knutinh

Jeg skummet bare igjennom sammendraget, men jeg antar at det er endel usikkerhet i slike undersøkelser. Hvis så små barn skiller på hudfarge så er vel det interessant? Min egen anekdotiske erfaring er at barn på 8-12mnd foretrekker fremmede kvinner over fremmede menn. Kanskje fordi de foretrekker noen som er lik mor, kanskje fordi instinktet deres sier at «menn er farlige»? Hvis det er fordi de leter etter likhet med mor (eller far) så er det vel ikke så rart om de er mer skeptisk til fremmede som har et annerledes utseende. Når barna blir litt større så vil de heller ha en venn av en annen etnisitet enn en overvektig venn. Så kanskje noen burde forske på om 6 mnd gamle babyer også synes at tjukke folk er ekkelt? -k

Vi har et system som tildeler kvinner offer-rolle, og menn overgriper-rolle. Det er uheldig for alle parter - menn fordi de blir demonisert og kvinner fordi de blir infantilisert. Men akkurat når det gjelder grov vold, voldtekt med fysisk makt og drap så leder vel vi menn ganske solid som overgripere? Drap er spesielt ved at vi vet om (nesten) alle drap som begås, og de fleste blir oppklart. Og da viser gjerningsmannen seg ofte å være nettopp en mann. -k

Det er kanskje «naturlig» å både være nysgjerrig og skeptisk til det (de) som er «annerledes». Svensker er vel fremdeles populære på sjekkemarkedet i Norge. Og tildels folk som kommer veldig langveis fra. Det kan kanskje forklares med instinkter mot innavl. Hvis vi faller for ei jente/gutt fra egen stamme så er det stor sjanse for at vi er i slekt. Samtidig så reagerer folk sterkt på annerledeshet hvis folk har noe slags lyter (brannsår, betennelse…). Det kan tenkes at dette er instinkter som har til hensikt å holde oss unna smittsom sykdom? Så kan man tenke seg at reptilhjernen vår har begrenset kapasitet, og at mekanismen som har til hensikt å holde oss unna noen som er syk, kan bli forvirret av at fyren ser annerledes ut bare fordi han har en annen etnisitet. En slags feilkobling som ikke var noe forplantningsmessig hinder back in the day (når samkvem jorda rundt uansett var minimalt), men som kan gjøre det vanskeligere å fungere sammen med fremmede som ser annerledes ut? Jeg kjenner (godt) til barn som ikke ville være sammen med eldre mennesker. De syntes de var «ekle». Forklaringen var antagelig at de normalt så bare jevnaldrende barn og småbarnsforeldre. 90-åringer var ikke noe de var vant til å se og når de så det så trakk de seg unna eller gråt. Løsningen var eksponering, samtaler og (kanskje) modning. -k

Det hele minner om en vandrehistorie jeg hørte minst en gang. En fyr stopper på gult lys. Bilen bak blir irritert og ligger på hornet. Den første fyren blir forbannet og smeller bilen i revers og tar fronten på bilen bak. Begge går ut av bilene og han med hornet lurer på hvorfor han første fyren rygget inn i ham med vilje. Svaret var "du vet det, jeg vet det, men ingen i verden vil tro at det var det som skjedde". -k

Jeg har fulgt utviklingen av riper på min (en gang) nye bil, og det er tydelig at "noen" skraper borti med dører og handlevogner på kjøpesenter, skole, jobb og lignende uten å si ifra. Ingen større skader men irriterende småriper her og der. -k

Dollarkursen er høy nå - i overkant av 10 Nok/$, nesten 11 i september. Det er mer enn den har vært siden 1980. Men lignende topper i 1985 og 2001. Er det bare "sånn det er", eller er det noen grunn (psykologisk? sentralbankers måltall? fysiske fenomener?) som tilsier at den skal ligge i området [5,10], og at når den er i ytterkantene av det området så vil den trekkes mot sentrum? https://www.norges-bank.no/tema/Statistikk/Valutakurser/?tab=currency&id=USD -k

