knutinh

Hvis du var 25 for ti år siden og 35 nå så venter jeg at du og mange av de du kjenner har gått oppover i lønn og karriere. Spørsmålet er vel om en 25-åring i dag har mer eller mindre råd enn hva en 25-åring hadde for ti år siden? -k

Det er vanskelig å måle, og de som er eksperter på faget (norsk-lærere) er knappest uhildet. Det høres ut som et grunnleggende politisk spørsmål. På lik linje med at 50% av KRLE skal best av kristendom. -k

Ja. Og hvorfor er det så mange som reagerer på neger-boller og neger-arbeid, det er jo ikke sånn at alle som har tatt ordet neger i sin munn har ment noe galt med det? Jeg tipper at de klikker i vinkel når de finner ut at negro er et ord litt lenger sør i Europa. -k

Jeg er helt enig. Import av tåpelig kulturkrig fra USA er vi lite tjent med. Så hvorfor ser vi så mange kulturkrigere på ytre, progressive venstre? Har du noen råd til hvordan vi kan overtale dem til å slutte å dra dritten inn i landet? -k

Hvorvidt man trenger «brede» eller «smale» elever kan sikkert diskuteres. Realiteten er at vi starter ganske bredt i første klasse og avslutter ganske smalt når man får fagbrev som elektriker eller PhD i fluid-dynamikk. Fagene man faktisk skal bruke tid på (og måles i) må uansett tåle kritisk søkelys. Personlig satt jeg stor pris på musikk-undervisning som i stor grad (om enn på uventet måte) har ført meg dit jeg er i dag. Jeg har likevel stor forståelse for at noen vil stille spørsmålstegn ved hvorfor barn skal bruke tid på musikk. -k

Det var lite inkluderende av deg? Krenker du BDSM-folk? Nekter du for at de eksisterer? /s -k

Hva endrer det? En bedrift blir vel prissatt ut fra hva markedet vurderer at det kan gi av verdi i framtiden? Hvis Tesla har mye mer radar/lidar/kamera-data fra virkeligheten enn alle andre så kan det tenkes at markedet vurderer at dette gir dem et fortrinn for selvkjørende biler og priser det inn? Typisk for Silicon Valley er/var vel at bedrifter prissettes ut fra antall kunder (eller veksten i det samme), og så antar man at med mange nok kunder så vil man før eller senere finne en forretningsmodell? -k

En mulighet er vel at de er priset som Facebook, Google & Co basert på datasettet om kundene de kan by på. -k

Ikke uenig, men jeg beskriver hva skolen var når jeg gikk på skole, ikke hvordan skolen burde være. Det skal sies at mine barn har blitt oppfordret til mer kritisk tenkning og det er mer fokus på å utvikle egne strategier. Jeg går ut ifra at lengre ut i løpet så er det fremdeles sånn at karakterer i stor grad er billetten til å komme videre (og å få seg jobb), og karakterer settes på eksamener hvor man måler oppgulpings-evner? Man _kunne_ tenke seg en skole og høyere utdanning som premierte refleksjon, evnen til å sette sammen forskjellige fag og hvor pensum fra første år kunne komme opp på eksamen ved femte år. Jeg tror at det kunne skape mer «hele» mennesker (og arbeidere). På bekostning av volumet av kunnskap og merarbeid for å formidle og måle. -k

Skolegang er 90% imitering. Minst. Jeg har hatt ex phil og 2.5vt i sosial-antropologi. Masse lesestoff. På eksamen var man forventet å skrive en tekst som tilsynelatende var din men som (i følge min forståelse) var omformulering/oppgulp av teksten i læreboka. Som ikke er så forskjellig fra situasjonen i realfag, men der er pensum på kanskje 200 heller enn 2000 sider og man slipper å forholde seg til fullt så mye floskler og språklig redundans. Å gulpe opp metoder og beviser som stammer fra andres hjerne er dog framtredende her også. Selv de som jobber med forskning og innovasjon tenker få reelt nye, fornuftige og viktige tanker. Selv i et møte eller brainstorming så imiterer man hverandre og utvikler en kollektiv forståelse (som for noen oppleves som urettferdig - at andre får credit for «deres» ide. Noe som i varierende grad er en presis beskrivelse). De mest originale av oss er stort sett bygde-originaler som samler søppel og har dårlig kroppshygiene. Noen ytterst få er veldig originale og klarer å tilføre menneskeheten noe nytt. Einstein var nok slik. For de fleste av oss er det en deprimerende høy list å måle seg opp mot. -k

