knutinh

Hvis bare kriminelle og politiske utskudd benytter VPN så er bruk av VPN en god indikator på at du er en av dem. Hvis mange av oss bruker VPN så er det «safety in numbers». -k

Merk at jeg ikke nevnte Ida, det var du som trakk henne inn. Overskriften i Idas innlegg er «Er du hvit og vil flette håret: Tenk deg om!». Det er vanskelig å forstå den setningen på noen annen måte enn at hun oppfordrer hvite folk til å slutte å bruke (enkelte typer) fletter. Jeg mener at jeg representerer ståstedet som bl.a. frontes av denne unge kvinnen på en ærlig og rimelig måte. En rimelig tilnærming i alle slike spørsmål er vel at de som blir såret (eller mer generelt opplever noe som et problem) får legge fram sin opplevelse, og at alle andre lytter, spør og bruker sin empati. Deretter kan man diskutere fordeler og ulemper ved å jobbe for en endring. En kompromissløs holdning gir ikke rom for diskusjon. Da er det «oss mot dem», og det eneste som teller er makt. Det synes å beskrive situasjonen i USA, og jeg registrerer med gru at noen Nordmenn synes å ivre for at vi skal importere deres problemer. -k

Vi burde i alle fall jobbe for å gjøre folk bevisste på hva disse systemene innebærer. -k

Kanskje er en løsning å bruke antitrust-lover til å bryte opp selskaper som har nært monopol på «informasjonsrøkting»? Da rører ikke staten selve innholdet, de bare sikrer at det finnes alternativer. -k

En mulighet er kanskje å ta dette via konkurranse-lovgivning? Hvis Aftenposten har 20% av Norges avislesere så holder staten seg unna. Hvis de får 95% så går man inn og bryter opp selskapet. Da rører ikke staten det faktiske innholdet men de tilstreber seg at det skal finnes 3 levedyktige alternativer. Nå kan det jo hende at alle 3 blir ensrettet politisk på samme måte, men det virker mer sannsynlig at de vil differensiere på måter som til sammen gir mer mangfold. -k

Det er nok sant. Hvordan skal man gå fram for å diskutere og rangere forskjellige problemer? 1. Hvis noen sier at de har et problem, så er det et problem. De som snakker høyest og oftest har det største problemet. 2. Bare problem som berører meg betyr noe 3. Når noen beskriver et problem for seg så må vi lytte, spørre og bruke empati. Likevel kan det tenkes at vi ender på at «sorry, men det synes som et lite/ikke-problem». -k

Hvis det finnes etniske minoriteter i Norge som har det bedre sosioøkokomisk enn gjennomsnittet/majoriteten så tror jeg at vi kan avvise en hypotese om at rasisme i Norge er et glasstak for alle etniske minoriteter. Man kan fremdeles tenke seg at det finnes et slikt glasstak for _noen_ minoriteter. Jeg tror imidlertid at i eksempelet fra @Geir T så er det at (f.eks) Kinesere som er friske og flinke og arbeidssomme tar sjansen/får sjansen til å flytte hit, og ser muligheter i samfunnet. Andre etniske grupper har kanskje blitt «selektert» ved at de kommer fra et uutviklet land med mye krig. Det er helt andre kriterier og det er ikke overraskende om denne gruppen får et annet utfall. Hvis du eller (beste-)foreldrene dine flyttet til et land på den andre siden av jorden så åpner det et sett muligheter, men også et sett utfordringer. Det er ikke overraskende om min «ætt» kunne ha et dårligere utfall enn de lokale om vi flyttet til Japan siden det vil kunne ta lang tid å lære språket, kulturelle koder og å bygge opp et kontaktnett. Kanskje er det en indikasjon på at det Japanske samfunnet er rasistisk, eller kanskje er det en indikasjon på at det er risiko forbundet ved å hoppe ut i det ukjente. -k

Nei. Jeg synes bare at det er synd at du benytter enhver anledning til å polarisere debatten. -k