At onkel Ole som tilhører en eldre generasjon som var mindre "sensitive", som har lite skolegang, er lite belest og som hang mest sammen med likesinnede kan ha meninger om "de andre" som jeg fnyser av er uheldig men kanskje ikke _så_ overraskende heller. At folk i 20-årene som har gått på Universitetet og lest smarte bøker og som møter mange forskjellige mennesker i sine urbane liv kan være så rask til å sette (helt andre grupper av) "andre" i bås er litt mer nedslående. Litt som om _hangen_ til å sette mennesker i bås er konstant over forskjellige populasjoner, vi bare bytter ut _hvem_ vi setter i bås. Fedme henger sammen med hvilke valg man tar i livet. Men mennesket har ikke 100% fri vilje, og kroppene (og sinnene våre) er ikke like. Kulturbakgrunn korrelerer med enkelte typer kriminalitet. Og enisitet korrelerer med kulturbakgrunn. Men det virker rimelig å tilskrive sammenhengen kulturbakgrunn heller enn etnisitet (evt andre bakenforliggende variabler, som sosio-økonomisk status). Hvis jeg går inn på en fast-food joint og møter en kraftig overvektig person så får jeg et stikk av dårlig samvittighet for mitt planlagte måltid og får lyst til å snu. Selv om jeg altså stadig argumenterer for at vi skal møte overvektige med respekt så stikker disse tingene ganske dypt i (alle fall i meg). -k

Mennesker er sosiale skapninger. Og vi har kjønn. Når jobben er den arenaen mange av oss bruker en stor del av de våkne timene våre på så er det ikke så overraskende at folk finner partnere blant kolleger, kunder og leverandører - eller at de gjør framstøt ovenfor noen av de samme. Når en halvgammel mann viser unormalt stor "jobb-interesse" for en 24 år gammel kvinne så kan det være et ønske om å komme i buksa på henne eller å bli et par. Men det kan vel også være andre årsaker? "Farsinstinkt"? En slags posering (se her, unge vakre damer liker mitt selskap). Kanskje det bare gir en god følelse at en ung pen dame kan le sammen med deg uten at det er noen større baktanke enn at man føler seg litt mer levende? Jeg hadde tidlig en kvinnelig sjef som var dobbelt så gammel som meg. Som viste stor tålmodighet med alle mine feil og svakheter. Jeg trodde at dette bare var at hun var en people-person som var genuint interessert i at jeg skulle utvikle meg til noe "bra". Men kanskje dette var feil og jeg burde mistenke henne for baktanker? Å bli med en kollega av det annet kjønn (eller hva enn kjønn man tenner på) på rommet er oppskriften på kluss. Mer så hvis en av partene har noe slags ansvar ovenfor den andre. Og den mest erfarne parten som nyter mest tillit har også størst ansvar for å ikke komme opp i en slik situasjon. Hvis man utvikler (eller er i ferd med å utvikle) følelser for kollegaen/sjefen/undersåtten sin så er det greit men man bør være temmelig ryddig. Å flørte litt med en kollega ved kaffeautomaten fordi det gjør livet mer verdt å leve (forhåpentligvis for begge parter) er helt greit. Å skape uklarhet på julebordet eller konferanse-hotellet etter inntak av alkohol er problematisk. Noen kolleger er "vanskelige". Jeg har møtt et par som jeg bare ikke gikk overens med - av ymse årsaker. Nå har jeg aldri opplevd kolleger som prøvde å komme i buksa mi (eller blitt beskyldt for å gjøre det mot andre), men når man ikke klarer en annen kollega og ikke klarer å fikse problemet på egen hånd så er det ikke opplagt for sjef/HR/... hvem som har mest ansvar. Hvis jeg ba sjefen min om å rydde opp i det at en kollega var så krevende at jeg ikke ville jobbe med henne, så forstår jeg at løsningen kan innebære at jeg mister noen av de oppgavene jeg setter mest pris på. Dvs så lenge det ikke fantes konkrete, uomtvistelige eksempler på at dette var ensidig pøbel-oppførsel av henne, så blir det fort ord imot ord, forståelse opp mot forståelse, og løsningen kan være at begge må kompromisse. -k

* Legg merke til at en ekstra fryser koster 270kWt/år [1]. Med en strømpris på 215 øre/kWt [2] så blir det 580,- årlig. Strømstøtte holdt utenfor. Tapet i en fryser blir til varme på godt og vondt. * Det er fristende å kjøpe noe som koster "30% mindre enn tidligere", men kjedene er veldig gode på å lure oss. Er det en vare du ville ha kjøpt ved normal prising? Er "tidligere" pris en normal pris, eller har kjeden satt den kunstig opp for så å kunne sette den ned med bravur [3]? -k [1] https://strøm.no/hvor-mye-strøm-bruker [2] https://www.lyse.no/strom/strompriser?postnummer=4017 [3] https://www.nettavisen.no/okonomi/black-week-se-opp-for-juksetilbud-her-er-varene-med-best-rabatter/s/5-95-765125

