knutinh

Hvordan mener du at desillusjon er relevant her? Poenget mitt er at jeg trenger ikke å være enig med deg og dine valg for å respektere deg. Det et to helt forskjellige ting. De som prøver å koble de to ødelegger for diskusjon («hvis du ikke liker staten Israels politikk så hater du jøder», «hvis du ikke heier på at jeg spiser meg til døde så krenker du meg», «hvis du mukker mot min versjon av trans ideologi så nekter du for at jeg eksisterer som menneske»). Jeg har stor respekt for Bjørnar Moxnes som politiker men jeg er omtrent ikke enig med ham i en eneste sak. -k

I så måte brukt som en analogi ovenfor en diskusjonspartner som har gode hensikter så vil jeg si at jeg viser dem respekt ja. Ovenfor diskusjonspartnere som har dårlige hensikter så nytter ingenting så de kan man like gjerne ignorere fra første stund? -k

Hvordan skal vi beskytte barna våre mot venstrevridde «søppelspisere» synes du? Jeg er for et fritt marked men jeg setter ikke et lite barn ubevoktet foran youtube i timevis. Hva gjør det meg til? -k

Man kan bli forelsket i et annet menneske, eller vite hvilken type mennesker man tenner på før seksualitet er inne i bildet. -k

Hvis jeg kritiserer en parade som glorifiserer det å veie 200kg, forakter jeg da overvektige mennesker? Eller er det mulig å respektere andre mennesker og samtidig kritisere noen av valgene de tar, eller kravene de stiller ovenfor andre? -k

Dette er veldig presist. Digital debatt om verdi-spørsmål domineres av ytterpunkter, og de voksne, moderate (kjedelige) stemmene har en tendens til å bli overdøvet eller trekke seg it. -k

Prøv å snu litt på flisa. Tenk deg at du jobber i et land hvor de kulturelle normene er mer konservative enn her. Så får du vite en dag at skolen du sender barna dine på har hatt en «stein en trans»-dag. Vil du da føle takknemlighet over at samfunnet har kompensert for den ensidige påvirkningen du har i hjemmet på dine barn, og gitt dem et mer nyansert bilde? -k

Hvis man ser på sjansen for å bli drept av terrorisme så er den forsvinnende liten - selv etter at ABB gjorde sitt beste for å dra opp statistikken. Sannsynligvis ville vi spare langt flere dødsfall over noen år hvis folk trakk nesa si opp av mobilen (kjørende og gående)? Er det ikke et mindre offer å gå glipp av litt TikTok enn at myndighetene skal spionere på deg? -k

Enstøinger blir ofte ikke avslørt av forsmådde ex-er eller skolekompiser fra Facebook. For å ha tatt ABB så måtte man antagelig se på alle som kjøpte kunstgjødsel, alle som kjøpte plomberte automatvåpen, samt nettvanene til mange mennesker. Sende en ungdommelig utseende politimann med tatoveringer under cover for å spionere på antatte nynazister? Dette er dyrt og vanskelig. Når du finner en mistenkelig person må du hente inn tillatelse til målrettet etterretning. Langt enklere å lagre så mye som mulig om alle, bruke algoritmer for å finne mistenkelige mønstre, og når en av oss blir tatt på fersk gjerning med en rørbombe på kjøkkenbenken så kan man sjekke ut historikken til alle venner, familie og baristaer han noensinne har hatt en forbindelse med. Dessuten kan man oppdatere algoritmen til å lete etter lignende mønstre hos mennesker som aldri vært i forbindelse med ham. Jeg forstår godt at de som jobber med slikt ønsker å jobbe på den måten. Jeg hadde antagelig villet det selv i deres sko. Jeg forstår ikke hvorfor politikerne er så villige til å gi dem det. -k

Vi ser dessverre krefter (og en ideologi) i samfunnet som stempler enhver kritikk som "anti" eller "fobisk". LGBT må tåle offentlig diskusjon. Det inkluderer kritiske spørsmål til bevegelsen rundt, og hvilke kompromisser samfunnet skal inngå. Det er ikke nødvendigvis hverken "anti" eller "fobisk" noe mer enn det kritikk av Israel nødvendigvis er anti-semittisk. En del av problemet her er en kultur hvor man angriper den opplyste samtale med aktivisme. -k

Enig. Innovasjon Norge investerer kanskje mer målrettet og i en tidlig fase. Men det å ha en eier som har kontakter, har ambisjoner, og har lyst til å etterlate milliarder til arvingene er antagelig bra både i vekstfasen og melke-fasen. Norge er et spesielt land med mye stat. Det gjør kanskje at det er naturlig å løse ting annerledes noen ganger, men jeg skulle gjerne ha sett at folk ble rik i Norge og forble i Norge og brukte rikdom og erfaringer til å starte nye ting (eller å gjøre landet til et bedre sted). Hvis disse seriegrunderne som står bak enkelte av disse selskapene rekker å lage 1, 2 eller 4 selskap av milliard-format i løpet av karrieren som de så selger ut til Amerikanerne så er vel det også en farbar næring? Hvor mange milliard-selskap må vi selge i året før det i seg selv er en eksportnæring? Kompetansen blir vel i stor grad igjen i Norge, klar til nye utfordringer om muligheten skulle by seg. -k