Kanskje. Poenget er at alle sier ubetenksomme ting. Alle feiler en gang i blant. Og alle kan la seg krenke av ett eller annet. Noen ganger er folk så ufine at vi må stå opp for oss selv (og hverandre). Hvis noen pusher «men hvor er du egentlig ifra» gjentatte ganger etter at du har svart «Lillehammer» så forstår jeg godt at det er irriterende. Men hva med å spørre dem hvor de _egentlig_ er ifra på samme måte? Når du sier at du har «feil farge» så høres det ut som om du legger opp til at andre skal ha noe mot deg pga fargen din. Som kanskje stemmer med dine erfaringer. Men veldig mange har møtt motgang. De får ikke kontakt med det annet kjønn. De får ikke opprykk på jobb. Ektefellen er et troll, og barna også. November er noe dritt. Bensin, strøm og huslån har blitt dyrt. Det finnes et uendelig potensiale for å møte livet og verden med tommelen ned. Men det hjelper lite. -k

Når jeg alene leverte min førstefødte på kontroll så skrøt sykepleieren av «nei så flink pappa som tar lille tassen med på kontroll». Tror du at hun tenkte over at hun med det nedvurderte meg som pappa, at det at jeg prøver å ta et likeverdig ansvar blir bemerket som noe prisverdig samtidig tydeliggjør at folk har lavere forventninger til fedre enn mødre? Eller tror du at hun bare ville si noe hyggelig? -k

Jeg kommer «egentlig» fra Afrika sånn som deg. Dvs det virker som det mest sannsynlige opphavet 200.000 år tilbake. Forfedrene mine har levd lenge før det men det leder tilbake til en eller annen pytt med brakkvann og lynnedslag et ukjent sted på jorden eller en asteroide som brakte liv fra det ytre rom og til jorda. I mellom disse ytterpunktene så later det til at slekta mi har hatt seg både her og der. Man kan ikke velge sitt opphav men jeg kunne nok ønske av noen av mine formødre hadde vært litt mer kresne ved valg av forfedre - eller motsatt. -k

Betyr det at Støre ikke bør kunne argumentere for lavere formueskatt, siden han tilhører dem som har formue? Jeg tror ikke at homofile er noen ensartet gruppe, og jeg tviler på at alle homofile deler Trettebergstuens ståsted her. Det hele virker så lemfeldig snekret sammen at man kan ta det på sak - uten å stille spørsmål ved Trettebergstuens habilitet.

Du har helt rett i at jeg ikke skjønner alle aspekter ved å være deg. Men jeg tror at jeg forstår at det at du føler du må erklære at du har «feil farge» i halvparten av innleggene dine her inne er vel så mye et «deg-problem» som et «alle andre-problem». -k

Mennesket er nå en gang «økonomisk» innrettet. Man antar at jeg er gift med min kjære (noe jeg ikke er). Ikke for å trykke meg ned eller fordi de ikke bryr seg, men fordi vi vet lite, husker lite, og den lille grå massen stadig prøver å finne mønstre og mening i en kaotisk verden. Vi gjør antagelser. Som at en fremmed kvinne er barnets bestemor siden de går sammen og hun har grått hår. Så viser det seg kanskje at hun er barnets mor og ble mor i godt voksen alder. Det kan være litt flaut eller kleint og så unnskylder man seg og så fortsetter man samtalen? Folk kan tro at jeg bor et annet sted enn det jeg gjør. Fordi jeg snakker dialekt. Selv om jeg har bodd her i 20 år. Jeg forstår godt at de gjør den antagelsen. Som altså er feil. Siden de fleste som bor her snakker forskjellig fra meg. Ofte så kan slike misforståelser og forviklinger være åpningen på en interessant samtale. Kanskje vedkommende lærer noe nytt. Eller jeg. -k

Det er rimelig å si at en justisminister ikke kan være en straffedømt bankraner. Å tilhøre gruppen «bankranere» er uforenlig med å skulle forvalte rettsvesen og lovdannelse. Det er urimelig å si at en kultur- og likestillingsminister må ha samme legning som majoriteten. Det å ha en minoritetslegning kan like gjerne gi unik innsikt i problemene hun skal løse. Dvs hun må dømmes for hva hun gjør, og ikke hva hun er. Jeg synes ikke at hun gjør en god figur. -k

«Alle som tilhører en gruppe jeg synes synd på er tapere som bare jeg kan hjelpe mot de onde Russiske alt-righterene (dvs alle utenom meg og de som tenker som meg) -Enkle «progressive» sjeler siden ca 2010