Min bruk av begrepet er begrenset til troen på at noen etniske grupper (vanligvis ens egen) har gener som gjør dem smartere, mer arbeidssomme eller har bedre moral. Og/eller estetiske preferanser for at noen etniske grupper helst ikke bør sees, blandes med andre etc. Selv om begrepet rasisme (etter min mening) bør forbeholdes det som berører "rase" så er det god grunn til å sammenligne med f.eks homohat, kvinne/manns-hat etc. Det moralske aspektet ved å hate noen eller ønske noen ulykke fordi de har gul-aktig hud er ganske likt det å hate noen eller ønske dem ulykke fordi de er mann, eller fordi de er en kvinne som blir forelsket i kvinner. Jeg ønsker ikke en utvikling hvor det å banke opp homofile blir beskrevet som "rasisme". Men det endrer ikke ved det at jeg synes å banke homofile er en totalt forkastelig handling. -k

Godt poeng. Venstre-sida ønsker ikke nødvendigvis å gi generelt større bøter, men hvis de kan straffe rike folk hardere enn i dag så vil de selvsagt det. -k

Jeg har ikke sitert forskning. Posten min var ren spekulasjon. Måten samfunnet og kommunikasjon er rigget på gjør det mulig å danne en «klan» eller føle tilhørighet langs mange dimensjoner. ABB fant vel likesinnede på nett. Tenåringsjenter med spiseforstyrrelser eller selvmordstanker finner visstnok likesinnede på nett. Godt voksne menn som elsker modelltog finner likesinnede på nett. Jeg forstår ikke. Hvis jeg føler en tilhørighet med et fotballag i England - eller et cricketlag i India så kan vel den lojaliteten transcendere rase? Litt som at hvis jeg føler et «arisk brorskap» så kan jeg føle en lojalitet for en lys dame på 50 som har helt andre interesser enn meg? Forslaget mitt er at en grunnleggende mekanisme får noen/mange av oss til å føle en stammetilhørighet med andre basert på «noe». Hva dette «noe» er foreslår jeg er litt individuelt. «Rase» for noen, fotball for andre. Valg av mobiltelefon for atter andre. Er alle valg av stammetilhørighet like fornuftige, velbegrunnet eller moralske? Nei, det hevder jeg ikke. Det er god grunn for å hevde at Norge er et godt land å leve i. Det å heie på Norge som samfunnsmodell og som borgere er ganske rimelig (selv om også det kan tippe over i noe problematisk). Å heie på et vilkårlig fotballag er egentlig ganske pussig, men greit nok, så lenge man ikke slår inn hodet på «de andre» så går det sikkert greit. Å mene at egen etniske grupper er iboende smartere, mer arbeidssom eller moralsk enn andre grupper har for det første dårlig fakta-grunnlag, dernest skaper slike holdninger store utfordringer i å danne rasjonelle og likandes samfunn. Derfor er det en klubb man gjerne kan melde seg ut av. -k

1) Er det å elske fotballaget sitt over alt på jord rasistisk? Nei. 2) Er det å elske fotballaget sitt over alt på jord basert på noen av de samme psykisk-sosiale mekanismene som å elske «rasen» sin over alt på jord? Ja, det tror jeg. Vi mennesker er flokk-dyr og da følger logisk at man støtter flokken sin, vet hva som definerer deg inn og ut av flokken. Man finner samhold og trygghet i flokken - reell eller innbilt. Det å bruke timer og år på å forsvare sitt valg av mobiltelefon-leverandør ovenfor fremmede synes som irrasjonell bruk av tid. Men hvis vi antar at Apple, Samsung & co har «hacket» noen kunders hjerne til å tro at dette er klanen deres så er det mer forståelig (evt mindre uforståelig) at noen kan bruke så stor del av livet sitt på å snakke opp en privat bedrift de neppe eier aksjer i. -k

Bot og straff er vel gernerelt godt forankret i «lov og orden»-partiene på høyresida? Ytre venstre vil muligens at vi skal slutte å kjøre bil og er villige til å bruke avgifter til å bruke avgifter til å nå det målet men jeg er ikke overbevist om at de er pådrivere for større bøter?