Blir ikke dette på noe slags vis utjevnet av at oljefondet eier så innmari mange bedrifter rundt om i verden? «Verden» eier Nordic VLSI, Norge eier halve Manhattan? -k

Folk vil gjerne ha «nyeste modell». Dvs hvis det var modellskifte i 2015 så er 2014-modeller ofte mye billigere enn 2015-modeller. Noe av det (spesielt ved facelift) handler nok om at folk vil at naboen skal identifisere bilen deres som «ny» og har lite å si for nytteverdi. Tilsvarende så er biler som er lite kjørt og pent brukt ofte ikke så mye dyrere enn biler som er mye og uforsiktig brukt. Ved å kjøpe en bil som er «forrige modell», ett år eller to eldre enn du hadde tenkt deg, og ikke den mest populære merke/modell/farge/utstyrspakke men heller forsiktig sommerkjørt av pensjonist så har du (i alle fall tradisjonelt) kunnet få en bil med mye nytte i forhold til pris. Alt kan prutes, i verste fall sier selger nei. Nesten alt er lov og du kan vise til at samme modell/årsmodell ligger ute til 15.000 mindre på finn (uten å nevne at du har sett på den og den er slitt i lakken). Eller du kan si at 120.000 er hva banken lar deg låne, take it or leave it. Eller du kan kommentere at selger har hatt bilen ute i 6mnd, renta går opp og snart må den på EU-kontroll så du kan kjøpe den for å hjelpe ham - mot en god pris. -k

"Begrepet «menneskerase» brukes sjelden i vitenskapen og samfunnsdebatten i dag. Flere genetikere hevder forestillingen om avgrensbare raser er en utdatert misforståelse og farlig sosial konstruksjon,[3] og mange mener at kategorisering av mennesker etter utseende er etisk problematisk, provoserende og støtende. Andre evolusjonsbiologerpåpeker at det er genetiske forskjeller mellom befolkningsgrupper som er viktig i medisinsk behandling og annet.[4] De har foreslått å bytte ut det belastede ordet «rase» med betegnelsen «genetisk opphav». Flere understreker at de geografisk forankrede genetiske og biologiske ulikhetene benyttet for å skille menneskegrupper fra hverandre er spuriøse fordi det finnes langt større variasjon blant disse markørene innenfor de geografiske grupperingene enn det finnes på tvers av grupperingene.[5]" https://no.wikipedia.org/wiki/Menneskerase "Begrepet «rase» er relativt upresist og har begrenset nytte i biologien. Noen, men ikke alle arter kan deles i raser.I de tilfeller der man har valgt å dele en art inn i flere raser, så er dette gjort for å representere den geografiske variasjonen i artens morfologiske, økologiske og/eller genetiske egenskaper. Raser sameksisterer altså vanligvis ikke i det samme området. Blant ville bestander brukes vanligvis begrepet underart eller økotype... Uttrykket er ytterligere svekket av at det tyske rase og det engelske race har forskjellig betydning. Den engelske betydningen av ordet er svært upresis og kan best oversettes med type. Den norske betydningen følger den tyske som er mer presis. I den grad arter er delt i både underarter og raser, er raser mindre enheter enn underartene (dvs. flere raser utgjør én underart)." https://no.wikipedia.org/wiki/Rase Hvis staten skal henvende seg til en del av befolkningen og si at "dere bør være spesielt på vakt mot diabetes type 2" eller "dere er mer utsatt for Malaria enn andre" så kan det tenkes å være nyttig å kunne beskrive grupper som "med genetisk opphav fra Nord-Europa" eller "stammer fra sørøst-asia" uten at folk blir støtt av det, eller at en luring påpeker at han stammer fra Norge men har vesentlig forskjellig genetikk fra majoritetsbefolkningen. Hvorvidt vi skal kalle dette "rase" er forsåvidt ikke så innmari viktig. Men om vi i språket får så mye berøringsangst at enkle fenomener må omskrives med lag på lag med veiving rundt grøten så blir det vanskeligere å forstå hva man snakker om. Noe som spesielt gjelder endel av de gruppene man prøver å beskytte via språket som også har kortere fartstid i kulturen vår. -k

Hvis man hadde fjernet regulering av maks mulig lån så tror jeg ikke at folk hadde tatt opp "uendelig" lån. Dels fordi bankene hadde nektet å låne ut, men dels fordi folk på ett eller annet tidspunkt ser at det ikke er verdt det. Når/hvis et "vanlig" hus koster så mye at et "vanlig" sykepleierpar ikke kan forvente å betale ned lånet i løpet av 40 års karriere så har man nådd en barriere hvor man i praksis leier av banken, og man kan spare til arvingene/alderdommen på andre måter enn nedbetaling av lånet. Man kan imidlertid tenke seg mange kreative løsninger på det. Mindre/dårligere hus. Mindre tomt. Leiligheter med fellesrom for klesvask, gjesterom m.m. De som kjøpte hus etter 1993 har hatt eventyrlig vekst, og vi som kjøpte lenge etter 1993 har jevnt over også sett stor gevinst ved å være inne i boligmarkedet. Det gjør at mange tror at bolig er en sikker investering med stor forventet avkastning. Hvis man ser lengre bak enn 1993 så ser man at det ikke er en selvfølge. Nå har vi gått igjennom covid med massiv utrulling av video og hjemmekontor. Hvis i tillegg myndighetene greier å få dreis på bane-løsninger inn til bysentra med god utfartsparkering så tror jeg at mange av oss egentlig har lyst til å bo langt unna sentrum når man kommer i småbarnsfasen. Vi har bare ikke så lyst til å gi slipp på muligheten til godt betalte og interessante jobber. -k