Hvis dette er ment på noe annet enn en humoristisk måte så virker det kanskje som om logisk deduksjon heller enn analyse av dikt burde ha stått på læreplanen din? Det burde være innlysende at en person som aldri har lest et dikt utmerket godt kan være en kritisk tekst-bruker og forstå virkeligheten rundt seg på en framifrå måte. I denne tråden ser vi at de som er mest positive til diktanalyse også ser ut til å ha veldig vanskelig for å fremme argumenter for sitt syn, selv etter utallige oppfordringer. Gjør eksponering for dikt at man får en sterkere estetisk side på bekostning av den rasjonelle siden? -k

Politikerne har bestemt hvor mange timer med Norsk vi skal ha. Direktoratet har bestemt læringsmålene i Norsk vha en fag-komite. I praksis er det nok mest Norsk-lærere som bestemmer at diktanalyse skal være en del av Norsk-faget. Enten via læringsmål eller ved at de har frihet til å gjøre slike valg som undervisere. Jeg antar at man ble Norsk-lærer fordi man likte Norsk-undervisnkngen som ble gitt for 5-40 år siden, og kanskje har en kjærlighet til Norsk litteratur? Man kunne tenke seg at Norske arbeidsgivere fikk designe læreplanen. Den ville ganske sikkert bli temmelig forskjellig fra i dag. Jeg vet ikke om den ville være til det bedre eller verre. Personlig har jeg fantasert litt om å skulle ha lært Latin når jeg gikk på skolen. Men jeg heller nok ganske kraftig i retning av abstrakt-teoretisk utdanning som skal lære elevene det som er byggesteiner i alt annet - heller enn jobbeskills som industrien krever akkurat nå. -k

Denne synes relevant selv om den er fra 2017: https://sjurjansen.wordpress.com/2017/05/14/hvem-bestemmer-hva-elevene-skal-laere-i-grunnskolen/

Poenget mitt er at fagplanen ikke (bare) blir satt av en komite bestående av pedagoger og byråkrater (og er de uansett de rette til å bestemme hva vi skal lære?), men også politikere. Å tro at læreplanen er som de er fordi det er «optimalt» framstår for meg som naivt. Mye bedre da å diskutere hva vi tror at de håpefulle burde lære, hva vi skulle ønske at vi hadde lært, og samtidig ta høyde for at hverken jeg eller du vet svaret med stor S. -k

Tekna sier (snitt av alle bransjer) Eksamensår 2013 privat sektor 850000/887354 (median / aritmetisk middel) stat 671583/688803 (median / aritmetisk middel) kommune 711300/735201 (median / aritmetisk middel) En siv ing som er eksaminert for 10 år siden og har 1 million i lønn i privat sektor ligger mellom øvre kvartil og 90-percentilen midlet over bransje (altså "godt betalt"). -k

Å lære om religion på lik linje med historie og samfunnsfag (uten forkynnelse) er som du sier helt greit. Nå var poenget med referansen min at Krf fikk trumfet igjennom at faget skulle bytte navn fra RLE til KRLE. «kristendom, religion, livssyn og etikk». Det var en ren hestehandel hvor KRF skulle vise sine velgere at de hadde fått gjennomslag for at den kristne guden er viktigere enn andre guder ved å selge sin stemme i andre saker. Litt som om geometri-foreningen hadde fått igjennom at matte-faget skulle bytte navn til «geometri og matte». Jeg ønsket med dette å underbygge at prosessen tildels er politisert. -k

Som KRLE viser, selv tittelen på fag kan være rent politisk. Faglærere vil selvsagt mene at akkurat deres fag er utrolig viktig, men det overordnede ansvaret med hvor mye forskjellige fag og underemner vektlegges er nok både påvirket av ren synsing, politikk og «sånn har det alltid vært». For meg virker det som et utmerket emne å diskutere for oss vanlig dødelige uten at vi må henfalle til «slutt å diskutere det, vi har sikkert top people som har gjort en feilfri vurdering» -k