Er ikke det å elske fotballaget sitt over alt på jord beslektet med å elske «rasen» sin over alt på jord? Som skaftetrynet er inne på så handler det nok om eldgamle instinkter som en gang har gitt oss et reproduktivt fortrinn, men som er dårlig tilpasset dagens samfunn. Jeg hadde antagelig blitt sent ut for å dø i et førhistorisk samfunn - jeg mangler evnen til å få klump i halsen når Bjørgen går for gull. Mennesker er fleksible. Vi har det i oss å slå i hjel naboen over en æressak, men vi har det også i oss å ikke gjøre det. Avhengig av oppdragelse, erfaringer, pisk og gulrot. Vi kan føle oss moralsk overlegne i våre trygge, liberale og generøse samfunn. Med gi det 20 år med borgerkrig, barn som vokser opp i utrygghet og voksne som savner konsekvenser så tror jeg at hatet og volden vil blomstre. -k

Identitetspolitikk er urett. Alle mennesker med hjerte og hjerne burde være mot urett. Er du mot identitetspolitikk, eller har du blitt lurt av propaganda? Ser du at jeg bruker dine konstruksjoner mot deg her? Ser du selv hva konsekvensen av din polariserende retorikk og konspirasjons-teori er? Eller er alle som er uenige med deg per def enten ytre-høyre-troll eller lurt av ytre høyre, og dermed noe man bare må trampe ned etter beste evne? Eller finnes det en flis av en mulighet for at @Red Frostraven har misforstått noe? -k

Poenget mitt var at 1) de dyreste frossenpizzaene nærmer seg prisen fra en moderat priset men god pizza-sjappe. 2) Strøm til å steke pizza er et lite tall i den sammenhengen 3) Bilkjøring koster faktisk litt Hvis du vil inn på de virkelig store linjene så vil jeg foreslå å ikke spise så mye pizza (det er ikke bra for deg) og å lage maten selv (det smaker bedre, og da vet du mer om hva den inneholder). Som student spiste jeg endel av Bunnpris sin tv-pizza til 10,- per stykk (i datidens penger). Komplett med osteerstatning og kjøtterstatning. -k

Jeg er endel på visning. Typisk i hus fra 60-tallet som ble pusset opp når eieren var nyetablert og som ikke har blitt endret siden. Disse har som regel en krok eller nisje eller ett eller annet ute i gangen med telefonbord og sånn nummer-greie. Jeg lurer på hva min generasjon skal gjøre med den kroken. -k

Jeg har sett litt på det å importere (nytt) fra disse, og det blir fryktelig dyrt. Jeg vet ikke om det blir noe billigere om man går 10 sammen. https://www.rythmikaudio.com/technology.html

Denne er et gullkorn da: »Er du homo, skal du forbli den du er, og nåde den som forsøker å hjelpe deg inn i heterofolden. Er du derimot hetero, får du hjelp av gode krefter til å komme ut av skapet. Trettebergstuen har til og med skrevet boken«Homo», «for deg som er, lurer på om du er, eller har lyst til å bli homo» (min uth.)» Hvis jeg har lyst til å slutte å drikke, å slutte å rope til barna, lyst til å trene mer og spise sunt så er det både lovlig og mulig å få hjelp av noen som bruker «metoder» med det forutbestemte målet at jeg skal slutte. Så også hvis jeg sliter med å være forknytt ovenfor kvinner eller tenner på barn eller en av en million andre egenskaper eller tilbøyeligheter man kan ha lyst til å endre på. Men om jeg av en eller annen grunn misliker at jeg tenner på det samme kjønn så er det skadelig å oppsøke noen som prøver å endre det, og dessuten umulig? Mens hvis jeg tenner på det annet kjønn så er det både mulig og sunt å sjekke om jeg ikke egentlig tenner på noen av samme kjønn? Å frigjøre meg litt? Være fødselshjelp for mine egentlige lyster? -k

En frossen Big One BBQ chicken koster 109,- på meny. En kyllingpizza på den lokale takeaway pizza-sjappa koster ca 150. 2,- til strøm betyr ikke så mye men 50-100 i hjemkjøring eller en ekstra biltur til Kiwi/Pizzasjappa kan bety litt.

Hvis effekten hadde vært 2.5kW i 1/3 time så ville energien ha vært effekt*tid=0.8kWt ja. Nå tror jeg nok at en stekeovn kjører på full pinne til lufta og godset inni har nådd ønsket temperatur (200-225 grader), for så å gå ned i effekt slik at den bare vedlikeholder varmetapet. Dvs jo bedre isolert, jo lavere effekt i stekefasen. Så 0.8kWt er kanskje litt i overkant? Som andre er inne på så vil tilnærmet all denne energien legges igjen inne i huset ditt i form av varme. Selv om varmen kanskje ikke legger seg der du trenger den mest (badgulvet?) så er det likevel naturlig å regne dette som en bonus om vinteren. -k