Enkelte menn føler nok at de har «feil kjønn». At vi har et samfunn som gir kvinnene «bukta og begge endene». Mens jeg kan forstå bitterhet i f.eks barnefordelingssaker så tror jeg at det er en usunn holdning. Går det ikke an å argumentere mot urettferdighet og urimelighet uten å framstille seg selv som et offer ved enhver anledning? Om ikke for oss andre, så for ditt eget velbefinnende? -k

Jeg tenker at å si at «kosakker er insekter som bør tråkkes på» i de fleste kontekster er helt uakseptabelt. Kanskje finnes det noen ironiske eller humoristiske kontekster hvor det er greit, men i de fleste tilfeller vil jeg tenke mindre om en person som sier noe slikt. Jeg tenker at en humor-serie hvor hovedpersonen ikler seg et stort person-galleri, også inkluderer karakterer av en annen etnisitet enn seg selv vanligvis er uproblematisk. Dette kan selvsagt gjøres på en «trivelig måte» eller en «mindre trivelig måte». -k

Hvis mye av «innelufta» hos naboen ender opp inne hos deg, hva betyr det hvis det skulle begynne å brenne? Hvis vond lukt er et problem så kan kanskje brannteknisk være et argument for å gjøre endringer? Jeg forstår at vi er følsomme for lukt, og at den mengden gass som skal til for at man kan lukte at naboen brenner kaffe, ikke nødvendigvis er i samme størrelsesorden som den mengden gass som vil kvele deg om det brenner hos naboen. Kunne være greit å sjekke likevel. Hvis du må til og tette selve bygningsmassen (rive opp gulv og oppetter vegger og tette) så høres det veldig dyrt ut. Sånn at det er like greit å flytte? -k

Diskusjonen jeg etterlyser vil f.eks kunne avklare om mennesker med mørk hud har noe slags moralsk monopol på enkelte typer fletter. Om vi aldri mer kan se en komiker eller skuespiller spille en rolle som har en annen etnisitet enn seg selv. For å kunne diskutere slike tema så forutsetter det at de som deltar har et genuint ønske om reell enighet. Jeg ser lite slik vilje, og veldig mange som trekker mot en ytterlighet («Norge for nordmenn») eller den andre («hun har mørk hud, hun ble lei seg, du har lys hud, du er rasist»). -k

Jeg er kritisk til jobben Trettebergstuen _gjør_. Men jeg ser ikke at noe ved den hun _er_ gjør henne inhabil? -k

Akkurat flagg har jeg ikke hørt om men «oss og dem» stikker dypt i nord. Ikke helt på nivå med Amerikaneres hat mot Washington, eller Engelskmenns syn på finansfiffen i London, men det er noen likhetstrekk. Det fascinerende er at man føler seg undertrykt og stigmatisert av søringer - og reagerer med å stigmatisere søringer. Det er altså ingenting i veien for å klage på stigma, og å samtidig stigmatisere tilbake. -k

Følsomhet for lukt er ikke absolutt. På 90-tallet syntes jeg at det var litt vond lukt på utesteder når alle stod og dampa sigg, men det gikk greit. Nå etter 25 år blir jeg helt uggen om jeg må stå sammen med noen som røyker. Lag mat med mye hvitløk selv. -k

Når du registrerer en mye bruker på et slikt sted så må du som regel oppgi en mail-adresse. Jeg går ut ifra at du bytte denne også? Jeg er forøvrig enig med tidligere poster: hvis du er uønsket i en klubb så er det like greit å gå videre. -k

Ja. Selvsagt ikke. Statsborgerskapet, dåpsattesten og/eller passet avgjør din nasjonalitet. Etnisitet gjør deg ikke Svensk eller Brasiliansk. Men noen nasjoner har større andel av en etnisitet enn en annen. Korrelasjon vs kausalitet. Stemmer. Verdier er en kulturell ting, og ikke noe genetisk. For noen som er adoptert i ung alder, ja. Hvis noen flyttet hit som 16-åring fra et veldig forskjellig sted så kan de kulturelt skille seg fra majoriteten i Norge enten de har et utseende som skiller seg fra majoriteten eller ei. Jeg ser ikke hvordan posten din relaterer seg til noe av det du quotet. Litt som om jeg (heller enn å si meg enig i uttalelsene dine) hadde svart at «jeg liker pepperoni på pizzaen min» så lager det en rar dynamikk i diskusjonen når man svarer hverandre uten å ta stilling til hva den andre har sagt. -k