Det er et klassisk paradoks : hvor liberal skal man være mot de illiberale. Hvis ideologien din er at man skal ha et fritt demokrati hvor folket får velge leder, hva gjør man hvis folket velger en leder som vil avvikle demokratiet? Jeg er forøvrig enig i din observasjon: noen av de selverklært tolerante er slående intolerante. Kanskje er det slik at mengden toleranse vi er utrustet med er konstant, og når vi blir mer tolerante mot en gruppe/et syn, så må vi bli mindre tolerante mot en annen gruppe/ et annet syn? Jeg håper ikke det er slik. Fra mitt ståsted så er ikke det å være selverklært tolerant (som beskrevet i innlegget ditt) ensbetydende med å være liberal (eller tolerant). Det handler mer om et sett meninger og ståsteder som typisk kommer som en «pakke» hvor man vil endre samfunnet (til det man anser som bedre) og de som mener noe annet anses som «mørke motkrefter», «bondetamper», «kristenfolket» eller det som verre er. Kritikken mot konservative muslimer er derimot typisk spak - øyensynlig fordi man anser at motkreftene er islamofobiske og vil derfor unngå å ha for mye felles med dem. Disse venstre-progressive kan tenkes å ha «våpenisert» LGBTQ+ saken - ikke nødvendigvis fordi de er så veldig opptatt av trans-personer men fordi det lar dem sole seg i glansen som progressive redningsmenn og en mulighet til å «bevise» at deres ideologiske motstandere er mørkemenn. På samme måte som noen høyre-konservative har «våpenisert» undertrykte kvinner i islam. Ikke nødvendigvis fordi de har så mye medynk med kvinner som nektes frihet, men fordi det lar dem sole seg i glansen som gode medmennesker og en mulighet til å pirke borti de venstre-progressive et sted hvor de veit det gjør vondt. Og sånn går nu dagan… -k

Dette forstår jeg ikke helt, kan du forklare? Hvis bilforhandleren har driftskreditt (?) på 15 millioner og en del av sikkerheten er en Audi som er verdsatt til 200.000, vil han potensielt heller holde på den enn selge den for 180.000? -k

Jeg måtte være _veldig_ sulten før jeg spiser Fido. Å holde kaniner, høns eller villa-gris tenker jeg på som tenkelig, og da ville de få ok liv (i fangenskap) før de endte opp på tallerkenen. Det er vanskelig å rangere levd liv. En ku som beiter i inngjerdet utmark slipper å bekymre seg for rovdyr, får behandling for sykdom, får alltid mat og får komme inn i varmen når det blir kaldt. I beste fall noen av de kvalitetene som jeg tenker på som sivilisasjonens gleder. Har Lars Monsen et bedre liv enn meg når han steker en nyfisket ørret? Meget mulig. Men selv han må lage «god tv» for å betale husleie og skatt sammen med Trine Rein. At dyr som er avlet for ufrie liv er dårlig tilpasset et liv i det fri kan vi løse ved å nekte dem å få barn. Etter 10-20 år vil det ikke lengre finnes noen kyr, griser eller sauer, og dermed ikke noe dilemma med om vi skal holde dem i fangenskap for å gi dem best velferd. Hvis planen da er å leve på elg, rådyr og hare så må vi akseptere radikalt mindre kjøttkonsum. -k

Jeg tror at som 17-25-åring så er det mye som ikke er «satt», og viljen til å eksperimentere er stor. Hvis man mener at seksualitet og legning er delvis dekoblet og like gjerne kan forstås som et spekter som noe binært så er det ikke overraskende om en ung mann eller kvinne eksperimenterer med sex med noen av samme kjønn eller føler en tiltrekkelse eller forelskelse. Flott for dem. Kjør på, ha det gøy, vær snill og bruk beskyttelse. I et samfunn hvor du blir steinet eller kastet i fengsel for å praktisere homoseksualitet så er det ikke så rart om sånt blir tonet ned (eller går under jorden). I et samfunn hvor det blir bejublet og individer av det annet kjønn oppfatter det som eksotisk eller pirrende at du har hatt seksuell omgang med noen av samme kjønn så er det ikke så rart om det blir mer vanlig. Så kan man spørre seg hvilket av de to utterpunktene som er «nøytralt». Førte undertrykkelse av homofile på 50-tallet til en underhyppighet av homofil aktivitet? Fører opphausing av homofile i dag til en overhyppighet? Eller begge deler? -k

