opphører det også å ha mening, ja. En gruppetilhørighet må til en viss grad være ekskluderende for å være noe annet enn en floskel. "Vi er alle Norsk" er flott i en festtale, men begrepet gir antagelig mening først når man kan fastslå at jjkoggan ble Norsk etter f.eks 10 år i Norge, men at han ikke/i liten grad var Norsk den første uka her. -k

Noen, men ikke så mange. Rekorden er 5. Nå er det ingen som har tvunget Norske par til å knipe igjen, men en "samfunnsånd" og en økonomi som gjør at mange synes at livet med færre eller ingen barn er bedre. Eller at det å få barn senere i livet er best - når noen av dem ikke lengre er i stand til det. -k

Det Erna tenkte på var kanskje ikke stereotype overfylte små leiligheter med 5 barn og foreldre på permanent trygd? https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/vil-heller-leve-pa-dagpenger-1.7704532 « Vi opplever daglig at arbeidsledige heller vil motta dagpenger enn lønn, sier daglig leder i Jobzone i Tromsø, Grete Wilsgaard til NRK. Rekrutteringsbyråer opplever at arbeidsledige rett og slett ikke gidder å jobbe, til tross for at de får tilbud om jobber innenfor bransjene de ønsker.» -k

Så lenge den Norske staten er sosial-demokratisk og driver med utjevning i stor stil så tror jeg at en viss mengde fellesskap og nasjonalisme er kritisk. Vi ser allerede at det knaker i sammenføyningene («hvorfor skal _vi_ gi penger til _dem_ som bare går på trygd og får en haug av unger?»). Det er bemerkelsesverdig at vi tillater at staten «tar» så mye av vår velstand og gir det til de som trenger det mer enn oss. Og forsåvidt at vi har gitt opp muligheten til å forsvare oss selv med våpenmakt. Det kan bare fungere i et samfunn hvor folk føler seg trygg og hvor vi stoler på hverandre. Jeg skulle gjerne ha trodd at jeg betaler min skatt med glede av ren altruisme. Men jeg tror at det også er en komponent av «det kunne ha vært meg», «det kan bli meg» og «det kan bli mine barn». Altså en obligatorisk forsikringsordning. Det avhenger av et skjebnesfellesskap hvor forskjellene neppe kan bli for store, hvor jeg føler at de som mottar støtte har ærlige intensjoner. Dette er vanskelig nok når vi går fra små, tettvevde lokalsamfunn med bygdemonsteret, til urbane liv hvor naboen tilsynelatende kan «NAVe» og spille playstation dagen lang. Hvis i tillegg naboen snakker ned samfunnet og medborgerene som før på ham så er det vanskelig. -k

For å klargjøre: jeg er imot monarki og religion. Jeg ser likevel at i slike situasjoner så kunne svulstige anakronismer og fabler ha tilført noe. -k

Jeg vet at rekkefølgen på de to er viktig for deg, men i praksis har jeg ikke hørt andre enn deg ta opp dette temaet. Så «Pakistaner Norsk» kan bety hva som helst egentlig. I akkurat dette tilfellet så skulle jeg kanskje ønske at Nordmenn hadde hatt en litt mer tradisjonell/konservativ vinkling hvor man hørte nasjonalsangen, avla en høytidelig ed til «Gud, konge, fedreland og nabolagets dugnad». Eller noe slikt. Bare fordi seremonier og staffasje faktisk kan bety noe noen ganger. -k