«Durek Verrett og Märtha Louise forteller at de har fått både hat og dødstrusler» Jeg pleier ikke å hate mennesker, og jeg tar selvsagt avstand fra dødstrusler. Men jeg har enda ikke sett eksempler på disse meldingene. Det finnes rasister i Norge, og det synes rimelig å anta at noen av disse har engasjert seg i sjamanen. Men er det representativt for responsen Durek har fått? Spørsmålet som melder seg er: er det i det hele tatt mulig å kritisere, latterliggjøre, advare mot en sjaman, øgle-menneske, vagina-oppretter (og tør jeg si sjarlatan), tidligere straffe-dømt, påstått partner-mishandler som også er svart, uten at det er rasisme? https://www.vg.no/rampelys/i/bG0XpB/durek-verrett-folk-vil-ikke-se-en-svart-mann-i-kongefamilien https://no.m.wikipedia.org/wiki/Durek_Verrett

Tradisjonelt har «kjønn» vært noe 99.9% av oss er utrustet med fra fødselen av. Enten har vi utovertiss med alt det innebærer, eller så har vi innovertiss med alt det innebærer. For noen ytterst få har det skjedd «feil» og man har fått en miks av synlige kjønnsdeler som gjør at leger og foreldre har vært i tvil, og noen ganger har man gjort kirurgiske inngrep som ensretter det synlige, for så å oppdra barnet som det ene eller det andre. Alle har vi vel møtt menn som i større eller mindre grad ser ut som eller oppfører seg som en stereotypisk kvinne. Og kvinner som ser ut som eller oppfører seg som det vi tenker på som «mannlig». Graden av aksept for slikt har vært mildt sagt varierende. Delvis uavhengig av det over så har antagelig folk til alle tider hatt en variert seksualitet. Mann og kvinne, mann og mann, kvinne og kvinne, mann og gutt, mann og tvekjønnet, 3-4 personer i slengen… Graden av aksept for slikt har vært mildt sagt varierende. Mitt syn i slike spørsmål er enkelt: blir noen skadet? Et det noen involverte som ikke er i stand til å vurdere om det er bra for dem? Blir noen såret eller krenket, ydmyket eller hetset? Er det «rimelige» krav jeg kan stille til meg selv som gjør at andre får et vesentlig bedre liv? Så kommer vi til den interessante biten. Ikke-heterofil seksualitet og ikke-binært kjønn er i noen grad et politisk spørsmål. Man kan diskutere om følelsen av kjønn og formen for seksuell tiltrekning er resultatet av fysiske, biologiske prosesser, resultat av oppdragelse og kultur, eller om det er en «sjelelig» ting som ikke lar seg styre av ytre stimuli, bevisste tanker, men som heller aldri vil la seg studere med et mikroskop. Er min opplevelse av meg selv som mann uløselig knyttet til organene mine? Eller hva jeg tenner og ikke tenner på? Eller at jeg kan forsørge familie og forsvare dem mot fare? Har vi en slags «software» som kjører på toppen av og delvis uavhengig av «hardware» som biologene kan skjære i? Det er interessante spørsmål som man kunne diskutere i fred og ro, men det viser seg at noen har sterke ideologiske interesser for at svaret skal være det ene eller det andre. Det er nok også et element av kamp om definisjonsmakt mellom humanoria og realfag i akademia. Fra et religiøst-konservativt ståsted ønsket man kanskje å vektlegge familien, og det å lage barn på godt kristelig vis, forsvare familiens ære ved å benekte kvinnelig seksuell lyst og befeste mannens rolle som _mann_. Fra et liberalt ståsted vil man (som over) gi folk anledning til å finne sin egen lykke, fri for tvang og hets. Hvordan skal man da differensiere seg som progressiv? Det er ikke nok å gi folk friheten til å gjøre som de vil. Ei heller å fjerne mobbing og normer. Man må gå lengre. En mulighet er å kreve stadige reformer av språket. Konsesjoner fra samfunnet som tilsynelatende skal fjerne krenkelser og vonde følelser, men som i bunn og grunn handler om makt og sekterisme. Du skal snakke på en annen måte. Samfunnet skal bøye av. Hvis ikke er du rasist/homohater/cis-boomer. Hvis du ikke henger med på siste revisjon av hen-De-Dem… så har du avslørt deg som en kontra-revolusjonær. Hvis du stiller spørsmål ved hva hensikten med dette er så er det tydelig at du er burgeois og ingen videre diskusjon er nødvendig. -k