Jeg tror ikke at verden har nytte av at vi driver med virksomhet som bare kan drives så lenge vi selger ut oljefondet for å proppe opp virksomheten. Arbeiderpartiet prøvde seg med jernverket i Mo i Rana i lang tid, men uansett hvor dyp pengesekken din er så er det lite framtidsrettet å kompensere for manglende forretningsmodell med å skuffe inn penger. Jeg er helt med på at vi bør være forberedt på omstilling hvor det blir mindre olje å finne, hvor oljeprisen går ned eller hvor verden ikke lengre vil ha oljen vår. Heller enn å legge ned olje eller å sponse evig pyramide-bygging som totem over politikerne som gjorde vedtaket så tror jeg at fortsatt satsning på forskning og utdanning, generelt gode vilkår for næring (inklusive potensielt risikovillig kapital) er bedre løsninger. Vi vet ikke om neste suksessbedrift blir mer som Kahoot eller Norwegian eller offshore rørledninger. Jeg tror ikke at politikerne eller byråkratene deres vet heller. Om de hadde visst så hadde de antagelig sluttet i politikken og investert selv. -k

Jeg har forøvrig fått servert kjøttbit solgt i Sverige som «biff» som var saltet. Verten stekte det som biff og det var uspiselig. -k

Roastbeef er vel vanligvis lårstek, som stekes ved lav temperatur i lang tid til rosa kjerne og skjæres i tynne skiver på tvers av fibre. Serveres gjerne kald med remulade, sylteagurk og sånt. -k

Jeg kjenner ikke den kristne guden så godt, men det å tro at man kan erstatte en lønnsom næring med en ulønnsom næring ved å flytte penger fordrer vel en solid dose tro? -k

Å flytte ut når kronekursen er historisk lav betyr vel også at midler som du i dag har bundet til krona skal byttes til en annen valuta til dårlig kurs? Mao så spekulerer du i at krona uansett skal videre ned? Eller så fokuserer du mer på løpende lønnsinntekt:utgifter? -k

Hvis «tekstforståelse» var målet så kunne man vel like gjerne analysere et brev fra f.eks. NAV og omformulere det til menneske-språk. Og sammenligningen med fiolinspill er i mine øyne relevant - diktanalyse ble presentert og var tydelig motivert av kunstnerisk-estetiske årsaker vel så mye som det å bedre generell tekst-forståelse. Nå er kunst og estetikk en del av å være et «helt menneske» i mine øyne. Men det at (Norsk-)språklig kunst skal få så mye fokus i forhold til komponister og malere er litt underlig. -k

Jeg forstår. Hvis du er i tettbygd strøk så går det kanskje an å kjøre thor og p2p WiFi (hvis det er en greie?) -k

Jeg liker slik tilnærming. Det som er nytt siden 50-tallet er at sensorer (mobiltelefonen) har blitt veldig rike og betales av borgeren selv, lagring av store mengder data er tilnærmet gratis, mens systematisering av disse dataene gjøres av ML og innhenting (datanett) er tillatt. Hvis man klarer å pepre dataene slik at f.eks 1% blir false positives og må behandles manuelt så begrenser man styringskåte myndigheters muligheter til å gjøre greia si. Spørsmålet et om du klarer å lage fake posisjonsdata som er troverdig uten at algoritmer klarer å avsløre dem. -k

Jeg antar at det finnes måter på Android å «pepre» GPS sånn at man injiserer en falsk posisjon før systemet får fatt i dataene? Mobilmast er det verre med. Så lenge du skal kunne nås på tlf så må systemet på telefon og infrastruktur ha noe forhold til hvilken basestasjon du har best forhold til, og gjerne nr 2 og 3. Det sier mye om hvor du er. -k

Hva med en oppgave hvor man skulle analysere et brev fra NAV? Beskriv karakteristisk «stammespråk», lag en funksjonell beskrivelse av brevets faktiske innhold, og omformuler brevet så en svak språkbruker kan forstå det. Når jeg leser dårlig utførte paper (dvs 90% av dem) i håp om at dårlig språk kan skjule gode ideer så er det noe sånt jeg gjør. Dekod ordene, prøv å finne ut hva fyren egentlig mente. Dekod grafene og prøv å finne ut hva han egentlig gjorde. Se om det gir mening eller bare nok et bidrag til akademisk støy. Skriv så et kort sammendrag som jeg skulle ønske jeg hadde 2 uker tidligere. -k