FRI ønsker vel også å fjerne sexkjøpsloven. En sak jeg forøvrig er helt enig med dem i. Jeg mistenker at noen av de mest progressive heller ønsker å beholde sexkjøpsloven. -k

Jeg tenker at et fag eller en disiplin må ha større raison d’etre enn at «den eksisterer så den er sikkert viktig». Opprinnelig var skoler et middel til å lære å lese så man kunne lese bibelen og bli gode kristne. Dette har endret seg til det bedre. Man kan absolutt spørre seg om alle elever trenger å lære seg å strikke eller kanonball eller fødselsdatoen til Bach. Ofte så er nok svaret «nei, det trenger man strengt tatt ikke». Men skoler skal utdanne og danne små personer til å bli komplette mennesker. Selv om realfag og språkfag kanskje er lettest å omsette til nyttige arbeidere så finnes det andre hensyn. Hvis sløyd er det som skal til for at en skoletrøtt 14-åring greier å fullføre og blir butikkmedarbeider heller enn trygdet så er det antagelig god samfunnsøkonomi å gi hele klassen sløyd. Hvis gym fører til at skadelig overvekt blir utsatt med 5 år så er det antagelig god butikk. Hvis diktanalyse gjør at hun følsomme jenta kommer seg ut av depresjon og selvskading så er det flott. For barn som leser mye og/eller kommer fra hjem hvor man sitter under middagen og snakker om ting så kan sikkert diktanalyse være en måte å åpne horisonter og se hvordan språket kan tøyes for å oppnå ønsket effekt*). Kanskje kan det gjøre dem til bedre saksbehandlere på NAV som voksen. Ganske sikkert kan de bli bedre taleskrivere hvis de noen gang blir forlover, eller hvis de blir ansatt av statsministeren som taleskriver. Jeg er kritisk til om det å analysere dikt er den mest effektive måten å bli en dreven språkbruker på. -k *) Jeg leste nylig et tankevekkende innlegg om hvordan de tiltakene som mange politikere ønsker i skolen (mer ansvar for egen læring, færre krav, mer abstrakte problemstillinger) tenderer til å øke forskjellene. De som er smarte, selvdrevne, ambisiøse og har foreldre som har god utdanning og inntekt kommet godt ut av det, mens de som er langt bak i feltet kommer enda lengre bak.

På noen måter ja. Det betyr at man kan bo i vanlige hus med vanlig tomt og kjøre til jobb uten å bruke alt for mye tid og penger på bolig og transport. For innovasjon er det muligens negativt. https://www.smithsonianmag.com/innovation/why-living-in-a-city-makes-you-more-innovative-3715327/ Jo mer spesialisert vi blir, jo vanskeligere er det å finne en alternativ arbeidsgiver på et lite sted. Som betyr at arbeidsgiver ikke trenger å anstrenge seg så hardt for å holde på oss etter at vi har kjøpt hus og fått barn. En løsning på det siste er å bli mer mobile, som Amerikanerne. Barn tåler å bytte skole, og hus kan selges. -k

Kanskje noen tenker det samme om deg når du kaster ut kalle-navn? Min erfaring i livet er at vi alle kan være ganske hatefulle ovenfor dem som vi mener bryter med moralen alle burde ha. Også de som anser seg som liberale og moderne mennesker. Å definere inn-grupper og ut-grupper er vanskelig. Min erfaring er at de som er mest uenig med meg sjelden endrer syn av at jeg kaller dem noe negativt, eller viser dem at de har uakseptable holdninger. Å vise at man har nok respekt til å lytte - uten å avbryte - og uten å "sone ut" mens man leter et knusende motargument synes som en vel så bra strategi. Og så må man akseptere at noen har et annet syn og kommer aldri til å endre synet sitt. Jeg er enig i at noen holdninger er utålelige, og at det å vise tydelig at "sånne holdninger vil vi ikke ha i gata mi" kan være rimelig noen ganger. Jeg tror bare at vi har blitt alt for slepphendte med å putte alle som er uenige med oss i den boksen. -k